Pålitelige kilder?

Tidligere i dag besøkte David Irving TV 2s debattprogram Tabloid, og intervjuet hans fikk mye av programmets sendetid senere om kvelden.

Han fortalte rolig og avbalansert om bøkene sine, om kritikken han har møtt, ja til og med om sin schizofrene datter som tok sitt eget liv som 35 åring. Det var helt tydelig at han er vandt til å bli intervjuet, og hadde svarene og eksemplene klare da Trude Teige stilte sine velforberedte og til tider krasse spørsmål.

Det var likevel ett spørsmål jeg satt igjen med da sendingen var over.

Irving forklarte nemlig i det vide og det brede om hvordan hans historiefremstilling er den mest pålitelige fordi han bruker de originale tyske kildene.

Men er dette de mest pålitelige kildene, da?

Jeg må jo innrømme at jeg nok ikke er uberørt av det historiebøkene har lært meg opp igjennom årene. Nemlig at Hitler var en sinnsyk mann som ville ha verdensherredømme. Men jeg har heller ikke glemt det jeg har lært om propaganda og dens popularitet under 2. verdenskrig.

Er det ikke da mulig at disse dokumentene ikke nødvendigvis er helt til å stole på? Dersom Hitler var sinnsyk og han hjernevasket sine undersåtter, kan vi stole på det de oppførte med tanke på konsentrasjonsleirene f.eks?

Som de fleste andre er ikke jeg historiker, og det kan godt hende at disse kildene er så pålitelige som Irving sier. Det kan til og med hende det ikke er nazister som har skrevet det som står i kildene. Men spørsmålet ble hengende i lufta etter sendingen, og kanskje særlig etter intervjuet med de to norske spesialistene som kom inn på slutten. Og det blir fort dumt når så mange som ikke er historikere blir revet med i debatten.