"Den ukjente seksuelle verden"

Noen ganger går det opp for meg med full tyngde at jeg har passert 40 for flere år siden. Det plager meg svært sjelden – i et evighetsperspektiv er det jo ikke noe å kave seg opp over. Men når jeg leser at NRK Ung skal lage sex-reality, og prosjektleder Øyvind Thoen introduserer konseptet med følgende ord: ”Dette blir et program som pusher grenser, og som humoristisk og ærlig skal følge tre ungdommer sin oppdagelse av den ukjente, seksuelle verden som finnes,” – da føler jeg meg gammel og lei. Da blir jeg litt matt, litt geipete, og tydeligvis nok provosert til å blogge om det. Kanskje hadde jeg kjent på akkurat det samme om jeg var 25 også forresten – jeg hadde nok i hvert fall ikke meldt meg til audition for programlederjobben. Er vel ikke ”kåt på utfordringen”, som Thoen og gjengen liker å uttrykke det….

Det er så mange ”riktige” ord her – ”pushe grenser”, ”humoristisk og ærlig”, ”den ukjente seksuelle verden” - men trenger vi virkelig mer av den miksen, og er det vår statskanal som skal sørge for det?

”Pushe grenser” er et typisk menneskelig prosjekt – det har vi holdt på med siden Adam og Eva hadde hatt en middels lang sommerferie i Paradis. Det kan være både viktig og bra å pushe grenser – jeg er glad for både stemmeretten og prestekallet mitt, for eksempel – og for deler av den seksuelle frigjøringen. Men i dag er faktisk grensesetting noe av det mest grensepushende man kan foreta seg, bortsett fra hvis vi snakker asylpolitikk, da.

Det har lenge vært trendy å bryte grenser; teknologiske, seksuelle, biologiske, økonomiske, kunstneriske, medisinske. Noe av det er veldig bra. Men våger vi oppgjør ved mørkesidene av dette? Den populære tenk positivt-trenden (som absolutt har positive sider ved seg) oppmuntrer oss til å se muligheter og ikke hindringer, bryte grenser og ta for oss av livet. Vi skal ha ekspansjon, max behovstilfredsstillelse, og debattere med slegge - ikke la noen autoritet, noen verdier eller noen andre hensyn sette grenser for livsutfoldelsen.  Men for at grensepushing skal ha noen mening, må det være noen viktige og destruktive grenser som bør flyttes på – og det hadde vært fint om det ikke fullt så ofte måtte handle om tabloid sex.

Det er så utrolig mye annet bra man kan bruke tid, energi og lisenskroner på, en enda litt mer eksperimentell sex-reality. Sex-push-programmer har da nok av kanaler som tilbyr sendeflate? Hvilken ukjente seksuelle verden er det vi bør få mer av? Sex er fint, og samtalen rundt det viktig. Men min opplevelse er at mange er helt overforet på media-eksponert tabloid sex og tilsvarende underforet på seriøse, overraskende og åpne samtaler om temaet. Vi kan masse om sex, fra lenge før vi er i nærheten av å være kjønnsmodne - i hvert fall hvis man skal bedømme ut fra hva nett, TV og blader rettet mot barne- ogungdomssegmentet tilbyr. Og det finnes utvilsomt nyttig kunnskap og gode tips å hente. Kanskje vil dette nye programmet også kunne bli utgangspunkt for refleksjon, ny praksis og gode samtaler som vil berike oss. Men når poenget er at det skal være humoristisk og pushe grenser, har jeg mine tvil.

Hvilke grenser skal pushes? Hva vil NRK med dette? Er det desperat seerjakt? Som kvinne, prest, og vakt på Kirkens SOS en del år, har jeg vært i mange nok fortrolige samtaler til å vite at sexlivet kan være trøblete for mange, enten man har noen å ha det med eller ikke. Men da handler det ikke først og fremst om mangel på nye spennende teknikker og settinger. Det dreier seg om sårbarhet, nærhet, forventninger og behov, grensesetting, kjærlighet, selvfølelse, roller, kroppsfølelse.

Jeg husker hvor stort inntrykk det gjorde på konfirmantene da helsesøster sto med statistikken i hånda på konfirmanthelg og sa at ”jo færre partnere, jo bedre sex.” Hvis presten hadde sagt det, hadde det nok vært mindre interessant. Kirken er jo så forutsigbar når det gjelder dette? Ja, heldigvis og uheldigvis er vi ofte det. Og vi har et rykte som gjør det vanskelig å bli hørt på en god måte.

Filosofen Arne Næss kunne si at multer var det beste han visste, og at nettopp derfor ville han ikke spise det for ofte; måteholdet og lengselen næret nytelsen. Det ble motatt som god livsvisdom, så det ut til. Nå er det kanskje enklere å snakke om multer enn sex - jeg vet ikke. Men hvis vi som kirke forsøker å si noe i samme leia, blir vi lett anklaget for å være mørkemenn og –damer som prøver å hindre folk i å kose seg og nyte livet.

Men mainstream media – særlig ungdomsmedia – er ikke mindre forutsigbar, så langt jeg har fått med meg (ei heller dets rykte i kirkelige kretser….hm) Nå er jo ikke jeg i målgruppa for dette programmet heller, men jeg har tre barn som om ikke altfor lenge går inn i ungdomsverdenen – og jeg håper NRK etter hvert kan gi dem andre typer sex-program enn dette ser ut til å bli. Da kan det hende jeg kjøper meg TV. Men bare kanskje.