Thor Bjarne Bore

135

Aktuell pietisme

Publisert: 10. mai 2010

Har vi i dag bruk for pietismen? Er det bl.a. slik at ”i  lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet i dag, blir faktisk pietismen ganske relevant”? (Kronprinsesse Mette-Marit)

 

Pietismen er ideologien som la vekten  på en personlig fromhet og livsførsel fremfor dogmatisk tilslutning til en bestemt lære. Det ble derfor viktig å stenge ute det som kunne true et slikt inderlig gudsforhold. Mer synd og helvete  enn nåde, kjærlighet og den hellige ånd. Nei til alkohol, dans, kortspill, lek og moro.  All makt til mennene. ”Djevelen bor i de fleste instrumenter”.  Menneskeskapte, tidsbestemte bud. Dette ble mørkt, kulturfiendtlig, livsfornektende og dømmende. Mange har derfor en slitsom og tyngende  pietistisk ryggsekk  med fra oppveksten.

 

 Men i alt dette: Pietismen  var  både en kritikk av krig i Guds navn (etter 30års-krigen) og et opprør  mot en embetskirke som hadde fjernet seg fra lekfolket.

I dag kan vi føye til opprør også mot embetsverk og en politisk/kulturell elite som i noen sammenheng er  har  fjernet seg fra folket, og konstatere: Stadig aktuelt.

 

Pietisten og biskopen Pontoppidan i Bergen var den første som krevde at alle norske barn skulle lære seg å lese og skrive. Pietistene var sosiale foregangsfolk De erkjente lidelse og samfunnsproblemer og grep tak i dem. Lenge før det eksisterte et offentlig barnevern kom pietistenes hus for foreldreløse barn (waisenhus), og både i fattigpleie , sykehus og på andre områder var  foregangsfolk. 

 

 Dette er ført videre, de siste årene ikke minst av Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og kirkenes diakonale arbeid  - stundom bedre enn i det offentlige apparatet. Dagens offentlige omsorgsarbeid ville ha tjent på enda mer konstruktivt samspill med frivillig sektor. Bufdir og Bufetat opptrer gjennom en stadig voksende administrasjon tidvis som bremseklosser både når det gjelder barnevern og familiekontorer. Gjennom sterk detaljstyring og lite stimulans til den frivillige sektor følger man ikke opp statsminister  Stoltenbergs uttalelser i 2006 om ”to spor”-modellen som eksempel på hvordan det offentlige kan fungere i samspill med private, ideelle  virksomheter.

 

Hans Nielsen Hauges pietistiske vekkelsesbevegelse  på 1800-tallet dannet grunnlaget for den sterkeste folkebevegelse vårt land noen gang har sett. Pietismen var forløperen for kristne organisasjoner, partiet Venstre, mål- og avholdsbevegelsen.

I dag forvitrer organisasjonslivet, ikke minst det politiske. Rådslag og kommisjoner, stundom kjendispregede, har ikke alltid forankring i bevegelser som har arbeidet i tiår med problemstillingene, stimulerer ikke til arbeid gjennom partiorganisasjon..

 

Gjennom streng livsførsel fikk pietistene større overskudd til investering enn det etablerte borgerskapet med kostnadskrevende selskapsliv og eget tjenerskap. Peder I. Langlo, Jens E. Ekornes og Ole Andreas Devold var alle eksempler på at personlig nøysomhet, manglende låneopptak, bruk av overskuddet til reinvestering og streng vekt på arbeidsomhet var trekk fra pietistisk livssyn som var viktige for hvordan sunnmørske gründere har startet og drevet sine bedrifter.

 

Slike holdninger burde ikke være mindre aktuelle i dag. Det samme gjelder pietistenes motstand mot sløsing og overforbruk.  Der er vi  mange i dagens samfunn som har noe å lære. Men i noen at de store spørsmål i det 21.århundre  er  pietismens vekt på individet og det enkelte menneskets gjerninger  utilstrekkelig. I klimasaken er det flott med de prosessene som utløser handling. Men viktigere enn det  som skjer i den enkeltes sinn og hverdag  er  systematisk å få på plass et effektivt politisk rammeverk som sikrer at klimagassutslippene går ned og at dette skjer på en måte som sikrer alle mennesker rett til utvikling.

.

Vi trenger ikke tidsbestemte syndsdefinisjoner, underkastelse og hykleri , slik vi for eksempel kjenner det fra Alexander Kiellands ”St.Hans-fest” og  Ingmar Bergmanns ”Fanny og Alexander”. Men det er andre sider ved den pietistiske og haugianske livsførsel som kanskje er mer påkrevd enn noensinne: Kampen mot det overfladiske, nødvendigheten av  konsentrasjon, fordypelse og tilstedeværelse som øker hverdagens substans.

(Kommentarartikkel i Klassekampen 8.mai 2010)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Alexander Kielland

Publisert rundt 9 år siden

Er glad du nevnte Alexander Kielland. Anbefaler "Sne" og "Else" i samme rennet.

Det beste i pietismen bør beholdes. Lausungepratet og hykleriet kan vi sile bort :)

Kommentar #2

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

re: Aktuell pietisme

Publisert rundt 9 år siden

Du er så absolutt inne på noe. - Men vi "ruller videre",  - og den "medisinen" som ble utviklet på 18 - 1900tallet er ikke fullgod som medisin for "dagens lidelser" ;)

Du har rett i at det var mye flott i pietismen, og det som fulgte med Hans Nielsen Hauge! -

Det som ikke var så bra, var vel at vi ble hverandres voktere. - Pietismens trang til å fortelle andre hvordan de skulle leve sine moralske liv, og fordømme dem som "syndere" bare de utviste litt livsglede. har vel vært mer enn nok til å ta livet av troen hos mange?

"Personlig fromhet" ble et begrep som skurret i mine ører, men dette å legge vekt på egen livsførsel  (og ikke andres) istedenfor dogmatisk tro, opplever jeg at er meget sentralt.

Nei til alkohol, (narkotika), (penge-) spill og slike forhold, synes jeg nok stiller i en helt annen kategori enn uskyldig kortspill på hytta og dans og livsglede. Så her handler det om å forstå hvilke farer vi står overfor i vårt moderne samfunn." - Deretter å finne medisinen!

Dine uttalelser om "det kostnadspregede selskapslivet" har nok mange paraleller til dagens samfunn. - Så om vi ikke spenner inn livreima selv, - så kommer det nok noen å gjør det for oss, tenker jeg. Men har selv prøvd å holde litt kontroll på min egen, skjønt det er vanskelig. (ler)

med vennlig hilsen Mette

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere