Ole Jørgen Anfindsen

171

Offisielle løgner

Publisert: 5. mai 2010  /  7 visninger.

Påstanden om at rase kun er en sosial konstruksjon er et helt sentralt premiss i den handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som Bondevikregjeringen i sin tid la frem (AID 2002). Dette er drøftet i en av mine kronikker (*), som her gjengis i sin helhet (Anfindsen 2008o; jf Lillebø 2009a):

I sin artikkel Bullshit eller grå tale? (Klassekampen 17.04.2008) drøfter filosofiprofessor Jon Hellesnes hvordan rasjonell diskurs forvitrer når spørsmål om sannhet og løgn blir fortrengt, og man i stedet aksepterer såkalt grå tale, også kjent som snikksnakk, tåkeprat og svada, på engelsk gjerne kalt bullshit.

Hellesnes understreker at USA er et land i store problemer på flere områder. De intellektuelle problemene manifesterer seg blant annet ved at landets ledere noen ganger tyr til blank løgn, samt at den amerikanske eliten generelt har utviklet en kultur der man stadig oftere velter seg i bullshit.

Denslags er et sikkert tegn på at samfunnet er på vei nedoverbakke, og problemene gjelder de fleste vestlige land, ikke bare USA. Som Hellesnes er inne på, kommer dette til å besegle amerikanernes skjebne om man ikke får ryddet opp i rotet, men det virker en smule naivt å tro at vi selv skal slippe billigere unna. De samme mekanismene som etser i stykker grunnmuren i det amerikanske samfunnet, er i full virksomhet også hos oss.

Bondevikregjeringens handlingsplan

Bondevikregjeringens Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (AID 2002) illustrerer dette til fulle: ”I denne handlingsplanen blir rasisme forstått som ideen om at det finnes ulike raser eller etniske grupper som har ulike egenskaper”.

Hvorvidt det finnes eller ikke finnes grupper av mennesker som har ulike egenskaper, er et vitenskapelig spørsmål. Myndighetene fremstiller det imidlertid som et moralsk og politisk spørsmål, og slenger for sikkerhets skyld en stigmatiserende merkelapp på det synet som enhver med naturvitenskapelig innsikt innerst inne vet at er korrekt. Dette er bullshit og en oppfordring til intellektuell uredelighet; et moralsk svik.

Litt senere i samme handlingsplan finner vi følgende: ”Et viktig tiltak for å bekjempe rasisme, er å bli kvitt forestillingen om at mennesker kan deles inn i ulike raser, som ikke bare har ulike fysiske trekk, men også ulike psykologiske og intellektuelle kjennetegn.”

Forestillinger om hvordan verden faktisk er, er ikke noe myndighetene har noe med å kvitte seg med når det passer dem. Falske forestillinger forsvinner av seg selv dersom de blir utsatt for lyset fra rasjonell tenkning og vitenskapelig metode. Korrekte forestillinger vil holde stand, til tross for manipulasjon fra eliten.

Vi kan diskutere hvilke begreper som er hensiktsmessige og hvilke som muligens bør pensjoneres (kontinentgrupper, raser, etniske grupper, folkeslag), vi kan diskutere hvile prinsipper som skal ligge til grunn for inndelingen (kladistisk, økotypisk, geografisk eller en rekursiv definisjon basert på avstamning), og vi kan diskutere i hvilken grad og på hvilke samfunnsområder det er ønskelig å la en slik inndeling få praktiske konsekvenser. Men samme hvor komplisert det er å gi gode svar på de foregående spørsmålene, forhindrer ikke det at det her faktisk foreligger en biologisk virkelighet som ikke lar seg bortforklare. Bondevikregjeringen var imidlertid av den oppfatning at det var på sin plass å kvitte seg med enhver forestilling om denne delen av virkeligheten. Dette er korrupsjon, i den bokstavelige forstand av ordet.

Og det vitenskapelige fernisset er ikke stort mer enn kamuflasje, for dette handler primært om politikk: ”På begynnelsen av forrige århundre hadde raseforskning og rasevitenskap sin storhetstid i mange land, men man fjernet seg fra denne forskningstradisjonen etter 2. verdenskrig. Det var klare politiske grunner til å kvitte seg med raseteoriene, [...]”

For å hindre at leseren blir dvelende litt for lenge ved denne avslørende innrømmelsen av hvordan det hele egentlig henger sammen, tilføyer man umiddelbart: ”men i tillegg var det etter hvert blitt klart at genetiske forskjeller ikke var knyttet til det man hadde oppfattet som rasemessige karakteristika.”

Så noen hadde liksom innsett at raser ikke har med genetiske forskjeller å gjøre? Sludder og pølsevev! Selvsagt var noe slikt som dette alldeles ikke ”blitt klart”. Utsagnet er tvers igjennom falskt; et stjerneeksempel på en offisiell løgn. Det var kanskje en del forskere som, med den ene eller andre implisitte trusselen hengende over hodet, kunne få seg til å si noe om at det sannsynligvis ikke var så veldig store forskjeller mellom kontinentgruppene, men ethvert ærlig menneske kunne enkelt og greit forvisse seg om at det alldeles ikke forelå noe entydig svar fra forskerne om at det forholdt seg slik regjeringens handlingsplan påsto.

Når folk med makt skal hamre inn en usannhet, gjentar de den gjerne på flere ulike måter. Så også med Bondevikregjeringen: ”I dag mener de aller fleste forskere at det ikke er grunnlag for å dele mennesker inn i forskjellige raser.”

Og for å være helt på den sikre siden, ble usannheten gjentatt med nye formuleringer for både tredje og fjerde gang: ”Det er nå bred enighet om at rase ikke er et biologisk fenomen, men et konstruert begrep basert på sosiale og kulturelle forhold. [...] rasebegrepet er en sosial konstruksjon”.

Den eneste brede enigheten som har eksistert på dette området, er imidlertid den type enighet som etableres gjennom hersketeknikker samt sosiale, økonomiske og juridiske sanksjoner mot enver form for opposisjon. Slik oppnår man konsensus i totalitære samfunn. Og slik oppnår man konsensus i samfunn som har hengitt seg til utopiske drømmer, og som av den grunn ikke har noe annet valg enn å undertrykke sannheten, og som derfor også selv vil bli totalitære med mindre noen tar til vettet før det er for sent.

Konklusjoner

Hvor alvorlig er dette? Svært alvorlig. På samme måte som USA er i dype problemer når presidenten og andre toppfolk bruker hele spekteret fra svada til blank løgn, er Norge og Europa i lignende problemer.

Det er forståelig at man stupte over i motsatt grøft etter nazismens redsler, men det er utilgivelig at man har kravlet rundt i denne grøften i mer enn 60 år. Elementære, evolusjonsteoretiske betraktninger eliminerer muligheten for at ulike populasjoner av Homo sapiens kan ha levd adskilt på ulike kontinenter i tusenvis av år uten at det akkumuleres betydelige, genetiske forskjeller. Dette var innlysende lenge før 1945, og i dag får vi stadig flere empiriske bekreftelser på at naturen har gjort som forventet. Uten å ta politisk korrekte hensyn.

Situasjonen er altså den at man velger blanke løgner i stedet for skitne sannheter om menneskets natur. Denne virkelighetsfornektelsen er opphøyd til et uangripelig dogme i EU og FN, og media er stort sett med på hykleriet. Sentrale deler av etterkrigstidens politikk er rett og slett bygd på løgn.

Våre myndigheter opptrer altså både hyklerisk og uredelig. Slikt tærer på demokratiets fundament, og det er begrenset hvor lenge det kan fortsette før ett eller annet går fullstendig galt. Enhver som er opptatt av demokrati og menneskerettigheter; enhver som er opptatt av rasjonell tenkning, vitenskapelig erkjennelse, forskningsfrihet, ytringsfrihet og andre sentrale friheter; bør ganske enkelt si: aldri mer!



Referanser.


(*) Denne kronikken har ikke tidligere vært publisert. Årsaken til dette forklares i min kommende bok.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Feil fokus

Publisert nesten 9 år siden

Raseforskjeller? Ja. Betyr det noe? Nei de er marginale.

Helt feil fokus.

Markedsfundamentalismen er mer urovekkende.

Den nermest religiøse konsensus omkring fortreffeligheten ved New Public Management.

Den nermest fraværende innsikten i røverøkonomien (Les Loretta Napoleoni)

Fortielsen av at kriminalitetsproblemene i Norge har bakgrunn i Schengen og EØS-avtalen og dumsnill integreringspolitikk.

Anfindsen har ellers endel poeng som hadde fortjent en bedre skjebne enn fortielsen.

Men han (slik jeg ser det) ødelegger mye ved feil fokus.

Joda: Mye fakta forties og fortrenges, og samfunnet er forpestet med politisèring langt inn i det faglige, i skoleverket og i media.

Men rasesnakket: Helt feil fokus. Og det er litt trist.

Kommentar #2

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

RE: Feil fokus

Publisert nesten 9 år siden
05.05.10 kl. 23:59 skrev Lars Hendrik Hausken:

Raseforskjeller? Ja. Betyr det noe? Nei de er marginale.

Helt feil fokus.

Det er langt større forskjell på mann og kvinne generelt enn på de ulike menneskerasene. Det betyr jo likevel ikke at man skal forskjellsbehandle mann og kvinne.

Dessuten vet jo de aller fleste at det er visse generelle genetiske forskjeller på menneskerasene. Det finnes ingen løgner ute og går om dette. Noen er feks genetisk bedre anlagt til å løpe fort, osv. Men det har jo ingen praktisk betydning når det kommer til at vi alle er like inni oss på de tingene som VIRKELIG betyr noe for det å være menneske.

Kommentar #3

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

RE: Offisielle løgner

Publisert nesten 9 år siden

Det er uhyre vanskelig å følge tråden i hva du skriver.  Det er ikke du som velter deg i bullshit da?

At USA har visse problemer i dag er riktig. I mine øyne er deres største problem at de bruker mer enn de produserer og at de har gjort det i en årrekke.  Det genererer årlige utenriksunderskudd og en formidabel gjeld til utlandet.   Men de har håndtert situasjonen til nå og gjør noe med det.  Du bruker helt feil beskrivelse av mekanismene i det amerikanske samfunnet når du hevder at grunnmurren er i ferd med å etse i stykker.  Skal man bruke ordet løgn så er i alle fall din beskrivelse løgnaktig.

Enda verre og mer løgnaktig blir det når du hevder at de samme mekanismene er i virksomhet hos oss.  Norge har en sunn økonomi og et velfungerende politisk miljø.

Når utgangspunktet er som galest blir resultatet originalest heter det visst.  Konklusjonen din om etterkrigstiden blir mer enn original når du hevder at etterkrigstidens Europa og USA har kravlet rundt i en grøft.  Sovjetkommunismen kan man til en viss grad hevde at kjørte seg fast i en grøft ettersom Sovjetunionen jo brøt sammen innenfra rundt 1988.  Bruk av markedsøkonomi i kombinasjon med offentlig deltakelse, medvirkning og styring har vist seg som et meget vellykket samfunnseksperiment etter krigen.  Og det er jo nettopp i Europa/USA man har utviklet menneskerettigheter, frihetsidealer, demokrati, forskningsfrihet, ytringsfrihet og sterk, vedvarende økonomisk vekst.

Det er jo du som farer med løgn her og hva du skriver er så åpenbart dumt at jeg gidder egentlig ikke å diskutere med deg. 

J.B. Pedersen trekker seg fra Verdidebatt p.g.a. dine rasistiske utsagn.  Han om det.  Hadde det ikke vært for ham, hadde jeg ikke orket å lese gjennom innlegget ditt.  Jeg har prøvd på noen andre og gitt opp fordi det du skriver mangler indre sammenheng.  Det er bare bullshit.  

05.05.10 kl. 21:06 skrev Ole Jørgen Anfindsen:

 velter seg i bullshit.

 De samme mekanismene som etser i stykker grunnmuren i det amerikanske samfunnet, er i full virksomhet også hos oss. 

Konklusjoner

Hvor alvorlig er dette? Svært alvorlig. På samme måte som USA er i dype problemer når presidenten og andre toppfolk bruker hele spekteret fra svada til blank løgn, er Norge og Europa i lignende problemer. Det er forståelig at man stupte over i motsatt grøft etter nazismens redsler, men det er utilgivelig at man har kravlet rundt i denne grøften i mer enn 60 år.

Enhver som er opptatt av demokrati og menneskerettigheter; enhver som er opptatt av rasjonell tenkning, vitenskapelig erkjennelse, forskningsfrihet, ytringsfrihet og andre sentrale friheter; bør ganske enkelt si: aldri mer!

Kommentar #4

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

RE: Feil fokus

Publisert nesten 9 år siden
05.05.10 kl. 23:59 skrev Lars Hendrik Hausken:

Raseforskjeller? Ja. Betyr det noe? Nei de er marginale.

[...]

Anfindsen har ellers endel poeng som hadde fortjent en bedre skjebne enn fortielsen.

Men han (slik jeg ser det) ødelegger mye ved feil fokus.

Joda: Mye fakta forties og fortrenges, og samfunnet er forpestet med politisèring langt inn i det faglige, i skoleverket og i media.

Men rasesnakket: Helt feil fokus. Og det er litt trist.

Din påstand om at raseforskjellene er marginale, overrasker meg litt. Hvor har du det fra? Jeg vet selvsagt at det finnes en rekke forskere som påstår akkurat dette, men har du noen gang tatt deg bryet med å lese hvilke argumentere forskere på motsatt side av denne debatten har å komme med? Om du ønsker å utvide perspektivet ditt, kan du f.eks. se på noen av de mange referansene jeg har samlet om temaet menneskelig biodiversitet.

Kommentar #5

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

RE: RE: Feil fokus

Publisert nesten 9 år siden
06.05.10 kl. 15:17 skrev Sølvi Sveen:05.05.10 kl. 23:59 skrev Lars Hendrik Hausken:

Raseforskjeller? Ja. Betyr det noe? Nei de er marginale.

Helt feil fokus.

Det er langt større forskjell på mann og kvinne generelt enn på de ulike menneskerasene. Det betyr jo likevel ikke at man skal forskjellsbehandle mann og kvinne.

Dessuten vet jo de aller fleste at det er visse generelle genetiske forskjeller på menneskerasene. Det finnes ingen løgner ute og går om dette. Noen er feks genetisk bedre anlagt til å løpe fort, osv. Men det har jo ingen praktisk betydning når det kommer til at vi alle er like inni oss på de tingene som VIRKELIG betyr noe for det å være menneske.

Ingen løgner ute og går om dette? Ovenfor siterte jeg Bondevikregjeringen på følgende: ”Det er nå bred enighet om at rase ikke er et biologisk fenomen, men et konstruert begrep basert på sosiale og kulturelle forhold. [...] rasebegrepet er en sosial konstruksjon.” Dette er en fullstendig misvisende fremstilling av hva moderne vitenskap kan fortelle oss om raser. Ja, det er faktisk i strid med hva som er blitt fastslått i dokumenter fra UNESCO (disse tingene er grundig drøftet i Selvmordsparadigmet). Dette er dessverre et eksempel på at myndighetene velger å lyve om sider ved virkeligheten som er for ubehagelig til at vi orker å forholde oss til dem.

Jeg istemmer gjerne ditt ønske om at vi ikke må glemme hva som virkelig er viktig her i livet. Men når du hevder at raseforskjeller ikke har praktisk betydning, tror jeg dessverre du tar feil.

Kommentar #6

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Hva er nytten?

Publisert nesten 9 år siden

Hva vil et fokus på at en menneskerase generelt er bedre til det ene, men dårligere til noe annet føre til? Har det noen hensikt, og er det samfunnsnyttig?

Forskjellene er jo likevel størst rent utseendemessig, og det ser jo alle uansett.

Og så er det noe med at det alltid vil finnes svært mange unntak. Som feks at vi vet at nordmenn generelt er hvite. Men om sommeren så er det en god del nordmenn som blir så brune at de fort kan taes for å komme fra syd-Europa.

Men for meg har ikke dette noen relevans. Når jeg møter mennesker, så ser jeg mennesket, og ikke at det mennesket tilhører en "gruppe" eller et folkeslag. For treffer jeg et menneske dagen etter fra akkurat samme landet, så er sjansen for at dette mennesket er svært forskjellig fra h-n jeg møtte dagen før, veldig stor. Både mht evner, interesser, politisk ståsted, osv. Det eneste er kanskje at de har visse likhetstrekk når det kommer til farger....hud, hår, osv.

Kommentar #7

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

RE: Bullshit?

Publisert nesten 9 år siden
06.05.10 kl. 16:24 skrev Eivind Bade: Det er uhyre vanskelig å følge tråden i hva du skriver.  Det er ikke du som velter deg i bullshit da? [...] Hadde det ikke vært for [JBP], hadde jeg ikke orket å lese gjennom innlegget ditt.  Jeg har prøvd på noen andre og gitt opp fordi det du skriver mangler indre sammenheng.  Det er bare bullshit.  

Denne kommentaren overrasker meg litt. Jeg er vant til å bli kritisert, men kritikken pleier ikke handle om at jeg uttrykker meg på en slik måte at det er vanskelig å følge resonnementene mine. Poenget i ovenstående artikkel er ganske enkelt å dokumentere at Bondevikregjeringen i sin tid fremmet påstander som ikke tåler en nærmere etterprøving. Og her snakker vi altså om påstander som har stor betydning for hvordan man tenker om visse politiske spørsmål, og der det derfor er alvorlig at Regjeringen velger å skjønnmale virkeligheten.

Når du hevder at det kanskje forholder seg stikk motsatt, altså at det er jeg, og ikke AID og Bondeviks ministre som velter seg i bullshit, så antar jeg du stiller deg undrende til hvorvidt jeg har dekning for mine anklager mot Regjeringen. Vel, dersom du faktisk er interessert i å forstå disse tingene, du finne omfattende dokumentasjon i mitt essay Selvmordsparadigmet. Dersom du ikke ønsker å lese en hel bok, vil du kunne velge og vrake i ulike artikler (både på norsk og engelsk, både populærvitenskapelige og fra fagtidsskrifter) ved å gå til min nettside om menneskelig biodiversitet.

Kommentar #8

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

RE: Løgn?

Publisert nesten 9 år siden
06.05.10 kl. 16:24 skrev Eivind Bade: [...] Det er jo du som farer med løgn her og hva du skriver er så åpenbart dumt at jeg gidder egentlig ikke å diskutere med deg. 

Når man beskylder folk for løgn, bør man ha dokumentasjon å slå i bordet med. La oss nå få se om du er en feig sjarlatan eller om du faktisk har noe å fare med her. På hvilket punkt har jeg løyet? Vennligst siter den eller de setningene (fra dette eller andre innlegg) der du mener at jeg lyver. Om du ikke kan det, bør du beklage ovenstående. Og dersom det skulle være slik at du (a) ikke er i stand til å dokumentere eller belegge dine påstander, og (b) du heller ikke er villig til å beklage dem, da bør du kanskje spørre deg selv hva du har i en offentlig debatt å gjøre.

Det er en vanlig oppfatning at slike ting har med intellektuell redelighet å gjøre. Men du er kanskje uenig også i dette siste?

Kommentar #9

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

RE: Hva er nytten?

Publisert nesten 9 år siden
08.05.10 kl. 16:06 skrev Sølvi Sveen:

Hva vil et fokus på at en menneskerase generelt er bedre til det ene, men dårligere til noe annet føre til? Har det noen hensikt, og er det samfunnsnyttig?

Forskjellene er jo likevel størst rent utseendemessig, og det ser jo alle uansett.

Og så er det noe med at det alltid vil finnes svært mange unntak. Som feks at vi vet at nordmenn generelt er hvite. Men om sommeren så er det en god del nordmenn som blir så brune at de fort kan taes for å komme fra syd-Europa.

Men for meg har ikke dette noen relevans. Når jeg møter mennesker, så ser jeg mennesket, og ikke at det mennesket tilhører en "gruppe" eller et folkeslag. For treffer jeg et menneske dagen etter fra akkurat samme landet, så er sjansen for at dette mennesket er svært forskjellig fra h-n jeg møtte dagen før, veldig stor. Både mht evner, interesser, politisk ståsted, osv. Det eneste er kanskje at de har visse likhetstrekk når det kommer til farger....hud, hår, osv.

Jeg er helt enig i dette at når vi møter et annet menneske, så bør vi møte vedkommende som et individ, og ikke som et medlem av den ene eller andre gruppen. Men dermed er ikke siste ord sagt i hele dette problemkomplekset, og problematikken har betydning for samfunnet, samme hvordan vi snur og vender på det.

Mye kunne ha vært sagt som svar på ditt spørsmål om relevans, men la meg kort antyde én sak. Det ene er at vi er i ferd med å innføre et kvoteringsregime i Norge som ligner på den katastrofepolitikken som i USA går under navnet affirmative action. Denne typen politikk bygger på den falske forutsetning at raseforskjeller ikke finnes. En av grunnene til at jeg skriver om disse tingene er altså at jeg ønsker å motarbeide at vi får amerikanske tilstander på dette området også i Norge.

Kommentar #10

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

RE: RE: Hva er nytten?

Publisert nesten 9 år siden
09.05.10 kl. 14:39 skrev Ole Jørgen Anfindsen:08.05.10 kl. 16:06 skrev Sølvi Sveen:

Hva vil et fokus på at en menneskerase generelt er bedre til det ene, men dårligere til noe annet føre til? Har det noen hensikt, og er det samfunnsnyttig?

Forskjellene er jo likevel størst rent utseendemessig, og det ser jo alle uansett.

Og så er det noe med at det alltid vil finnes svært mange unntak. Som feks at vi vet at nordmenn generelt er hvite. Men om sommeren så er det en god del nordmenn som blir så brune at de fort kan taes for å komme fra syd-Europa.

Men for meg har ikke dette noen relevans. Når jeg møter mennesker, så ser jeg mennesket, og ikke at det mennesket tilhører en "gruppe" eller et folkeslag. For treffer jeg et menneske dagen etter fra akkurat samme landet, så er sjansen for at dette mennesket er svært forskjellig fra h-n jeg møtte dagen før, veldig stor. Både mht evner, interesser, politisk ståsted, osv. Det eneste er kanskje at de har visse likhetstrekk når det kommer til farger....hud, hår, osv.

Jeg er helt enig i dette at når vi møter et annet menneske, så bør vi møte vedkommende som et individ, og ikke som et medlem av den ene eller andre gruppen. Men dermed er ikke siste ord sagt i hele dette problemkomplekset, og problematikken har betydning for samfunnet, samme hvordan vi snur og vender på det.

Mye kunne ha vært sagt som svar på ditt spørsmål om relevans, men la meg kort antyde én sak. Det ene er at vi er i ferd med å innføre et kvoteringsregime i Norge som ligner på den katastrofepolitikken som i USA går under navnet affirmative action. Denne typen politikk bygger på den falske forutsetning at raseforskjeller ikke finnes. En av grunnene til at jeg skriver om disse tingene er altså at jeg ønsker å motarbeide at vi får amerikanske tilstander på dette området også i Norge.

 Hva kan gå galt med en politikk som bygger på at det ikke er noen forskjeller på rasene? Kan du nevne et konkret eksempel innen politikken hvor noe har gått utover noen fordi man tar utgangpunkt i at alle er "like"?

Kommentar #11

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Re: Hva er nytten?

Publisert nesten 9 år siden

Sølvi Sveen spør: Hva kan gå galt med en politikk som bygger på at det ikke er noen forskjeller på rasene? Kan du nevne et konkret eksempel innen politikken hvor noe har gått utover noen fordi man tar utgangpunkt i at alle er "like"?

Vel, for det første har jeg opptil flere ganger sagt at kvotering av raser/etnisiteter som er underrepresentert, er en dårlig idé. Denslags politikk ser ut til å feile i alle land der man forsøker den, og en av grunnene er formodentlig nettopp at man forutsetter at folk i snitt har de samme evner og anlegg, mens dette altså viser seg ikke å være tilfellet.

For det andre fører vi i dag en innvandringspolitikk som ser ut til å bygge på en (implisitt) forutsetning om at forskjeller av betydning ikke finnes. Men ett eller annet sted går det en grense for hvor mange innvandrer et land kan absorbere før det begynner å knake i sammenføyningene. Noen innvandrere lar seg lett integrere, andre har større problemer. Den genetiske avstanden mellom folkegrupper, med tilhørende emosjonelle, intelligensmessige og andre forskjeller, er selvsagt én av flere faktorer her. Politikerne ser heller ikke ut til å ha noen klar plan om hvordan de skal takle tilstedeværelsen av stadig større grupper av innvandrere som skiller seg sterkt ut på en rekke ulike måter.


Kommentar #12

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

RE: Re: Hva er nytten?

Publisert nesten 9 år siden
10.05.10 kl. 20:13 skrev Ole Jørgen Anfindsen:

Sølvi Sveen spør: Hva kan gå galt med en politikk som bygger på at det ikke er noen forskjeller på rasene? Kan du nevne et konkret eksempel innen politikken hvor noe har gått utover noen fordi man tar utgangpunkt i at alle er "like"?

Vel, for det første har jeg opptil flere ganger sagt at kvotering av raser/etnisiteter som er underrepresentert, er en dårlig idé. Denslags politikk ser ut til å feile i alle land der man forsøker den, og en av grunnene er formodentlig nettopp at man forutsetter at folk i snitt har de samme evner og anlegg, mens dette altså viser seg ikke å være tilfellet.For det andre fører vi i dag en innvandringspolitikk som ser ut til å bygge på en (implisitt) forutsetning om at forskjeller av betydning ikke finnes. Men ett eller annet sted går det en grense for hvor mange innvandrer et land kan absorbere før det begynner å knake i sammenføyningene. Noen innvandrere lar seg lett integrere, andre har større problemer. Den genetiske avstanden mellom folkegrupper, med tilhørende emosjonelle, intelligensmessige og andre forskjeller, er selvsagt én av flere faktorer her. Politikerne ser heller ikke ut til å ha noen klar plan om hvordan de skal takle tilstedeværelsen av stadig større grupper av innvandrere som skiller seg sterkt ut på en rekke ulike måter.

 At et land ikke tåler ubegrenset med innvandrere, og at innvandrere er annerledes fordi de har hatt en helt annen bakgrunn (oppvekst, påvirkning, osv har ekstremt mye mer å si enn gener), har jo ingenting med at folk er genetisk forskjellige å gjøre.

Hadde jeg med min gener vokst opp i en familie i pakistan, så ville jeg mest sannsynlig tenkt og oppført meg som alle de andre ungene i huset. Forskjellene ville ikke vært større enn på søsken generelt.

Jeg vet ikke om det er noen undersøkelse som viser at adopterte barn i Norge er såpass annerledes enn norskfødte barn pga gener at det utgjør så stor forskjell at det faktisk gir noe utslag på en undersøkelse i det hele tatt? For det bør det absolutt gjøre dersom vi er så forskjellige genetisk at det har noe å si for hvordan vi blir som mennesker.

Kommentar #13

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Min erfaring

Publisert nesten 9 år siden

Jeg har jobbet ved sjukesengene på Stavangers sjukeheimer i 12 år, midt under de verste innsparingene til Regjeringen Kjell Magne Bondevik ("bondevikingene") og kan oppriktig melde at uten alle våre ansatte fra andre land (28 forskjellige på det meste) så ville skipet gått nedenom og hjem på no time.

Ofte opplevdes det hele som det britiske imperiets sammensurium av tropper (jeg leser mye historie) og festene våre var uovertruffne med mat fra alle verdens kanter. Bare sekkepipene og kilten manglet, og alle utlendingene ble grundig innført i norsk drikkekultur, som jeg personlig var en eksponent for.

Godt mulig de svarte afrikanere scorer mindre enn kvite/asiater i IQ-tester (laget av og for europeisk skolert middelklasse) men de afrikanerne jeg jobbet med, var smartere enn meg.

Uansett er IQ irrelevant for om man er et godt menneske og dugelig i jobben, Adolf Hitler og mange av hans toppfolk var kjempeintelligente.

Jeg fastholder at Deres fokus er feil Herr Anfindsen; ikke at Deres påstander nødvendigvis er feil, men bare at påstandene er sårende for mange, og dessuten unyttige.

Jeg savner ofte den gamle gjengen, på Slåtthaug, Stokka, Blidensol og alle de andre sjukeheimene. 

Det gjør meg fysisk vondt i hjerte og sjel å høre på dette rasepratet, og jeg tenker at det er jeg ikke alene om, for annerledes er ikke vi mennesker.

Jeg takker respektfullt nei til å bli med på lenkeleken, selv om jeg vet godt at der finnes forskere som støtter mitt syn om at raseforskjeller er marginale, og går mest på utsèende og forbrenning av næringsstoffer; samt forskjellig effekt av medisiner.

Jeg er tross alt bare en fallen bonde, på vei inn i solnedgangen på en halt sau.

Kommentar #14

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Ingen ting med gener å gjøre?

Publisert nesten 9 år siden

Sølvi Sveen skriver: At et land ikke tåler ubegrenset med innvandrere, og at innvandrere er annerledes fordi de har hatt en helt annen bakgrunn (oppvekst, påvirkning, osv har ekstremt mye mer å si enn gener), har jo ingenting med at folk er genetisk forskjellige å gjøre.

Joda, dette har med gener å gjøre. Det har med en rekke miljømessige faktorer å gjøre. Men utelukker selvsagt ikke at det også har med gener å gjøre. Når du tilsynelatende tror at du kan avvise gener som en viktig faktor i det hele, gir det grunn til å spørre om du har satt deg inn i dette fagområdet.

La meg spesielt fremheve denne formuleringen: "oppvekst, påvirkning, osv har ekstremt mye mer å si enn gener". Dette er som et ekko av den klassiske og diskrediterte SSSM-ønsketenkningen. Saken er den at det er ingen som vet nøyaktig hvordan det er med den relative betydningen av hhv arv og miljø. Men vi kan være ganske så sikre på at arv (les: gener) betyr mye mer enn hva visse fagmiljøer i flere tiår har likt å tro (jf de hjelpeløse svarene fra en del av forskerne som deltok i Hjernevask).

Kommentar #15

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Feil fokus?

Publisert nesten 9 år siden

Dersom disse rase-greiene har liten eller ingen betydning for sammenhengskraften i samfunnet, da er jeg enig med Lars Hendrik Hausken i at vi kanskje burde snakke om noe annet.

Men så spørs det: Hvor sikre kan vi være på at ikke samfunnets sammenhengskraft faktisk vil bli påført banesår av den masseinnvandringen som foregår til Europa nå for tiden. Med mindre vi føler oss rimelig trygge på at alt er under kontroll, burde vi føle oss forpliketet, overfor kommende generasjoner, til å se litt nærmere på det hele.

Kommentar #16

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

RE: Ingen ting med gener å gjøre?

Publisert nesten 9 år siden
10.05.10 kl. 21:23 skrev Ole Jørgen Anfindsen:

Sølvi Sveen skriver: At et land ikke tåler ubegrenset med innvandrere, og at innvandrere er annerledes fordi de har hatt en helt annen bakgrunn (oppvekst, påvirkning, osv har ekstremt mye mer å si enn gener), har jo ingenting med at folk er genetisk forskjellige å gjøre.

Joda, dette har med gener å gjøre. Det har med en rekke miljømessige faktorer å gjøre. Men utelukker selvsagt ikke at det også har med gener å gjøre. Når du tilsynelatende tror at du kan avvise gener som en viktig faktor i det hele, gir det grunn til å spørre om du har satt deg inn i dette fagområdet.

La meg spesielt fremheve denne formuleringen: "oppvekst, påvirkning, osv har ekstremt mye mer å si enn gener". Dette er som et ekko av den klassiske og diskrediterte SSSM-ønsketenkningen. Saken er den at det er ingen som vet nøyaktig hvordan det er med den relative betydningen av hhv arv og miljø. Men vi kan være ganske så sikre på at arv (les: gener) betyr mye mer enn hva visse fagmiljøer i flere tiår har likt å tro (jf de hjelpeløse svarene fra en del av forskerne som deltok i Hjernevask).

 Dersom innvandrere skal komme hit på grunnlag av gener og bakgrunn, så vil det bli en umulig jobb å sile ut dem som skal få komme og dem som ikke skal få komme. Man vet jo at en person som har gått igjennom et helvete i sin oppvekst vi bare kan ane en brøkdel av, kan være en potensiell bombe uavhengig av hvilke gener personen har. Man vet jo også at det vil være forskjell på gener innen de forskjellige folkegruppene også, og man kan jo ikke begynne med gentester og en masse styr for å avgjøre slikt. Og så er det jo slik at dem som faktisk trenger å få komme hit som flyktninger, kanskje ikke til å begynne med vil bidra med noe her i landet. De vil trenge hjelp og støtte.

Det hele er alt for sammensatt av bakgrunnen til vedkommende til at man kan begynne å dra inn gener. For gener har ikke mye å si for hvilke fysiske og psykiske sår man har fra en helt annen bakgrunn enn den luksustilværelsen våre barn i Norge stort sett lever i til vanlig.

Så jeg ser fortsatt ikke noen relevans i det genetiske når det kommer til innvandringspolitikken. Så sant vi ikke på død og liv vil tilføre Norge feks flere som kan løpe fort, og andre uvesentlige og "unyttige" ting.

For hva mener du vi liksom kan tilføre eller "holde borte" fra Norge ved å legge vekt på generell genetikk? Som jo vi vet at vil være forskjellig innen folkeraser også....da må vi jo genteste alle for å finne dem som er "best egnet"....?

Kommentar #17

Bjørnar Evenshaug

0 innlegg  3 kommentarer

Genetiske forskjeller - relevant for sameksistens?

Publisert nesten 9 år siden

Arnfindsen mener at med dagens innvandringspolitikk, vil innvandrere utgjøre befolkningsmajoriteten i Europa i løpet av 100 år og bli kulturelt, politisk og religiøst dominerende. Han mener også det er sannsynlig at noen stater eller landområder i Europa vil bli overtatt av innvandrere mens andre vil beholdes av etniske europeere.

Det er et akseptabelt (ønsket?) scenario for Arnfindsen at dagens innvandringspolitikk videreføres, forutsatt at vellykket integrasjon resulterer i en smeltedigel og at alt går bra til slutt. Han mener imidlertid at det er mindre enn 50% sjanse for at det vil "gå bra".

(Kilde: "Innvandringspolitisk manifest", på nettsiden "Honest Thinking", som Arnfindsen redigerer.)

I korte trekk ser Arnfindsen en fare i at dagens europeiske kultur blir utslettet, og at andre kulturer, politikk og religioner overtar (min forståelse). Han mener det er en moralsk plikt å arbeide mot at dette skjer. 

Dette er selvsagt en grei hypotese og et greit standpunkt å ha. Det kan være interessant å debattere hvorvidt en utvikling av kultur og religion (slik den har pågått i flere tusen år) skal defineres som et problem; hvorvidt framtidscenariet han setter opp er realistisk eller ikke; hva som skal defineres som "europeisk kultur" og hva "vi" skal gjøre for å hindre at den blir endret som følge av påvirkning utenfra, hvordan "vi" og ”de andre” skal defineres, osv.

Det jeg finner pussig er at Arnfindsen velger å legge så stor vekt på rasebegrepet og genetiske forskjeller mellom folkegrupper, i dette engasjementet.

Jeg har bare gjennomsnittskunnskap om sosiologi og biologi og andre relevante fagområder. Men jeg tar det nærmest for gitt at fagfolk flest (også biologer) vil mene at genetiske forskjeller er en helt marginal årsak til at det oppstår sameksistensproblemer mellom folkegrupper.

Arnfindsen er en forbilledlig talsmann for at påstander bør dokumenteres med fakta og vitenskapelige undersøkelser. Jeg tør derfor utfordre ham på hvilken forskning som viser at genetiske gjennomsnittsforskjeller fører til sameksistensproblemer eller problemer med integrering. Og selvsagt: Hvilke genetiske forskjeller dette dreier seg om, hvilke problemer disse fører til, og et minimum av årsak-virkningsdokumentasjon.

Jeg leser gjerne boka di, Arnfindsen (så henvis gjerne til den), men kanskje du kan forklare dine viktigste funn på dette området på en folkelig måte, med referanser til det viktigste forskningsmaterialet?

Jeg antar at dokumentasjonen viser at slike årsak-virkningsforhold er signifikante, dvs. at de ikke er marginale i forhold til det vi alle vel er enige om, nemlig at *kulturforskjeller* (tillærte forskjeller) kan by på utfordringer for sameksistens og integrering (men selvsagt også muligheter for kulturell utvikling og mangfold!).

Eller er din tese egentlig en hypotese om at genetiske forskjeller har mye å si, men at det gjenstår i vise (gjennom forskning) at så er tilfelle..?

Jeg er som du forstår skeptisk.

Til slutt et retorisk spørsmål: Hvis det er en moralsk forpliktelse å jobbe for at integreringspolitikk lykkes og at menneskeverd uansett geografisk, kulturell og genetisk opprinnelse likestilles – er det ikke da smartere å fokusere energien sin på hva som binder oss mennesker sammen (både kulturelt og genetisk); og fjerne mest mulig fokus på ”rase” og genetiske forskjeller – som beviselig har ført til ekstreme vanskeligheter for å nå nettopp dette målet? Selv i nyere tid, og i stor grad også i dag.

Mitt poeng er ikke å påstå at det er umulig å finne genetiske forskjeller mellom folkegrupper. Eller at det er "galt" å evt forske på dette. Men hvor er *relevansen* når målet er integrering, sameksistens, og å hegne om absolutt menneskeverd?

Ditt svar på spørsmålet mitt om ditt vitenskapelige dokumentasjon vil kanskje klargjøre.

Kommentar #18

Bjørnar Evenshaug

0 innlegg  3 kommentarer

Stavefeil

Publisert nesten 9 år siden

Beklager feilestaving av navnet. Korrekt skal selvsagt være Anfindsen.

- B.

Kommentar #19

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Re: Genetiske forskjeller - relevant for sameksistens?

Publisert nesten 9 år siden

Bjørnar Evenshaug stiller meg et viktig spørsmål om relevansen av genetiske forskjeller. Tiden strekker ikke til om dagen, så jeg får bare beklage at dette svaret har latt vente på seg, og dessuten må holdes kort.

Og det korte svaret er at ja, genetiske forskjeller ser ut til å ha stor relevans i forhold til to av de dimensjonene som er mest sentrale i min bekymring omkring den pågående samfunnsutviklingen, nemlig sammenhengs- og bærekraft.

En av de forskerne som har stilt opp som medforfatter i Del II av Selvmordsparadigmet, er Frank Salter. I Appendiks B gir han et populærvitenskapelig svar på Evenshaugs spørsmål.

Og Salters bok On Genetic Interests: Family, Ethnicity, and Humanity in an Age of Mass Migration ser for meg ut til å være noe av det mest dyptpløyende som er skrevet om emnet. Herved anbefalt.

Her er et par andre, aktuelle referanser:

J. Philippe Rushton, 2005. Ethnic nationalism, evolutionary psychology and Genetic Similarity Theory. Nations and Nationalism 11 (4), 2005, 489–507.

J. Philippe Rushton, 2009b. Shared Genes: The Evolution of Ethnonationalism. Vdare 20.08.2009.

Jeg vurderer å komme tilbake til temaet i en egen artikkel på vdb senere.

Kommentar #20

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

RE: RE: Bullshit?

Publisert over 8 år siden

  06.05.10 kl. 16:24 skrev Eivind Bade: Det er uhyre vanskelig å følge tråden i hva du skriver.  Det er ikke du som velter deg i bullshit da? [...] Hadde det ikke vært for [JBP], hadde jeg ikke orket å lese gjennom innlegget ditt.  Jeg har prøvd på noen andre og gitt opp fordi det du skriver mangler indre sammenheng.  Det er bare bullshit.  

 Eivind, det mest redelige av deg er om du ber offentlig om unnskyldning til Ole Jørgen.

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
27 dager siden / 2693 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
16 dager siden / 2527 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 2335 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
3 dager siden / 2122 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1512 visninger
Uttalelsen er et veiskille
av
Gyrid Gunnes
30 dager siden / 1460 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere