Asbjørn Kvalbein

65

Landet må dyrkes

Publisert: 5. mai 2010

 

Norge har sikret seg bauxitt i «et hundreårsperspektiv», leser vi. Men vi har ikke sikret jordbruket vårt og matlevering for mer enn noen uker. Vannkraften vår selger vi gladelig til utlandet når magasinene er fulle, mens strømmen blir dyr når vi har lite vann. Forbrukerne får dyr strøm, selskapene blir rike og kan utbetale bonuser.

     Norsk Hydro har betalt 27 milliarder for å få tilgang på råstoff fra Brasil. I Aftenposten spør økonomiredaktør Ola Storeng om det som nå er blitt norsk-brasilianske Hydro, har sikret seg noe som helst for 100 år. «Én ting forblir konstant: Fusjoner og oppkjøp har en berusende virkning på toppledelsens dømmekraft. Forskningen viser en sterk tendens at det kjøpende selskapet betaler for mye og taper.»

     Men akkurat nå er vi inne i en periode da mektige Kina hamstrer råvarer over hele verden. Så føler flere at de må følge opp og prøve å sikre seg. Milliardene ruller.

     Det nifseste i denne nyimperialistiske tiden er at Kina kjøper opp jordbruksland og matproduksjon i en rekke land.

     Samtidig ser vi at norsk landbruk avvikles. Kostnadene blir for store og matprisene er for lave. Det er billigere å kjøpe korn og kjøtt fra uland.

     Så lenge det varer. For vi er sårbare. Kornreservene i Norge holder bare for noen uker. Uten mel til brød blir vi sterkt rammet alle.

     Jeg leste om en bonde som kunne fortelle at forfedrene hans i alle tidligere generasjoner hadde det mye verre enn ham, rent økonomisk, men nettopp han kommer til å legge ned gården.

     En bonde på Jæren jeg har snakket med, fortalte om en trist skilsmisse og at han satt alene igjen på en middels stor gård. I fjor slo en avling feil, i mai skulle han få besøk av branntilsyn, mattilsyn og en del andre tilsyn, så han regnet med å måtte gi opp innen sommeren. Det vil bli for dyrt å investere i alt som kreves.

     Jeg kjenner illsinte småbrukere som vil slutte med sauer, «fordi byråkrater i Oslo er mer opptatt av å verne ulv og bjørn enn å støtte norsk matproduksjon».

     Noen liker ikke at bøndene «krever så mye av kaka». Men de som virkelig tjener penger, er matvarekjedene, som presser ned prisene slik at bøndene får for lite i forhold til utgiftene de har. Og pressmidlet er importert mat.

     Vulkanasken fra Island viste at internasjonal transport kan lammes over natten på en uventet måte. Vi har sjørøvere utenfor Afrika. Streiker, nyimperialisme og monopoldannelser, storoppkjøp av matjord og annet kan dukke opp. Kriger og blokader kan komme igjen. Det nytter ikke å importere sauekjøtt fra New Zealand, oksekjøtt fra Botswana eller korn fra Ukraina hvis for eksempel EU presser gjennom et eller annet direktiv, slik de nå vil endre alle norske ordninger for bompenger til veifinansiering.

     Jeg ble litt optimist da jeg hørte statsministeren snakke om Josef i nyttårstalen. Men han tar ikke konsekvensene av det vi kan lære av Josef: Selvberging, sparing, respekt for bøndene og det daglige brød i både gode og onde dager.

     Storeng skriver i sin kommentar om Norge som er blitt rikt på vannkraft og petroleum: «Vi fikk vår olje og gass helt gratis av Gud. Kjøpesummen var kroner null.» Jeg føyer til: Vi fikk fisk og masse stein som kan utnyttes. Vi har mye godt jordbruksland. Det er gratis, men koster arbeid, ofte mer arbeid enn i andre land.

     Jeg er en amatør når det gjelder nasjonal økonomi, landbruk og ressursforvaltning. Er jeg for pessimistisk? Har noen lyspunkter å melde om når det gjelder norsk landbruk? Sikkert er at utfordringene er sammensatte.

     «Tross alt dette er det til gagn for et land at det har en konge som sørger for at landet dyrkes,» skrev den vise kong Salomo. Jeg tror Bibelen har rett i dette også.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

RE: Landet må dyrkes

Publisert rundt 10 år siden

          Jeg er en amatør når det gjelder nasjonal økonomi, landbruk og ressursforvaltning. Er jeg for pessimistisk? Har noen lyspunkter å melde om når det gjelder norsk landbruk? Sikkert er at utfordringene er sammensatte.  

Svar:

Du har sunt bondevett , diverre er det mange som manglar det.

Mat er det desidert viktigaste.

Me skal vera glade så lenge me har fulle butikkar rundt oss med mat - eigen eller importert.

Mange bønder sluttar no.Så lenge det er andre jobbar som er meir sytalause og som gjev fast god inntekt , kuttar mange ut primærnæringa.

Diverre har mange bønder overinvestert i landbruket og fallet vert høgt når inntektene viser seg å gå i feil retning.

Ein skal vera optimist,men samtidig realist.

D

Kommentar #2

Kjellrun Marie Sonefeldt

237 innlegg  1504 kommentarer

I Senterpartiets lomme

Publisert rundt 10 år siden

Det er bare det,Asbjørn Kvalbein,at mer til jordbruket ikke behøver å bety færre nedleggelser av gårder,bla. fordi fordelingsprofilen av statsmidler er slik at den overprioriterer større  gårder og underprioriterer bønder på mindre og mellomstore gårder.I utkantstrøk  er det også mangel på attåtjobber å støtte seg til.

Derfor er det Småbrukarlaget i år har markert seg særlig tydelig på behovet for en omfordeling  av statstøtten og sette inn frigjorte midler i distriktene for å hindre nedleggelser av gårder.               Bondelaget protesterer.

Eksempel på at det er stort rom for å høvle på toppene er at godseier Løvenskiold  i flere år har stått øverst på lista for direkte-inn-på-konto-statstøtte med over 1 mill.kr. Den som vil kan gå inn på side 1.i Nationen-Søk i tilskuddslistene- og se at siste oversikt viser at godseieren fikk over 1,4 mill. kr.

Støtten beholdes uavkortet ved attåtjobb,hvilket i alle fall kornbøndene har.De kan ikke være sofabønder mellom onnene. Altså inntekt fra gården+ attåtjobb+statsstøtte. Mange politikere ,både stortingsmenn og ordførere ,er i nevnte gruppe.

SUTRETALLENE  om lav inntekt i jordbruket blir til på følgende listige måte,at det opplyses bare om gjennomsnittlig inntekt pr. årsverk(tusener har mer enn 1 årsvek å stå på) og inntekta fra attåtjobben utelates.                Inkluderes attåtjobben for bonden og make viser gjennomsnittlig nettoinntekt  i flatbygdene på Østlandet etter fradrag av gjeldsrenter og kår hele 746 200 kr. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(Nilf)s siste årsrapport som er fra 2008.

En fremtidsrettet løsning kunne sørge for å sette et øvre tak på hvor mye en gård kan få i støtte og øremerke frigjorte midler til økologisk drift på nedleggelsestruede gårder. Det intensive jordbruket utarmer jorda,så den ikke kan bære god avling uten kunstgjødsel.

Legg merke til at ingen snakker norsk rett frem om den sentralstyrte nedleggingen av gårder,men den pakkes inn i ordet strukturrasjonalisering. Skyldes kamuflasjeteknikken dårlig samvittighet?              Også i KrF?

Kjepper i hjulene for bla. fjøssamdrifter tvinger frem nedleggelser og salg av melkekvoter. F.eks. tillater ikke regelverket mer enn 5 bønder i en samdrift,men bøndene vet selv hvor mange de må være for å ha stor nok kvote å satse på. Slik tvinges frem salg av melkekvoter og stimulerer oppkjøpere ,som i noen grad har overinvestert i større driftsbygninger og kommet gjeldskrise. Bondelaget har fokusert på disse,men Bondelaget sto ikke på for å redde melkebønder som måtte gi opp og selge kvoten sin.

Landbruksdirektør i Rogaland,Jon Ola Syrstad,viser til en rapport om at hele bygder kan forsvinne hvis ikke jordbrukspolitikken endres. Han nevnte Hjelmeland,Suldal,Strand og Forsand. Bonde og Småbruker nr. 6.2005. I kjølvannet av at bygder forsvinner som selvstendige enheter ryker også grendeskoler,nærbutikker,barnehager osv.

Kommentar #3

Kjellrun Marie Sonefeldt

237 innlegg  1504 kommentarer

I Senterpartiets lomme

Publisert rundt 10 år siden

Det er bare det,Asbjørn Kvalbein,at mer til jordbruket ikke behøver å bety færre nedleggelser av gårder,bla. fordi fordelingsprofilen av statsmidler er slik at den overprioriterer større  gårder og underprioriterer bønder på mindre og mellomstore gårder.I utkantstrøk  er det også mangel på attåtjobber å støtte seg til.

Derfor er det Småbrukarlaget i år har markert seg særlig tydelig på behovet for en omfordeling  av statstøtten og sette inn frigjorte midler i distriktene for å hindre nedleggelser av gårder.               Bondelaget protesterer.

Eksempel på at det er stort rom for å høvle på toppene er at godseier Løvenskiold  i flere år har stått øverst på lista for direkte-inn-på-konto-statstøtte med over 1 mill.kr. Den som vil kan gå inn på side 1.i Nationen-Søk i tilskuddslistene- og se at siste oversikt viser at godseieren fikk over 1,4 mill. kr.

Støtten beholdes uavkortet ved attåtjobb,hvilket i alle fall kornbøndene har.De kan ikke være sofabønder mellom onnene. Altså inntekt fra gården+ attåtjobb+statsstøtte. Mange politikere ,både stortingsmenn og ordførere ,er i nevnte gruppe.

SUTRETALLENE  om lav inntekt i jordbruket blir til på følgende listige måte,at det opplyses bare om gjennomsnittlig inntekt pr. årsverk(tusener har mer enn 1 årsvek å stå på) og inntekta fra attåtjobben utelates.                Inkluderes attåtjobben for bonden og make viser gjennomsnittlig nettoinntekt  i flatbygdene på Østlandet etter fradrag av gjeldsrenter og kår hele 746 200 kr. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(Nilf)s siste årsrapport som er fra 2008.

En fremtidsrettet løsning kunne sørge for å sette et øvre tak på hvor mye en gård kan få i støtte og øremerke frigjorte midler til økologisk drift på nedleggelsestruede gårder. Det intensive jordbruket utarmer jorda,så den ikke kan bære god avling uten kunstgjødsel.

Legg merke til at ingen snakker norsk rett frem om den sentralstyrte nedleggingen av gårder,men den pakkes inn i ordet strukturrasjonalisering. Skyldes kamuflasjeteknikken dårlig samvittighet?              Også i KrF?

Kjepper i hjulene for bla. fjøssamdrifter tvinger frem nedleggelser og salg av melkekvoter. F.eks. tillater ikke regelverket mer enn 5 bønder i en samdrift,men bøndene vet selv hvor mange de må være for å ha stor nok kvote å satse på. Slik tvinges frem salg av melkekvoter og stimulerer oppkjøpere ,som i noen grad har overinvestert i større driftsbygninger og kommet gjeldskrise. Bondelaget har fokusert på disse,men Bondelaget sto ikke på for å redde melkebønder som måtte gi opp og selge kvoten sin.

Landbruksdirektør i Rogaland,Jon Ola Syrstad,viser til en rapport om at hele bygder kan forsvinne hvis ikke jordbrukspolitikken endres. Han nevnte Hjelmeland,Suldal,Strand og Forsand. Bonde og Småbruker nr. 6.2005. I kjølvannet av at bygder forsvinner som selvstendige enheter ryker også grendeskoler,nærbutikker,barnehager osv.

Kommentar #4

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

RE: Landet må dyrkes

Publisert rundt 10 år siden
05.05.10 kl. 00:42 skrev Asbjørn Kvalbein:

(...) Jeg ble litt optimist da jeg hørte statsministeren snakke om Josef i nyttårstalen. Men han tar ikke konsekvensene av det vi kan lære av Josef: Selvberging, sparing, respekt for bøndene og det daglige brød i både gode og onde dager. (...) 

Takk for et fint innlegg Asbjørn, jeg vil likevel skyte inn et lite apropos til dette med Josef. Først; det er flott at selv en ikkekristen statsminister vil snakke om den bibelske figuren Josef som på mange måter er et fantastisk forbilde, dernest; det er vel et spørsmål om hvorvidt Josef i all sin visdom og gode politikk likevel lærte oss "respekt for bøndene". Vi kan nemlig lese:

"23 Josef sa til folket: «Nå har jeg kjøpt for farao både dere og jorden deres. Her har dere korn; så åkrene til! 24 Av avlingen skal dere la farao få en femtedel. Fire femtedeler skal dere selv ha til såkorn og til mat for dere og for husstandene og barna deres.» 25 Da svarte de: «Du har berget vårt liv. Vil du bare vise godvilje mot oss, skal vi være faraos treller.» 26 Så gjorde Josef dette til en lov som gjelder den dag i dag for jorden i Egypt, at farao skulle ha en femtedel av avlingen. Bare prestenes jord kom ikke under farao." (1Mos 47:23-26, se forøvrig hele kapitlet).

Sett i lys av at Josef gjorde bøndene i Egypt livegne og treller under Farao og geistligheten, så kan det vel diskuteres i hvilken grad Josef lærte oss "respekt for bøndene"...?

Mvh Magnus

Kommentar #5

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Nye perspektiver

Publisert rundt 10 år siden

Takk for innleggene så langt, med utvidete perspektiver. Torstein gir nye innfallsvinkler. Kjellrun er mye mer ekspert på landbrukspolitikk enn jeg er. Overføringer fra staten som blir helt ut rettferdige, må være en vanskelig sak. Jeg er mer opptatt av at mat egentlig er billig når vi tenker på alt arbeidet som ligger bak. At jeg kan kjøpe en ferdig grillet kylling til 30-40 kroner i butikken, er ikke dyrt. Hvor stor andel får bonden av dette? Mitt forslag er høyere priser for forbrukerne, mindre fortjeneste til matvarekjedene, og oppmuntring til balansert matproduksjon i Norge, så vi ikke blir så avhengig av import. Men hvordan en får til noe slikt rent praktisk, vet jeg ikke.

Til Magnus vil jeg si: Jeg holder en knapp på Josef som samfunnsleder. Skatter og forpliktelser var på den tiden meget vilkårlige. At farao tok 20 prosent i skatt, verken mer eller mindre, er vel ikke urimelig, når vi i dag betaler en høyere andel bare i moms, og dertil inntekts- og formueskatt? Jo, folket lovte til gjengjeld å tjene farao, være hans treller. Kanskje det i praksis ikke er så langt unna det medlemsskapet vi har i AS Norge. Ingen kan nekte å betale skatt. Ingen kan prutte på strømprisene p.g.a. kortsiktig strømforvaltning. Vi er ikke så frie når det kommer til stykket. Men vi har et demokrati og på mange områder personlig frihet.

Kommentar #6

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

RE: Nye perspektiver

Publisert rundt 10 år siden
05.05.10 kl. 18:52 skrev Asbjørn Kvalbein:

Til Magnus vil jeg si: Jeg holder en knapp på Josef som samfunnsleder. Skatter og forpliktelser var på den tiden meget vilkårlige. At farao tok 20 prosent i skatt, verken mer eller mindre, er vel ikke urimelig, når vi i dag betaler en høyere andel bare i moms, og dertil inntekts- og formueskatt? Jo, folket lovte til gjengjeld å tjene farao, være hans treller. Kanskje det i praksis ikke er så langt unna det medlemsskapet vi har i AS Norge. Ingen kan nekte å betale skatt. Ingen kan prutte på strømprisene p.g.a. kortsiktig strømforvaltning. Vi er ikke så frie når det kommer til stykket. Men vi har et demokrati og på mange områder personlig frihet.

Hei Asbjørn. Du har noen poenger, og jeg har selv et godt bilde av Josef. Poenget mitt var imidlertid å peke på den serien av målrettete angrep på de egyptiske bøndenes frihet og selvstendighet som farao (ved Josef som hans fremste minister) foretok gjennom uårsperioden. Dersom du leser hele kapitlet vil du se hvordan skansen flytter seg steg for steg, fra å ha en ganske fri bondestand til å få et folk bestående av livegne. Det var bare dette paradokset jeg ville påpeke. Mvh Magnus 

Kommentar #7

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

la nå Josef få fred stakkars :)

Publisert rundt 10 år siden

Over til bondestanden i Norge: Elendig timelønn.

Du blir dessuten lett sittende igjen som gjeldsslave med et uår eller to, eller noen år på rad med nasjonal overproduksjon og dårlig betaling for produktene dine, iallefall dersom bonden foretar harde investeringer.

Og uten harde investeringer forfaller jo alt med tidens fylde.

Mange bønder holder det gående til gamlefjosen ikke greier mer, så er det kroken på døra.

De frykter gjeldsfella, og med god grunn, så lav som lønnsomheten er.

På åttitallet ble det slutt på tilskudd for vinterfora blålam; det var et hardt slag for sauenæringen.

Med alle de nye rovdyrene (som antakeligvis er ulovlig importert til landet) blir utmarka sakte men sikkert ubrukelig for sauehold.

Kommentar #8

Kjellrun Marie Sonefeldt

237 innlegg  1504 kommentarer

Kornlagrene.

Publisert rundt 10 år siden

Takk, Asbjørn Kvalbein,for ditt vekkende innlegg. Det er sikkert fler enn meg som ikke visste at kornlagrene våre ikke strekker til for mer enn noen uker.Og som du nevner, forhold kan dukke opp,  som kan isolere oss fra transportmuligheter mm.

Du nevner bønder som gir opp. Sett i relasjon til den nasjonale sårbarheten,så er det noe nifst over den bevisste styringen til nedleggelser for å bane veien for storgårder. Det er Senterpartiet som er primus motor der. I 2009 sørget Sp for å skjerpe bo/driveplikten,slik at bønder som tvinges økonomisk i kne ikke kan leie bort jorda og reise bort for å finne levemåten i påvente av bedre tider.Naboer kan med loven i hånd kreve å få kjøpt leiejorda,hvis eierne ikke klarer å finne attåtjobb i bygda eller vinne i lotto så de kan reise tilbake. Det minner om slett behandling av Lasarus.

I år ber Småbrukarlaget om en håndsrekning  i årets jordbruksoppgjør  - en endring av profilen på  fordelingen av statsmidler ,som overfavoriserer bønder som godt kan stå på egne ben. Småbrukarlaget vil frigjøre midler der og fordele de utover i distriktene for å hindre nedleggelser av gårder.

Senterpartiet ligger også i løypa for å fjerne Odelsloven,sånn gradvis,for ikke å vekke for stor oppmerksomhet på det.  Det har vært flere rettsaker,og noen ganger vinner odelsrettinnehaveren og noen ganger taper han.   Småbrukarlaget refererte fra en sak i Bonde og Småbruker nr.9.2007. En tidligere leder i et fylkeslag av Bondelaget fikk medhold i Fylkeslandbruksstyret i kravet om odelsfrigjøring for nabogården så han kunne skaffe seg den som tilleggsjord. Bondetopper holdt sammen. Slikt blir det vondt blod av i bygdene våre.

En nylig avgått forsker ved  Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning,Svenn Arne Lie,spår i Nationen vestlandsbrukets død. " Han mener Vestlandet må ha småbruksstruktur for å overleve,men at det ikke passer inn i politikken i dag. En må skifte retning  på politikken og rett og slett legge strukturrasjonaliseringsprinsippet på hylla". Sier han.

Blir det skikkelig nød vil det vel legges opp til at mange ble drevet tilbake til bygdene for å få hender nok i arbeide med å skaffe nok mat. Men det er så fortærendes å vite om all den vold og diktatorisk styring som finnes i dag utover bygdene som legger mange flate etter seg. En fedrenegård er ikke å slippe som en gammel skjorte. KrF har hatt og har en hånd på rattet i dette. 

Er det ikke verdig og rett at KrF i år stiller opp for Småbrukarlagets anliggende og setter store ord på det?

Kommentar #9

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

RE: Kornlagrene.

Publisert rundt 10 år siden

En nylig avgått forsker ved  Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning,Svenn Arne Lie,spår i Nationen vestlandsbrukets død. "

 Svar:

Vestlandslandbruket nærmar seg døden  om det held fram som no.

Det er ei grense for kor pressa økonomisk bøndene kan verta før dei gjev opp.

Det er fleire grunnar til dei dårlege utsiktene. Det er ikkje SP si  skuld. Det er for enkelt å skulda på dei.

Ta td ei luksusvare som moreller .

I 1982 kunne ein levera moreller på Økeren og få kanskje 30 kr /kg.

I år kan me rekna med å få kanskje 35 kr/kg om ikkje ICA-systemet forandrar seg heilt.ICA er heilt på felgen og tapar pengar.

Det seier seg sjølv at med dei store kostnadane som morelldyrkinga innber med hausting og plastdekking (vind?) så er dette snart berre tull å driva med.

Slik er det innanfor mange  av produksjonane i landbruket.

Leigekostnadane til hentehjelp er no skrudd opp av Stoltenberg og co. Dei lever i si eiga verd der millionane rullar ut fordi dei får oljepengar.

Ein skal ikkje utnytta polakkar og andre , men det vert urimeleg når staten tvingar bøndene til å betala løner som rett og slett ikkje kan forsvarast med inntektene ein får igjen .

Hjelp må ein ha . Ein greier ikkje å plukka td 5 tonn moreller åleine.

Epleproduksjon er det mange bønder som har satsa på her på Vestlandet fordi staten gjev tilskot pr kg.

Dersom ein reknar på det er nettoen eplebøndene sit igjen med storsett det tilskotet staten gjev.

Om staten no fjernar dette tilskotet så ville epleproduksjonen vera død over natta.

Det er ikkje nokon enkel løysing på desse problema. Det er markedet som rår og kjedene kjempar mot kvarandre for å gje billegast mogeleg varer til kundane.

Forbrukarane klagar om prisane vert for høge og viser til utlandet.

Kven tek  kuttet? Rimi Hagen ??? Han vert berre feitare for kvar dag.

Det er klart at me ikkje kan konkurrera med Kina og andre land. For kvar polakk ein har som leigehjelp til statens tariffar kunne ein hatt 20 kinesarar i arbeid etter kva dei får betalt i heimlandet.

Så lenge staten har mange arbeidplassar der årsløna er 300.000  + - så seier det seg sjølv at gardsdrifta vert lagt ned eller drive som hobbybruk om kvelden.

Kommentar #10

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Matproduksjonen

Publisert rundt 10 år siden

Jeg er glad for at debatten nå dreier seg tilbake fra Josef til matproduksjonen i Norge. Og jeg takker for de innsiktsfulle innleggene som nå er kommet. De bekrefter at landbruket i landet vårt har alvorlige problemer, og at det må legges fram mye godvilje fra alle kanter for å berge det. Kjellrun Marie har en imponerende kunnskap og profilerte meninger om landbrukspolitikk. Og Torstein er mye bedre i en landbruksdebatt enn i en teologisk debatt. Kanskje noen der ute i Verdidebatt har konstruktive forslag til fremtidsrettet satsing for landbruket i Norge?

Kommentar #11

Kjellrun Marie Sonefeldt

237 innlegg  1504 kommentarer

Fruktdyrkere.

Publisert rundt 10 år siden

Torstein Langesæter.Takk for informasjon om fruktdyrking på Vestlandet. Vi ser jo hver dag i butikhyllene hvordan importerte varer bugner overalt. Har lest noe om at Norge må importere for å få eksportere til landene det importeres fra. En slags kvotefordeling.     Fruktdyrkerne på Vestlandet er rimeligvis blant de som Småbrukarlaget vil prioritere, om de får Bondelaget med på å høvle på toppene når det gjelder statsmidler for  fordeling frigjorte midler til distriktene.

Høyres Michael Tetzschner,viste i Aftenposten 13.06.2008,til den skammelige fordelingen av jordbruksstøtten.    "I følge Vg 28.mai får storbonde Terje Riis Johansen 107 000 kr. mer i ren tilskuddsøkning neste år av landbruksminister Terje Riis Johansen."

Senterpartiet har så visst ikke brukt media til å bruke store overskrifter på fordelingen statsmidler, at den volder nedleggelser av gårder i distrikter hvor det mangel på attåtjobber. Ikke KrF heller.

Kommentar #12

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

RE: Matproduksjonen

Publisert rundt 10 år siden
Og Torstein er mye bedre i en landbruksdebatt enn i en teologisk debatt.

 Svar:

Gud har vist gjennom landbrukspolitikken korleis frelsesplanen skal utførast.

Jorda skulle dyrkast 6 år og så skulle den kvila det sjuande året.

På denne enkle måten kan alle (til og med dei i småbrukarlaget ) forstå at etter 6000 år kjem kvila.

"Engelen synte meg ei elv med livsens vatn; klår som krystall renn ho ut frå kongsstolen til Gud og Lammet.  2 Midt imellom bygata og elva står livsens tre, fritt til begge sider. Det ber frukt tolv gonger og gjev si frukt kvar månad. Og lauvet på treet er til lækjedom for folka.  3 Det skal ikkje lenger finnast noko som er under forbanning. Kongsstolen til Gud og Lammet skal vera i byen, og tenarane hans skal tena han.  4 Dei skal sjå Guds åsyn, og namnet hans skal vera på panna deira.  5 Natt skal det ikkje vera meir, og dei treng ikkje ljos av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lysa over dei. Og dei skal råda i all æve."  Åp 22.

Då er det slutt på statlege overføringar.

Til gjengjeld får ein evig liv og ved å eta av livets tre i Edens hage i Jerusalem .

 SV om dei hadde styrt hadde vel boikotta det og.


   

Kommentar #13

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

RE: Fruktdyrkere.

Publisert rundt 10 år siden
   "I følge Vg 28.mai får storbonde Terje Riis Johansen 107 000 kr. mer i ren tilskuddsøkning neste år av landbruksminister Terje Riis Johansen."

Svar:

Tilskotsordningane i jordbruket er heilt avgjerande for at det er eit fruktdyrkingsmiljø i Hardanger.

Me får ca kr 4 kr/ kg begrensa oppover i kilo for kvalitetsfrukt.

Difor er det om å gjera å ha mange kilo td eple slik at ein når maks tilskot. Så primitivt er det heile.

For moreller har tilskotet mykje mindre å seia sidan det ikkje vert så mange kilo av det som ved eple.

Heile samfunnet er subsidiert. Ein kan ta for seg felt etter felt.

Det er eit spørsmål om å utjamna dei sosiale godene  og gjera det leveleg for folk slik at samfunnet fungerer.

Difor synest eg ikkje me som bønder skal klaga for mykje. Staten har hjelpt oss mykje og ein må berre innstilla seg på å jobba med andre ting i tillegg til gardsdrifta og tilpassa utgiftene til inntektene.

Dei det verkeleg er synd på i dag er unge som skal etablera seg i ein bustadsmarknad som har mista all bakkekontakt. Det burde staten gripe inn på ein heilt annan måte.

Kommentar #14

Kjellrun Marie Sonefeldt

237 innlegg  1504 kommentarer

Sitatmarmelade.

Publisert rundt 10 år siden

Asbjørn Kvalbein. Takk for ord om imponerende kunnskap om jordbrukspolitikken,men jeg er ikke verdig til dem.   Det jeg serverer er sitatmarmelade fra Småbrukarlagets avis Bonde og Småbruker og Nationen.

Mitt egentlige ærende er iver for økologiske produkter som diettmedisin og for folkehelsens skyld ,og at det stimuleres økonomisk til det gjennom jordbrukspolitikken.   Aftenposten i dag den 6. mai viser til rapport om helsetilstanden i Norge som legges frem i dag.   "Kroniske sykdommer er dagens epidemier. Det er en bekymringsfull epidemi som rammer stadig større deler av befolkningen,sier direktør i Folkehelseinstituttet." ,som er Geir Stene Larsen.

Kroniske sykdommer er vel helst  akutttilstander som ikke blir helbredet,som altså skolemedisinen ikke kan helbrede til bunns i akuttfasen.

Årsaksforholdet til sykdomsutvikling kan også være at vi forstyrrer den fine kjemiske koordineringen i skaperverket. Altså stikker kjepper i hjulene for Guds skaperverk og må lide under følgene av det. Et opplagt eksempel er  det unaturlige kornkostholdet vårt,som begynte etter krigen. Selv det som kalles grovbrød i dagligtalen inneholder mest hvittmel. Det stimulerer ikke tarmen nok og kan bli base for tarmlidelser og forurensning til blodstrømmen.    Kornkimen fjernes fordi den kan få melet til å harskne under lagring.     Det er ikke målbart hva det betyr for den kjemiske fabrikken som jo kroppen er,at skaperkraften i kimen fjernes.     Kornskallet er også rikt på B-vitaminer,som det er kjent er så viktig for å ha et godt fungerende nervesystem.  Det er heller ikke målbart hvordan nervesystemet påvirkes når kroppen ikke tilføres B.vitaminer i naturlig form.

Selvfølgelig kan en kjøpe B.vitkomplekstabletter,men det er ikke målbart om Bvitaminer i naturprodukter  samarbeider med  stoffer som ikke er oppdaget.    Ikke la deg overtale til å bruke mye penger på kosttilskuddstabletter i helsekostbutikkene. Gå heller over til å kjøpe basismatvarer i helsekosten i stedet. Der finnes økologisk dyrket korn.hirse,linser,bønner mm,som det er tusenårig tradisjon å overleve på i verden.

Nå finnes det endelig endel leger som har tatt etterutdannelse i naturmedisin,og som samarbeider med naturleder,f.eks. akupunktører.

Unnskyld,Laila Dåvøy,som står for helsepolitikken på Stortinget,men har du sovet i timen så du ikke ble den plogspissen for skaperverket,som også Krf trenger for å markere seg positivt overfor velgermassen.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere