Ole Jørgen Anfindsen

172

Politisk korrekthet

Publisert: 26. apr 2010


Hva er egentlig politisk korrekthet? Kan dette begrepet i det hele tatt gis en fornuftig definisjon, eller er bruk av PK-begrepet bare en retorisk krykke for intellektuelle sjarlataner; et element i en viss type hersketeknikk? Jeg mener PK-begrepet fanger opp et fenomen som det er viktig å ha et bevisst forhold til, og jeg vil her forsøke å forklare hvorfor.

Jeg er enig med dem som påpeker at det er en uting når venstresidens ulike hjertesaker enkelt og greit blir avfeid som ’politisk korrekte’. Selvsagt er det for eksempel helt legitimt å argumentere for en mer liberal innvandringspolitikk med tilhørende multikulturell samfunnsform, for den som har tro på det. Når noen bare avfeier dette som politisk korrekthet, er det omtrent like lite konstruktivt som når argumenter til fordel for ulike lands rett til å føre en stram innvandrings- og integreringspolitikk automatisk stemples som rasisme, fascisme eller nazisme.

La meg derfor understreke at min bruk av begrepet politisk korrekthet sikter mot noe helt annet enn synspunkter jeg selv er uenig i. Mitt poeng med å trekke inn dette noen ganger misbrukte begrepet, er å rette søkelyset mot en destruktiv og uærlig tenkemåte, som jeg mener det er viktig å ta et oppgjør med.

I en slik sammenheng blir det viktig å klargjøre hva vi mener med korrekthet, og hvilke kriterier vi legger til grunn når vi skal avgjøre om utsagn/påstander er korrekte eller ikke. Den allmennmenneskelige og klassiske oppfatningen er at kun utsagn som stemmer med virkeligheten, og som altså er (så) sanne (som mulig), er å betrakte som korrekte. De fleste mennesker i de fleste kulturer har en intuisjon om at dette er fornuftig, og i den vestlige verden har denne måten å tenke på blitt satt i system og gitt opphav til det som med et generelt begrep kalles vitenskapelig metode. Og denne allmenne tendensen til å si at det som harmonerer med virkeligheten, er det som fortjener å bli betraktet som sant og rett, har dannet grunnlaget for at vi i løpet av de siste århundrene er blitt i stand til å formulerer mer eksakte kriterier for når noe kan betegnes som vitenskapelig korrekt eller ikke. Alternativ kunne man bruke betegnelsen faktisk korrekt dersom man ønsket å understreke at ett eller annet utsagn er i overensstemmelse med de faktiske forhold.

Som filosofen Nina Karin Monsen så treffende uttrykker det (2010): "Det politisk korrekte krever ikke noen begrunnelse, det krever bare makt."

Det viser seg at marxistisk tankegang (som altså handler om hele tiden å anlegge den undertryktes perspektiv) i ytterste konsekvens fører til at utsagn ikke bare blir bedømt med tanke på om de er sanne, men også med tanke på hvilken politisk eller samfunnsmessig virkning de kan komme til å få. Det er derfor uttrykket politisk korrekt er såpass treffende at vi bør fortsette å bruke det så lenge samfunnsdebatten forpestes av folk som ikke anerkjenner sannhet som den viktigste målestokken for å skille mellom korrekte og ukorrekte utsagn. Det er ikke akseptabelt at man undertrykker sannheten for å hjelpe den undertrykte.

Det viser seg i praksis at selv en nøktern og sannferdig beskrivelse av ett eller annet, kan bli stemplet som politisk ukorrekt, og dermed altså uønsket og uakseptabelt. Denne holdningen fører til forstillelse, bortforklaringer, utenomsnakk, svada, tåkprat, bullshit og skjønnmaling av virkeligheten (Lillebø 2009a). La oss se på noen få eksempler som viser at dette ikke bare er en stråmann jeg konstruerer for å ramme mine meningsmotstandere.

Eks A. Dette prinsippet ble for eksempel illustrert i 1972 da sosiolog Aud Korbøl følte seg presset til å la være å publisere en forskningsrapport hun hadde utarbeidet om arbeidsinnvandringens konsekvenser. Dette ble drøftet i Nrk-serien Det nye landet i januar og februar 2010, og som det fremgår av Klassekampens reportasje i den forbindelse (Lillebø 2010), var det ikke nødvendigvis noe feil ved Korbøls rapport, men både hun og andre fryktet at den kunne bidra til å gjøre situasjonen for innvandrere i Norge vanskelig, så den ble aldri offentliggjort. Hun har tydeligvis vært under et betydelig press, så søkelyset må rettes mot hele det ’vitenskapelige’ miljøet (ibid): ”Korbøl beskriver samfunnsforskningsmiljøene på denne tida som utpreget politisk aktive. – Folk var radikale, og tenkningen var aksjonistisk. Alt var politisert, og det gjorde det selvfølgelig veldig spennende og gøy. Men tidas politiske ladning påvirket også forskningen.” Dette er rene ord for penga, og viser at samfunnsforskningsmiljøet svek sin implisitte kontrakt med samfunnet, ved å sette politisk korrekthet over vitenskapelig korrekthet.

Eks B. Og vi fikk prinsippet om politisk korrekthet illustrert da Frp-leder Siv Jensen kom med en del kritiske merknader knyttet til utviklingen i Malmö-forstaden Rosengård. Mange av reaksjonene hun møtte, hadde lite å gjøre med sannhetsgehalten i hennes utsagn, men desto mer å gjøre med at hun hadde såret eller krenket noen av det multikulturelle presteskapets kjæledegger. I minst ett tilfelle ble dette sagt rett ut, da man anklaget Jensen for å ha ”såret en hel bydel” (Stokke & Lundgaard 2009a).

I mars og april i år viste Nrk tv-serien Hjernevask, som dokumenterte at en rekke norske samfunnsforskere i liten eller ingen grad trekker inn biologiske/genetiske forklaringer når fenomener av sentral betydning for samfunnsutviklingen skal forstås og forklares. Debatten dette ga opphav til, viste med all ønskelig tydelighet at politisk korrekte tankemønstre har satt seg hardt fast mange steder. Diverse personer ymtet frempå om at historien viser at det er farlig å vektlegge genetiske forklaringer på dette eller hint. Javel, det har de sikkert rett i. Men hva i all verden er det som får de aktuelle kommentatorene til å tro at det er noe mindre farlig å servere forklaringer som i beste fall bare er delsannheter? Mener de på ramme alvor at problemene blir borte dersom vi lar være å snakke om dem?

Altså:

1. Når noen nekter å se en sak fra flere sider, og i stedet insistserer på kun å anlegge den undertryktes perspektiv, da er dette politisk korrekthet.
2. Når noen ønsker å undertrykke ubehagelige sannheter av hensyn til den undertrykte, da er dette politisk korrekthet.
3. Når noen forsøker å lyve virkeligheten til det bedre ved å insistere på at verden er annerledes enn hva den faktisk er, da er dette politisk korrekthet.

Med andre ord, politisk korrekthet er en form for virkelighetsvegring.

Som min kommende bok vil gi mange eksempler på, er hele den vestlige verden gjennomsyret av politisk korrekthet. Men et samfunn som hele tiden insisterer på å skyve sitt eget perspektiv til side til fordel for noen andres perspektiv, er ikke bærekraftig. Det er vel og bra at man ikke er seg selv nok, og visst er det viktig med et globalt og solidarisk perspektiv på saker og ting; jeg ønsker på ingen måte å underslå akkurat dette. Men når en sivilisajon eller kultur trekker dette så langt at det hele til slutt blir selvutslettende, da vil den aktuelle sivilisajonen eller kulturen, med logisk nødvendighet, etter hvert bli erstattet av en sivilisasjon eller kultur som har den nødvendige vilje til å overleve og videreføre sine verdier til kommende generasjoner.

Forfatteren Theodore Dalrymple har kommet med noen tankevekkende betraktninger om hva PK egentlig innebærer:

Sitat:

Politisk korrekthet er en lightversjon av kommunistpropaganda. Gjennom mine studier av kommunistiske samfunn kom jeg til den konklusjonen at hensikten med kommunistisk propaganda ikke var å overtale eller å informere, men å ydmyke. Dess mindre den hadde med virkeligheten å gjøre, dess bedre var det. Når folk tvinges til å holde munn selv om de blir fortalt de mest åpenbare løgner, eller – enda verre – når de tvinges til selv å gjenta disse løgnene, mister de enhver respekt for ærlighet. Å gi sitt samtykke til åpenbare løgner er å samarbeide med ondskap, og derfor på et vis selv å bli ond. Ens evne til å stå imot hva det nå måtte være, blir dermed undergravd eller ødelagt. Et samfunn av kastrerte løgnere er lett å kontrollere. Jeg tror at dersom du gransker politisk korrekthet, vil du finne at den har samme effekt, og er ment å skulle ha det.

Sitat slutt.

PK er altså et opplegg der løgn, hykleri og virkelighetsfornektelse er satt i system. PK er uforenlig med så vel islams som kristendommens krav om ærlighet. Og siden dette uvesenet har samfunnets ødeleggelse som sitt formål, eller i det minste som sin konsekvens, er PK uforenlig med Bibelens formaning om at vi skal være lys og salt i verden.

Som blant andre Torleiv Haus og Bjørn Are Davidsen har vært innom her på Verdidebatt den siste tiden, er rasjonell tenkning en integrert del av kristendommen. Poenget her er ikke, slik jeg ser det, at det ikke skal være rom for undring over tilværelsens ubegripelige sider, men at systematisk virkelighetsflukt og utopisme er uforenlig med kirkens kall. Jesus satte fariseerne og hyklerne sjakk matt ved å tenke klart og rasjonelt. Dagens kirkeledere er i ferd med å sette seg selv sjakk matt ved konsekvent å tenke uklart, og ved å jatte med vår tids fariseere og hyklere på det som til enhver tid er politisk korrekt. Er det rart kirken er på defensiven over store deler av den vestlige verden?


Referanser m.m.

De referansene det henvises til i teksten ovenfor, finnes i Selvmordsparadigmets referanseliste (oppslag gjøres ved å søke på forfatternavn).

Ovenstående tekst er en forkortet og bearbeidet versjon av noe av det stoffet som finnes i innledningskapitlet i min kommende bok. Interesserte lesere vil kunne finne en grundigere drøftelse av PK-fenomenet der.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

John Sverre Nordahl

11 innlegg  93 kommentarer

Politisk korrrekthet

Publisert over 9 år siden

Jeg gleder med til å lese boken din!

 

Kommentar #2

Arne Danielsen

326 innlegg  5691 kommentarer

Korrekt og ukorrekt

Publisert over 9 år siden
26.04.10 kl. 17:44 skrev Ole Jørgen Anfindsen:

Hva er egentlig politisk korrekthet? Kan dette begrepet i det hele tatt gis en fornuftig definisjon, eller er bruk av PK-begrepet bare en retorisk krykke for intellektuelle sjarlataner; et element i en viss type hersketeknikk? Jeg mener PK-begrepet fanger opp et fenomen som det er viktig å ha et bevisst forhold til, og jeg vil her forsøke å forklare hvorfor.Jeg er enig med dem som påpeker at det er en uting når venstresidens ulike hjertesaker enkelt og greit blir avfeid som ’politisk korrekte’. Selvsagt er det for eksempel helt legitimt å argumentere for en mer liberal innvandringspolitikk med tilhørende multikulturell samfunnsform, for den som har tro på det. Når noen bare avfeier dette som politisk korrekthet, er det omtrent like lite konstruktivt som når argumenter til fordel for ulike lands rett til å føre en stram innvandrings- og integreringspolitikk automatisk stemples som rasisme, fascisme eller nazisme. La meg derfor understreke at min bruk av begrepet politisk korrekthet sikter mot noe helt annet enn synspunkter jeg selv er uenig i.

Altså:

1. Når noen nekter å se en sak fra flere sider, og i stedet insistserer på kun å anlegge den undertryktes perspektiv, da er dette politisk korrekthet. 2. Når noen ønsker å undertrykke ubehagelige sannheter av hensyn til den undertrykte, da er dette politisk korrekthet.3. Når noen forsøker å lyve virkeligheten til det bedre ved å insistere på at verden er annerledes enn hva den faktisk er, da er dette politisk korrekthet. Med andre ord, politisk korrekthet er en form for virkelighetsvegring.Som min kommende bok vil gi mange eksempler på, er hele den vestlige verden gjennomsyret av politisk korrekthet.

 ...

Ole Jørgen,

Takk for interessant analyse og definisjon av begrepet politisk korrekthet.

Etter å ha lest innlegget, står det i grunn én ting tilbake: Verden er full av politisk korrekthet untatt dette ene; når noen er personlig overbevist i en sak - som du skriver:

"Selvsagt er det for eksempel helt legitimt å argumentere for en mer liberal innvandringspolitikk med tilhørende multikulturell samfunnsform, for den som har tro på det."

Jeg mener at f.eks. mantraet om "liberal innvandringspolitikk med tilhørendemultikulturell samfunnsform," som trolig ble etablert i de radikales hellige tiår - på syttitallet, nettopp er et resultat av politisk korrekthet. Joda, det går an å ha selvstendige tanker og ressonementer omkring dette, men dette som en strømning eller tendens har sin bakrunn i det politisk korrekte.

Jeg oppfatter således ikke dette ene - om å ha en selvstendig oppfatning i en sak, er et godt mål på at det ikke er politsik korrekt. Den selvstendig tanken kan ha sitt opphav i det politisk korrekte og er dermed pr. definisjon politisk korrekt.

Kommentar #3

Per Steinar Runde

216 innlegg  2476 kommentarer

Sanninga frigjer

Publisert over 9 år siden

Til Ole Jørgen Anfindsen!

Det er mange år sidan eg for første gong klipte ut eit avisinnlegg du hadde skrive og arkiverte det i ein ringperm. Sidan har det blitt mange. Dessutan har eg dagleg lese HonestThinking sidan du gav opp nettadressa i ein artikkel. Der har eg funne mykje stoff til lærdom og ettertanke. Tusen takk! Du har ein klar tanke, noko ikkje minst dette innlegget viser. Sjølvsagt må det vere det som er faktisk rett som er avgjerande. Å byggje på noko anna, vil ikkje berre gje originale (Ibsen), men stundom katastrofale resultat. Difor likar eg namnet på nettsida di. Ordtaket lyder jo: Ærlegdom varer lengst. Og sidan du på slutten nemner Jesus, så sa han: Sanninga skal frigjere dykk!

Kommentar #4

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

begrepet

Publisert over 9 år siden

er noe lettvint

frp ere bruker for å grumse regjeringen

uten referansepunkt er det ubrukelig

i nazi tyskland var jødehat pk

Kommentar #5

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Kjerringa med strømmen

Publisert over 9 år siden

Noen tanker om korrekthet....Det er noe som heter å kle seg korrekt...snakke korrekt...spise korrekt..oppføre seg korrekt..o.s.v...Hvis noen bryter med "vedtatte" normer som samfunnet har "godkjent",blir det da ukorrekt?..eller kan det kalles et fargerikt innslag,eller et friskt pust...Når det gjelder politikk kan vel ingen komme å påberope seg å ha den korrekte løsning på alt...Hvis en flertallsregjering har gjennomført en lovendring,som da folket har "vendt seg til " i mange år....Så kommer opposisjonen til makta,og vil snu opp ned på tilvendte ordninger i samfunnet....Kan de da kalles ukorrekte?   Eks. på nåtidens korrekthet må vel være..;Snakk ikke om abortloven,ekteskapsloven,islamisering,evolusjonsteorien,....så ikke tvil om menneskeskapte klimaproblemer...drep ikke hval og sel...vær ikke for ulvejakt...vær mot pelsdyroppdrett...o.s.v.

Kommentar #6

Kjell Johansen

0 innlegg  3 kommentarer

ENSRETTING

Publisert over 9 år siden

Jeg vil rette en takk til Ole Jørgen Arnfindsen for hans arbeid. Det er ikke enkelt å definere et slikt begrep og jeg synes at han har lykkes godt.

Utviklngen i Norge er bekymringsfull og mangfoldet i media er erstattet med en ensretting uten sidestykke i vår historie. I en tenkt situasjon ville Klassekampen og Aftenposten  kunne forenes under samme redaktør med felles journaliststab.

Det som kjennetegner den rådende ideologien er hatet mot USA, Israel  og kristendommen og demoniseringen av alle som er skeptiske til den rådende innvandringspolitikken/islam og troen på frikonkurranseideologien.

Samtidig ser man for seg et grensløst multikulturelt samfunn. Den rådende eliten kjemper hardt for å feie kristendommen ut av alle kroker og kriker i det norske samfunnet. Samtidig soler eliten seg i sin egen fortreffelighet, de er så gode og snille at de ikke kan gjøre en flue fortred. I sitt overmot tror de ikke at døden eksisterer og alt "kan løses". Etter mitt skjønn har kristendommen ingen allierte/ venner i det norske samfunnet. Kristendommen har etterhvert tapt viktige skanser som helsevesen, skole , forsvar osv..Det bekymringsfulle er en tilsvarende utvikling finner sted i Europa hvor man i England kan finne noen av de verste eksemplene f.eks. sykepleieren som ble nektet å gå med sitt halskors av en ateistisk sykehusledelse.   

På siden av denne utviklingen står en rekke redde kristne ledere med Dagfinn Høibråthen i spissen. Jeg forstår godt at de redde fordi den rådende eliten er mektige med veldig store ressurser både økonomiske og menneskelige.  Noen velger en ekstrem samarbeidslinje under slike forhold men sannsynligvis fører dette ikke noe sted hen. Denne eliten tror jeg det er umulig å omvende fordi de tror at de vet alt eller kjenner noen fageksperter som de tror vet alt.  

Det største forræderiet i denne sammenheng er solidariteten til den norske underklassen som selvsagt vil måtte lide når grensene oppheves og det totalt amoralske samfunn innføres. Et lite samfunn som det norske kan ikke fungere som et sosialkontor for hele verden. Den innenlandske styringen er i ferd på nesten alle samfunnsområder å gå i oppløsning og globale løsninger er oftest luftslott. Vi har fått en akademisk elite som til stor del produserer kun svada innenfor viktige samfunnsområder.  De som tenker anderledes har enda dårligere forhold å jobbe under.  Denne eliten har forlengst omskrevet historien hvor indoktireringen av barn og unge står høyt på agendaen og et sterkt virkemiddel som er i bruk er å gjøre folk rotløse og amoralske. Samtidig står landet uten ledere av noe format.   

Kommentar #7

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

kjell da

Publisert over 9 år siden

innlegget ditt er pk fra en usa og israels elskers ståsted.men sett utifra en mer moderat person,er det akkurat så ensrettet som du beskylder de andre å være.

Kommentar #8

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

RE: ENSRETTING

Publisert over 9 år siden
28.04.10 kl. 02:40 skrev Kjell Johansen:

(...) Samtidig ser man for seg et grensløst multikulturelt samfunn. Den rådende eliten kjemper hardt for å feie kristendommen ut av alle kroker og kriker i det norske samfunnet. (...) Etter mitt skjønn har kristendommen ingen allierte/ venner i det norske samfunnet. Kristendommen har etterhvert tapt viktige skanser som helsevesen, skole , forsvar osv..(...) På siden av denne utviklingen står en rekke redde kristne ledere med Dagfinn Høibråthen i spissen. Jeg forstår godt at de redde fordi den rådende eliten er mektige med veldig store ressurser både økonomiske og menneskelige. (...)   

Hallo Kjell.

Du nevner viktige problemstillinger. Jeg vil likevel innskyte overfor deg at kanskje disse tingene har skjedd fordi Gud ønsker at vi som kristne skal vende oss til Ham? Du sier at "kristendommen har ... tapt viktige skanser" og at "den rådende eliten" har "veldig store ressurser". Ja, det kan godt hende at kristendommen har tapt samfunnsinnflytelse og privilegier og at motstanderne har store verdslige ressurser - men når ble det et problem for Gud? Dessuten må vi jo spørre oss om Jesus noen gang ga oss mandat til å styre et samfunn, så vidt jeg kan se så er misjonsbefalingen det viktigste han ga oss. At verden tror at de kan knekke kristne på verdslig vis får så være, men vi som kristne må i alle fall ikke tro at vi kan bli knekket på verdslig vis...

Mvh Magnus 

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1330 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1289 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 891 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 818 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere