John Doe

81

Hellighetens vane – ikke perfeksjon

Publisert: 24. apr 2010

“Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.” (Johannes 14:21)

Det finnes en dimensjon å leve i som du bare kan erfare når du bestemmer deg for å være til behag for Faderen i alt du gjør. I denne dimensjonen blir Jesus virkelig for deg og åpenbarer seg for deg. Hvis man er opptatt av kraften i den Åndelige dimensjonen, kan man miste interessen for naturlige ting og gi slipp på alt man tror ikke behager Gud. Og da manifesterer Gud seg i vår midte.

Lik Kristus

Det er få troende i dag som vet hva hellighet er. Enda færre forstår den åndsutgytelse fra Gud som kommer over dem som våger å gå inn i helligheten. Hellighet betyr å være satt til side for Gud. Det er det du gjør med livet dag for dag. Det er å innrette din væremåte etter Guds Ord og Den Hellige Ånds ledelse, slik at du blir mer og mer lik Jesus. Hellighet er vanen med å være ett med Gud, å vende seg bort fra verdens veier og i stedet leve i enighet med Ham. Hellighet er ikke noe som bare tilfeldigvis kommer over deg. Det kreves en viljesbeslutning om å følge Jesus og ta imot Ham, og det er en modningsprosess som kristen. Elsk Gud av hele ditt hjerte ved å holde Hans bud. Da vil Han vise sin kjærlighet ved å manifestere seg for deg på nye måter. Han vil utøse seg selv over deg, velsigne deg og begynne en vekkelse i deg!

I 1. Tess. 4:1-8 står det:

“For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! Dere vet jo hvilke påbud vi ga dere fra Herren Jesus. For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor. Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære, ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.  Ingen må krenke eller utnytte sin bror i dette. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig.  For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. Den som avviser dette, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd.”

Ikke perfeksjon

Det kristne livet er imidlertid ikke basert på perfeksjon, men en modning mot hellighet. Hebreerne 12:14 sier:

“Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.”

Vi skal altså strebe etter helliggjørelsen. Perfeksjon er ikke oppnåelig i dette liv. Det er vår Herre Jesus Kristus som er perfekt. Perfeksjon oppnår vi altså ikke før vi kommer hjem til Himmelen. Men vi kan strebe etter å bli lik Ham, i alt vi gjør. Vi kan bli helligere – det er Den Hellige Ånd som helliger oss. Hvis vi ikke beveger oss i en retning av helliggjørelse, er vi ikke i Sannheten, for Sannheten er Guds Ord. Vi må modnes ved Den Hellige Ånd, omvende oss fra synd og følge Jesus Kristus. Hvert eneste år bør vi være mer hellig enn vi var året før.

I Matt. 5:48 står det:

“Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen.”

Dette verset omhandler å elske sine fiender, ikke å oppnå perfeksjon. Befalingen om å være fullkomne i Matt. 5:48 gjelder ikke en ulastelig moralsk natur, men en altomfattende kjærlighet som søker alles beste; venner som fiender. Istedet for å følge synderes eksempel, som kun elsker de som elsker dem, skal vi være som vår Far ved å også elske dem som ikke elsker oss. Vi skal elske fordi vi velger det, og ikke på grunn av omstendighetene. Det onde overvinnes ved kjærlighet. Se også Lukas 6:27-28 og Lukas 6:32-36. Matt. 5:48 omhandler ikke et påbud om at vi skal bli like perfekte som Jesus, men at vårt mål er å ha en fullkommen kjærlighet til vår neste. Ingen av oss er Gud – og Gud er perfekt!

Synd i kjødet

Ved å åpne vårt hjerte tar vi imot Jesus Kristus, men vi har synd i kjødet vårt. Det er en evigvarende kamp mot vårt kjød i denne verden, men den nye skapningen vi er, Ånd og sjel, er av Gud. Vi vil aldri nå perfeksjon i denne verden, fordi vi alltid må kjempe mot vårt eget syndige kjød. Det er en naturlig del av helliggjørelsen. Hvis vi sier at vi ikke har synd, så er vi løgnere:

“Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.” (1. Joh. 1:8-10). “Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud. Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.” (1. Joh. 2:1-4).

Frelse er å få et nytt liv, mens helliggjørelse er å vandre i det nye livet. Tar du Gud på alvor og ønsker å behage Ham, så bør din streben etter helliggjørelse være en naturlig del av ditt kristenliv, ved daglig innvielse til Guds Ord og overgivelse til Jesus.  Som moden kristen vil du bære Åndelig frukt (Galaterne 5). Og ved Guds nåde får vi en ny sjanse hvis vi faller i synd men vender om og ønsker å følge helliggjørelsens sti. Halleluja!

“Han skal vokse, jeg skal avta.” (Joh. 3:30).

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Øyvind Kleiveland

33 innlegg  98 kommentarer

Helliggjørelse - en frukt

Publisert over 10 år siden

Takk for godt innlegg, Andreas.

Bibelens ord omkring helliggjørelse er interessant. heriblant uttrykket "helliggjørelse som frukt" - ikke som et mål.

Rom6,22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten av det blir helliggjørelse og til slutt det evige liv.
En annen oversettelse sier "helliggjørelse som frukt."

Dette er interessant, for om man har fokus på helliggjørelsen, tror jeg den vil bli menneskelig sentrert, og derfor vanskelig, problematisk og sannsynligvis oppleves som et ork.

Men så lenge livet med Gud, det levende, pulserende, mirakuløse livet med Gud er i fokus, så tror jeg resultatet vil være helliggjørelse.

Igjen, takk for godt innlegg!

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere