Justisministerens totalitære trekk

Justisminister Knut Storberget ønsker å tvinge katolske prester (ved noen anledninger) til å bryte sin taushetsplikt. Han er i følge Dagbladet (http://www.dagbladet.no/2010/04/16/nyheter/innenriks/katolske_kirken/overgrep/pedofili/11313701/) 
klar på at det ikke finnes nåde for Den katolske kirke i Norge eller noen andre som gjemmer seg bak taushetsplikten når de vet eller mistenker at alvorlige overgrep begås.

Nå sender han brev til kirken, andre trosamfunn, advokatforeningen og organisasjonene innen helsesektoren der han advarer om at brudd på den såkalte avvergingsplikten medfører inntil ett år i fengsel. Meldingen til katolske prester er klar: Straffeloven er hevet over gud.

Storberget grunngir dette med at han i en TV-debatt overført fra Litteraturhuset på NRK torsdag 15. april ble "mer og mer svett". Han sier til Dagbladet at vi står overfor en situasjon hvor Den katolske kirke – et stort, viktig og dominerende trossamfunn sier de ikke vil følge straffeloven. Hvis dette hadde vært et annet trossamfunn, ville reaksjonene trolig vært langt sterkere, sier Knut Storberget til Dagbladet.

I Vårt Land (http://vl.no/forsiden/article21763.zrm) går han mer konkret inn på straffeloven, og om hvordan regjeringen ønsker å gjøre den strengere.

Utspillet fra Storberget innebærer at han mener Norge skal bryte internasjonale avtaler som vi er forpliktet på, nemlig religionsfrihet. Taushetsplikten i Den katolske kirke er absolutt, og prester som bryter denne vil automatiske bli kastet ut av kirken.

I Australia oppstod det i begynnelsen av 2008 en debatt rundt den absolutte taushetsplikt i skriftemål, etter at en mann hadde tilstått og ha misbrukt sin datter seksuelt og fortalt at han flere år tidligere også hadde skriftet overgrepet.

The Melbourne Herald Sun rapporterte at faren anga seg selv til politiet og fortalte dem at han tidligere har skriftet forbrytelsen til en prest. En katolsk prest har absolutt taushetsplikt i skriftemål, og presten var derfor bundet til å ikke fortelle politiet om innrømmelsen. Australsk lov anerkjente dette skrifteseglet.

Storberget ønsker altså å innskrenke taushetsplikten. Et perspektiv på debatten om skriftemålspraksisen i Den katolske kirke gjelder den teologiske forståelsen av skriftemålet, som innebærer at dette må være basert på en absolutt tillit og dermed en absolutt taushetsplikt. Et annet perspektiv er kirkerettens forhold til norsk lovgiving, som ikke skjelner mellom en katolsk prests taushetsplikt og den strenge taushetsplikt som er pålagt leger, advokater, prester i andre trossamfunn og andre yrkesgrupper. På lignende måte opererer journalister også med vern av sine kilder. I dette perspektivet inngår spørsmålet om presters taushetsplikt i en generell debatt hvor taushetsplikten er under press i et samfunn som stiller stadig mer krav til opplysningsplikt, innsyn og kontroll.

Forslag om å begrense taushetsplikt blir stadig fremmet i det godes hensikt, slik også her hvor formålet er å potensielt forhindre kriminelle handlinger. Med dette fokus glemmes taushetspliktens egenverdi da denne er en garantist for en åpen samtale. I dette perspektivet vil enhver prinsipiell modifisering av taushetsplikt gå ut over muligheten til å utøve de oppgaver - og den påvirkning - prester, leger og advokater har.

Dersom Storberget forfølger sin totalitære linje vil vi kunne få oppleve katolske prester i Norge som lyder Gud mer enn mennesker, og som altså heller vil gå i fengsel enn å bryte taushetsplikten.