Verdidebatt

Når far blir borte

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I tankene mine kobler jeg sammen tre nyhetsfakta fra siste uke.

Det er lagt føringer for utarbeidelse av ny liturgi i Den norske kirke. Man skal unngå paternalistisk språk. Gud skal ikke gjøres til mann. Bønner skal ikke innledes med «Herre, …» Gud må omtales både som mor og far. Selv hørte jeg en kvinneprest velsigne «i navnet til Skaperen, Forløseren og Livgiveren». Det er altså over og ut å omtale Gud som Far og Jesus som Sønn. Hvis dette blir gjennomført, har man ikke da laget seg en ny religion? Skal en likestillingsideologi få lov å overkjøre Bibelen og ta fra oss Far?

Det andre jeg merket meg, var nyheten, gjengitt på tv i kveld, at hvis gutter har atferdsvansker, er det helt avgjørende at en far som er fast i fisken, hopper ut av sofaen og gjør seg gjeldende. En mann er rett og slett mer egnet til å sette grenser for en sønn enn en mor. Dette er helt i samsvar med forskning jeg leste om i USA for ca. 30 år siden. Ungdomskriminalitet blant sorte skyldes i stor grad oppløste hjem og en fraværende far.

Det tredje som gjør inntrykk på meg, er et leserinnlegg i Aftenposten i dag 22. mai. Jeg finner ingen link til det og gjengir det slik det står:

«

Lite stas å være ufrivillig farløs

Jeg har vokst opp med en sædcelle til far og kan fortelle lesber og eventyrlystne at det ikke har vært noe stas. Man er og blir historieløs, og svar skyldig når tema far kommer på bane, og det er ofte! Det er lettere å referere til adopsjon eller død. Men en far uten navn! Jeg skal love at det svir! Det kommer aldri til å bli kult. Det blir heller aldri «vanlig». Selv et elsket og ønsket barn har behov for foreldre av begge kjønn. Livet selv har overbevist meg at å leve med mor

og far

, gjør en moden for valg man må ta som ung voksen, i kjærlighet til en av motsatt kjønn. Jeg anser anonym sæddonasjon som et psykologisk eksperiment, jeg aldri ville utsette noen for. – Ingun Bøhn, Oslo»

En del KrF-politikere har sagt at den nye ekteskapsloven er en tapt sak. Kan det hende at hun har rett, hun som mener at det avgjørende nye ved loven er at den gir adgang for hvem som helst til «barnemarkedet»? Får barna sine rettigheter i en slik utvikling? Tar nå både kirke, familiemodernister og en ikke-utredet lov fra oss det å ha en far?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt