Verdidebatt

Er skriftemål synd?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kirken har mye å tilby, og har stor oppslutning i befolkningen.

Dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser - og julaften trekker mer folk enn noe annet i dette landet. Prestens samtale med aktørene i forbindelse med kirkelige handlinger styrker båndene mellom kirke og folk. I mange tilfeller hentes trøst, forståelse, visdom og styrke gjennom disse "tett på"-møtene. Forholdet til kirken blir enda mer rotfestet.

Den katolske kirke har skriftemål som et av sine sakramenter. Skriftemålet er en troshandling - og det er terapi. God terapi. En kan snakke ut med noen som lytter (anonymt?), og har en et snev av tro, kan en også trøste seg med full tilgivelse og renselse. Et flott tilbud til folket.

Som, døpt, konfirmert og gift i Den norske kirke, har jeg aldri hørt at skriftemål praktiseres eller tilbys. Det er synd.

Så, her forleden, etter å ha vært statskirkemedlem i nesten seks tiår, fortalte en lutersk prest meg at han gjør nettopp det; tilbyr skriftemål til de han tror kan være åpne for slikt. Det er bra, men hvorfor er ikke denne fine - kanskje også etterlengtede handlingen et "offisielt" tilbud. Er skriftemål synd i Den norske kirken?

Er det flere synspunkter på skriftemål i Luthers kirke?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt