Bjørg Holme

7

Menighet og tilhørighet

Publisert: 17. apr 2010

Jeg fant følgende artikkel på nettavisen til dagens næringsliv:

http://www.dn.no/d2/reise/article1875729.ece

Den handler om Willow Creek, blant annet, en menighet i USA. Utgangspunket for menigheten var visstnok en spørreundersøkelse på 70-tallet hvor de spurte hva folk ønsket seg. Jeg lurer på om jeg hadde klart å føle meg hjemme i en sånn menighet?

Jeg har hatt problemer med å klare å like meg i en menighet. Jeg har prøvd mange. Jeg føler meg ofte ikke hjemme der. Det er mulig jeg har urealistiske forventninger til hvor hjemme man kan regne med å føle seg i en menighet. Etter hvert har jeg justert forventningene noe.

Noe av problemet ligger helt klart hos meg. Jeg er ikke så veldig sosial og har nok en generell tendens til å føle meg utenfor. Det har riktignok avtatt mye. Nå kan jeg gå i de fleste menigheter å få noe igjen for det, både karismatiske menigheter og mer tradisjonelle. Jeg føler at Gudsforholdet mitt er bra. Jeg stoler på at Gud er en kjærlig far som elsker meg slik jeg er.

Noe av problemet er at jeg ikke er disiplinert nok til å komme ofte nok. I perioder har jeg klart å gå nokså jevnlig på et sted. Da jeg var yngre trodde jeg at problemet var at jeg ikke hadde bil og derfor var henvist til å gå i den nærmeste statskirke menigheten. Jeg har i perioder gått i menigheter som har møtene på andre tider enn søndag morgen kl 11. Det kan ofte være vanskelig å måtte bryte opp fra familielivet på søndag formiddag, en av de få dagene i uka hvor en kan ta det litt rolig om morgenen. Jeg har erfart at det kan være vanskelig å komme seg av sted selv om møtet begynner senere på dagen. Da er det lett for at det blir glemt og at en er blitt opptatt med mye annet.

Dette kan nesten høres ut som en slags åndskamp..

Noe kan kanskje skyldes uortodoks samlivsform. Jeg var lenge enslig mor. Nå er jeg særboer med felles barn. Jeg har både sans for det karismatiske og tilbake til røttene tenkning, med kirkefedre og den ortodokse kirke. Jeg kunne ha tenkt meg å reise på retreat en gang.

Hva er det som gjør det så vanskelig å klare å høre til en menighet. Jeg merker at jeg begynner å få litt aversjon mot å gå på møter/gudstjenester.  Jeg tror jeg hadde trengt noe som var der oftere enn bare et tidspunkt på søndag formiddag. Slik at det var mulig å komme når det passer. Tidsklemma er også med på å gjøre det vanskelig. Det at jeg ikke klarer å bestemme meg for om jeg skal gå i kirken, den norske eller en frimenighet og at jeg delvis bor på to steder gjør det ikke enklere.

Kanskje ville en husmenighet være det rette for meg? Det blir vel mindre og nærere og jeg ville kanskje føle meg mer forpliktet til å komme?

Jeg føler ofte det kan bli for overfladisk. Hvis en snakker med folk er det som regel om vær og vind. Jeg liker ikke kirkekaffe. Hvor skal en sette seg? Hvem skal en snakke med? Hva med nådegavene ? Er det mulig å få dem til å fungere?

Jeg har begynt i menigheter og gått der neon ganger. Når jeg plutselig har uteblitt er det aldri noen som har spurt etter meg. Det er ikke så farlig for meg. Mitt Gudsforhold er sterkt. Men for nye troende og søkende er det kanskje ikke noen fordel at en kan gå i en menighet uten og bli lagt merke til, og at en kan slutte uten at noen spør etter en. Hva kan menighetene gjøre med dette?  Av og til er det fint å kunne komme og gå uten å bli lagt merke til. Hva kan menighetene gjøre for at ulike personer skal kunne trives? Hvordan bør en menighet være? Hva kan en gjøre for å komme nærmere hverandre i en menighet? Hadde det vært mulig med gruppesamtaler om dagens tema etter møtet? Hva med bønnegrupper etter møtet, kunne det hjelpe. Hvordan skape åpenhet og et sted hvor en kan være seg selv og tilstede med alle sider av livet?

Jeg er med i en bibelgruppe som møtes hver 3. uke. Det synes jeg er veldig bra.  Men er det nok menighetsliv?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 787 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 640 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 597 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 553 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere