Sara Azmeh Rasmussen

57    546

Den synlige usynlige

Publisert: 16. apr 2010 / 556 visninger.

Debatten om religionens plass og religionsfrihetens grenser blusser opp med jevne mellomrom. I de fleste tilfeller handler det om ømfintlige spørsmål, grå soner og en skjør balansegang mellom ulike rettighetshavere. Når det gjelder diskusjonen om niqab (ansiktsslør), kan jeg ikke se annet enn en klar, svart linje. Det er her grensen for religiøs utfoldelse innenfor et moderne samfunn går.

Hvorvidt ansiktsslør er påbudt i islam er irrelevant. I et liberalt demokrati hvor forskjellige religiøse grupper og minoriteter lever side om side, skal det være rom for ulike tolkninger, forestillinger og praksiser ev egen tro. Men hovedforutsetningen er at alle borgere forholder seg til de aksepterte kjørereglene i et demokratisk samfunn. Problemet melder seg imidlertid når noen prøver å trekke grensen for langt.

Det som nemlig skjer i denne, og beslektede debatter, er at de to sfærene, det hellige og det sekulære, blir vevd sammen til et krav om ”å være seg selv”. Forsvarere av retten til å bruke niqab forfekter illiberale verdier som er grunnet på at kvinnen ikke skal være seg selv, men derimot reflektere kollektivets krav og bevege seg innenfor den særdeles trange plassen hun får tildelt. Men illiberale aktører og debattanter har lært å anvende det sekulære språket for å nå sine mål. Religiøse begrunnelser og høyst sekulær og liberal logikk blir mikset og servert som sammenhengende argumentasjon. Jeg blir ikke overbevist.

Det finnes nemlig et skille mellom medfødte egenskaper som hudfarge, kjønnsidentet, seksuell legning på den ene siden, og et tankesystem (være seg religiøs eller politisk) på den andre siden. Selv bruker jeg herreklær og slips fordi dette reflekterer min transidentitet. I et av verdens mest utviklede demokratier, har det aldri vært noen problem for meg å gå kledd slik. Jeg får lov til å være meg selv. Men mitt slips utgjør heller ikke noen hinder for mellommenneskelig kommunikasjon, og jeg tar det av hvis og når situasjonen krever det.

Mens jeg og de fleste andre er synlige, blir kvinnen bak niqaben usynlig, identitetsløs. For identitet er ikke et navn på et ID-kort, heller ikke en kulturell og politisk markering. Identitet formidles til medelever, kollegaer, brukere og andre gjennom ansiktet og kroppsholdningen, og når mennesket er skjult og samtidig nært, fører dette til urimelige belastninger og et ubehagelig psykologisk klima i skole- eller arbeidsmiljøet eller hvilket som helst miljø (med unntak av galleriet i moskeen).  

Niqab skaper utvilsomt en uholdbar situasjon i utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser, hvor adskillelse og avsondringen, som jo er hensikten med plagget, blir en barriere mellom bæreren og omverdenen. Den tildekte kvinnen er fraværende og samtidig nærværende, reiser en mur mellom seg og verden, og samtidig forlanger å bli behandlet som et fullverdig individ og inkludert i fellesskapet.

Hvis religiøs tro får noen til å leve i et paradoks, holde seg fysisk i samfunnet, men samtidig søke symbolsk isolasjon og markere den med tydelige signaler og tegn, kan ikke denne dobbeltheten bli andre borgeres ansvar. Nonner levde som kjent i klostre. De levde i harmoni med sin tro og tok konsekvensene av sine valg. Blir denne ekstreme tolkningen av religionen påtvunget kvinner, er saken alvorlig og bør vekke ansvarlige borgeres solidaritet. I vårt åpne og demokratiske samfunn bør ikke en slik tvang finne sted.

Fritt valgt eller ikke. Niqab er et kvinneisolat som tegner grensen for både religionsfrihet og individuell, rettere sagt kulturell kollektivistisk, utfoldelse.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Per Steinar Runde

199 innlegg  2240 kommentarer

Takk for dine tankar

Publisert nesten 8 år siden

Set stor pris på stemma di i samfunnsdebatten; du tenkjer og argumenterer klart og godt. Eg synest også det er naturleg å setje ei grense ved tildekking av ansiktet; det vi i annan samanheng ville kalle maskering. Ansiktet er viktig for identifikasjon, for å vise kven vi er. Om ein vil bere hijab eller andre hovudplagg, må få vere ei privatsak, medan kamuflering er ei sosial og offentleg. Om somme kanskje ser det som ei religiøs plikt, lyt omsynet til denne overbevisninga vike for det dei fleste vil meine er viktigare grunnar. Til no er det ytterst få som brukar niqab eller burka her til lands, men ein auke i bruken er ikkje ønskjeleg. Viss eit forbod kan hindre at fleire kvinner stengjer seg eller blir stengde inne bak heildekkande slør, ser eg på det som positivt. I så fall er det best å få reglar om dette før det vedkjem altfor mange. Det er lettare å hindre enn reversere ei utvikling.

Svar
Kommentar #2

Sara Azmeh Rasmussen

57 innlegg  546 kommentarer

Borgerskap og felles verdier

Publisert nesten 8 år siden

Takk Per Steinar Runde for hyggelig tilbakemelding.

Du har et godt poeng. Det er lettere å hindre enn å reversere en utvikling. Det er mye bedre å markere en grense om hva som forventes av borgere enn å vente til det blir mange nok maskerte kvinner som naturligvis ikke vil kunne bli inkludert i samfunnet. Vi bør ta den prinsipielle diskusjonen fremfor å telle kvinner som bruker dette plagget.

Det snakkes ofte om religionsfrihet og kulturelle rettigheter. Hva med borgerskapets innhold, plikter overfor staten og andre borgere, aksept av et felles verdigrunnlag?

Slør er en helt annen sak og selv om jeg er motstander av slør i alle former og varianter, har debatten om hodeplagg flere nyanser. Slik jeg ser det finnes ikke slike nyanser i debatten om niqab.  

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Erlend Torp kommenterte på
Moralisme er ikke løsningen
rundt 4 timer siden / 371 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Trollkvinnen i Endor og dagens spiritisme.
rundt 4 timer siden / 481 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 4 timer siden / 239 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 5 timer siden / 239 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 5 timer siden / 239 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 6 timer siden / 239 visninger
Christian Lomsdalen kommenterte på
Moralisme er ikke løsningen
rundt 6 timer siden / 371 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Moralisme er ikke løsningen
rundt 6 timer siden / 371 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 6 timer siden / 239 visninger
Svein Berntsen kommenterte på
Trollkvinnen i Endor og dagens spiritisme.
rundt 6 timer siden / 481 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Trollkvinnen i Endor og dagens spiritisme.
rundt 7 timer siden / 481 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 7 timer siden / 239 visninger
Les flere