Verdidebatt

Sølibatets opprindelse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Sølibatet er en ordning innen Den katolske kirke som i debatten ofte er et ankepunkt og en anstøtssten. Jeg ser av debatten at det er flere versjoner om ordningens opprindelse.
En forklaring jeg hørte av (eks?) pater Pollestad under en Tv-sending var at man tidlig merket seg at folk hadde mye lettere for å gå til skrifte og sjelesorg hos enslige prester enn hos gifte. For å få spredd bruken av skriftemål til flere prester og gjøre skrifteterskelen lavere ble sølibatet innført.
Jeg lever mitt liv på et mindre og oversiktelig sted der de fleste kjenner de fleste. Nå er vel skriftemålet nærmest fraværende i vår kultur og kirke. Men jeg har ofte hørt sagt  at skriftemålet må være en mentalhygienisk god ordning. Ikke minst i vårt land hvor skyldfølelse er et mer sentralt tema enn i de fleste andre land såvidt jeg har lest. Om fraværet av skriftemål hos oss skyldes at våre prester er gift og gjerne er en del av det vanlige sosiale liv vet jeg ikke. Men for egen del ville jeg føle det lettest å oppsøke en ugift prest for utlevering av de mest intime og personlige sidene ved mitt liv. En prest jeg forholdt meg til hovedsakelig i kirkelig sammenheng. En prest jeg treffer når jeg følger guttungen på lilleputtkamp, blir sittende ved siden av på foreldremøte, samarbeider med under skolekorpsets basar, møter i barnehaven om morgenen osv. ville lettere sette meg i forlegenhet. Det ville også innebære en usikkerhet hos meg å daglig skulle forholde meg til prestefruen på jobb og ellers. Ikke at jeg vil påstå at våre prester ikke er tette. Mer at det ville skape en usikkerhet og heve skrifteterskelen. Alt i alt handler det kanskje om den usikkerhet som gjerne omgir folk som har mange hatter på. Særlig når han under en av hattene sitter inne med kunnskaper om de mer personlige sidene i mitt liv.
Skal man tro media (som jeg forøvrig er forsiktig med) og mine øyne har dagens unge helt andre terskler for eksponering av sitt privatliv og er på en ganske annen måte mer ekshibisjonistske enn vi var før hva enten det gjelder kropp eller sjel. Ihvertfal i vår kultur. Det er avgjørende å bli sett for enhver pris og på alle måter. Blyghet og sjenanse hører kanskje en svunnen tid til. De nedslåtte blikk har hatt sin tid. Overvåking og offentlige kontrollorganer bidrar også til at den private sfære stadig krymper. Så mine holdninger til hva som bare er mitt  og ikke skal på noen ”plakattavle” er kanskje i ferd med å gå ut på dato? Og med det sølibatet? Ihvertfall med denne begrunnelsen. Men det finnes enrekke andre meget gode argumenter for sølibatet som ikke skal nevnes her. Men de kan kanskje katolikkene selv redegjøre best for. Mitt anliggende var kun sølibatets opprindelse.
Vennlig hilsen Mons Henrik. (Medlem i Den norke kirke.)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt