Mai-Liss Hauger

69

Innsett eldste i hver by...

Publisert: 14. apr 2010

“Få orden på de ting som ennå mangler og innsett eldste i hver by”

Tit.1:5

Ordene i Tit. brev har blitt en åpenbaring for meg .

Jeg har alltid hatt respekt for de som er eldre enn meg selv.Det var noe jeg lærte hjemme som barn og jeg tror faktisk den lærdommen er bibelsk.

Jeg hadde kun ett sett besteforeldre og dessverre døde bestemor så tidlig at jeg ikke husker henne noe særlig.Men bestefar fikk jeg oppleve til jeg var ca 7 år.

Ellers var jeg så heldig å få lov til å stelle litt for en eldre "gammel tante" når jeg var 14 år.Noe som faktisk var en styrke for mitt trosliv, fordi denne eldre damen snakket åpent om tro.Og jeg som var en "søkende" ungdom fant ellers ingen andre å snakke med tro om.

Siden har jeg utdannet meg til hjelpepleier og hatt mye kontakt med eldre mennesker gjennom jobben.Det som rører meg er deres livsvisdom.Jeg har dyp respekt for deres høye alder og deres livserfaringer.

Det vakreste jeg vet er faktisk gamle folk som har en TRO.Eldre gjennomfrelste mennesker har en ro og verdighet over seg som man ikke finner hos noen andre .Mange av dem virker til og med mye mer ungdommelig enn yngre folk, merkelig nok.Akkurat det er et mysterium...

Når jeg nå  tenkte på alle de raserte menighetene rundt om i vårt land så kom jeg plutselig til å tenke på dette bibelstedet.På grunn av den respekten jeg alltid har båret med meg for de eldre, så er det lett for meg å forstå HVORFOR Paulus skriver om å innsette eldste i hver by.

For å forstå hvorfor kan vi bare se rundt oss:

Pastorer og prester prøver å bygge sitt eget firma ut av å drive menigheter.Noen vil gjøre karriere,de vil drive politikk,tjene penger,få seg et kjent navn og bli populær.Noen faller for sex begjær og noen blir etterhvert en smule drikkfeldig.Andre  blir rett og slett grådig.

Barna til mange yngre pastorer har måttet lide på  grunn av at foreldrene jobbet som pastor par.Det er en kamp man står i når man er i en hyrde tjeneste.

La oss lese videre i Titus 1:6-9 :

" så fremt han er ulastelig,en kvinnes mann,har trofaste barn som ikke blir anklaget for utskeielser eller oppsetsighet.

For en tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds forvalter,ikke egenrådig,ikke hissig,ikke drikkfeldig,ikke voldsom ,ikke grådig,

men gjestfri en som elsker det gode,er sindig,rettferdig,hellig,avhodende,og som holder fast på det troverdige ordet i samsvar med læren,for at han ,ved den sunne lære,skal være i stand til å både formane og overbevise dem som sier i mot."

Spesielt med tanke på barnas beste så tror jeg kanskje det er MENINGEN at barna skal være voksne før foreldrene går inn i en hyrdetjeneste  som f.eks pastor.

Beskrivelsen som står her handler faktisk om voksne barn til eldre folk.Man skal kunne se på bl,a. BARNA til de eldste at de  har gjort en god jobb som hyrder for sine egne barn .Disse barna skal altså være frukten som må til FØR man ansetter en hyrde for en menighet.

Det er nok også for at ikke barna skal bli "fratatt" sine foreldre av menigheten.Fordi et hyrde par skal være som foreldre for menigheten .Å være små barn av et sånt par foreldre kan jo lett føre til forkastelse og barna begynner å gjøre opprør mot foreldrenes tro.

Ellers så står det skrevet her at man skal kunne GRANSKE denne personen som eventuelt skal innsettes som hyrde for en menighet.Og anbefalingsbrevet skal være et langt liv som er levd i tro og Gudsfrykt.

Jeg vil tro at de eldste som det her er snakk om er personer fra 55-60 år og oppover.

Dette ville kanskje gjøre folk trygg og tillitsfull overfor hyrdene igjen.At hyrdene er modne voksne folk som har oppdratt sine egne barn og vært gift med EN person et langt liv.At de har levd et langt liv som troende er gull verdt, her er det snakk om LIVSERFARING også.Man får rett og slett mer og mer trygghet med årene når man ser at Guds løfter holder selv om man blir gammel.

Alt dette til forskjell fra unge pastorer med liten livserfaring og små barn å ta seg av.Hvordan kan man vente at slike folk samtidig skal være hyrder for et gjeng med voksne mnsk. ? Når jeg tenker over saken på denne måten så virker det helt tåpelig at menigheter har eksistert uten å ha virkelige hyder.Man har hatt menigheter med unger ved roret…ikke rart at det har gått så ille de siste årene…

Men nå er det kanskje på tide å få orden på tingene?

Eldre hyrder med gode vitnesbyrd etter et langt liv.Slike vil ikke så lett falle for karriere jag og sex.Her vil selvsagt også alderen være en liten garanti.

I det hele tatt så syns jeg det var en super ide av Paulus å innsette eldste i hver by.

Selv om det kanskje ikke er noen synd å ha yngre pastorer ved roret så tror jeg faktisk at Paulus var en smule ledet av Gud.

Derfor tror jeg denne ideen om å innsette eldste som hyrder var en ide som kom i fra Gud.HAN som har full oversikt og kjenner mennesket ut og inn. og vet om alle svakhetene og smertene mennesket kan påføre andre...

Jeg tror også det er NÅDE med i bildet, slik at eldre menn og kvinner som kanskje har vært gift før har fått hjelp til å tilgi og bli tilgitt ,slik at de også kan fungere som eldste

.På samme måte som det er nåde dersom det finnes unge folk i disse stillingene.

Mange har dessverre helt mistet  troen på menighet og den siste tids fokus på Katolsk overgrepsskandale har jo ikke akkurat vært noe "løft".Tvert i mot.

Derfor tror jeg "oppskriften" som Paulus kom med ville være med på å gi folk TRYGGHETEN tilbake når det gjelder MENIGHET.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

turid solhaug

0 innlegg  19 kommentarer

Bra

Publisert rundt 9 år siden

Her ble braknappen aktivert, meget godt innlegg.

Kommentar #2

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

Er man hyrde hvis man krever betaling?

Publisert rundt 9 år siden
14.04.10 kl. 12:01 skrev Mai-L. Hauger:“Få orden på de ting som ennå mangler og innsett eldste i hver by”

[...]frukten som må til FØR man ansetter en hyrde for en menighet.

Først: er veldig enig med grunntanken du presenterer her, at kvalifikasjonene man skal se etter hos eldste er et levd liv – ikke hvor lang utdanningen er osv.

Jeg har allikevel et utfordrende spørsmål til deg; skal man ansette hyrder? Ville den eldste forsette å være en ansvarperson hvis han ikke fikk betalt?

Grunnen til at jeg tar opp dette, er at de første troende ikke hadde en slik ordning. De eldste ble anerkjent over tid fra innsiden av et spesifikt miljø, og de krevde ikke betaling. Det var heller ikke snakk om å få inn fremmede mennesker – nettopp fordi man da ikke kunne ha den inngående kjennskapen til denne personens liv.

De eldste forventet ikke at de skulle motta en fast lønn fra sine brødre og søstre. Jo, man skulle ta ekstra godt vare på hyrdene som var så snille at de gav av sin tid og krefter. Men at hyrdene skulle ta betalt for å tjene de troende med denne gaven, var både en fremmed og usmakelig tanke.

De delte alt, og anså ikke noe som sitt eget. De eldste åpnet sine hjem og fungerte som tjenende veiledere, ansvarspersoner. De sørget for at de troende i lokalsamfunnet (nabolaget) hadde det de trengte, både av mat, klær, fellesskap og åndelige føde.

En eldste ble ikke innsatt kun på bakgrunn av misjonærenes vurdering – de lokale troende visste om hvem blant dem som hadde et stabilt liv, som hadde en gave til å fylle en slik oppgave. På bakgrunn av denne tilliten fikk de eldste et ekstra ansvar for å tjene utrettelig, og legge ned sitt liv for å styrke de lokale forsamlingene.

Hvis de klarte å tjene andre mennesker uten en fast månedslønn, bør vi klare det og :)

Kommentar #3

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

RE: Bra

Publisert rundt 9 år siden
14.04.10 kl. 12:28 skrev turid solhaug:

Her ble braknappen aktivert, meget godt innlegg.

Takk for det:)

Kommentar #4

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

RE: Er man hyrde hvis man krever betaling?

Publisert rundt 9 år siden
14.04.10 kl. 15:41 skrev Ruben Solvang:14.04.10 kl. 12:01 skrev Mai-L. Hauger:“Få orden på de ting som ennå mangler og innsett eldste i hver by”

[...]frukten som må til FØR man ansetter en hyrde for en menighet.

Først: er veldig enig med grunntanken du presenterer her, at kvalifikasjonene man skal se etter hos eldste er et levd liv – ikke hvor lang utdanningen er osv.

Jeg har allikevel et utfordrende spørsmål til deg; skal man ansette hyrder? Ville den eldste forsette å være en ansvarperson hvis han ikke fikk betalt?

Grunnen til at jeg tar opp dette, er at de første troende ikke hadde en slik ordning. De eldste ble anerkjent over tid fra innsiden av et spesifikt miljø, og de krevde ikke betaling. Det var heller ikke snakk om å få inn fremmede mennesker – nettopp fordi man da ikke kunne ha den inngående kjennskapen til denne personens liv.

De eldste forventet ikke at de skulle motta en fast lønn fra sine brødre og søstre. Jo, man skulle ta ekstra godt vare på hyrdene som var så snille at de gav av sin tid og krefter. Men at hyrdene skulle ta betalt for å tjene de troende med denne gaven, var både en fremmed og usmakelig tanke.

De delte alt, og anså ikke noe som sitt eget. De eldste åpnet sine hjem og fungerte som tjenende veiledere, ansvarspersoner. De sørget for at de troende i lokalsamfunnet (nabolaget) hadde det de trengte, både av mat, klær, fellesskap og åndelige føde.

En eldste ble ikke innsatt kun på bakgrunn av misjonærenes vurdering – de lokale troende visste om hvem blant dem som hadde et stabilt liv, som hadde en gave til å fylle en slik oppgave. På bakgrunn av denne tilliten fikk de eldste et ekstra ansvar for å tjene utrettelig, og legge ned sitt liv for å styrke de lokale forsamlingene.

Hvis de klarte å tjene andre mennesker uten en fast månedslønn, bør vi klare det og :)

Hei.

Intressant spørsmål.

Men det står i 1.Timoteus kap. 5:17-18:

"Eldste som er gode menighetsforstandere, fortjener dobbel belønning, framfor alt de som arbeider med forkynnelse og undervisning.

For skriften sier : Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker, og Arbeideren er sin lønn verdt."

Ellers så bør jo ikke jakten på penger være drivkraften for noen, heller ikke eldste." For kjærlighet til penger er jo roten til alt ondt", som det står i 1.Tim.6:10

                         :D

Kommentar #5

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Fra en "eldste."

Publisert rundt 9 år siden

Et vakkert innlegg som varmer mitt aldrende hjerte. Selv hadde jeg neppe nådd opp til Paulus sine kriterier. Desverre. Men jeg vet om noen som hadde det.

Kommentar #6

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

RE: Fra en

Publisert rundt 9 år siden
14.04.10 kl. 18:29 skrev Mons Henrik Slagsvold:

Et vakkert innlegg som varmer mitt aldrende hjerte. Selv hadde jeg neppe nådd opp til Paulus sine kriterier. Desverre. Men jeg vet om noen som hadde det.

Fint å høre:)

Ja, glem "aldersrasisme" , Bibelen ser helt annerledes på høy alder enn denne verden ;-)

Kommentar #7

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

Eldste som bryr seg også uten lønn

Publisert rundt 9 år siden
14.04.10 kl. 17:32 skrev Mai-L. Hauger:

Intressant spørsmål.

Men det står i 1.Timoteus kap. 5:17-18:

"Eldste som er gode menighetsforstandere, fortjener dobbel belønning, framfor alt de som arbeider med forkynnelse og undervisning. For skriften sier : Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker, og Arbeideren er sin lønn verdt."

Ellers så bør jo ikke jakten på penger være drivkraften for noen, heller ikke eldste." For kjærlighet til penger er jo roten til alt ondt", som det står i 1.Tim.6:10

Viktige bibelvers! Allikevel vil jeg påstå at de gir støtte for dagens ordninger. 1. Tim 5:17-18 er gode argument for å verdsette dem som tar på seg ansvar (og som er flinke og trofaste i oppgaven). Grunnteksten definerer ikke belønning i form av penger, men som å gi dem 'ære'. Dette utelukker ikke penger, men begrenses heller ikke til det.

En eldste blant de første forsamlingene tok ikke på seg ansvar for flere enn at han kunne være tilgjengelige og kjenne alle personlig. I en by var det mange eldste (og vi kan lese om at de samlet seg ved spesielle anledninger for å diskutere konkrete problemstillinger). Dette var en naturlig konsekvens av at de samlet seg i mindre grupper i hjemmene, og at de lokalt hadde behov for noen som både kunne lære, oppsøke, trøste og korrigere – ikke som en sjef eller hersker, men som en ydmyk og tålmodig tjener.

Når jeg åpner mitt hjem for andre mennesker, enten for å ha fellesskap eller for å hjelpe noen, så forventer jeg ikke å få betalt. Det er snakk om venner og kjente! ...ikke medlemmer eller publikum. Om noen ønsker å uttrykke takknemlighet, så står de fri til det – men det er av fri vilje og et oppriktig hjerte. Legg merke til at Paulus ikke skriver til de eldste at de kan kreve å bli underholdt av forsamlingen – nei, han oppfordrer de i forsamlingen til å være flinke til å ytre sin takknemlighet på den måten de kan. Ikke et krav, men en oppmuntring.

Situasjonen idag er at mange tar en lang utdannelse med et mål om å søke på en stilling i en menighet og bli ansatt. Utdanningen i seg selv er ikke feil, men når man forventer å få betalt for å formidle evangeliet og å være en hyrde, så bør vi tenke oss om to ganger. Minst :)

En grei sjekk er jo for ansvarspersonen å stille seg følgende spørsmål: ville jeg vært like engasjert hvis jeg plutselig ikke fikk betalt?

Alt dette peker på den generelle rausheten som Bibelen oppfordrer oss til å ha mot alle mennesker. Den gjelder ikke bare overfor de som tar ansvar, men mot alle!

Beklager at jeg sporer litt av her, er jo egentlig ikke uenig med deg. Er bare at jeg synes dette er en viktig nyanse / egenskap ved eldste-oppgaven :)

Kommentar #8

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

Rettelse :)

Publisert rundt 9 år siden

Ups, en liten feil i forrige innlegg. Det skulle stå: "Allikevel vil jeg påstå at de ikke gir støtte for dagens ordninger."

Kommentar #9

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

Godt poeng...

Publisert rundt 9 år siden

Ruben : skjønner hva du mener :)

Ja det er nok  noe i det du sier.

Det du sier om : "Situasjonen idag er at mange tar en lang utdannelse med et mål om å søke på en stilling i en menighet og bli ansatt. Utdanningen i seg selv er ikke feil, men når man forventer å få betalt for å formidle evangeliet og å være en hyrde, så bør vi tenke oss om to ganger. Minst :)"

Der er jeg helt enig!

Kanskje fordelen ved eldre hyrder er at de mottar pensjon, etterhvert  =)Da slipper menigheten å lønne dem(voila,problemet løst..!:))

Kanskje de til og med ikke er ute etter å få seg en karriere når de er litt opp i årene,fordi de innser at tiden renner i timeglasset,kanskje på en annen måte enn man forstår når man er ung?

Det kan godt hende at disse eldste mottok frivillige gaver den gangen og ikke fast lønn slik som vi tenker på det i dagens samfunn og kirkeliv.

Kommentar #10

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Money for ...nothing??

Publisert rundt 9 år siden

I min bibel står det…om de første kristne..Ap. 2.v. 44 ut kap.: ”Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De begynte å selg eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. Hver dag kom de trofast og med et sinn sammen i templet, og i hjemmet brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertes enfold. De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse til menigheten.”
I den innledning som blir gitt til kap.2 står det 37-41 ”Tre tusen blir lagt til menigheten”.

Her er det mye som en kunne si mangt om, men hold fast ved
”med et sinn”.

I Ap. 4 v. 32 står det: ”Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde et hjerte og en sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide var hans eget, men de hadde alt felles.”

”hadde et hjerte og en sjel”

I Ap. 5 v. 12: ”Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de å samles i Salomos søylegang.”

I innledningen til kap. 5 står det Forsatt vekst i menigheten.

I sum funker dette fordi de nullstiller seg selv til fellesskapets beste og fordi de har et sinn, et hjerte og en sjel.

I kap. 6 er det behov for administrative endringer. V. 2 ”Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene. Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har vitnespyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven. Men vi vil holde fast ved i bønnen og Ordets tjeneste. Det de sa fikk tilslutning…

I dette menighetsmøtet skjedde det en delegering som kanskje ikke er ulik den vi finner i større menigheter…noen oppgaver krever tid og kan overlates til andre i en adminstrert fra oven menighet.

Jeg har alltid lurt på hvordan disiplene nærmest unastrengt..rent praktisk…kunne følge Jesus. Trolig fordi det var i Guds plan hele tiden…eller? Dette fordi jeg vet med meg selv at det skulle svært mye til for at jeg forlot min familie og min praktiske hverdag for ”å følge Ham”.

I de bibelversene ovenfor er det og snakke om å legge ned alt sitt eget og leve for og med Ham i menigheten. Nye troende blir lagt til menigheten. Hvor legger en "sine" nye troende? Hvis en ikke er i noen menighet…tar en da oppfølgingen selv? Eller er det slik at det å legge nye troende til er noe som sjelden eller aldri skjer? Isåfall..er en komfertabel med det? Tror en at det er Guds vilje? Snakker en med Han om det? Ønsker en endring? Vet en isåfall hva en burde gjøre? Hvorfor gjør en det da ikke? Hvorfor utsetter en det? Tror en at djevelen er mest komfertabel ved vår inaktivitet? At det er dit han vil ha oss. Vi er jo ikke særlig farlige for han når vi sitter på gjerdet og vurder små og store komma i den åndelig virkelighet.

Ser at Ruben setter likhetstegn mellom en eldste og en hyrde.  Tror ikke det stemmer helt.  En hyrde i en sammenheng i våre dager kan være en som legger livet ned for fårene…og han kan være en som har administrert til andre å følge opp fårene….
Min erfaring er at hvis en ikke har gode medhjelpere.. og tilsynsmenn .. så er det å være den hyrde som følger opp og legger livet ned for fårene noe man fort finner ut ikke er forenlig med annet arbeid. Det krever mye..uforutsigbart mye..og noen av de f.eks. 40-50 krever svært mye mer enn andre. I noen tilfeller kan presset bli så stort at det fører til telefonvegring…nå ringer det igjen…en opplever at en aldri har fri…og at hyrdeansvaret går på bekostning av egen familie o.s.v. Det er da dette med delegering og kommer inn. En kan umulig gjøre alt.

Dette med å ha et sinn, et hjerte og en sjel er en utfordring som menigheten synes å skjønne tidlig ikke ville føre frem, men i innledningen funket det for mange tusen. Håper Gud har nåde med oss.

Også Jesus og disiplene hadde en tilsynelatende pengeavhengighet- noe som kommer fram når disiplene spør om de skal kjøpe mat i forkant av at Jesus heller velger det mer praktiske..å mette de 5000.  Følglig er det grunn til å tro at disiplene hadde ei "kasse" som var i stand til å håndtere det pengeforbruk som kreves for å mette..5000.

Kommentar #11

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

RE: Money for ...nothing??

Publisert rundt 9 år siden
14.04.10 kl. 21:20 skrev Knut Nygaard
.Min erfaring er at hvis en ikke har gode medhjelpere.. og tilsynsmenn .. så er det å være den hyrde som følger opp og legger livet ned for fårene noe man fort finner ut ikke er forenlig med annet arbeid. Det krever mye..uforutsigbart mye..og noen av de f.eks. 40-50 krever svært mye mer enn andre. I noen tilfeller kan presset bli så stort at det fører til telefonvegring…nå ringer det igjen…en opplever at en aldri har fri…og at hyrdeansvaret går på bekostning av egen familie o.s.v. Det er da dette med delegering og kommer inn. En kan umulig gjøre alt.

Dette med å ha et sinn, et hjerte og en sjel er en utfordring som menigheten synes å skjønne tidlig ikke ville føre frem, men i innledningen funket det for mange tusen. Håper Gud har nåde med oss.

Knut:Takk for innspillet.Du har også mange gode poeng ang. dette med lønn og penger.

Det er noe å grunne på, og vi må vel også huske på at vi lever i en annen tid nå enn disiplene gjorde på Paulus sin tid.Vi har en helt annen måte å leve på og får heller ta summen av Guds ord; dvs poenget - inn i vår tid- og gjøre det vi har tro for,ved  Guds nåde....

Det er nok som du sier ikke lett å ha annen jobb ved siden av det å f.eks være pastor for en middels stor menighet.Det er nok fulltidstjeneste som må til for å kunne hjelpe folket best mulig.Men selvsagt kommer det ann på menighetens størrelse.

Heldigvis har Gud NÅDE med oss :)

Kommentar #12

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

Naturlig begrensning gir naturlig vekst

Publisert rundt 9 år siden
14.04.10 kl. 21:20 skrev Knut Nygaard:

I dette menighetsmøtet skjedde det en delegering som kanskje ikke er ulik den vi finner i større menigheter…noen oppgaver krever tid og kan overlates til andre i en adminstrert fra oven menighet.

Ser at Ruben setter likhetstegn mellom en eldste og en hyrde.  Tror ikke det stemmer helt.  En hyrde i en sammenheng i våre dager kan være en som legger livet ned for fårene…og han kan være en som har administrert til andre å følge opp fårene….Min erfaring er at hvis en ikke har gode medhjelpere.. og tilsynsmenn .. så er det å være den hyrde som følger opp og legger livet ned for fårene noe man fort finner ut ikke er forenlig med annet arbeid. Det krever mye..uforutsigbart mye..og noen av de f.eks. 40-50 krever svært mye mer enn andre. I noen tilfeller kan presset bli så stort at det fører til telefonvegring…nå ringer det igjen…en opplever at en aldri har fri…og at hyrdeansvaret går på bekostning av egen familie o.s.v. Det er da dette med delegering og kommer inn. En kan umulig gjøre alt.

Du tar opp viktige ting her, og jeg drister meg til å kommentere et par av dem.

Du har rett at man delegerte oppgaver etterhvert som behovene dukket opp. Det de gjorde i Apg 6:2 var å innsette ansvarspersoner / eldste, slik at Jesu disipler kunne fullføre sitt oppdrag – å være omreisende misjonærer (apostler).

I dagens menigheter har praksisen blitt at en 'over-hyrde' (pastor) (eller et eldsteråd) delegerer hyrdeansvar videre ned i systemet. Dette må til om menigheten har litt medlemmer (100+), og for at 'over-hyrden' ikke skal slite seg ut.

Problemet er at denne eldstetjenesten ofte ikke fungere i praksis. Har menigheten litt størrelse, blir andelen eldste veldig lav i forhold til antall medlemmer – og de bruker ofte mer tid saker som omhandler bygg og økonomi (f.eks), enn på fårene. 'Eldste-tittelen' henger høyt og arbeidsbeskrivelsen er annerledes en det den var blant de første kristne.

I Bibelen omtales de eldste som gjestfrie. Dette var uproblematisk pga at hver forsamling ikke var større enn at den fikk plass i et mellomstort hus. Det begrenset også mengden mennesker hver enkelt hyrde oppsøkte og tjente. I hver by var det mange slike lokale samlinger som utgjorde 'menigheten' i en by. Mange levende organismer som dannet en større helhet.

Denne enkle løsningen som de første kristne praktiserte, eliminerer dagens 'over-hyrde'-posisjon og lar det stå igjen mange levende 'celler' (eller 'levende steiner' 1. Pet 2:5) som forholdt seg til hverandre, hjalp hverandre og utgjorde innbyggerne av Guds Rike. Dette riket er ikke bygget på rang eller makt. For å sitere Jesus – hva han mente om saken: 

«Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.»

Kommer tilbake til andre ting du tar opp, men nå må jeg nesten legge meg! :)

Kommentar #13

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

RE: Naturlig begrensning gir naturlig vekst

Publisert rundt 9 år siden
15.04.10 kl. 02:16 skrev Ruben Solvang:14.04.10 kl. 21:20 skrev Knut Nygaard:

I dette menighetsmøtet skjedde det en delegering som kanskje ikke er ulik den vi finner i større menigheter…noen oppgaver krever tid og kan overlates til andre i en adminstrert fra oven menighet.

Ser at Ruben setter likhetstegn mellom en eldste og en hyrde.  Tror ikke det stemmer helt.  En hyrde i en sammenheng i våre dager kan være en som legger livet ned for fårene…og han kan være en som har administrert til andre å følge opp fårene….Min erfaring er at hvis en ikke har gode medhjelpere.. og tilsynsmenn .. så er det å være den hyrde som følger opp og legger livet ned for fårene noe man fort finner ut ikke er forenlig med annet arbeid. Det krever mye..uforutsigbart mye..og noen av de f.eks. 40-50 krever svært mye mer enn andre. I noen tilfeller kan presset bli så stort at det fører til telefonvegring…nå ringer det igjen…en opplever at en aldri har fri…og at hyrdeansvaret går på bekostning av egen familie o.s.v. Det er da dette med delegering og kommer inn. En kan umulig gjøre alt.

D

I Bibelen omtales de eldste som gjestfrie. Dette var uproblematisk pga at hver forsamling ikke var større enn at den fikk plass i et mellomstort hus. Det begrenset også mengden mennesker hver enkelt hyrde oppsøkte og tjente. I hver by var det mange slike lokale samlinger som utgjorde 'menigheten' i en by. Mange levende organismer som dannet en større helhet.

Denne enkle løsningen som de første kristne praktiserte, eliminerer dagens 'over-hyrde'-posisjon og lar det stå igjen mange levende 'celler' (eller 'levende steiner' 1. Pet 2:5) som forholdt seg til hverandre, hjalp hverandre og utgjorde innbyggerne av Guds Rike. Dette riket er ikke bygget på rang eller makt. For å sitere Jesus – hva han mente om saken: 

«Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.»

Kommer tilbake til andre ting du tar opp, men nå må jeg nesten legge meg! :)

Ruben: Så egentlig er du helt enig i eldste modellen , men forskjellen er at du mener menighetene er for store.Og du har mer tro på små husfellesskap- men med eldstefunksjoner?

Men er det da sånn at alle disse eldste i disse små husfellesskap har en stor base å forholde seg til, en "utsendelses plass".

=) Egentlig likner dette på dagens pinse bevegelse....  =)

Kommentar #14

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

Eldste-begrepet kan bety så mangt

Publisert rundt 9 år siden
15.04.10 kl. 10:12 skrev Mai-L. Hauger:

Ruben: Så egentlig er du helt enig i eldste modellen , men forskjellen er at du mener menighetene er for store.Og du har mer tro på små husfellesskap- men med eldstefunksjoner?

Men er det da sånn at alle disse eldste i disse små husfellesskap har en stor base å forholde seg til, en "utsendelses plass".

=) Egentlig likner dette på dagens pinse bevegelse....  =)

Jeg er nok ikke enig i hvordan mange av modellene fungerer i praksis, som jeg også nevner i forrige innlegg. Eldstebegrepet er ganske vidt, og mange kobler forskjellige assosiasjoner mot det.

Jeg mener at Bibelen gir et bilde av mange eldste i en by, som tok vare på og tjente en mindre gruppe (et nabolag f.eks). De hadde ingen 'hoved-pastor' eller moder-menighet over seg slik vi tenker det, men de mottok læren fra Jesu disipler som jo var 'tidsvitner', misjonærer og bærere av evangeliet.

De som tok ansvar rundtom i bydelene samlet seg hvis det var behov for å løse et problem, læremessig eller praktisk – var det snakk om en stor avgjørelse, gikk de hjem og involverte de troende i sitt nabolag (forsamlingen).

En av de eldstes naturlige oppgaver, var å åpne sitt hjem så de kunne spise sammen og ha fellesskap. Her ligger alt til rette for at man blir godt kjent med hverandre, at man finner ut hvordan hver enkelt har det og at alle kan komme til ordet å dele sitt hjerte – eller stiller vanskelige spørsmål for den saks skyld. Veien var også kort for å organisere hjelp for de som trengte en håndsrekning av fellesskapet.

De eldste var 'kirketjenere' i ordets rette forstand :) Ved å tjene på denne måten, gikk de foran med et godt eksempel som andre kunne følge. Ordene de sa, samsvarte med handlingene. Oppfordringene og formaningene var ikke urimelige, de ble gitt med kjærlighet og omtanke. De krevde ikke å bli fulgt på bakgrunn av sine ord, men pga sine liv – de fylte kravene som blir omtalt i Bibelen når det snakkes om eldste.

Tenk hvor mye mer en slik eldste inspirerer og forvandler menneskene de tar ansvar for? Og tenk hvor mye de eldste måtte ha lært av et slikt fellesskap? Det var en genial måte å integrere Guds Rikes grunnleggende sannheter i mennesker på – ved å gå foran som et eksempel, med stor tålmodighet og kjærlighet til dem de tjente med stor omsorg.

Kommentar #15

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

RE: Eldste-begrepet kan bety så mangt

Publisert rundt 9 år siden
15.04.10 kl. 11:58 skrev Ruben Solvang:

Jeg mener at Bibelen gir et bilde av mange eldste i en by, som tok vare på og tjente en mindre gruppe (et nabolag f.eks). De hadde ingen 'hoved-pastor' eller moder-menighet over seg slik vi tenker det, men de mottok læren fra Jesu disipler som jo var 'tidsvitner', misjonærer og bærere av evangeliet.

De som tok ansvar rundtom i bydelene samlet seg hvis det var behov for å løse et problem, læremessig eller praktisk – var det snakk om en stor avgjørelse, gikk de hjem og involverte de troende i sitt nabolag (forsamlingen).

En av de eldstes naturlige oppgaver, var å åpne sitt hjem så de kunne spise sammen og ha fellesskap. Her ligger alt til rette for at man blir godt kjent med hverandre, at man finner ut hvordan hver enkelt har det og at alle kan komme til ordet å dele sitt hjerte – eller stiller vanskelige spørsmål for den saks skyld. Veien var også kort for å organisere hjelp for de som trengte en håndsrekning av fellesskapet.

De eldste var 'kirketjenere' i ordets rette forstand :) Ved å tjene på denne måten, gikk de foran med et godt eksempel som andre kunne følge. Ordene de sa, samsvarte med handlingene. Oppfordringene og formaningene var ikke urimelige, de ble gitt med kjærlighet og omtanke. De krevde ikke å bli fulgt på bakgrunn av sine ord, men pga sine liv – de fylte kravene som blir omtalt i Bibelen når det snakkes om eldste.

Tenk hvor mye mer en slik eldste inspirerer og forvandler menneskene de tar ansvar for? Og tenk hvor mye de eldste måtte ha lært av et slikt fellesskap? Det var en genial måte å integrere Guds Rikes grunnleggende sannheter i mennesker på – ved å gå foran som et eksempel, med stor tålmodighet og kjærlighet til dem de tjente med stor omsorg.

Ja ,dette er mange gode tanker rundt dette emnet.

Det er sikkert mulig å gjennomføre det slik som du beskriver her også.

Folk må vel bare venne seg til hvordan det da skal fungere.Dersom man holder fast på at det skal være eldste som er ledere så virker det i alle fall litt tryggere enn om man bare snakker om "husmenighet" sånn løselig

Liksom at man bare samler seg sånn tilfeldig og den som vil tar styringen..da ser jeg for meg at det automatisk er de viljesterke som overtar styringen og blir små diktatorer i små husfellesskap.Noe som igjen gir meg assosiasjoner til små sekter.

Men jeg lurer litt på om ikke kultur og tidsepoke også spilte litt inn for hvordan de fikk det til på Paulus sin tid.

Også det at de levde så nær inn på når korsfestelsen og oppstandelsen skjedde.Det gjorde vel at folk var overgitt til Gud på en annen måte enn vi er i stand til i dag.Derfor ble det vel sterke fellesskap også.

En vekkelse må kanskje til før vi kommer dit i dag.

Til syvende og sist får vi vel uansett huske på at:" hvor to eller tre er samlet i Mitt Navn ... der er JEG midt i blandt dem" ,som det står i Matt. 18:20

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere