Olav Rune Ekeland Bastrup

98

Katolsk gjørmebryting

Publisert: 13. apr 2010

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1107304683 0 0 415 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-520092929 1073786111 9 0 415 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} p {mso-style-priority:99; mso-margin-top-alt:auto; margin-right:0cm; mso-margin-bottom-alt:auto; margin-left:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman","serif"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

KATOLSK GJØRMEBRYTING

Mediene har de siste dagene virvlet sammen beskyldningene mot pater Pollestad med avdekkingen av biskop Müllers sexovergrep mot barn. Utover at begge sakene angår forhold innen Den katolske kirke i Norge og i begge tilfeller handler om sex, har de prinsipielt intet med hverandre å gjøre. I Müllers tilfelle snakker vi om  et erkjent kriminelt forhold. I den sak som nå har dukket opp, er det først og fremst en makt- og personkamp internt i Kirken som luftes ut. Hvorfor sakene kommer i den rekkefølge de nå gjør, gir grunn til undring. Hvorfor akkurat Pollestads sak? Hvorfor ikke andre saker som med større rett kunne vært fremme i lyset? Det er naturlig å spørre om noen i kjølvannet av Müllersaken har tatt regi på hvordan informasjon skal fordeles. Har noen en agenda her, er det noen som pisker i opprørt hav?

Men skal det først luftes ut, får man i anstendighetens navn lufte skikkelig. For her er ennå skitne saker som ikke har nådd offentlighetens oppmerksomhet.Det er risikabelt å skrive om dette, men slik denne saken nå utvikler seg, ser jeg det som nødvendig.

Realitetene om hva som har skjedd og ikke skjedd i forholdet mellom Pollestad og Voith, kjenner jeg ikke til, og uttaler jeg meg derfor ikke om. Hva jeg derimot vet noe om, er at det spill Pollestads motstandere har spilt, det tjener dem lite til ære. At det midt på 1990-tallet var en betent konflikt som preget ånd og atmosfære i kirken for oss som jobbet der, kan jeg skrive under på. Det var også en medvirkende årsak til at jeg sluttet i min stilling ved St. Olav domkirke. Jeg klarer for min del ikke å leve i ufrisk luft særlig lenge uten at det går utover både trivsel og helse. Da jeg bad om permisjon for å komme meg på avstand fra noe som mer og mer lignet et ormebol og ikke fikk det, valgte jeg å si opp.

For visse personer innen det katolske miljøet var forholdet til Pollestad preget av noe som lignet hat. Bak dette hatet ante man både sjalusi og raseri fordi Pollestad hadde etablert en posisjon som Den katolske kirkes eneste ansikt utad i norsk offentlighet. Både hans personlige form, friheten han tok seg og visse uredde uttalelser han kom med, provoserte meget sterkt. Pollestad har riktignok aldri hatt navn for å være særlig liberal. Han var likevel som de fleste prester i sin generasjon et produkt av det annet Vatikankonsils milde og kulturåpne passatvind som blåste over Kirken gjennom hele 1960-, 70- og 80-tallet. På 1990-tallet begynte en konservativ reaksjon å gjøre seg gjeldende også i det norske katolske miljøet, og særlig blant yngre som knyttet seg til Kirken, blant dem enkelte som senere ble prester. Til dels snakker vi også om mennesker med reaksjonære holdninger. Man kunne merke det både i teologiske synspunkter og i holdning til spørsmål som angikk autoritet og liturgi. Politisk kunne også reaksjonære synspunkter skinne igjennom. En sakristan vi hadde på visitt og som representerte dette miljøet, sørget for eksempel alltid for å fjerne de fineste alterlysene og sette frem noen nedbrente stumper når spansktalende skulle ha messe. Mer unte han ikke latinamerikanere.

Pollestad og intelligentsiaen i og rundt klosteret på Majorstuen svarte så visst ikke til de katolske idealer innen dette miljøet. Jeg tror hans store frimodighet og litt flottenfeieraktige måte å opptre på utfordret dette konservative miljøets autoritære instinkter. Likeså ble klosteret i Neuberggaten med det hoff av akademikere som omgir miljøet der, sett på med den største mistenksomhet. At man var ute etter å ta Pollestad, er hevet over tvil. Det skjønte jeg da jeg selv ble innkalt til forhør og ble presentert for en rekke halvkvedede forhold som angivelig skulle finnes mot ham.

Jeg var gjennom det meste av 1990-tallet medlem av salmebokkomiteen, der Pollestad var formann, og hadde mye med ham å gjøre. Han var meget dominerende og det kunne by på problemer å bli hørt om man var uenig med ham i noe. Han valset lett over folk og hadde ikke alltid musikalitet for de små situasjoner. Hans kompetanse og kreativitet, for ikke å snakke om hans smak og sans for kvalitet, var det derimot ikke noe å si på.

Samtidig jobbet jeg altså i en del av det katolske miljøet der Pollestads fiender fantes. Jeg begynte å oppleve dette konfliktfylt. Det var en av Pollestads mektige uvenner som i 1996 innkalte meg til forhøret. Det skjedde i form av noe som i det ytre hadde preg av en hyggelig aftentur på Vår Frelser gravlund, men det var ikke mindre inkvisitorisk i sitt innhold av den grunn. Jeg ble presentert for en meget alvorlig situasjon som var oppstått, men uten å få annet enn generaliserte fakta om hva det alvorlige skulle bestå i. Det ble antydet grove pastorale mistak, men for alt utover det ble det henvist til taushetsplikt. Mest oppsiktsvekkende var det å bli fortalt at VG satt på en bombe som snart ville springe. Siden det var kjent at jeg stod Pollestads krets nær, var det meget viktig, ble det sagt, at jeg fortalte alt jeg visste. Alle fakta måtte på bordet om Kirken skulle kunne møte den varslede mediestormen uten for store skadevirkninger. Jeg opplevde situasjonen særdeles ubehagelig, og hadde også fint lite å fortelle.

Den varslede mediestormen lot vente på seg i åtte år, og det var helt andre forhold enn Pollestads som utløste den. Den saken VG tok opp i 2004, kokte imidlertid bort i ingen ting og ble henlagt av påtalemyndigheten med den noe sjeldne formuleringen: "Det er bevist at intet straffbart har skjedd."  Saken ble altså ikke henlagt "på grunn av bevisets stilling", som ellers er vanlig formulering, men motsatt: Intet straffbart hadde skjedd.

Da Vatikanets utsendinger senere kom på en såkalt kanonisk visitas til Oslo, ser de imidlertid raskt ut til å ha oppfattet den reelle situasjonen: VGs avsløringer og det forutgående bråket var resultat av en mangeårig person- og maktkamp som hadde gått seg skikkelig varm. Den samme person som innkalte meg til forhør fordi en angivelig medieskandale var like om hjørnet, viste seg selv å ha vært aktiv i å få saken ut i media. Jeg følte meg manipulert – eller forsøkt manipulert. Det eneste konkrete utfall av saken så vidt jeg kan se, var at begge leire måtte skygge banen og ta tilflukt i utlandet for å motvirke ytterligere polarisering i det hjemlige miljø. Saken fikk altså ikke noe heldig utfall for Pollestads antagonister. De ble satt på plass av Vatikanets representanter, som med sitt blikk utenfra tydelig så at dette først og fremst dreide seg om en person- og maktkamp som hadde fått utvikle seg helt ukontrollert og blitt ondartet. Biskop Schwenzers svake ledelse gjennom disse stormkastene lå trolig også bak hans avgang noe senere, men i trygg avstand fra begivenhetene, så ikke sammenhengen skulle bli for opplagt.

Pollestad refererer i sitt innlegg i Aftenposten til et opprop fra sine kolleger i forbindelse med at hans oversettelse av Kavafis' dikt ble utgitt. På "hatlisten" mot Pollestad stod bl.a. navnet på en prest som var notorisk beryktet for utsvevende sexliv. Ryktene hadde gått i mange år, og de må også ha nådd det katolske establishment, noe annet er utenkelig. En venn av meg hadde selv opplevd å få tilnærmelser fra ham en gang tidlig på 1980-tallet, og betrodde meg dette den gang nokså bestyrtet. Min venn var da svært aktiv i kirken, men har siden passivisert sitt medlemskap av grunner som bl.a. de her omtalte. Å se angjeldende prest på "hatlisten" mot Pollestad fordi han angivelig skulle ha forherliget homofil samliv, var imidlertid ytterst selsomt. Jeg begynte å ane at hykleriet, som av en eller annen grunn ser ut til å trives godt i religiøse miljøer, hadde tatt grep. Det var Pollestad som skulle tas.

Riktig uhyggelig begynte dette å bli da jeg midt under mediestormen i 2004 fikk en oppringing fra en bekymret katolsk familie som hadde hatt en sak gående med bispedømmet angående mistanke om overgrep mot deres datter. Familien var meget oppbrakt over skriveriene i avisene, fordi de på sin side hadde en historie som satte fakta i et noe annet lys. Vedkommende ønsket imidlertid ingen offentlighet rundt saken, da belastningene med den allerede hadde vært svært store. Faktum i saken var at datteren i familien etter en katolsk barneleir hadde endret adferd i så påfallende grad at det vakte foreldrenes bekymring. Hun viste tydelige tegn til ubehag når forhold på leiren ble omtalt, og da særlig en bestemt person. Vedkommende var blant pater Pollestads mektige uvenner. Etter hvert kom visse fakta om denne personens oppførsel  på bordet, og familien fant dem så graverende at de anmeldte forholdet til bispedømmet. Der ble de først tatt vennlig imot, for deretter å bli behandlet meget lunkent og avvisende. Saken ble undersøkt, faktum i saken stod ikke på helt trygg grunn bevismessig, det ble ord mot ord. En psykiater uttalte seg på grunnlag av bispedømmets egen fremstilling av faktum og uten å ha møtt barnet han uttalte seg om. Han konkluderte med at de omtalte forhold ikke var så graverende at noen varig skade var sannsynlig. Familiens versjon, for ikke å si deres oppplevelse av datterens tilstand, ble ikke lagt til grunn. På grunnlag av psykiaterens rapport ble saken henlagt.

Fra mitt lekmannsståsted med erfaring fra både overgrepssaker og fra psykiatrisk idioti i mangehånde former, forekom denne psykiaterens uttalelse meg å være skandaløs og faglig sett særdeles kompromitterende. Hadde psykiaterens rapport sirkulert i et større miljø med større kompetanse til å vurdere fagligheten i hans bidrag, er jeg overbevist om at det ville kunne ha ført til problemer for ham. Men denne saken finnes trolig ikke i biskop Eidsvigs mye omtalte hemmelige arkiv. Den hører til i kategorien av saker som sikkert havnet et annet sted, som ble behandlet internt og deretter henlagt. Den ble en ikke-sak. Men familien satt igjen med ulegede sår, og valgte etter i mange år å ha vært svært aktive i Kirken både nasjonalt og internasjonalt, å legge sitt medlemskap dødt. Enhver nærhet til det kirkelige miljø føltes i uoverkommelig grad som ubehagelig.

Slik har jeg selv følt det selv også. Det katolske miljøet i Norge er lite, og kretsløpene som rykter sirkulerer i, uhyre korte. Ofte er det også slik at de som konverterer, har en eller annen historie. De er ikke alltid personer det går 13 av på dusinet. Enkelte i dette lille miljøet har i en syndig grad elsket å fordype seg i andres større eller mindre ulykker i livet og lage rene eventyr ut av dem, enten det var skilsmisser, utroskap eller de ennå mer pikante sider av tilværelsen. Den katolske kirke i Norge har vært befengt med et ondsinnet ryktemakeri, og det har vært med på å gi vår lille avkrok av verdenskirken et sekterisk preg. Mange er blitt svært såret på grunn av dette og har trukket seg stille tilbake fra alt kirkelig engasjement. En katolsk prest jeg setter svært høyt, uttalte en gang at om alle rykter om ham var sanne, så hadde han minst 25 barn spredd over hele verden.

Dette er et bidrag til å lufte ut. Mange vil sikkert være sinte på meg for det. Men kirkelige miljøer har for lenge operert som om det åpne, moderne samfunnet ikke finnes. Jeg har dessuten ingen offisielle posisjoner i noen kirkelig sammenheng, og trives også svært godt med ikke å ha det. Jeg har lært meg at man gjør lurt i å holde kirkelige miljøer på en armlengdes avstand, og vel så det. Jeg er dermed fri til å fortelle sannheten så langt jeg kjenner den. Sannheten skader bare den som har noe å frykte av den.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

Re. Katolsk gjørmebryting

Publisert over 9 år siden

Takk, Olav Rune!

Kommentar #2

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

RE: Katolsk gjørmebryting

Publisert over 9 år siden
 I den sak som nå har dukket opp, er det først og fremst en makt- og personkamp internt i Kirken som luftes ut. Hvorfor sakene kommer i den rekkefølge de nå gjør, gir grunn til undring. Hvorfor akkurat Pollestads sak? Realitetene om hva som har skjedd og ikke skjedd i forholdet mellom Pollestad og Voith, kjenner jeg ikke til, og uttaler jeg meg derfor ikke om. Hva jeg derimot vet noe om, er at det spill Pollestads motstandere har spilt, det tjener dem lite til ære.

¨Svar:

Meiner du at Pollestad kan vera utsett for falske beskyldningar?

I så fall brukar dei geistlege i DKK saftige påfunn.

Kommentar #3

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: RE: Katolsk gjørmebryting

Publisert over 9 år siden

---

Til forsvar for det katolske miljøet i Norge kan det kanskje sies at mennesker er mennesker overalt.  Konflikter og personlig gjørmebrytning ser vi overalt i samfunnet; det være seg innen sport og idrett, arbeidslivet, organisasjoner av såvel religiøs som ikke-religiøs art.  Men det er klart; for dem som anser noen som Guds representanter på jord må det være en ekstra bitter pille å svelge når noen av Hans representanter oppfører seg som umodne tenåringsgutter.  Eller enda verre.

Akkurat der er det litt enklere for de av oss som ikke ser noen representanter for Vårherre, hverken her eller der....

Kommentar #4

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Katolsk gjørmebryting

Publisert over 9 år siden

Mye av det du skriver er vel godt kjent i alle katolske kretser skulle jeg tro. Men du hevder altså at denne saken mellom Voigth og Pollestad nærmest er "plantet" av Pollestads fiender for å ramme ham totalt? Ja, dette er i så fall helt ubeskrivelig tragisk, og vil vel nærmest være like skadelig for kirkas troverdighet enn alt hemmeligholdet ellers dersom en slik konspirasjon skulle vise seg å være riktig. Håper pressen ellers fanger opp ditt perspektiv og driver litt undersøkende journalistikk omkring dette. Du er ihverfall modig.

Kommentar #5

Olav Elgvin

25 innlegg  174 kommentarer

Viktig innlegg - takk

Publisert over 9 år siden

Takk for et veldig spennende, velskrevet og personlig innlegg! Jeg tror også det er bra at disse forholdene kommer fram i lyset.

Og jeg må nok legge til: For en skap-katolikk som meg - som lenge har vært tiltrukket av den liturgiske rikdommen, rettferdiggjørelses- og helliggjørelses-læren, og stabiliteten i den katolske kirka - så øker ikke akkurat dette lysten til å gjøre katolikk av meg en eller annen gang...

Og jeg har også merket meg med undring at enkelte yngre katolikker har vist reaksjonære politiske tendenser. Det har forundret meg, med tanke på at DKK er en av de få virkelig globale kirkene (kanskje den eneste). Men for noen katolikker ser det ut til at korset er et slagvåpen man gjerne kan bruke til å slå andre kulturer og annerledes troende i hodet med (spesielt muslimer), i en slags stadfestelse av vestlig eller europeisk overlegenhet

Så skal det dog legges til at det slett ikke bare er katolikker som gjerne bruker korset som et slagvåpen;)

Takk igjen for at du skrev dette innlegget.

Kommentar #6

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Organisatorisk mentalhygiene

Publisert over 9 år siden

Det er interessant å være vitne til møtet mellom den katolske kirke og vår tids offentlighetskultur.

Jeg håper at alle ofre, sårede og skadelidte får den omsorg og støtte de behøver.

Det er ett ord som "rinner meg i hu": Katarsis.

Kommentar #7

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Maktkamp.

Publisert over 9 år siden

Klipper fra mitt innlegg (# 12) på tråden : «Spørsmål og svar om overgrepskrisen – hva media ikke forteller»:

«Jeg har også lest Olav Runes innlegg «Katolsk gjørmebrytning». Han tar opp ting om maktkamp osv ---- Jeg forstår at han vil snakke og føler seg fri til det. Det virker som om han har hatt sterke opplevelser. Jeg har per i dag kun lyst å si at maktkamper fins i de fleste (kanskje alle) store organisasjoner. Det er ikke spesielt katolsk. (Dette sier jeg til trøst for alle dem som føler trang til å forlate Kirken i en vanskelig tid).»

«Jeg tror at en av Kirkens viktige oppgaver (etter at det forhåpentlig blir ryddet opp) er å hanke inn igjen de som faller fra grunnet krisen, slik at de igjen kan få fast grunn under føttene i den båt de alltid har følt at de hørte til i. Til disse vil jeg så gjerne få anbefale en bok av prest og psykolog Benedict J. Groeschel som har egen programtid på den katolske TV-kanalen EWTN. Boken heter «Arise from Darkness: What to Do When Life Doesn't Make Sense». I boken fins bla et kapittel om hvordan forholde seg når man føler seg sviktet av Kirken.»

«Nå vil jeg feire at vi er i påsketiden. Påskebudskapet drukner jo i alt dette rabalderet. (For ikke å bli misforstått av andre lesere, må jeg vel legge til at jeg skal be både for Kirken, ofrene og oss alle).»

....................................................................

«24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. 26 Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: 'Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?' 28 'Det har en fiende gjort,' svarte han. Tjenerne spurte ham: 'Vil du vi skal gå og luke det bort?' 29 'Nei,' svarte han, 'for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. 30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det; men hveten skal dere samle i låven min.'» (Matteus 13:24-30)

Kommentar #8

Arne Danielsen

324 innlegg  5691 kommentarer

Gjørme over alt?

Publisert over 9 år siden

Det står respekt av det du skriver, Olav Rune. Åpenhjertig, modig og sikkert også betimelig. Ettersom jeg ikke er katolikk, kjenner jeg naturlig nok ikke noe til dette, men har heller ingen grunn til å betvile at det kan være slik du beskriver.

Mitt anliggende i denne sammenheng er å gi uttrykk for at hvis hver kirke og  forsamling, fra DNK via alle slags firkirkemenigheter og bedhusene hadde foretatt den samme utlufting som DKK gjennomgår i disse dager, vil jeg tro at det i mange tilfeller ikke ville biitt mindre gjørmete.

Kommentar #9

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Hvem har regien for gjørmebrytingen?

Publisert over 9 år siden
13.04.10 kl. 17:41 skrev Olav Rune Ekeland Bastrup:

KATOLSK GJØRMEBRYTING

Mediene har de siste dagene virvlet sammen beskyldningene mot pater Pollestad med avdekkingen av biskop Müllers sexovergrep mot barn. Utover at begge sakene angår forhold innen Den katolske kirke i Norge og i begge tilfeller handler om sex, har de prinsipielt intet med hverandre å gjøre. I Müllers tilfelle snakker vi om  et erkjent kriminelt forhold. I den sak som nå har dukket opp, er det først og fremst en makt- og personkamp internt i Kirken som luftes ut. Hvorfor sakene kommer i den rekkefølge de nå gjør, gir grunn til undring. Hvorfor akkurat Pollestads sak? Hvorfor ikke andre saker som med større rett kunne vært fremme i lyset? Det er naturlig å spørre om noen i kjølvannet av Müllersaken har tatt regi på hvordan informasjon skal fordeles. Har noen en agenda her, er det noen som pisker i opprørt hav?

(...)

Hei Olav Rune

Jeg har ikke lyst til å delta gjørmebrytingen. Jeg vil barefortelle at i følge NRK Telemark har Reidar Voith sagt: “Jeg hadde vært ferdig med denne saken i mange år. Men nå ringte altså VG og visste alt." Da bestemte han seg for å stå fram.

Jeg antar at du ville gjort det samme i hans sted? Hvis VG hadde ringt deg og sagt at "Vi trykker din mest intime og vanskelige historie enten du vil eller ikke, og vi gjør det på den måten vi vil hvis ikke du samarbeider", hva ville du selv ha gjort?

Du spør: "Det er naturlig å spørre om noen i kjølvannet av Müllersaken har tatt regi på hvordan informasjon skal fordeles. Har noen en agenda her, er det noen som pisker i opprørt hav?"

Med bakgrunn i det du forteller ovenfor er det vel ingen av oss som er overrasket over at det var nettopp VG som hadde regien her. VGs agenda er penger og salgstall. Det ville ikke overraske meg om en del journalistene også har en personlig, antikristen agenda. VG har dessuten helt sikkert ønsket å ta over regien fra Adresseavisen som greide å avdekke Müller-saken før VG (gjett om VG-redaktørene er sure for det).

For de av oss som tror at det finnes mer mellom himmel og jord enn bare Herren og hans engler, er det naturlig å tenke at Guds motstander - Diabolos, han som splitter - er særdeles aktiv nå om dagen. Det ville være dumt å overse den åndelige dimensjonen. Maktkamp innenfor kristne sammenhenger er sjelden bare vanlig maktkamp. Jeg antar at det er derfor den ofte er så rå.

Over alt der det finnes mennesker, finnes det konflikter. Konfliktene vil alltid være preget av at menneskene på begge sider er syndige mennesker. Ikke sjelden er det dårlig personkjemi mellom partene, men i Kirken finnes det altså denne viktige tilleggsdimensjon: Det har aldri fantes en tid i Kirken da det ikke var kamp om Kirkens sjel, en kamp som til syvende og sist er en kamp om sjelene.

Det som trengs nå, i dag, er at vi tar åndskampen på alvor, søker oss til Kirken, benytter oss av sakramentenes og bruker tid i bønn. Når alt rundt oss er kaos må vi hente styrke og ro der den er å finne - hos Gud - i bønn og stillhet.

Heldigvis lever vi i Guds tid, og ikke Djevelens tid, og "Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje." Rom 8,28  Kirken må gjennom en renselsesprosess, den syke luften må ut, og deretter vil Kirken komme styrket ut på den andre siden.

Den katolske kirke i USA fikk sin krise i 2002. Etter det har de opplevd rekordhøye konversjonstall og et renn av mennesker som søker til Kirken. Så ikke gi opp Den katolske kirke, Olav Elgvin. Ha tålmodighet med oss, vi kommer sterkere tilbake. Og bare så det er sagt; jeg vet ikke hvem Olav Rune sikter til, men her i Bergen er iallfall konvertittene befriende normale mennesker. Det er derfor vi har søkt oss til Den katolske kirke - fordi vi er helt allminnelige mennesker som søker den vanlige, kristne troen i den sanne, allminnelige kirken. 

Kommentar #10

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

RE: Hvem har regien for gjørmebrytingen?

Publisert over 9 år siden
14.04.10 kl. 15:27 skrev Ragnhild H. Aadland Høen: 

Med bakgrunn i det du forteller ovenfor er det vel ingen av oss som er overrasket over at det var nettopp VG som hadde regien her. VGs agenda er penger og salgstall. Det ville ikke overraske meg om en del journalistene også har en personlig, antikristen agenda. VG har dessuten helt sikkert ønsket å ta over regien fra Adresseavisen som greide å avdekke Müller-saken før VG (gjett om VG-redaktørene er sure for det).

----------------------------------

VG har ikke regien, det er en feil forståelse av situasjonen. Dessverre. Hadde det vært så vel. VG er middelet. Jeg vet hva VG vet, jeg vet hvem deres kilder er og jeg vet hvilke metoder som er benyttet for å få denne historien ut akkurat slik de ønsket seg det. Hvordan jeg vet det, har jeg ikke tenkt å fortelle. Og i løpet av døgnet som har gått siden jeg publiserte mitt innlegg ovenfor, har mye ny informasjon tilflytt meg. Jeg burde bli sjokkrt, men er det ikke. I 2004 endte det med remis - case closed. Det viste seg ikke å være så mye kjøtt på det beinet VG hadde fått. Vatikanets representanter så at dette handlet om noe annet enn det det ble lagt opp til. Påtalemyndighetenes konklusjon var: "Det er bevist at intet straffbart har skjedd." En slik konklusjon står faktisk sterkere enn en dom i retten, for så lenge det har vært en rettssak, har det vært tvil. Men her var det ingen tvil. Det var en fillesak noen brukte forført av sitt eget hat. Og siden de ikke vant første omgang, forsøker de seg nå på revansj disse onde menn og kvinner fra kirkehistoriens mørkeste avkroker. Min anstendighet forbyr meg å si navn. Men tiden for å kvitte seg med illusjoner er over. Bjella må snart henges på katten. En gutt som var 17 år i 1996 tok kontakt med meg i dag og fortalte om hvordan han selv var blitt forhørt - med stort traume for ham selv til følge. Det var et overgrep i seg selv, mye verre enn dem man med alle midler har forsøkt å avdekke. Tidligere kulturminister Lars Roar Langslet sier i VG i dag at Pollestad er offer for onde krefter. Han taler sant.

Jeg skjønner at du vil beskytte Kirken, Ragnhild, og legge skylden på pressen. Og jeg vil gjerne også beskytte Kirken der dét er en rettferdig sak. Det har jeg også gitt mitt bidrag til her på forum. Men jeg beskytter ikke stympere og psykopater som har hat som sin agenda. De finnes også i Kirken, og er i det ytre alltid venner med god moral. Dessverre.

Kommentar #11

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

Mannen skal tas!

Publisert over 9 år siden

På en katolsk blogg jeg nylig var innom så kappes enkelte om å fordømme Pollestad nord og ned.  Pastor Voith står til troendes, Pollestad er en løgner må vite!  Felles for de fleste var at man mislikte Pollestads kjendisstatus og at han hadde stukket seg frem!  Det er vel muligens denne sjalusien og misunnelsen som ligger til grunn for mye av den ondsinnede sladderen vi nå er vitne til.   Enhver er seg selv nok, noen er det tydeligvis mer enn andre.  Og som Olav Rune tviler jeg ikke et sekund på at Langslets uttalelser til VG bærer på en solid dose sannhet.  Det er også tankevekkende at Eidsvig nå har snudd 360 grader og på sin måte støtter oppunder kampanjen mot Pollestad.

Kommentar #12

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

RE: Mannen skal tas!

Publisert over 9 år siden
14.04.10 kl. 17:27 skrev Rolf Egil Pedersen:

Og som Olav Rune tviler jeg ikke et sekund på at Langslets uttalelser til VG bærer på en solid dose sannhet.  Det er også tankevekkende at Eidsvig nå har snudd 360 grader og på sin måte støtter oppunder kampanjen mot Pollestad.

--------------------------

Eidsvig veier sine ord på gullvekt. Hva han har uttalt er at han tror på pater Voiths subjektive opplevelse. Man bes merke seg ordet subjektiv i denne sammenheng, og tenke etter på hvilke måter subjektive opplevelser av noe i fortid kan formes og bearbeides når man som en ung og ubefestet mann kommer under innflytelse av sterke personer som påvirker ens persepsjon og med alle midler er villig til å demonisere den person man en gang hadde et nært forhold til. Man trenger ikke psykologi grunnfag for å forstå slike prosesser. Men mer enn noe forteller dette om hvor ondsinnede ting har vært.

Kommentar #13

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: Mannen skal tas!

Publisert over 9 år siden
14.04.10 kl. 17:27 skrev Rolf Egil Pedersen:

På en katolsk blogg jeg nylig var innom så kappes enkelte om å fordømme Pollestad nord og ned.  Pastor Voith står til troendes, Pollestad er en løgner må vite!  Felles for de fleste var at man mislikte Pollestads kjendisstatus og at han hadde stukket seg frem!  Det er vel muligens denne sjalusien og misunnelsen som ligger til grunn for mye av den ondsinnede sladderen vi nå er vitne til.   Enhver er seg selv nok, noen er det tydeligvis mer enn andre.  Og som Olav Rune tviler jeg ikke et sekund på at Langslets uttalelser til VG bærer på en solid dose sannhet.  Det er også tankevekkende at Eidsvig nå har snudd 360 grader og på sin måte støtter oppunder kampanjen mot Pollestad.

---

Har du en link til denne bloggen?

Men jeg er ikke overrasket.  Pollestad ble jo "forvist" til Paris, og skulle disse katolikker støttet ham ville de samtidig motarbeidet systemet.  Og siden man tror at systemet er gudegitt så kan man da få en følelse av at man motarbeider Gud.  Og den religiøse følelsen er en sterk følelse.

Kommentar #14

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

RE: RE: Hvem har regien for gjørmebrytingen?

Publisert over 9 år siden
14.04.10 kl. 16:12 skrev Olav Rune Ekeland Bastrup:14.04.10 kl. 15:27 skrev Ragnhild H. Aadland Høen: 

Med bakgrunn i det du forteller ovenfor er det vel ingen av oss som er overrasket over at det var nettopp VG som hadde regien her. VGs agenda er penger og salgstall. Det ville ikke overraske meg om en del journalistene også har en personlig, antikristen agenda. VG har dessuten helt sikkert ønsket å ta over regien fra Adresseavisen som greide å avdekke Müller-saken før VG (gjett om VG-redaktørene er sure for det).

----------------------------------

VG har ikke regien, det er en feil forståelse av situasjonen. Dessverre. Hadde det vært så vel. VG er middelet. Jeg vet hva VG vet, jeg vet hvem deres kilder er og jeg vet hvilke metoder som er benyttet for å få denne historien ut akkurat slik de ønsket seg det. Hvordan jeg vet det, har jeg ikke tenkt å fortelle. Og i løpet av døgnet som har gått siden jeg publiserte mitt innlegg ovenfor, har mye ny informasjon tilflytt meg. Jeg burde bli sjokkrt, men er det ikke. I 2004 endte det med remis - case closed. Det viste seg ikke å være så mye kjøtt på det beinet VG hadde fått. Vatikanets representanter så at dette handlet om noe annet enn det det ble lagt opp til. Påtalemyndighetenes konklusjon var: "Det er bevist at intet straffbart har skjedd." En slik konklusjon står faktisk sterkere enn en dom i retten, for så lenge det har vært en rettssak, har det vært tvil. Men her var det ingen tvil. Det var en fillesak noen brukte forført av sitt eget hat. Og siden de ikke vant første omgang, forsøker de seg nå på revansj disse onde menn og kvinner fra kirkehistoriens mørkeste avkroker. Min anstendighet forbyr meg å si navn. Men tiden for å kvitte seg med illusjoner er over. Bjella må snart henges på katten. En gutt som var 17 år i 1996 tok kontakt med meg i dag og fortalte om hvordan han selv var blitt forhørt - med stort traume for ham selv til følge. Det var et overgrep i seg selv, mye verre enn dem man med alle midler har forsøkt å avdekke. Tidligere kulturminister Lars Roar Langslet sier i VG i dag at Pollestad er offer for onde krefter. Han taler sant.

Jeg skjønner at du vil beskytte Kirken, Ragnhild, og legge skylden på pressen. Og jeg vil gjerne også beskytte Kirken der dét er en rettferdig sak. Det har jeg også gitt mitt bidrag til her på forum. Men jeg beskytter ikke stympere og psykopater som har hat som sin agenda. De finnes også i Kirken, og er i det ytre alltid venner med god moral. Dessverre.

Jeg aner ikke hvem disse menneskene er som i følge deg er onde, som hater og bruker VG som et middel. Så langt har jeg riktignok møtt på to personer i Den katolske kirke som har fått psykopatalarmen min til å gå av, men ingen av dem er i posisjoner. Derfor aner jeg ikke hvem eller hva du snakker om, og trekker meg ut av denne diskusjonen. Jeg har ikke noe grunnlag for å hevde hverken det ene eller det andre. Jeg bare ber på knærne til Gud om at dette må renses opp i og gå over snart. Det er vel det han driver på med, antar jeg...

Kommentar #15

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Hvorfor?

Publisert over 9 år siden
13.04.10 kl. 17:41 skrev Olav Rune Ekeland Bastrup:

Dette er et bidrag til å lufte ut. Mange vil sikkert være sinte på meg for det.

Olav Rune, jeg er ikke sint, men jeg er trist. Vi har siste uke vært nødt å forholde oss til sakene om biskop Müller, pater Voith og Pollestad (som ikke lenger vil kalles pater). På toppen av alt kommer ditt innlegg og dine kommentarer.

Hvis det er så at du vet om skumle ting, hvorfor går du da ikke til politiet, i stedet for å la oss føle at vi som norske katolikker ufrivillig har blitt med som statister i en kriminalhistore som enda ikke er ferdigskrevet? Du forteller oss om onde mennesker innen Kirken som vi ikke vet hvem er .......

Skjønner du ikke at det gjør noe med oss? Skjønner du ikke at du skaker opp folk?

Hvordan i all verden vil du «lufte ut», hvis det er så at du ikke kan gå videre med sakene?

Som godt voksen vet jeg utmerket godt at ondskap kan kamufleres bak hjertelighet, høflighet og det som ligner god moral. At det også finnes ondskap innen kirken er således ingen bombe .....

Men å komme med slike halvkvedede viser: Du vet, men kan av anstendige grunner ikke gå ut med navn .......

I en slik situasjon hvor ting synes fastlåste, kan ikke vi helt alminnelige katolikker gjøre noe annet enn å vende oss til Gud i bønn for det fellesskap som kalles KIRKE. Jeg er bekymret for at mennesker skal miste troen på Gud, inklusiv de som var i ferd med å finne den. For de har bare denne tiden på jorden til å finne troen, etterpå er det for sent. Å være åpen på at Kirken ikke er 100% perfekt og at den er full av syndere er en ting, men å få den til å se ut som et spionrede er noe annet.....

Noe mer har jeg ikke å si!

Kommentar #16

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

RE: Hvorfor?

Publisert over 9 år siden
14.04.10 kl. 21:57 skrev Benthe Haukås:

Hvis det er så at du vet om skumle ting, hvorfor går du da ikke til politiet, i stedet for å la oss føle at vi som norske katolikker ufrivillig har blitt med som statister i en kriminalhistore som enda ikke er ferdigskrevet? Du forteller oss om onde mennesker innen Kirken som vi ikke vet hvem er .......

Skjønner du ikke at det gjør noe med oss? Skjønner du ikke at du skaker opp folk?

-----------------

Ondskap er en subtil ting, Benthe, og den er sjelden kriminell i lovens forstand. Derfor hører dette heller ikke under politiets domene. De som er rammet av min tekst, vet utmerket selv hvem de er samt mange andre. Det har mange sms-er i dag fortalt meg. Jeg har nå gått langt ut på skansene for å fortelle noe av det jeg vet. Jeg har allerede stilt meg farlig til og brent noen broer. Men jeg har ingen posisjoner å forsvare, jeg har skrevet som jeg har gjort fordi jeg er et fritt, tenkende og lidenskapelig menneske som i likhet med mange andre er opprørt og oppgitt - ikke for å henge noen ut ved navn. Dommen hører Herren til.

Kommentar #17

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Tillit til Kirken og til Jesus

Publisert over 9 år siden
14.04.10 kl. 21:57 skrev Benthe Haukås:13.04.10 kl. 17:41 skrev Olav Rune Ekeland Bastrup:

Dette er et bidrag til å lufte ut. Mange vil sikkert være sinte på meg for det.

Olav Rune, jeg er ikke sint, men jeg er trist. Vi har siste uke vært nødt å forholde oss til sakene om biskop Müller, pater Voith og Pollestad (som ikke lenger vil kalles pater). På toppen av alt kommer ditt innlegg og dine kommentarer.

Hvis det er så at du vet om skumle ting, hvorfor går du da ikke til politiet, i stedet for å la oss føle at vi som norske katolikker ufrivillig har blitt med som statister i en kriminalhistore som enda ikke er ferdigskrevet? Du forteller oss om onde mennesker innen Kirken som vi ikke vet hvem er .......

Skjønner du ikke at det gjør noe med oss? Skjønner du ikke at du skaker opp folk?

Hvordan i all verden vil du «lufte ut», hvis det er så at du ikke kan gå videre med sakene?

Som godt voksen vet jeg utmerket godt at ondskap kan kamufleres bak hjertelighet, høflighet og det som ligner god moral. At det også finnes ondskap innen kirken er således ingen bombe .....

Men å komme med slike halvkvedede viser: Du vet, men kan av anstendige grunner ikke gå ut med navn .......

I en slik situasjon hvor ting synes fastlåste, kan ikke vi helt alminnelige katolikker gjøre noe annet enn å vende oss til Gud i bønn for det fellesskap som kalles KIRKE. Jeg er bekymret for at mennesker skal miste troen på Gud, inklusiv de som var i ferd med å finne den. For de har bare denne tiden på jorden til å finne troen, etterpå er det for sent. Å være åpen på at Kirken ikke er 100% perfekt og at den er full av syndere er en ting, men å få den til å se ut som et spionrede er noe annet.....

Noe mer har jeg ikke å si!

Du har helt rett, Benthe. Det eneste vi vanlige katolikker kan gjøre nå, er å be og stole på Gud.

Jeg finner stor trøst i at til og med pave Johannes XXIII when confronted by problems, at a certain point famously said, "Sometimes I just kneel down and say, Lord, it’s your Church, I am going to bed".

Takk gode Gud for at det ikke er jeg som er gud i disse dager. Eller noen andre dager, for den saks skyld. Det er godt å få være bare et menneske, et helt allminnelig menneske.

Jesus, denne kirken er din. Vi setter vår lit til den og til deg. You fix it. På forhånd takk.

Velsignet natt til alle dere der ute!

Kommentar #18

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Katolsk gjørmebryting

Publisert over 9 år siden

Til Ragnhild

Takk for godt tips med hensyn til hva min bønn i kveld skal inneholde. Gud det er din kirke, jeg trenger å sove i natt.

Kommentar #19

Jon Storeide

11 innlegg  556 kommentarer

Selv "I beste fall" scenariet er ille!

Publisert over 9 år siden

Jeg blir "engasjert" når jeg leser om hendelser der enkeltmennesker setter sine egne primitive instinkter foran medmennseskers ve og vel. Når mennesker i tillegg utøver sine misbruk av andre mennesker i kraft av tildelt posisjon og tillit blir jeg kvalm. Og når institusjonene som gir disse egoistene denne posisjonen dysser ned og presser offeret fremfor overgriperen blir man rett og slett rasende forbannet. Den katolske kirken har ikke, som Vatikanet og forsvarerne så hyppig minner oss om, stått for overgrepene i utgangspunktet. Men når de skviser ofrene som orker å kjempe i mot og beskytter overgriperne begår kirken et eget og minst like stort overgrep.

Og det kan og skal den lastes for!

Så skjer det da, i tider med massivt press på den katolske kirkes neddyssingspraksis og hemmelige overgrepsarkiv at fokuset flyttes til en sak der offeret får støtte. Det er bare en liten forskjell; Offeret i historien er ikke et forsvarsløst barn, men en voksen utsatt for noe som trolig kan beskrives som heftige homofile tilnærmelser! Det er en sak kirken kan reagere på. Offeret, den voksne mannen som ble utsatt for det han opplever som homofile tilnærmelser, forteller om 10 år i helvete og store kvaler og mener den siste tids skandaler har noe med at det er for mange homofile i kirken. Han forteller om stor mental støtte fra sine overordnede og vi hører fra personer i det katolske miljøet om en strøm av forhør, endog helt fra Vatikanet kom etterforskere. 

Om det er som Pollestad, Langslet og Ekeland Bastrup forteller om har vennskapelig nærhet fra mentor til en ung student med tydelig homoangst (10 år i helvete etter forsøk på kyss) blitt misbrukt av misunnelige fiender av Pollestad. Det er jo i tilfelle utrolig ille.

I beste fall demonstrerer den katolske kirke at den ser homofile tilnærmelser mot en annen voksen som noe mye verre enn voksnes overgrep mot barn. Det forteller den siste tids innblikk i kirkens hemmelighold av overgrep og samtidig voldsomme prioritering av de påståtte homofile tilnærmelser fra en voksen mot en annen.

Selv "I beste fall" er dermed mer enn forstemmende hva gjelder kirkens holdninger til og håndtering av overgrep. 

Kommentar #20

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

RE: Tillit til Kirken og til Jesus

Publisert over 9 år siden
14.04.10 kl. 23:50 skrev Ragnhild H. Aadland Høen:

Jeg finner stor trøst i at til og med pave Johannes XXIII when confronted by problems, at a certain point famously said, "Sometimes I just kneel down and say, Lord, it’s your Church, I am going to bed".

Takk gode Gud for at det ikke er jeg som er gud i disse dager. Eller noen andre dager, for den saks skyld. Det er godt å få være bare et menneske, et helt allminnelig menneske.

Jesus, denne kirken er din. Vi setter vår lit til den og til deg. You fix it. På forhånd takk.

Velsignet natt til alle dere der ute!

Jeg kunne ønske dere ikke gjorde det, men heller tok vare på ofrene og handlet mot overgriperne. Jeg vet jeg missforstår med vilje, men samtidig virker det nesten som om det er det som skjer. Som Jon sier:

15.04.10 kl. 09:14 skrev Jon Storeide:Den katolske kirken har ikke, som Vatikanet og forsvarerne så hyppig minner oss om, stått for overgrepene i utgangspunktet. Men når de skviser ofrene som orker å kjempe i mot og beskytter overgriperne begår kirken et eget og minst like stort overgrep.

Og det kan og skal den lastes for!

Da kan man ikke si at jeg går til sengs, man kan ikke vente på at Gud gjør noe, og man kan ikke unskylde seg med at det finnes flere overgrep i andre grupper.

Når det gjelder HI så blir det umulig å vite hva som har skjedd, men det var interessant og se litt om omstendighetene rundt episoden.

Kommentar #21

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

RE: RE: Hvorfor?

Publisert over 9 år siden
14.04.10 kl. 23:20 skrev Olav Rune Ekeland Bastrup:

Ondskap er en subtil ting, Benthe, og den er sjelden kriminell i lovens forstand. Derfor hører dette heller ikke under politiets domene. De som er rammet av min tekst, vet utmerket selv hvem de er samt mange andre. Det har mange sms-er i dag fortalt meg. Jeg har nå gått langt ut på skansene for å fortelle noe av det jeg vet. Jeg har allerede stilt meg farlig til og brent noen broer. Men jeg har ingen posisjoner å forsvare, jeg har skrevet som jeg har gjort fordi jeg er et fritt, tenkende og lidenskapelig menneske som i likhet med mange andre er opprørt og oppgitt - ikke for å henge noen ut ved navn. Dommen hører Herren til.

 Jeg vet at ondskap er en subtil ting, Olav Rune. Det fins f.eks en del mennesker med diagnoser som angst , depresjon, posttraumatisk lidelse osv som kanskje heller burde hatt diagnosen «Følgetilstand av andres ondskap». En slik «diagnose» fins ikke i det offisielle diagnosesystemet ....

Jeg har lest avisene de siste dagene og har fått med meg det som står på linjene og mellom linjene. Jeg tror jeg har forstått historiene ganske bra og har sympati både for Voith og Pollestad ut fra hvordan hver av dem har opplevd sine historier. For Gud er alle mennesker uendelig mye verdt og bare Han kjenner den fulle og hele sannhet mht hva som har skjedd og hva som ikke har skjedd i denne saken. Med dette sagt vil jeg legge til at jeg kjenner verken Voith eller Pollestad personlig.

Det som jeg imidlertid opplever, etter å ha fått fordøyd alt dette, er at når du skriver slik (legger frem konspirasjonsteorier) om folk vi ikke kjenner, så lufter du ikke ut, men sprer vondt luft blant mennesker som ikke har forutsetninger til å forstå fordi vi ikke har vært en del av det. Oppfatt for all del ikke dette som en invitt til å utbrodere mer.

Jesus står ved roret i Kirken uansett hvor mye ondskap det måtte finnes i den. Dét er faktisk Kirkens hovedbudskap. Minner igjen om lignelsen om ugresset og hveten (Matteus 13: 24-30).

Det viktigste nå er ikke å skremme folk bort fra Kirken, men å få laget rutiner på at overgrep mot barn og ungdom må anmeldes til politiet og at barn og ungdom må få opplæring i at utsettes de for slike ting, så skal de selv melde fra med en gang, slik at bevis sikres via sæd, rifter, blåmerker mm. En overgriper truer gjerne barnet til taushet. Barnet som ikke vet bedre tier .....

Jeg avslutter mitt engasjement på denne tråden her.

Kommentar #22

Andreas Bjelland

0 innlegg  1 kommentarer

Hvem lyver ?

Publisert over 9 år siden

Da Pollestad svarte på Voiths beskyldninger, med brev til Aftenposten, kom han med en klar påstand om løgn og bedrag, som eventuelt vil kunne sette Voiths fremtid som prest på prøve.

Enten lyver Pollestad eller så lyver Voith om det som skjedde. Lyver Voith er han selv også deltager i en konspirasjon for å knekke Pollestad.

Har Pollestad rett i sine påstander om Voith, og kampen han har kjempet mot urett, må han få en unnskyldning og en invitasjon til å gjenoppta gjerningen i Norge. Dette blir Eidsviks utfordring.

Biskop Eidsvik har nøkkelen til å få frem sannheten. Vi venter i spenning på hans utspill. Nå får vi se hva biskopen er laget av......

Kommentar #23

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Hvordan overgrepsofre blir møtt

Publisert over 9 år siden
15.04.10 kl. 11:12 skrev Morten Christiansen:14.04.10 kl. 23:50 skrev Ragnhild H. Aadland Høen:

Jeg finner stor trøst i at til og med pave Johannes XXIII when confronted by problems, at a certain point famously said, "Sometimes I just kneel down and say, Lord, it’s your Church, I am going to bed".

Takk gode Gud for at det ikke er jeg som er gud i disse dager. Eller noen andre dager, for den saks skyld. Det er godt å få være bare et menneske, et helt allminnelig menneske.

Jesus, denne kirken er din. Vi setter vår lit til den og til deg. You fix it. På forhånd takk.

Velsignet natt til alle dere der ute!

Jeg kunne ønske dere ikke gjorde det, men heller tok vare på ofrene og handlet mot overgriperne. Jeg vet jeg missforstår med vilje, men samtidig virker det nesten som om det er det som skjer. Som Jon sier:

15.04.10 kl. 09:14 skrev Jon Storeide:Den katolske kirken har ikke, som Vatikanet og forsvarerne så hyppig minner oss om, stått for overgrepene i utgangspunktet. Men når de skviser ofrene som orker å kjempe i mot og beskytter overgriperne begår kirken et eget og minst like stort overgrep.

Og det kan og skal den lastes for!

Da kan man ikke si at jeg går til sengs, man kan ikke vente på at Gud gjør noe, og man kan ikke unskylde seg med at det finnes flere overgrep i andre grupper.

Når det gjelder HI så blir det umulig å vite hva som har skjedd, men det var interessant og se litt om omstendighetene rundt episoden.

Ok, når har Den katolske kirke i Norge skviset ofrene? Jeg har aldri tidligere hørt slike påstander fremsatt. Når det gjelder Müller-saken har offeret tvert imot sagt at han er blitt møtt på en god måte i kirken. Du kan jo for eksempel lese VG, der det står at mannens bistandsadvokat "opplyser at mannen synes den katolske kirken har håndtert saken godt da den ble kjent, og at den framstillingen kirken har gitt av saken, stemmer godt med hans egen opplevelse av den.

  

- Han er blitt møtt på en god måte i kirken, og er blitt tatt på alvor og blitt trodd hele tiden. Han er også glad for at Müller trakk seg fra stillingen. Min klient anser seg som ferdig med saken, forteller bistandsadvokat Birte Mjønes." (sitat slutt)

Eller du kan ta en kikk i Dagbladet, der det står at offeret "har forklart at han har blitt godt tatt vare på av kirka etter at han fortrodde seg til menigheten om saken.

- Han har blitt trodd hele veien og han synes kirka handlet raskt. Han har blitt godt ivaretatt og har fått psykologtilbud fra dem, sier advokaten.
Han bekrefter, via sin bistandsadvokat, at han fikk erstatning av Den katolske kirka, men at det ikke dreier seg om årslønn opp mot 500 000 kroner.

- Det er mer enn en erstatning i lignende saker i domstolen, men ikke så mye som en årslønn, sier Mjønes." (sitat slutt)

Når det gjelder Voith-saken kan man mene hva man vil om at "den hører ikke sammen med de andre sakene", men faktum er iallfall at man har en person som sier han er blitt utsatt for seksuelle grenseoverskridelser av en prest. Da er det vanlig praksis at man i utgangspunktet tror på offeret, og møter ham på en god måte. Det skjedde i denne saken også. Hvis det ikke var for at Pollestad var en kjent og populær prest var det ingen som hadde angrepet Voith på den måten som det skjer nå. Men det er et typisk hendelsesforløp i overgrepssaker: Dersom man ikke har en tilståelse fra overgrepsmannen, blir det til syvende og sist ord mot ord, og folk stiller seg opp i leirer alt ettersom hvem de liker best/synes har høyest troverdighet.

Du skriver: "Da kan man ikke si at jeg går til sengs, man kan ikke vente på at Gud gjør noe, og man kan ikke unskylde seg med at det finnes flere overgrep i andre grupper."

Jeg skjønner at du blir sint hvis du trodde dette var alt jeg hadde å si om hvordan overgrepssakene skal håndteres. Det er det imidlertid ikke. Du har gjerne ikke fått med deg det jeg blant annet skrev i min "Takk til Steinar J. Olsen". Der skrev jeg blant annet: "Bortsett fra drap kan jeg ikke tenke meg noen alvorligere kriminalitet enn overgrep mot barn. Vi er nødt til å gjøre alt vi kan for å hindre at barn utsettes for slikt misbruk, både som samfunn, som kirkesamfunn og som enkeltpersoner."

Når vi gjort det - når vi på slutten av dagen kan si at "jeg har gjort det jeg skulle" - da har vi gjort det som var vårt ansvar, og så blir resten opp til Gud å organisere. Alle har plikt til å gjøre alt de kan. Men ingen av oss kan gjøre mer enn det vi kan. Når klokken er midnatt er jeg som menneske nødt for å sove. Ellers har jeg ikke krefter til å gjøre det Gud vil jeg skal gjøre neste dag. Men Gud sover ikke. Han er aktiv hele tida. Det var bare det jeg prøvde å kommunisere.

Kommentar #24

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

OBS, noen linjer som burde vært med.

Publisert over 9 år siden

Ser at jeg i sluttinnlegget mitt på denne tråden ikke har fått med at når det  er mulig for meg å føle sympati for begge parter i saken Voith/Pollestad, så er det fordi jeg i jobbsammenheng også har jobbet med kriminelle. Skal man greie slikt arbeid, så er man nødt å legge fra seg dømmesyke. 

Pollestad har gjennom tidligere skriverier/intervjuer, så vidt jeg har forstått, forsvart en homofil livsstil. Det burde ikke en prest i den katolske kirke gjøre fordi den katolske kirke tar avstand fra en slik «livsstil» i sine læresetninger (men Kirken tar ikke avstand fra mennesker med homofil legning).

Om Pollestads beundring for en homofil livsstil har ført til at han forgrep seg på en han veiledet eller ikke, kan ikke vi vite. Han hevder selv at han kun hadde faderlige følelser for Voith. Det er så tragisk at dette har kommet frem i pressen, nå, både fordi det tok fokus bort fra Müller-saken (som nå er henlagt) og fordi jeg antar at både Voith og Pollestad lider under dette. Selv om overgrep er aldri så tragiske, så skal ikke en person forhåndsdømmes. Bjugnsaken er er godt eksempel på dette.

Mitt poeng var imidlertid at Olav Rune har gjort tingene verre ved sitt utspill her på VD. For nå dreier det seg ikke bare om Voith/Pollestad på toppen av Müller-saken, men om ny form for ryktespredning hvor det nærmest antydes at noen innen Kirken har satt en felle for Pollestad og at Voith også er et offer for denne fellen.  

Vi har dermed fått fire parter å forholde oss til, dersom vi skal tro Olav Runes fremstilling, nemlig Voith, Pollestad, et ukjent spøkelse innen Kirken som vil Pollestad som person til livs pluss en gjeng innen kirken som vil dette "spøkelset" til livs.

Jeg føler meg dypt fortvilet på vår kirkes vegne når vi nå har fått en lapskaus i stedet for saklighet som det går ann å forholde seg til!

Som en som står utenfor dette ønsker jeg ikke å ta stilling til noen av partene. Dette er rett og slett ikke mitt bord! Kommer det noen gang en dom i denne saken skal jeg forholde meg til den, da, ikke før!

Til deg, Olav Rune, har jeg lyst å si at jeg tror du mente det godt, men at i det øyeblikk du begynte å skrive om denne saken, så ble du også part i den. Det sørgelige er at det har jo vi som har svart på denne tråden også blitt. Derfor har jeg understreket mitt standpunkt!

Jeg søker Gud i Kirken, ikke møkkaspredning. I den anledning har jeg lyst å presentere en bønn fra 'De La Salle Brothers" som jeg syns passer svært godt når vi utsettes for mentalt press på alle bauger og kanter og som er en fin hjelp til å forholde seg til det som skjer i dagliglivet i stedet:

 "Lord, it’s good

to be actively concerned

about the abuses of human rights

in other countries,

but I must not lose sight

of the mis-treatment of others closer to me.

Most particularly, Lord,

point out to me my own failings

in lacking respect

for those who come into my daily life.

I readily condemn slavery,

but help me to liberate those I know

who are overburdened.

I condemn torture,

but lead me to discourage the use

of cruel words and actions.

Remind me

that those who degrade others

are themselves diminished.

Enlighten me

so that I do not

jump to conclusions about people,

or be judgmental.

Lead me always to respect individuals

for who they are,

realising that their experiences

may be different from my own,

as each follows paths in life

that are individual to them.

May I grow in appreciation

that those who think differently from me

can hold equally valid views.

In these and other ways, Lord,

may I grow in respect for all people.

This day, may others respect me

as much as I respect them.

Amen."

Jeg står ved at mitt engasjement på denne tråden er avsluttet. Denne saken er imidlertid så komplisert at det er lett å bli misforstått når man skriver. Derfor så jeg det som nødvendig å komme tilbake for å utdype mitt syn på dette.

Kommentar #25

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

RE: OBS, noen linjer som burde vært med.

Publisert over 9 år siden
15.04.10 kl. 16:12 skrev Benthe Haukås:

Mitt poeng var imidlertid at Olav Rune har gjort tingene verre ved sitt utspill her på VD. For nå dreier det seg ikke bare om Voith/Pollestad på toppen av Müller-saken, men om ny form for ryktespredning hvor det nærmest antydes at noen innen Kirken har satt en felle for Pollestad og at Voith også er et offer for denne fellen.  

Vi har dermed fått fire parter å forholde oss til, dersom vi skal tro Olav Runes fremstilling, nemlig Voith, Pollestad, et ukjent spøkelse innen Kirken som vil Pollestad som person til livs pluss en gjeng innen kirken som vil dette "spøkelset" til livs.

----------------------------

Jeg er dypt uenig med deg. Kirken trenger utluftning fra innerst til ytterst, ikke ofre. Det siste er alltid det enkleste, men så enkelt er det nå engang ikke. Dette dreier seg ikke bare om Voith vs Pollestad, det dreier seg om mennesker i Kirken med en agenda og som har opptrådt lite ærefullt. Det er ikke noe jeg tror eller påstår. Det er noe jeg vet. Derfor har jeg satt skapet der jeg mener det skal stå. Min mobiltelefon er i går og dag full av meldinger fra personer som uttrykker takknemlighet for det.

Kommentar #26

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

RE: RE: OBS, noen linjer som burde vært med.

Publisert over 9 år siden
15.04.10 kl. 16:39 skrev Olav Rune Ekeland Bastrup: Det er ikke noe jeg tror eller påstår. Det er noe jeg vet. Derfor har jeg satt skapet der jeg mener det skal stå. Min mobiltelefon er i går og dag full av meldinger fra personer som uttrykker takknemlighet for det.

 Men det fins fortsatt mange katolikker som har latt være å sende deg en SMS. Vær vennlig å aksepter mitt ståsted i denne saken! Jeg er ikke tilstrekkelig kjent med den til å kunne ta stilling til den. Slik tror jeg det også er mange andre som har det. Det er for dem jeg har skrevet.... for at de ikke skal begynne å svaie eller ramle i denne stormen. PUNKTUM!

Holdt ikke den bønnen jeg presenterte i forrige innlegg presenterer jeg denne til hjelp for alle som føler at dette blir for overveldende og som en hjelp mot djevelen i en tung tid:

 "For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn ..." (Ef 6:12-18)

Kommentar #27

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

Utlufting

Publisert over 9 år siden

Det er mange middelmådigheter i DKK som i flere år har ønsket Pollestad av veien.  Som en blogger skriver det:  "Det er forstemmende at sjalu, smålige og dogmatiske mennesker skal rotte seg sammen mot den Ene som er et hode høyere enn dem".  Og i den forbindelse rinner Jens Bjørneboes dikt meg i hu; "10 bud til en ung mann som skal frem i verden".  Problemet, hvis man skal kunne bruke et slikt ord, med Pollestad er vel som han selv sier i sin bok "På feil klode? (Dagbok 2004-2008)" i samtale med en ung student som har en særdeles "rettroende" onkel som pater:  "Deres onkel og jeg har det vesentlige felles; vi tror begge at Kristi evangelium sier sannheten om Gud og mennesket.  Vi har mottatt samme ordinasjon.  Forskjellen mellom oss er at han har utslettet seg selv i lojalitet mot et religiøst system, men jeg har forsøkt å tøye grensene i systemet for også å være lojal mot meg selv".

Måtte den pågående utlufting skape ren luft.  Amen.

Kommentar #28

Thomas Tørnquist

0 innlegg  1 kommentarer

Uhørte beskyldninger.

Publisert over 9 år siden

Jeg er selv jurist, og studerer dertil ved menighetsfakultetet. Jeg er en leser av Pollestad.

Det er selvsagt ingen andre enn de to involverte som kan vite hva som virkelig hendte. En utenforstående kan bare tro noe om det. Jeg tror ikke Pollestad har forsøkt å voldta Voith, jeg tror heller ikke at han har brukt vold. Dette er jo ikke noe som har skjedd overfor et barn, men overfor en voksen. Jeg kan derimot være tilbøyelig til å tro at Pollestad har "lagt an" på Voith, altså forsøkt å innlede et homofilt forhold. Det er ikke alvorlig.

Det var ingen annen berøring enn den som kunne vært mellom en far og en sønn, eller mellom en onkel og hans nevø - som han sier - jeg tror på dette. Jeg er overbevist om at det var slik.

Kanskje han har vært overøsende i sin kjærlighet som far, og kanskje han var autoritær, men at han gjorde noe galt, det tror jeg ikke.

At Pollestad har hatt fiender, og at det bunner i sjalusi og fordi Pollestad har tatt seg en kunstnerisk og personlig frihet, det tror jeg absolutt står til troende. Jeg tror han har blitt ufortjent dårlig behandlet.

Thomas Tørnquist.

Kommentar #29

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

katolsk gjørmebryting

Publisert over 9 år siden

Til Thomas

Som du selv skriver, en utenforstående kan bare tro noe om det som har skjedd mellom de to. Selv prøver jeg å la være å tro så mye, fordi jeg også vet at mange overgripere (dette uttaler jeg på generelt grunnlag) nettopp kan ha en høy troverdighet ellers i sine omgivelser, ja være en man aldri kunne forestille seg ville gjort noe sånt. Og som et offer i tillegg til selve overgrepsopplevelsen nærmest blir utfryst for å anklage. Men dersom det er slik Olav Rune og pater Pollestad hevder at det i 2004 via vatikanets undersøkelser i saken ble remis, at saken ble henlagt fordi det ble bevist at ingen straffbar handling hadde skjedd, så syns jeg kanskje tiden er inne til å gå offentlig ut med denne dommen fra kirkens side. En dom jeg er undrende til at pater Voigth ikke kjenner til. Dersom han gjør det, er det faktisk uhørt at han offentlig går ut med det han gjør.

Kommentar #30

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

RE: katolsk gjørmebryting

Publisert over 9 år siden
15.04.10 kl. 22:56 skrev Randi Johnsen:

Til Thomas

 Men dersom det er slik Olav Rune og pater Pollestad hevder at det i 2004 via vatikanets undersøkelser i saken ble remis, at saken ble henlagt fordi det ble bevist at ingen straffbar handling hadde skjedd, så syns jeg kanskje tiden er inne til å gå offentlig ut med denne dommen fra kirkens side. En dom jeg er undrende til at pater Voigth ikke kjenner til. Dersom han gjør det, er det faktisk uhørt at han offentlig går ut med det han gjør.

-----------------------------

Her må jeg presiere fakta, for du har misforstått noe her. Det var ikke Pollestadsaken som ble henlagt fordi det var bevist at intet straffbart hadde skjedd, men den andre saken som var utgangspubnkt for VGs oppslag i 2004. Den ble etterforsket av politiet og henlagt med formuleringen "Det er bevist at intet straffbart har funnet sted." Pollestadsaken var også oppe i denne sammenheng, men den ble aldri omtalt i mediene da. Og den førte til at hovedpersonene i konflikten ble pålagt å forlate landet fordi de ble ansett for å medvirke til polarisering. Det var et spark til begge sider for måten hele konflikten hadde fått utvikle seg på. Og det er min velbegrunnede hypotese at den førte til biskop Schwenzers avgang noe senere, fordi han hadde vist dårlig ledelse med hensyn til å la konflikten få utvikle seg så ondartet og ukontrollert som den da hadde.

Kommentar #31

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

katolsk gjørmebryting

Publisert over 9 år siden

Takk for presiseringen Olav Rune

men de må vel ha felt en dom i forhold til Voigths anklager om overgrep også. Denne dommen er det visst noe strid om hva innebar. Det blir jo for eksempel hevdet at Schwenzers avgang skyldtes hans manglende evne til å ta et oppgjør med "homsekulturen" i kirka (dette blir vel fremstilt slik av Pollestads motstandere), mens du betoner hans manglende evner til å ta tak i polariserende og ødeleggende konflikter som årsaken. Det kunne derfor ha vært et poeng å offentliggjøre denne dommen fra kirkens side, særlig siden denne konflikten slett ikke ser ut til å være lagt død, men altså lever i beste velgående, og faktisk fremdeles får dramatiske konsekvenser. Og da tenker jeg på hvordan vatikanets etterforskere vurderte anklagene om overgrep gjort av Pollestad.

Kommentar #32

Torbjørn W. Engel

0 innlegg  1 kommentarer

Kommentar

Publisert over 9 år siden

Denne saken har vakt min interesse og har engasjert meg, og jeg har forsøkt å danne meg et bilde av realitetene bak saken. Dét er sannelig ikke lett, for vitnemålene spriker veldig. En ting som kan virke sant er alle referansene til en polarisering og personalkonflikter innenfor DKK. Jeg tror, i likhet med Olav Rune Ekeland Basptrup, at sakens kjerne kan ligge innenfor dette.

Det som først vekket min oppmerksomhet var at måten anklagen mot Pollestad ble fremlagt på i media, og da tenker jeg på språkbruken. Ordet som først ble brukt var "overgrep", hvis jeg ikke husker feil, sammen med "voldtektsforsøk". Senere er episodene også omtalt som "misbruk". Denne språkbruken finner jeg besynderlig, for, slik også Bastrup påpeker, passer slike beskrivelser (med unntak for "voldtektsforsøk" bedre til ugjerninger begått mot barn enn mellom voksne. Det er også påfallende at denne anklagen kommer så tett opp avsløringen av tidligere biskop Müller og andre overgrepssaker. Det er som om Pollestad av anklagerne blir forsøkt satt i samme bås som Mülller, og for min del så styrker disse forhold min tillitt til Pollestads eget forsvar (men jeg sier ikke dermed at jeg vil dømme i verken den ene eller annen retning ...).

På den annen side, Pollestads innlegg levner heller ikke han mye ære. Jeg synes denne saken virker lei for den unge sognepresten, som jeg opplever delvis blir hengt ut av Pollestad. Sognepresten fremstår som troverdig, hvis man ser bort i fra den merkelige språkbruken. Jeg håper fokuset i denne debatten holdes borte fra ham, for hvis det mefører riktighet at han har sette seg ferdig med saken for flere år siden, så er det veldig synd at den kommer opp nå.

Det er også synd hvis personlige feider gis like gode livsbetingelser i DKK som ellers i samfunnet, for forsoningen har jo en sentral plass i kristenhetens lære. Jeg synes også det er synd hvis meningsmotstandere i DKK tyr til demonisering som et middel i kampen. Et sliktskifte av fokus kan virke tjenelig i kampens hete, men denne strategien er veldig ødeleggende for mulighetene til å oppnå et "omforent" synspunkt. Jeg ønsker å fremheve at ingen i kirken, det være seg DKK eller i andre kristne kirker, burde basere sine posisjoner på dominans, for det ligger fast at Tjeneren er en idealtype i kristenheten. Posisjoner basert på dominans er kanskje godt nok for dyreriket ...

Jeg synes ellers å oppfatte at homofili er en yndet skyteskive i kirkelig sammenheng, og da ikke bare den katolske. Når det gjelder synd, så er den jevn fordelt mellom heterofile og homofile, tror jeg, for hvem har vel rett til å opphøye heterofil legning eller livsførsel, all den tid det som oftest ikke blir barn av det likevel, for det er jo heterofiliens naturgitte begrunnelse. Det kan virke som om syndbukksmentaliteten er høyst levende i norsk kristenhet. Det virker ellers uforståelig at Pollestad kan ha blitt gjenstand for en "bølge av hat", slik saken er blitt framstilt til hans forsvar.

Kommentar #33

Hallvard Thomas Hole

29 innlegg  237 kommentarer

Problematiske prinsipper

Publisert over 9 år siden

Jeg har vegret meg for å ta til ordet i denne tråden fordi den i stor grad går inn på navngitte personer og forhold som jeg ikke har kjennskap til. Mange har allerede gitt uttrykk for at det er vanskelig å uttale seg. Jeg ønsker bare å uttrykke veldig generelt en side av saken som handler om rent prinsipelle ting og som for meg er problematiske i denne sammenheng.

Ingen kan dømmes før han er funnet skyldig. I skyldspørsmålet hvor det er ord mot ord, og dette forblir status quo, kan ingen dømmes   

Ethvert menneske har rett til et godt navn og omdømme. Derfor er det problematisk at noen omtales i media som overgriper hvis han ikke er funnet skyldig og evnt. dømt, noe som berører denne retten, uansett om det er media selv som står bak dette eller enkteltpersoner eller grupper.

Kommentar #34

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Viktig referanseinnlegg

Publisert over 9 år siden

Olav Rune

Du har skrevet et meget viktig innlegg som er en referanse for debatten rundt dette temaet. Jeg har referert til innlegget ditt i en kommentar på Dagbladet.no. Innlegget mitt kommer til å ligge på topp fordi jeg får 200 ekstrapoeng fordi jeg står frem med fullt navn og bilde, men dette innlegget du har skrevet må leses av mange.

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
27 dager siden / 8403 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6353 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5268 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
22 dager siden / 3372 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2666 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2172 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1998 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1749 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1718 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere