Thor Bjarne Bore

135

Ikke svekk personvernet

Publisert: 12. apr 2010

Norge vil bli mer utsatt for terror hvis Norge sier nei til datalagringsdirektivet, mener PST-sjef Janne Kristiansen. Hun følger dermed opp røster fra Kripos og fagforeningsleder Arne Johannessen. Deres synspunkter innebærer at Norge fjerner seg fra en fra en tankegang der vi alle betraktes som uskyldige til det motsatte er bevist og hvor skjult kontroll med våre privatliv først kan skje hvis det foreligger mistanke om at vi er involvert i straffbare handlinger.

PST og politiet vil at alle må betraktes som potensielle forbrytere og at opplysninger om vår private kommunikasjon derfor skal sikres for det tilfellet at vi begår noe kriminelt – og dessuten i større grad kan sjekkes før vi engang er under mistanke, for å forebygge at vi forsøker å begå en forbrytelse.

Veien til helvete er generelt brolagt med gode hensikter. Så også her. Det var terrorbombingene i London og Madrid som utløste arbeidet med direktivet. I alle register- og overvåkingssaker kan politikerne vise til gode intensjoner – begrense kriminalitet, samle data til forskning, slåss mot terrorisme - men til sammen blir dette et massivt anslag mot retten til et privatliv, min rett til å selv kontrollere hvilke opplysninger om meg som registreres. I dagens teknologiske virkelighet har dessuten terrorister og andre uønskede elementer kommunikasjonsmuligheter som ikke oppdages gjennom de tiltak som nå foreslås

En langt friere flyt av personopplysninger er en ”frihet” som gjennom mange små og kanskje i hverdagen umerkelige skritt leder oss inn i en falsk trygghetssfære, men der privatlivet etter hvert kan forvitre. Personvern innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati.

Rettssikkerhet er ikke bare til for å beskytte borgerne mot kriminelle handlinger, men skal også sikre borgernes fundamentale rettigheter i henhold til nasjonal lov og internasjonale menneskerettigheter. En av disse rettighetene er retten til en egen privat sfære og til selv å kunne kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter

PST kan overvåke miljøer (det vil jo si enkeltpersonene som inngår i ”miljøet”) som oppfattes som radikale i politisk forstand, hvis PST har grunn til å tro at den politiske virksomheten kan utvikle seg i en retning hvor de involverte planlegger å oppnå sine politiske mål ved voldelige eller andre ulovlige midler. Man kan kalle dette forebyggende, men det er også politisk overvåkning – av en potensiell opposisjon.

I 1996 kom Lund-kommisjonen og ga offentligheten et blikk inn i hvordan de hemmelige tjenestene jobber. Det var ikke noe vakkert syn. De som var kommet i overvåkingspolitiets søkelys opplevde en massiv innsamling av opplysninger. Innsynsutvalget var en oppfølging av Lund-kommisjonen. Gjennom åtte år leste jeg 3-4000 mapper der det i lang rekke tilfeller viste seg at POT hadde overtrådt norsk lov, for ikke å snakke om personvernet

Den tyske grunnlovsdomstolen har avgjort at gjennomføringen av EUs datalagringsdirektiv i sin nåværende form er i strid med Tysklands grunnlov. Domstolen krever at alle opplysninger som til nå er lagret meg bakgrunn i loven, må slettes snarest. Domstolen begrunner avgjørelsen med at direktivet «er et svært alvorlig inngrep mot personvernet» og har bedt teleselskapene slette arkivene over e-poster og telefonsamtaler.

EU vil gi innbyggerne fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Jeg er tilhenger av norsk medlemskap i EU. Kanskje hadde norske innvendinger hatt betydning om vi hadde vært med under hele prosessen. Men uansett mener jeg at dette direktivet ikke må implementeres i vår lovgivning. Den flinkeste gutten i klassen må manne seg opp til å nedlegge veto.

Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot prinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”. De aller fleste personopplysninger kan i dag på visse vilkår brukes i sammenheng med politiets etterforskning av lovbrudd Jo grovere disse bruddene er, jo villigere vil lovgiver være til å la politi og påtalemyndighet finne frem til dem og bruke dem til alternative formål. Det normale vil da være et ønske om å styrke eller belegge en allerede kvalifisert mistanke mot en person eller en definert krets av personer.

Stavanger Aftenblad avdekket for noen år siden at en offentlig telefon på et kjøpesenter var blitt godkjent for avlytting og opptak av samtlige samtaler i en periode på over et 1/2 år! Med begrunnelse om at en navngitt person muligens kunne komme til å bruke denne telefonen. Dette selv om personen ikke hadde tilhørighet i denne kommunen eller noen gang hadde brukt denne telefonen. Det viste seg også at i løpet av de mange tusen minuttene med opptak av flere hundre personer så fantes ikke denne personen. I sitt forsvar sa Politiet at de hadde jo taushetplikt om de personlige samtalene de hadde lyttet på, og det samme hadde de sivile som kom i kontakt med dette materialet? Akkurat som vi ikke har erfart en serie lekkasjer til media nettopp i slike sammenhenger. Og de fleste av oss vet at det kan være fristende å berette sensitiv informasjon i lystig lag. I mange av de overvåkningsmappene jeg har lest, og som har vært tilgjengelig i lukkede politisammenhenger, fantes det en rekke meget persopplysninger som ingen fortjener skal bli kjent og som overhode ingenting hadde å gjøre med ”forebyggende tiltak”.

Vi må ikke få et samfunn der alle skal overvåkes i tilfelle du skulle gjøre noe ulovlig.

Terrorister ønsker å spre frykt og å undergrave vårt åpne og liberale samfunn. Hvis vi stadig innskrenker personvernet i terrorbekjempelsens navn lar vi dessverre terroristene vinne kampen

Den som er villig til å bytte noe av sin frihet mot økt sikkerhet fortjener ingen av delene!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arne Danielsen

324 innlegg  5691 kommentarer

Smil til det skjulte kamera

Publisert over 9 år siden

Jeg har stor respekt for Thor Bjarne Bore. Med sin lange og gode fartstid i media har han helt sikkert solid bakgrunn for egne meninger - også i denne saken. Eller kanskje spesielt i denne saken som altså gjelder personvern.

Så, når jeg gir til kjenne en mindre skeptisk holdning til dette enn Bore, så er det ikke for å argumentere mot han, men i mitt enfold gi utrrykk for slik jeg, og jeg tror mange med meg, oppfatter dette.

Dersom lagring av milliarder av data skjer i en begrenset periode, tror jeg det ikke er noen, og disse noen er autoriserte personer, som orker eller har interesse av å finne fram til en stakkars totning sin gjøren og laden. Tvert imot oppfatter jeg det slik at meningen med lagringen er å gi tilgang til mulige opplysninger om kriminielle handlinger. Det er først da noen begynner å lete og spore i de enorme mengdene med lagret data. Da er jeg bare glad til at noen har tatt seg bryet med å lagre alle opplysningene. Det gagner min sikkerhet i stedet for å svekke den.

Og når det f.eks. gjelder et utall av overvåkningskameraer på offentlige og ikke fullt så offentlige steder, så er det den samme holdningen som gjør seg gjeldene. Jeg er glad for hvert eneste kamera. "Hemmligheten" er naturligvis å ha god samvittighet under avfotograferingen. Og det har jeg. Jeg hverken slår, raner eller voldtar - hverken offentlige eller i lukkede rom. Derfor har jeg ingenting å frykte. Kameraene er gode å ha når nettopp slike typer utfolder seg. Det skaper større trygghet for oss vanlige lovlydige borgere.

Det er som med geitekillingen som kunne telle til ti. Han måtte overbevise de andre om at det ikke gjorde vondt å blit tellet, men det greide han ikke. Derfor fikk han hele bølingen etter seg. For egen del plages jeg hverken av å bli lagret eller fotografert. Det gjør ikke vondt.

Men dette er altså i mitt enfold...

Kommentar #2

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

En parallel?

Publisert over 9 år siden

Det er sikkert flere som husker noe av de spaltekilometer som ble skrevet før EU-avstemningen i 1994 med advarsler om hvilke ulykke som ville ramme Norge dersom vi ikke gjorde det motsatte av Sverige, Danmark og Finland - nemlig sa Nei til EU. Men ingen av de påståtte katastrofene har rammet noen av de landene som takket JA til tilbudet fra Brussel.

Er det slik at annerledeslandet vi bor i av prinsipp må si Nei til alt som Europa ellers gjør? For det er ingen grunn til å tro at de resterende 300+ millioner i Europa er mer bevisstløse enn vi 5 millioner her oppe i nord, eller hur?

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8335 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6292 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3360 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2627 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2156 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1963 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1708 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1706 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1559 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere