Andreas Dingstad

47

Spørsmål og svar om overgrepskrisen – hva media ikke forteller

Publisert: 10. apr 2010

Katolsk informasjonstjeneste har skrevet følgende artikkel i det nye nummeret av "St. Olav – katolsk kirkeblad". Jeg gjengir den her i sin helhet.

1. Hvem har ansvaret for slike saker i Kirken, hvor mange dreier det seg om og hvilken karakter har de?

I 2001, ved det pavelige dokumentet Sacramentum sanctitats tutela, ble en del alvorlige forbrytelser forbeholdt behandling i Troskongregasjonen i Vatikanet, da ledet av kardinal Ratzinger. En av disse var seksuelle forbrytelser begått av klerikere (prester, diakoner og biskoper) mot mindreårige. Mindreårige defineres her som under 18 år, uavhengig av for eksempel den seksuelle lavalder i et gitt land.

Hvis slike saker meldes et lokalt bispedømme, har biskopen der ansvar for å foreta en innledende undersøkelse. Hvis resultatet av denne undersøkelsen er at det ser ut til å være hold i saken, plikter han å sende den videre til Troskongregasjonen. Tidligere var behandlingen av slike saker avhengig av den lokale biskop, Troskongregasjonen hadde bare myndighet om det dreide seg om overgrep forbundet med misbruk av skriftemålet.

I 2001 fremstilte en del massemedier denne endringen som et forsøk fra Roma på å feie slike saker under teppet. I virkeligheten er resultatet blitt en raskere saksbehandling og strengere behandling av overgripere. Det umiddelbare resultatet var at en stor mengde saker av ulik alder ble oversendt Troskongregasjonen, særlig mange kom fra USA i 2003 og 2004. Nå kommer langt færre, slik at sakene ikke lenger hoper seg opp.

Nåværende ansvarlig for disse sakene i Troskongregasjonen er msgr. Charles J. Scicluna. I et langt intervju med den italienske katolske avisen Avvenire den 13. mars ga han detaljert informasjon om kongregasjonens arbeid. På spørsmålet om antallet saker, svarer han: «Fra 2001 til 2010 har vi behandlet anklager mot cirka tre tusen bispedømmeprester og ordensmenn, og det dreier seg om forbrytelser begått i løpet av de siste 50 år.» På spørsmål om det vil si «tre tusen pedofile prester», sier han at «rundt regnet 60 % av disse sakene gjelder efebofile handlinger, det er handlinger som skyldes seksuell tiltrekning til gutter i puberteten, 30 % gjelder heteroseksuelle forhold, og i 10 % av tilfellene dreier det seg om pedofile handlinger i streng forstand, det vil si at de er bestemt av seksuell tiltrekning mot barn før puberteten. Det dreier seg altså ien niårsperiode om cirka tre hundre saker med prester som er anklaget for pedofili i streng forstand.»

Msgr. Scicluna ble også spurt om hvor mange som blir dømt, og opplyste om at i 20 % av sakene ble det «avholdt en kanonisk prosess i egentlig forstand» og at denne stort sett holdes i opphavsbispedømmet «under oppsyn av oss». Han tilføyde: «Vi gjør det slik også for å fremskynde saksgangene. I 60 % av sakene, fremfor alt på grunn av den anklagedes fremskredne alder, er det ikke funnet sted en rettssak, men administrative og disiplinære tiltak er foretatt, som å ikke feire messen med de troende eller å høre skriftemål og å føre et tilbaketrukket liv i bønn. Det er viktig å understreke at det i disse sakene – hvorav noen har fått stor oppmerksomhet – ikke dreier seg om frifinnelse. Det er ikke skjedd en formell dom, men om man blir pålagt stillhet og bønn, har det sin grunn...»

I ytterligere 10 % av sakene har paven autorisert et dekret om utestengelse fra prestestanden, og i de siste 10 % er det «de anklagede klerikerne selv som har spurt om dispensasjon fra prestepliktene, noe som straks er innvilget. Blant disse sakene er saker med prester som er funnet i besittelse av barnepornografi og som er dømt for dette av sivile myndigheter.»

På spørsmål om ingen da blir frifunnet, siden summen blir 100 %, svarer msgr. Scicluna at det finnes saker hvor det ikke har vært tilstrekkelig bevis eller at presten er erklært uskyldig. «Men i alle sakene undersøker man ikke bare skyldspørsmålet, men også om vedkommende er egnet for offentlig tjeneste.»

2.Hva betyr «administrative tiltak» og å «fjerne en prest»?

I en kommentar i Aftenposten ble intervjuet med Scicluna referert på en tendensiøs måte, i det det het at «I følge den samme Scicluna har 60 % av sakene aldri nådd frem til retten. På grunn av den påståtte overgripers høye alder, fordi det allerede var gjort ’administrative og disiplinære tiltak’, eller man fortrengte det».

Kommentaren gjenspeiler en misforståelse av betydningen av «administrative tiltak» i disse prosessene. Muligheten for å kunne avgjøre saker ved administrative tiltak istedenfor formelle dommer, ble innført for å kunne gi biskoper myndighet til permanent å avsette en prest fra tjeneste uten å gå gjennom tidkrevende rettsprosesser. Pådrivere her har vært de amerikanske biskopene, som etter sine erfaringer med skandalene ønsket raske måter å fjerne skyldige prester på, uten å måtte gå gjennom en full rettsprosess. Disse siste hadde erfaringsmessig tatt svært lang tid.

I dette fikk de støtte fra Troskongregasjonen. Denne måten å gjøre ting på har faktisk skaffet både de amerikanske biskopene og Troskongregasjonen, med Ratzinger i spissen, en god del kritikk – siden den svekker det tradisjonelt sterke rettsvernet en anklaget katolsk prest har hatt i kanonisk rett.

En del medieoppslag gjør også et nummer av at prester ikke er blitt laisert, det vil si utelukket fra den geistlige stand. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at de fortsatt utøver prestetjeneste. Laisering er en omstendelig prosess, men en prest vil ved administrative tiltak kunne få så strenge restriksjoner på sitt virke at han ikke lenger vil representere noen fare. For eksempel vil han da fremdeles kunne feire messen for seg selv – han er jo fremdeles prest – men ikke kunne feire den med menighet.

3. Krever Kirken hemmelighold?

Det er en kjensgjerning at en skadelig taushetskultur har hindret mange saker i å få en skikkelig behandling og også i å komme opp for sivil rett, men denne taushetskulturen har ingen hjemmel i de kirkelige regler. Dette er en vanlig misforståelse som skyldes en formulering i Sacramentum sanctitats tutela og tilsvarende i et tidligere dokument. Det det dreier seg om, er konfidensialitet i den internkirkelige prosessen, men det sies ingenting om at saker ikke skal meldes sivile myndigheter.

Msgr. Scicluna sier det følgende om å anmelde saker til sivile myndigheter: «I noen land med angelsaksisk rettssystem, men også i Frankrike, plikter biskopene, om de utenfor skriftemålet får rede på forbrytelser begått av sine prester, å anmelde dem til rettsmyndighetene. Det er en tung plikt, fordi disse biskopene blir tvunget til å gjøre en handling som kan sammenlignes med den en forelder gjør ved å anmelde sitt eget barn. Likevel er vår anvisning i slike saker at man skal følge loven.»

I saker hvor biskopene ikke er lovpålagt å anmelde prestene, sier Scicluna, «pålegger vi ikke biskopene å anmelde sine egne prester, men vi oppfordrer dem til å kontakte ofrene og be dem om å anmelde de prestene som har forgrepet seg på dem. Dessuten oppfordrer vi dem til å gi disse ofrene all mulig åndelig, men ikke bare åndelig, hjelp.»

4. Hvorfor foreskriver ikke Kirkeretten automatisk politianmeldelse i overgrepssaker?

Katolsk kirkerett gjelder over hele verden, også i områder der det ikke hersker rettssikkerhet og både overgrepsanklagede og i noen tilfeller ofrene (for eksempel voldtatte kvinner) risikerer summarisk henrettelse. Til syvende og sist er det offeret og dets pårørende som må ta beslutningen om en anmeldelse.

I våre norske forhold er det, som biskop Bernt Eidsvig har sagt, «både naturlig og ønskelig» at saker som er straffbare etter norsk lov, behandles i norsk rettssystem. Oslo katolske bispedømmes beredskapsplan sier at «som hjelp til å ta beslutning om anmeldelse skal OKB tilby anklager og pårørende bistand av advokat eller annen rådgiver.»

Kirkens eget rettssystem kommer i tillegg til, ikke istedenfor, det sivile. En analogi kan være idrettsutøvere mistenkt for doping. Deres saker behandles av idrettens egne organer, men om de har gjort noe som også er straffbart etter sivil lov, kommer denne straffen i tillegg.

5. Er det flere overgrep i Den katolske kirke enn ellers?

I dagens globale mediebilde kan man lett å få inntrykk av Den katolske kirke er et episenter for seksuelt misbruk av mindreårige. Dette er ikke tilfelle. Som krisehåndtering er det imidlertid ikke heldig å forsøke å forsvare Kirken med dette som argument. De som har prøvd seg på dette, møtes gjerne (forståelig nok) med anklager om forsøk på bagatellisering og relativisering av et alvorlig problem. Situasjonen i Den katolske kirke er skammelig og alvorlig og må ryddes grundig opp i. Som pave Benedikt ga uttrykk for i sitt hyrdebrev til katolikker i Irland, her fritt gjengitt: Overgrep skjer dessverre over alt; dette faktum må imidlertid aldri bli en ansvarsfraskrivelse, for Den katolske kirke må ta ansvar for å rydde i eget hus; andre får rydde i sitt.

Det er imidlertid ingen bagatellisering å forsøke å ha to tanker i hodet samtidig, for det er et viktig pastoralt anliggende å få frem at ingen forskning tyder på en overopphopning av overgrep begått av katolske prester og ordensfolk.

Det er vanskelig å finne eksakte og universelt gyldige tall, men amerikansk forskning har kommet lengst på området. La oss derfor referere noe av denne.

Tall som her nevnes, blant annet referert av George Weigel, er at 39 millioner amerikanske barn er utsatt for misbruk. Mellom 40 og 60 % er misbrukt i hjemmet av familiemedlemmer. Professor Charol Shakeshaft fra Hofstra University rapporterer videre at 6-10 % av elever i den offentlige skole er misbrukt de siste år – rundt 290.000 i perioden mellom 1991 og 2000.

Ifølge andre nylige studier er 2 % av registrerte overgripere katolske prester – et fenomen som toppet seg mellom midten av 60-tallet og midten av 80-tallet, men i dag heldigvis ser ut til å være marginalt (Den amerikanske bispekonferanse rapporterte nylig om seks troverdige anklager om seksuelt misbruk i 2009, i en kirke med over 65 millioner medlemmer).

Empirisk forskning viser derfor at Den katolske kirke i USA er et av de tryggeste miljøer for barn og unge i dag. Kirken var utvilsomt sent ute med å innse at overgrep mot barn finner sted også blant ens egne, og at en unnfallende ledelse førte til en svært dårlig håndtering av skandalen. Dette er innrømmet og beklaget av pave Benedikt og lokale bispekonferanser. «De siste årene er det imidlertid ingen annen institusjon som har vært så gjennomsiktig om sine feil, og ingen har gjort så mye for å rydde i eget hus. Det tok visselig lang tid å komme dit, men nå er vi der,» skriver den kjente amerikanske journalisten John Allen i en kommentar den 26. mars, med referanse til Kirken i USA. Opprydningen i USA har kommet lengst, da skandalene der begynte å rulle for alvor i 2001. La oss håpe at Kirken i resten av verden vil lære av dette.

Et av de mest detaljerte forskningsprosjektene på Den katolske kirke direkte, er foretatt av professor Philip Jenkins (ikke-katolikk) fra Pennsylvania State University. Selv om hans funn er fra slutten av 90-tallet og bør oppdateres av nyere studier, er det hans forskning som til nå har vært grundigst. Her rapporteres det at Den katolske kirke er nederst på statistikken over overgrep i kirkelig sammenheng. Sølibatet er ikke årsaken, hevder han, da gifte menn statistisk har større sannsynlighet for å begå overgrep mot barn enn ugifte.

Også forskning fra det uavhengige kriminologiske John Jay-instituttet, foretatt etter at skandalene eksploderte i USA, viser at forekomsten av seksuelle overgrep ikke er større i Den katolske kirke enn i samfunnet for øvrig. Forskningsprosjektet, som bærer tittelen «Undersøkelse av årsaker og kontekster», søker å besvare spørsmålet hvorfor misbrukskrisen i USA gikk som den gikk og hva som forårsaket denne.

La oss imidlertid slå fast en gang for alle: Selv om prevalensen av misbruk begått av katolske prester og ordensfolk ser ut til å være mindre enn i populasjonen for øvrig (noe som jo også bare skulle mangle), er antallet skammelig høyt. Alt annet enn null er et svik mot «disse mine minste brødre», som Kristus slår fast er ham selv, og mot Guds folk og hans Kirke.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Theologia moralis

Publisert over 10 år siden

Brukes Liguoris "Theologia moralis” også i våre dager i presteutdanningen? Er den ærestittel "Patron of Confessors and Moralists" han ble vist av pave Pius XII  1950 uendret?

Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Smoke and mirrors.

Publisert over 10 år siden

Overgrep av lærer:

Skoleansatt dømt for overgrep mot utviklingshemmet elev

En mann i 50-åra fra Vest-Agder er dømt til fengsel i ett år og to måneder for overgrep mot en psykisk utviklingshemmet elev ved en videregående skole på Sørlandet.

Overgrep i RKK:



Müller oppholder seg i Roma

Den tidligere biskopen i Trondheim, Georg Müller, oppholder seg i Roma. Müller måtte forlate stillingen sin i juni i fjor etter å ha innrømmet seksuelle overgrep mot en altergutt.

  

Adresseavisen har oppsøkt Müller i Roma, dit han skal ha reist fra Osnabrück onsdag.


Müller ønsket ikke å uttale seg til Adresseavisen da de møtte ham.

Han har ifølge avisen gitt beskjed til sykehuset der han tidvis virket som prest, at han ikke kommer tilbake.

Müller befinner seg angivelig i Roma for å få en avklaring fra Vatikanet om framtiden hans i den katolske kirken. Det er en nonneorden like i nærheten av Vatikanet som huser Müller i Roma.

Han har også besøk av venner fra Trondheim, blant annet sin tidligere sekretær Kari Hauge. Hun er kasserer og sekretær (kansellist) i Trondheim katolske stift og er kjent som en svært trofast støttespiller for Georg Müller.

Du stiller feil spørsmål og gir feil svar. Det blir en unnskyldningstale der ansvar burde bli tatt.

Kommentar #3

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Godt forsøk, Atle, men...

Publisert over 10 år siden

"Paven er også feilbarlig" sto det å lese i BT på torsdag...

http://www.bt.no/meninger/kommentar/bjerkestrand/Paven-er-ogsaa-feilbarlig-1062747.html

men, hvis det er"noe"....og de ALVORLIG "noe" i det katolikk og professor Jostein Børtnes anfører;

"Den katolske kirke utgjør et hierkisk system som er fullstendig utdatert"... Smak på utsagnet..hvis "noe" er "fullstendig utdatet"- hva blir da den naturlige konskekvens?

..."der forestillingen om himmel der oppe og helvete der nede står fast, og der Paven (hvorfor skal Paven midt i en setning skrives med stor bokstav, BT???????...NEI, få han ned på et medmennenskelig nivå!!)...der paven.."er så mektig at han nærmest har halve hodet inn i himmelen.  Og dette bildet hindrer selvinnsikt"  Ja, selvsagt gjør det det...NB...det hindrer...

"Bak dette (DETTE) ligger bl.a. oppfatningen av det katolske presteskapet som en priiviligert (PRIVILIGERT) stand, slik også adelen var det.  Denne forestillingen om å være prviligert sitter fortsatt i, men hører ikke (IKKE) hjemme (så fjern den da!!) hjemme i en demokartisk samfunnsorden.  Ser vi tilbake noen hundre år, var de geistelige hevet over (HEVET OVER) loven (LOVEN), og kunne forgripe seg uten at noen grep inn (OG KUNNE FORGRIPE SEG UTEN AT NOEN GREP INN.)....OOPS....

Kommentar #4

Ola Garli

21 innlegg  29 kommentarer

RE: Spørsmål og svar om overgrepskrisen – hva media ikke forteller

Publisert over 10 år siden

Uansett hvor mye eller hvor lite media forteller, er det vanskelig å komme bort fra sakens kjernen: Den katolske kirke har et mystisk drag, som blir et trekk av uklarhet for den som står utenfor. Den bygger på en tenkt forbindelse med Gud, som kun denne kirken har. Dette kan en katolikk uttrykke slik:  Gud har gitt Kirken en overnaturlig sans for den rette tro (2. Vatikankonsil 1962-65). Logisk er det da at frelse finnes særlig innenfor denne kirken. Og enda mer logisk at kun enkelte personer innenfor kirken har den særlige og uutslettelige karakter som skal til for å formidle denne frelse. Og logisk er det at ingen andre enn kirkens egne organer kan felle de riktige dommer overfor denne utskilte stand av embetsbærere.
Ikke rart da at den katolske kirke vil bruke all mulig kraft på å beskytte, argumentere for og forsvare sin eksklusive mystikk, sin ekskulsive guddommelighet og sine eksklusve juridiske systemer. I et moderne samfunn er det imidlertid ikke lett å få gehør for denne logikk.

Kommentar #5

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

De gamle, reaksjonære mennene

Publisert over 10 år siden
10.04.10 kl. 20:57 skrev Knut Nygaard:

"Paven er også feilbarlig" sto det å lese i BT på torsdag...

http://www.bt.no/meninger/kommentar/bjerkestrand/Paven-er-ogsaa-feilbarlig-1062747.html

men, hvis det er"noe"....og de ALVORLIG "noe" i det katolikk og professor Jostein Børtnes anfører;

"Den katolske kirke utgjør et hierkisk system som er fullstendig utdatert"... Smak på utsagnet..hvis "noe" er "fullstendig utdatet"- hva blir da den naturlige konskekvens?

..."der forestillingen om himmel der oppe og helvete der nede står fast, og der Paven (hvorfor skal Paven midt i en setning skrives med stor bokstav, BT???????...NEI, få han ned på et medmennenskelig nivå!!)...der paven.."er så mektig at han nærmest har halve hodet inn i himmelen.  Og dette bildet hindrer selvinnsikt"  Ja, selvsagt gjør det det...NB...det hindrer...

"Bak dette (DETTE) ligger bl.a. oppfatningen av det katolske presteskapet som en priiviligert (PRIVILIGERT) stand, slik også adelen var det.  Denne forestillingen om å være prviligert sitter fortsatt i, men hører ikke (IKKE) hjemme (så fjern den da!!) hjemme i en demokartisk samfunnsorden.  Ser vi tilbake noen hundre år, var de geistelige hevet over (HEVET OVER) loven (LOVEN), og kunne forgripe seg uten at noen grep inn (OG KUNNE FORGRIPE SEG UTEN AT NOEN GREP INN.)....OOPS....

Hei Knut Nygaard

Jeg vet ikke hvem den katolske litteraturprofessor Jostein Børtnes er, men ut fra hvordan han uttaler seg høres det absolutt ut som han er en av de gamle liberale relativistene som er i ferd med å dø ut i Kirken. Godt er det. Disse gamle, reaksjonære mennene tilhører en svunnen tid og en utdøende rase. Det finnes noen av dem fortsatt i Oslo, men jeg visste ikke at vi faktisk hadde noen av arten igjen her i Bergen. Siden Børtnes er katolikk i Bergen betyr det at han tilhører St. Paul menighet der jeg er kateket. Jeg søkte opp bilder av ham på Google, men jeg kan ikke med min beste vilje si at jeg husker ansiktet hans. Og jeg er i St. Paul hver eneste søndag og rimelig ofte i ukedagene også, for å si det sånn.

Jeg er enig med deg, Knut Nygaard; hvis det hadde vært noe i det Jostein Børtnes anfører, ville det vært svært alvorlig.

Når Børtnes kan finne på å si noe sånt som at "Den katolske kirke har alltid hatt en hang til å holde kvinnene utenfor. Dersom presset fra overgrepssakene kunne vare en stund, kunne det skje endringer. Om denne saken dør ut nå, vil Vatikankatolisismen fortsette som før.", så sier det i grunnen alt om hans holdninger og hvor han ligger i kirkelandskapet. Som ung kvinne i Den katolske kirke kan jeg ikke på noen måte si at jeg føler meg holdt utenfor. Og jeg er til og med heltidsansatt her, og burde vite hva jeg snakker om. Som kateket har jeg kjennskap til det katolske stammespråket - men seriøst, "Vatikankatolisismen", hva er det for et ord? Man skulle tro han mente Vatikanet var et skjellsord.

Jeg har lest hele intervjuet, og det er ytterst få av Børtnes' påstander som jeg i det hele tatt kan si meg enig i. Og jeg er faktisk rimelig "midtkatolsk", verken progressiv eller tradisjonalist. Påstandene han kommer med har ganske enkelt ikke rot i virkeligheten. Han har et virkelighetssyn som jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt.

Ærlig talt, hvis Børtnes mener at "Den katolske kirke utgjør et hierarkisk system som er fullstendig utdatert" - hvorfor er han katolikk da? Takk gode Gud for at Den katolske kirke aldri kommer til å bli et "demokrati" der menn som Børtnes skal få definere troslæren. Det er nok det som provoserer ham. At vi ikke trenger å lytte til ham, for han har ingen autoritet i kirken. Takk Gud for det! Takk for det trofaste, apostoliske presteskapet vårt som holder fast ved troen slik den er blitt overlevert uforandret helt fra apostlene, ja helt fra Jesus selv.

"Den katolske kirke utgjør et hierarkisk system som er fullstendig utdatert, der forestillingen om himmel der oppe og helvete der nede står fast, og der Paven er så mektig at han nærmest har halve hodet inn i himmelen. Og dette verdensbildet hindrer selvinnsikt." Hvis det er noen som mangler selvinnsikt i det forrige sitatet, er det iallfall ikke paven. Så Børtnes har avskaffet både himmelen og helvete? Mennesker blir ikke lenger frelst eller går fortapt? Da skulle det være en rimelig enkel sak å slå fast at paven er en langt mer ydmyk mann enn professoren. I motsetning til Børtnes er nemlig ikke paven så hovmodig at han definerer troen på en fundamentalt annen måte enn kristne har gjort det over alt og til alle tider.

Ærlig talt, alle dere som har sett pave Benedict på TV eller som har lest hans lavmælte bok om Jesus fra Nasaret - han er vel ikke akkurat prototypen på en oppblåst og hovmodig mann med "halve hodet inn i himmelen"? I motsetning til Børtnes kan jeg slå fast at jeg både elsker pave Benedict, prestene våre og hele den store og romslige katolske kirken. Det er en fantastisk kirke å tilhøre! Børtnes derimot, fremstår som en av disse intellektuelle, selvhatende katolikkene som dessverre får uforholdsmessig stor plass i mediene, målt i forhold til hvor få de egentlig er. Vi vanlige katolikker elsker Kirken. Men det er jo ikke akkurat så sensasjonelt, og ikke er holdningene våre sammenfallende med journalistenes heller, så for at de skal finne noen som kan kritisere Kirken (det er jo bare det som blir interessant journalistikk) er de nødt for å finne en av selvhaterne.

 "- Hva er den beste måten den katolske kirken kan komme seg videre på etter dette?
- Den må slutte å være reaksjonær, og fortsette den moderniseringsprosessen Det andre Vatikankonsil la grunnen til i 1960-årene."
Godemin. Det er rimelig reaksjonært å mene at Den katolske kirke anno 2010 er reaksjonær. Kirken beveger seg selvsagt fortsatt fremover i tiden, og noe av det som skjer nå for tiden er at vi er i ferd med å gjenoppdage mange av Kirkens skatter, trosskatter som 68-erne prøvde å ta fra oss. Men da blir de gamle liberale, reaksjonære mennene nervøse og sure og føler seg snurt, fordi vi trosser den såkalte "ånden fra det 2. vatikankonsil", som den generasjonen brukte som unnskyldning for å forlate Kirkens lære i de fleste spørsmål der Kirkens lære skilte (og fortsatt skiller) lag med verdens lære. Deres oppbrudd fra Kirkens Tradisjon gav seg utslag ikke bare i teologien og synet på hierarkiet, men også i synet på liturgien, kunsten og skjønnheten. Her i St. Paul ødela man for eksempel det fantastiske høyalteret i St. Paul og erstattet det med et spraglete kors i klassisk Weidemann-stil. For all del, korset er fint, det, men det passer godt inn på barneskolen der det henger nå, ikke i vår treskipede basilika.

Jeg håper Jostein Børtnes er blitt både alvorlig feilsitert og deretter alvorlig feiltolket av meg. Men jeg er redd for at han nok har fått sitatsjekk slik normal prosedyre er i denne typen intervjuer. Og jeg er redd for at jeg nok ikke har misforstått ham så alt for mye.

Kommentar #6

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Den vanskelige statistikken

Publisert over 10 år siden
10.04.10 kl. 18:05 skrev Andreas Dingstad:

Katolsk informasjonstjeneste har skrevet følgende artikkel i det nye nummeret av "St. Olav – katolsk kirkeblad". (...)

5. Er det flere overgrep i Den katolske kirke enn ellers?

Tall som her nevnes, blant annet referert av George Weigel, er at 39 millioner amerikanske barn er utsatt for misbruk. Mellom 40 og 60 % er misbrukt i hjemmet av familiemedlemmer. Professor Charol Shakeshaft fra Hofstra University rapporterer videre at 6-10 % av elever i den offentlige skole er misbrukt de siste år – rundt 290.000 i perioden mellom 1991 og 2000.

Ifølge andre nylige studier er 2 % av registrerte overgripere katolske prester – et fenomen som toppet seg mellom midten av 60-tallet og midten av 80-tallet, men i dag heldigvis ser ut til å være marginalt (Den amerikanske bispekonferanse rapporterte nylig om seks troverdige anklager om seksuelt misbruk i 2009, i en kirke med over 65 millioner medlemmer).

Empirisk forskning viser derfor at Den katolske kirke i USA er et av de tryggeste miljøer for barn og unge i dag. 

Takk for en svært interessant artikkel, Andreas. Jeg ser at du blant annet har brukt som kilde den kjente katolske forfatteren George Weigel som har skrevet en høyst lesverdig artikkel i First Things.

Utdraget du bringer bør nok likevel korrigeres med denne kommentaren hentet fra kommentarfeltet under samme artikkel i “First Things”:
“Concerning numbers “2 percent of sex abuse offenders were Catholic priests – That would suggest that priests are more than 100 times more likely to commit sexual abuse than the general population”. The source is probably here: „ According to a survey by the New York Times, 1.8 percent of all priests ordained from 1950 to 2001 have been accused of child sexual abuse”.
But there is a great difference between saying: “about 2% of priests were child abusers” and saying “2% of child abusers were priest”.
This error was already widely repeated in European media, unfortunately, because Weigel is very popular in Europe. And, yes, if true, it WOULD really prove that priests are 100 times more likely to commit sexual abuse than the general population. Thank God, it is NOT true…"

Selv i de verste tiårene i det forrige århundre utgjorde de katolske overgriperne bare en forsvinnende liten prosentandel (vi snakker promille her). Og i 2009 kom det altså bare rapporter om seks overgrep i hele Den katolske kirke i USA med alle sine 65 millioner medlemmer. Selvsagt er det mørketall (slik det alltid er i overgrepsstatistikker), men det sier rimelig mye om hvilken drastisk opprydning kirken i USA har greid å gjennomføre, spør du meg.

Kommentar #7

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Re: Hvorfor skal Paven skrives med stor bokstav?

Publisert over 10 år siden
10.04.10 kl. 20:57 skrev Knut Nygaard:

"(hvorfor skal Paven midt i en setning skrives med stor bokstav, BT???????...NEI, få han ned på et medmennenskelig nivå!!)"

Paven i bestemt form skal selvfølgelig skrives med stor forbokstav fordi det bare finnes én (nålevende) pave og derfor er Paven i grammatisk mening egennavn.

Kommentar #8

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Takk for ennå en god kommentar.

Publisert over 10 år siden

 Mange takk Ragnhild!

10.04.10 kl. 22:59 skrev Ragnhild H. Aadland Høen:

Ærlig talt, alle dere som har sett pave Benedict på TV eller som har lest hans lavmælte bok om Jesus fra Nasaret - han er vel ikke akkurat prototypen på en oppblåst og hovmodig mann med "halve hodet inn i himmelen"? I motsetning til Børtnes kan jeg slå fast at jeg både elsker pave Benedict, prestene våre og hele den store og romslige katolske kirken. Det er en fantastisk kirke å tilhøre!

Jeg er fullstendig enig med deg, jeg!! (Hele kommentaren var god og ikke bare det som jeg har sitert).

Kommentar #9

Hallvard Thomas Hole

29 innlegg  237 kommentarer

RE: Theologia moralis

Publisert over 10 år siden
10.04.10 kl. 18:52 skrev Toril Søland:

Brukes Liguoris "Theologia moralis” også i våre dager i presteutdanningen? Er den ærestittel "Patron of Confessors and Moralists" han ble vist av pave Pius XII  1950 uendret?

Alfons Liguoris "Moralteologi" refereres til i forbindelse med den historiske utviklingen av faget Moralteologi, men er ingen lærebok lenger. Etter Andre Vatikankonsil ble samtlige fag som undervises i seminarer revidert, og det ble skrevet nye lærebøker. I øyeblikket opererer vi i Polen med lærebøker som kom ut på åttitallet. Disse må selvfølgelig suppleres med nyere artikler, da samfunns- og den teknologiske utviklingen har gått rasende fort de siste årene. Jeg tenker da spesielt på bioteknologi.

Alfons Ligouri ble utnevnt til helgen for skriftefedre og moralteologer fordi han var den første som systematiserte moralteologien. Den er uendret.

Kommentar #10

Trond Hans Farner Kverno

19 innlegg  248 kommentarer

RE: Re: Hvorfor skal Paven skrives med stor bokstav?

Publisert over 10 år siden

Verden har i det minste to kanoniske paver - ikke bare en.

Den ene sitter i Roma. Den andre sitter i Kairo. Disse to stolene er nærmere hverandre nå enn noengang siden 400-tallet. Paven i Kairo er Shenouda III, pave og patriark av Alexandria - for den Koptisk-ortodokse kirke. Bare til oppklaring. 

11.04.10 kl. 18:31 skrev Isak BK Aasvestad:10.04.10 kl. 20:57 skrev Knut Nygaard:

"(hvorfor skal Paven midt i en setning skrives med stor bokstav, BT???????...NEI, få han ned på et medmennenskelig nivå!!)"

Paven i bestemt form skal selvfølgelig skrives med stor forbokstav fordi det bare finnes én (nålevende) pave og derfor er Paven i grammatisk mening egennavn.

Kommentar #11

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

RE: Takk for ennå en god kommentar.

Publisert over 10 år siden
12.04.10 kl. 00:13 skrev Benthe Haukås:

 Mange takk Ragnhild!

10.04.10 kl. 22:59 skrev Ragnhild H. Aadland Høen:

Ærlig talt, alle dere som har sett pave Benedict på TV eller som har lest hans lavmælte bok om Jesus fra Nasaret - han er vel ikke akkurat prototypen på en oppblåst og hovmodig mann med "halve hodet inn i himmelen"? I motsetning til Børtnes kan jeg slå fast at jeg både elsker pave Benedict, prestene våre og hele den store og romslige katolske kirken. Det er en fantastisk kirke å tilhøre!

Jeg er fullstendig enig med deg, jeg!! (Hele kommentaren var god og ikke bare det som jeg har sitert).

Takk for det, Benthe. Selv tenker jeg at kommentaren min nok hadde stått seg på å kjøle seg ned et døgn før jeg publiserte den. Det er greit å gi meningsmotstandere en hard tørn, men antakelser om hva som gjør professorer provosert kan man for eksempel gjerne holde for seg selv. Og ikke er det helt rette tiden for å erklære sin kjærlighet til Kirken heller. I disse tider kan det fort bli tatt feil opp hvis man ikke først bruker 10-20 linjer på å forklare at man er klar over alt som er galt i Kirken. Det er ikke alle som automatisk tror at du klarer å ha to tanker i hodet på én gang hvis du ikke forteller dem det i klartekst.

Men tilbake til min kritikk: Noen ganger må konfrontasjon til. Det vanskelige er å vite når man skal konfrontere og når man skal være grei og snill og varm. Det er ikke alltid så lett å vite. Det ville vært for ille hvis Børtnes' påstander fikk stå ubesvart, men jeg kunne med fordel roet den syrlige tonen litt ned. Min fortid som kåseriskribent skinte litt for skarpt gjennom her. Mea culpa.

Professor Børtnes, det hadde vært interessant å ha en sivilisert samtale med deg om Kirken en dag.

Kommentar #12

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Joda, Ragnhild!

Publisert rundt 10 år siden
13.04.10 kl. 02:39 skrev Ragnhild H. Aadland Høen:

Takk for det, Benthe. Selv tenker jeg at kommentaren min nok hadde stått seg på å kjøle seg ned et døgn før jeg publiserte den. Det er greit å gi meningsmotstandere en hard tørn, men antakelser om hva som gjør professorer provosert kan man for eksempel gjerne holde for seg selv. Og ikke er det helt rette tiden for å erklære sin kjærlighet til Kirken heller. I disse tider kan det fort bli tatt feil opp hvis man ikke først bruker 10-20 linjer på å forklare at man er klar over alt som er galt i Kirken. Det er ikke alle som automatisk tror at du klarer å ha to tanker i hodet på én gang hvis du ikke forteller dem det i klartekst.

Du har helt rett i at det ikke er alle som greier å holde to tanker i hodet på en gang ..... Selvsagt kan vi erklære vår kjærlighet til Kirken! Den består da av flere enn overgripende prester eller maktglade mennesker. Vil folk nytte dette for oss smertefulle øyeblikk til å angripe, så la dem bare gjøre det. Kirken faller så likevel ikke fullstendig over ende, selv om den for tiden er kraftig såret. Jeg har også lest Olav Runes innlegg «Katolsk gjørmebrytning». Han tar opp ting om maktkamp osv ---- Jeg forstår at han vil snakke og føler seg fri til det. Det virker som om han har hatt sterke opplevelser. Jeg har per i dag kun lyst å si at maktkamper fins i de fleste (kanskje alle) store organisasjoner. Det er ikke spesielt katolsk. (Dette sier jeg til trøst for alle dem som føler trang til å forlate Kirken i en vanskelig tid).

Jeg tror at det klokeste man, som helt alminnelige katolikker kan gjøre, nå, er å lene seg tilbake og la ting som ligger utenfor vår fatteevne få utspille seg i sitt eget tempo. Dette kan vi gjøre i trygg forvissning om at ved roret i vår skute på det opprørte hav, der står Jesus, uansett hva folk måtte tenke om vår Kirke (og om oss som fortsetter å være medlemmer).

Som det står i Bibelen: «Den som holder ut til enden, skal bli frelst». Vi vet ikke hvilke bølger som ligger foran, men vi vet at Jesus også har lovet å være med Kirken bestandig. Jeg tror at en av Kirkens viktige oppgaver (etter at det forhåpentlig blir ryddet opp) er å hanke inn igjen de som faller fra grunnet krisen, slik at de igjen kan få fast grunn under føttene i den båt de alltid har følt at de hørte til i.

Til disse vil jeg så gjerne få anbefale en bok av prest og psykolog Benedict J. Groeschel som har egen programtid på den katolske TV-kanalen EWTN. Boken heter «Arise from Darkness: What to Do When Life Doesn't Make Sense». I boken fins bla et kapittel om hvordan forholde seg når man føler seg sviktet av Kirken.

Jeg vet ikke om denne kommentaren passet til ditt ønske om å snakke med professoren, men jeg føler at dette svaret får holde i denne omgang. Nå vil jeg feire at vi er i påsketiden. Påskebudskapet drukner jo i alt dette rabalderet. (For ikke å bli misforstått av andre lesere, må jeg vel legge til at jeg skal be både for Kirken, ofrene og oss alle).

Alt godt! :) and God bless!


Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1218 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1089 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 990 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 472 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 452 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere