Andreas Dingstad

47

Mirakelet med Den hellige ild

Publisert: 21. apr 2009

Lørdag feiret de ortodokse kristne, som følger den julianske kalender, sin påskeaften. I Jerusalem var scenen igjen satt for en av de eldste kristne påsketradisjoner, nemlig lysmirakelet i Gravkirken. Tradisjonen er lite kjent i den vestlige kristendom.


Kirkehistorikeren Eusebius skrev i 328 om den første forekomsten av fenomenet, allerede i påsken 162. En rekke andre historiske kilder omtaler også begivenheten.


Gravkirken. Tusener av ortodokse pilegrimer fra den armenske, syriske, greske og russisk-ortodokse kirke, samles for å være vitne til ilden som kommer fra himmelen og tenner på oljelamper og stearinlys i kirken. Dette blir av de ortodokse sett på som et mirakel. En bekreftelse og påminnelse om Kristi oppstandelse fra de døde.


Flere timer før selve seremonien samles store folkemengder utenfor kirken. Arabiske kristne synger, danser og venter på det som skal skje. "Vi er de kristne, det har vi vært i århundrer og det vil vi være for evig og alltid! Amen!"  Ordene sies å ha sammenheng med den tyrkiske okkupasjon av Jerusalem på 1200-tallet, hvor kristne kun fikk lov til å synge sine sanger inne i kirken.


Døren inn til kirken forsegles etter at israelske myndighetspersoner har vært inne i gravkapellet for å sjekke at det ikke forekommer juks. Tradisjonen med sekulære vakter skal symbolisere de romerske soldater som voktet Jesu grav.


Så kommer den greske patriarken med to utente fakler, åpner dørene til gravkapellet og går inn.

Blått lys


Men hva er det egentlig som skjer der inne i gravkammeret? Patriark Diodorus I svarte på dette spørsmålet under et intervju i år 2000. Han fortalte at han i mørket kneler ned og ber foran graven, foran stedet der den døde Kristus ble lagt og hvor det fortelles at han sto opp igjen. Han ber faste bønner som har vært bedt gjennom århundrer, og dernest venter han til det fremkommer et udefinerbart lys fra den stenen hvor Jesus var lagt.


Vanligvis har lyset en blå farge, forteller patriarken, men fargen kan også endre seg, og ilden kan egentlig ikke beskrives. ”Lyset kommer ut fra stenen slik som dis kan komme over en innsjø, det ser nærmest ut som om stenen er dekket av en fuktig sky, men det er lys. Lyset oppfører seg forskjellig hvert år…Til sist løfter lyset seg og former en søyle hvor ilden er av en annen natur slik at jeg kan tenne faklene mine med den.”


Den greske patriarken går ut og gir ilden videre, først til den armenske og den koptiske patriarken, dernest til alle de troende.  Lyset har den egenskapen at den ikke brenner hverken hud eller hår når pilegrimene fører ilden over sine kropper. Stemningen er høy.


Lyset fra oppstandelsen



Patriark Diodorus I var med på den årlige seremonien hvert år fra 1938 til sin død i år 2000, nitten år som patriark hvor han selv gikk inn i gravkammeret. Han forteller hvor viktig dette angivelige miraklet er i den ortodokse verden:

det gjør Jesu oppstandelse så virkelig for oss, som om han hadde dødd bare for et par år siden.” Lyset i gravkirken er lyset fra oppstandelsen, forklarer han: ”Jeg tror at det ikke er tilfeldig at den hellige ilden kommer akkurat på dette stedet. I Matteus 28,3 forteller evangeliet at da Kristus sto opp fra de døde, kom en engel, ikledd et voldsomt lys. Jeg tror at det intense lyset som omsluttet engelen ved Kristi oppstandelse er det samme lys som viser seg mirakuløst hver påskeaften.”


De som er nysgjerrige kan for eksempel se denne Youtube-videoen fra fjorårets feiring, eller lese en fyldig beskrivelse av fenomenet i en online-versjon av danske Niels Christian Hvidts utmerkede bok, Mirakler - møter mellom himmel og jord.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3544 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1232 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 924 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 567 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 442 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere