Mette Solveig Müller

57

"Det er lov å synde èn gang"

Publisert: 8. apr 2010

”Det er lov å synde en gang, men ikke flere, heter et uttrykk hos DKM (Smiths venner) – Når oppsto denne trosforståelsen? – En kan undre.

Min mor gikk i graven med sin hemmelighet. Hun snakket aldri om sin barndom eller oppvekst.- Det gjorde forresten heller ikke far, de var omtrent uten bakgrunn begge to. Men da mor døde, formidlet far, i en fortrolig samtale, at ekteskapet hadde vært vanskelig.  Mor ble skadet i underlivet ved en ulykke som skjedde da hun var 10 år gammel. Noe som medførte, at hun aldri hadde glede av seksuallivet. Mer ville han ikke si om dette. (Selv regner jeg med at jeg kom til som en syttendemaigave i 1944, da de var evakuert på en avsidesliggende fjellgård  ;-) )

Derfor har jeg selv måttet søke i hva ”fortiden kan fortelle”, fra bilder og annet,og jeg har kommet frem til, at mine funn angår flere enn meg selv. Derfor tar jeg det også her.

Mormor giftet seg med en tysker og flyttet til Tyskland. Men første verdenskrig endte med at hun tok sine to døtre med alene hjem og flyttet inn hos sin søster Helga i Drøbak, i det huset som senere fikk benevnelsen ”Steinhuset” Der fikk hun også arbeid hos sin svoger tannlege Aksel Smith.

Johan O.Smith tjenestegjorde i den norske marine, og var derfor rundt i verden. I 1898 ble han omvendt til Gud. Dette medførte at han og broren Aksel  startet på en sterk brevveksling om hvordan bibelens budskap var å forstå, og Aksel lot seg omvende i 1906. Hovedbudskapet lå i Guds Enhet – Det fantes ikke ulike samfunn for Gud. Det var heller ikke presteskap. – Prester skulle ikke lenger ha makt over det enkelte individ. – Når jeg leser i Johan O. Smiths etterlatte skrifter er det utrolig mye bra der. – Selv ser jeg på hans flotte forkynnelse, som en norsk versjon, av de nye tankene som var kommet fram på religionskonferansen i Chicago i 1893, og inspirert av den tro jeg selv har i dag. Og jeg er stolt av min mormor og tante som holdt fast ved denne læren i alle sine år.

”Steinhuset” var bygd av stein, som den spirende menigheten i Drøbak selv hadde laget. De hadde fått pyntestein fra utlandet, som kvinnene i menigheten la i den våte sementen. Huset ble det første virkelige samlingsstedet for den nye menigheten. -Mors yngste gjenlevende søster fortalte meg om dette på 90-tallet, og vi reiste og så på dette spøkelseshuset, som sto tomt og overgrodd av et villniss. Huset var Drøbak kommunes hodepine, og ble revet først for noen få år siden  Smiths venner viste huset null interesse.

Her bodde altså mor da hun var 10 år gammel i 1919. I januar 1919 døde Aksel Smith. Mormor og tante Helga satt alene tilbake med de to døtrene med tysk opphav.. – Jeg går til de etterlatte brevene til Johan O. Smith for å få mer opplyninger. Det skjer noe i 1919 oppdager jeg.

Det jeg finner påfallende, og som samsvarer med min personlige historie, er at brevene mellom 22.nov. 1919 og 17.juni 1925, 5 års brevveksling, - faktisk er sporløst forsvunnet!!!

Et spor, er at Johan O. Smith gir en avgjørende ny retning for menigheten den 22.nov. 1919:

”Jeg har ved Guds nåde holdt bibeltimer så lenge noen tok imot og var dyktige til å ta imot. Men det ble i det lange løp for meget. Lærdommen gikk forbi deres fatteevne i livet, så det ble lære av det. Sa derfor til dem en dag, da dette var blitt riktig klart for meg, at vi fra nå av skulle omlegge det hele. Enhver især av dem fikk gå i vei og arbeide med det fond han hadde, begynne evangelisk, avle barn og oppdra barn. Kanskje det ville bringe dem mer forståelse av livets vei enn en fortsettelse av bibeltimer.”

Deretter ble det tyst i 5 år! – Skjønt i 1923 dukket det opp et viktig skriv, som har hatt stor betydning for menigheten senere. Det het: ”Satan i Guds menighet”. – Det handlet om dem som talte ondt om en broder! -  -  - Så flyttet menigheten sitt senter til Oslo i 1925, og begynte å skrive sin historie fra dette tidspunkt.

Jeg dro til Brunstad for snart 2 år siden, og var forundret over at alt materiele til den første historien var fullstendig borte! – Jeg tok kontakt og ga dem det jeg hadde. I tillegg fikk de denne historien min, slik at de kunne bruke det til å rette opp sin egen forkynnelse. Det var da jeg lærte, at det var et uttrykk i DKM,  - at det var lov å synde en gang, men ikke flere!!! –

Jeg forteller dere historien slik jeg selv har snublet over den. Jeg har ikke bevis for noe. – Men den erfaring jeg bærer i meg, forteller meg mer enn jeg klarer å formidle. Mor flyttet med sin tante til Oslo, for å få utdannelse.. Mormor flyttet tilbake til sin tyske mann (i alle fall inntil verdenskrig 2 var et over) Mor hadde nok sin tro, men menigheten var aldri et tema for henne, selv om mormor og tante var trofaste..

Når jeg nå ser alle de steinene som trenger å snues, for at den kristne læren virkelig får sin renselse, så har jeg kommet til at det er riktig å presentere ”min mors historie” for dere.  Jeg har følt mye konflikt med den kvinnen som er min mor – men i dag beundrer jeg henne høyere enn de fleste! 

Du skal hedre din far og din mor, så vil det gå deg godt og du vil leve lenge i landet” 

Mvh   Mette

PS Bildet er av Steinhuset da de bodde der. 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

nydelig ærlig

Publisert over 10 år siden

synd begrepet tror jeg ikke på

det er så

men fin historie

en venn jeg var i india med i 74 ble en smiths venner

han besøkte meg senere

mennesker er enten fylt av ånd

eller ikke føler jeg

så dogmer dør alltid

lenge før ånden gjør det

Kommentar #2

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

snudde steiner

Publisert over 10 år siden

Likte den med at steiner kan snues. Jesus truer med at han skal beordre steinene å forkynne om ikke mennesker gjør / får lov. Og i den sammenheng viser det seg at bokstavene i det hebraiske språket kalles steiner, Abraham osv bygde stadig vekk opp altere og merkesteiner, som forteller sin historie i generasjon etter generasjon, "og den står der den dag i dag" står det i bibelen om flere slike steiner / steinhauger. Ett hebraisk ord er en tilhogget stein, en mur er mange tilhogne steiner som møysommelig er tilpasset hverandre, og da kan man stoppe opp og studere en hus- / tempelmur feks og "lese" tusenårig historie.

Leses bibelen på bakgrunn av denne kunnsk. så åpner det seg en gigantisk usynlig verden som ingen bibeloversetter hittil har hatt peil om. Jødene har generell kompetanse på dette, de har en bevissthet om det skjulte i Moses sine kråketær. (Denne visdommen er en av årsakene til bla alle Nobelprisene blant Jøder og alle milliardærene) Surfer en litt på internett så vil en finne mye om mange som avslører hva steinene roper, og da hjelper det lite hva forkynnere ellr hele grupper prøver å feie under teppene, steinene er ikke partiske, de roper ut det som fra begynnelsen har vært skjult.

I den tiden vi lever går Morgenstjernen opp i våre hjerter og avslører / belyser fra begynnelse til slutt slik at alt vil ligge åpent for alle, som et krystallhav. LYKKE TIL VIDERE MED SNUINGEN.

Kommentar #3

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Takk for kommentarer

Publisert over 10 år siden

Takk for nydelige kommentarer fra både Robert og Svein. :) Jeg har talt frem og tilbake i forhold til å skrive  om dette, - men tenkte "tiden nå var moden."  I og med at jeg muligens sitter, som den eneste, med en ide om noe av de første skriftenes tilblivelse, innen DKM - ble det ikke riktig å holde det for meg selv.  

Ja, "synd" har vært et vanskelig begrep, Robert. - Jeg står nok ikke helt inne for denne overskriften selv. - Men historien min handler antagelig også om "en angrende synder", som viet sitt liv til tjeneste for sin tro? - DKM er tross alt blitt en sterk og livsdugelig bevegelse, ikke minst på grunn av snuoperasjonen i forkynnelsen  22.nov. 1919.

Din kommentar om de "snudde steinene", var bare herlig å lese, Svein. - Det gir håp når en slik trosforståelse sprer seg blant unge mennesker. Hvilken kunnskap er det som gjennomsyrer hele bibelen, og gir oss denne innsikten? Siterer deg:

"I den tiden vi lever går Morgenstjernen opp i våre hjerter og avslører / belyser fra begynnelse til slutt slik at alt vil ligge åpent for alle, som et krystallhav"

Jeg har forsøkt å "snu noen steiner", men først og fremst vil jeg forsvare troen på Gud, -  også for den angrende synderen. For uten at troen hadde slått ned i meg selv som et lyn, - tror jeg ikke jeg selv hadde sittet her nå og våget å skrive til dere ;)

mvh  Mette

1 liker  
Kommentar #4

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

RE: Takk for kommentarer

Publisert over 10 år siden

 En tanke som slo meg; Mon tro at boken "De skjulte ord" har tonnevis meg paraleller til Moses sine skjulte sannheter som er gjemt inne i hans kråketær? Har du en link til boken (ikke på arabisk)?

Kommentar #5

Arja Larsen

43 innlegg  1011 kommentarer

RE:"Det er lov å synde en gang"

Publisert over 10 år siden
08.04.10 kl. 11:20 skrev Mette Müller:

”Det er lov å synde en gang, men ikke flere, heter et uttrykk hos DKM (Smiths venner) – Når oppsto denne trosforståelsen? – En kan undre.

 – Jeg går til de etterlatte brevene til Johan O. Smith for å få mer opplyninger. Det skjer noe i 1919 oppdager jeg.

Det jeg finner påfallende, og som samsvarer med min personlige historie, er at brevene mellom 22.nov. 1919 og 17.juni 1925, 5 års brevveksling, - faktisk er sporløst forsvunnet!!!

Et spor, er at Johan O. Smith gir en avgjørende ny retning for menigheten den 22.nov. 1919:

”Jeg har ved Guds nåde holdt bibeltimer så lenge noen tok imot og var dyktige til å ta imot. Men det ble i det lange løp for meget. Lærdommen gikk forbi deres fatteevne i livet, så det ble lære av det. Sa derfor til dem en dag, da dette var blitt riktig klart for meg, at vi fra nå av skulle omlegge det hele. Enhver især av dem fikk gå i vei og arbeide med det fond han hadde, begynne evangelisk, avle barn og oppdra barn. Kanskje det ville bringe dem mer forståelse av livets vei enn en fortsettelse av bibeltimer.”

Deretter ble det tyst i 5 år! – Skjønt i 1923 dukket det opp et viktig skriv, som har hatt stor betydning for menigheten senere. Det het: ”Satan i Guds menighet”. – Det handlet om dem som talte ondt om en broder! -  -  - Så flyttet menigheten sitt senter til Oslo i 1925, og begynte å skrive sin historie fra dette tidspunkt.

Jeg dro til Brunstad for snart 2 år siden, og var forundret over at alt materiele til den første historien var fullstendig borte! – Jeg tok kontakt og ga dem det jeg hadde. I tillegg fikk de denne historien min, slik at de kunne bruke det til å rette opp sin egen forkynnelse. Det var da jeg lærte, at det var et uttrykk i DKM,  - at det var lov å synde en gang, men ikke flere!!! – 

 Jeg leste innlegget flere ganger for å forstå deg riktig. Du altså spør om din mor muligens ble offer for overgrep i Drøbakk år 1919 i menigheten Smiths Venner og om ledelsen har prøvd å skjule saken, som antagelig er blitt behandlet i forsvunne brever. Du henviser også til et brev fra 1919 som forteller om "en ny retning" i menigheten. Overgrepssaken hensettes og den som stiller spørsmål blir gjort skyldig. Stemmer det?

Jeg var i Smiths Venner nesten 20 år og "hoppet av" i begynnelsen av 1990-tallet med mange hundre andre avhoppere. Jeg var en av dem som stilte spørsmål og "anklaget brødrene". Derfor har jeg ikke lov til å komme på deres sammenkomster. Dette skrivet "Satan i Guds menighet" blir praktisert bl.a på denne måten i dag.

Den nye retningen for menigheten, som brevet fra 1919 beskriver, tolker jeg følgende: Det var viktig for Smith at læren omsettes i livet. Han syntes at det var blitt for mange bibeltimer uten omsetning. Derfor formaner han til virksomhet med evangeliet, så at Ordets hørere selv begynner å forkynne, så at mennesker blir født på ny og at de selv lærer og oppdrar sine åndelige barn.

"Det er lov å synde en gang, men ikke flere" har jeg aldrig hørt før! Det interesserer meg i hvilken sammenheng det ble sagt? Har du hørt eller lest det flere ganger? Smiths venner forkynner seier over all bevisst synd. Dette utsagnet må høre til en kontekst, mener jeg. Eller er det oppstått i de senere år?

Selv om det ikke fins presteskap i SV, så er det sterk lederskap med stor makt. Lederne har mest "lys", derfor kan man ikke ifrågesette dem og deres avgjørelser men bare underordne seg. Jeg kaller dette for avguderi, "brødredyrkelse". Det er mulig at det har sin begynnelse allerede fra 1920-tallet, men jeg har for meg at J.O. Smith var en god mann som ikke søkte makt og ære. Jeg er enig med deg om det gode innholdet i hans brever.

Menigheten har publisert et blad, "Skjulte Skatter", og det fins gamle årganger fra årene 1919 til 1925. Er du kjent med dem?

Kommentar #6

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

RE: RE:

Publisert over 10 år siden
08.04.10 kl. 20:43 skrev Arja Larsen:   Jeg leste innlegget flere ganger for å forstå deg riktig. Du altså spør om din mor muligens ble offer for overgrep i Drøbakk år 1919 i menigheten Smiths Venner og om ledelsen har prøvd å skjule saken, som antagelig er blitt behandlet i forsvunne brever. Du henviser også til et brev fra 1919 som forteller om "en ny retning" i menigheten. Overgrepssaken hensettes og den som stiller spørsmål blir gjort skyldig. Stemmer det?

 Hei Arja!

Ja, du oppfattet meg riktig i det du skrev over her. Jeg måtte skrive det slik, for ikke å skrive mer enn jeg sto inne for, om du skjønner. - Derfor ble det litt "kryptisk".

Uttrykket at det er lov å synde èn gang, men ikke flere, - fikk jeg høre av han jeg presenterte mitt materiale for, sommeren for 2 år siden.

Jeg har ikke selv hatt befatning med DKM, men en tidligere pasien av megt, har gitt meg noe materiale. "Satan i Guds menighet" lå åpent på nett inntil ganske nylig, men er nå fjernet, ser det ut som. Jeg tror at dette ble forfattet for å sette en stopper på videre spekulasjoner rundt det som hadde hendt i 1919. - Men kan jo oppfattes som et velmenende skriv om å ikke baktale hverandre kanskje?

Jeg har en samling med "Skjulte Skatter" , fra 1912 - 24. Det var Aksel Smith som skrev disse heftene den første tiden. - Ser nå en ny "pussighet". - Onkel Aksel døde 14 jan, 1919, men dette heftet er datert til 1924 med bare hans tekster? Må sjekke dette mere.

Når det gjelder den formaningen jeg viste til fra 22 nov. 1919, har jeg lurt på om det har ligget til grunn for å få så mange barn? Elias Aslaksen tok det vel ganske alvorlig og fikk vel 13 selv? Og kanskje han ble vel et eksempel for senere tider? Tante Helga og onkel Aksel fikk jo ingen barn.

Ja, - jeg tror Johan O. Smith var et veldig fint og godt menneske. - Jeg har aldri forstått noe annet enn det. Jeg tror i tillegg at han hadde fått med seg de nye religiøse strømningene som var ute i verden rundt dette århundreskiftet. 

Jeg har forvisset meg om at ledelsen er kjent med det jeg her sier. Det er ganske følsomt for meg å ta opp, da det angår meg selv og mine nærmeste så sterkt. - Men når du nevner "maktbruken" i samfunnet, så tror jeg det er riktig å si noe om hva jeg aner kan ha skjedd i samfunnets aller første tid, og kanskje vært med på å forme samfunnet.

mvh  Mette

Kommentar #7

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

RE: RE: Takk for kommentarer

Publisert over 10 år siden
08.04.10 kl. 19:49 skrev svein nyborg:

 En tanke som slo meg; Mon tro at boken "De skjulte ord" har tonnevis meg paraleller til Moses sine skjulte sannheter som er gjemt inne i hans kråketær? Har du en link til boken (ikke på arabisk)?

 Takk for at du pekte på denne boka for meg Svein. - Jeg har kanskje ikke lest så mye i denne persiske delen selv. - Men her har du en link til den: 

http://www.bahai.no/177.0.html

mvh  Mette

Kommentar #8

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

En kuriositet

Publisert over 10 år siden

Når jeg først har skrevet om denne første tiden i DKM, må jeg nevne en liten kuriositet. Da Aksel var død, så satt min mormor og tante Helga der som flotte enslige kvinner vil jeg tro ;)

Da skriver Johan O.Smith dette den – 15 mai 1919:

Nå kan man tenke seg at det vil oppstå fine fruer som gjør krav på verdighet. Det er ikke så mange av dem, og vi får holde et øye med, at de ikke brammer seg med hva de er av kjødet. Verre er det når massene slippes løs med ”du” og fornavn. Det virker oppblåsthet som man senere nesten ikke kan bli kvitt. I Drøbak er det mange nyfrelste unge guttre og piker. Det er usmakelig når alle disse skal si du og fornavn til eldre brødre og søstre. Dette ”De” er jo et uttrykke for heder og aktelse. – Håper ved Guds hjelp vi skal få bukt med denne ånd i sin spede barndom. Vi får plukke ugress på begge sider så snart det viser seg. Annerledes er det når to blir enige om å være dus

Ja, det var en annen tid her hjemme også den gangen (ler) 

mvh  Mette

Kommentar #9

Kristian Stensland

22 innlegg  757 kommentarer

.

Publisert over 10 år siden

Spennende lesning,min mor kommer fra en gård,de var fem søsken, fire jenter og en gutt,da min mor var tretten år, fant hun sin far død på låven,hesten hadde sparket min morfar i hodet slik han døde.

Jeg tror min mor alltid har vært preget av dette,hennes bror måtte overta etter sin far,og han var ikke gamle karen,det var ingen bønn i disse tider, nei.De vokste opp i trange vanskelige kår,men var alltid veldig religiøse folk.

Jeg har som sagt tidligere, veldig religiøse folk på begge sider av min slekt,og det sitter en haug av mine slektninger oppe i himmelen.

Jeg tror ganske sikkert dette har en slags innflytelse på hvordan mitt liv etterhvert skulle bli.

Kommentar #10

Kristian Stensland

22 innlegg  757 kommentarer

RE: .

Publisert over 10 år siden
05.06.10 kl. 03:21 skrev Kristian Stensland:

Spennende lesning,min mor kommer fra en gård,de var fem søsken, fire jenter og en gutt,da min mor var tretten år, fant hun sin far død på låven,hesten hadde sparket min morfar i hodet slik han døde.

Jeg tror min mor alltid har vært preget av dette,hennes bror måtte overta etter sin far,og han var ikke gamle karen,det var ingen bønn i disse tider, nei.De vokste opp i trange vanskelige kår,men var alltid veldig religiøse folk.

Jeg har som sagt tidligere, veldig religiøse folk på begge sider av min slekt,og det sitter en haug av mine slektninger oppe i himmelen.

Jeg tror ganske sikkert dette har en slags innflytelse på hvordan mitt liv etterhvert skulle bli.

Min mormor ble vel godt over 90 år gammel,og døde for ca ett år siden, det er hyggelig og tenke på att hun nå endelig har blitt gjenforent med sin ektemann,og att også jeg en gang skal få treffe min morfar.

Kommentar #11

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

RE: .

Publisert over 10 år siden
05.06.10 kl. 03:21 skrev Kristian Stensland:

Spennende lesning,min mor kommer fra en gård,de var fem søsken, fire jenter og en gutt,da min mor var tretten år, fant hun sin far død på låven,hesten hadde sparket min morfar i hodet slik han døde.

Jeg tror min mor alltid har vært preget av dette,hennes bror måtte overta etter sin far,og han var ikke gamle karen,det var ingen bønn i disse tider, nei.De vokste opp i trange vanskelige kår,men var alltid veldig religiøse folk.

Jeg har som sagt tidligere, veldig religiøse folk på begge sider av min slekt,og det sitter en haug av mine slektninger oppe i himmelen.

Jeg tror ganske sikkert dette har en slags innflytelse på hvordan mitt liv etterhvert skulle bli.

 Hei Kristian

Veldig hyggelig å høre om  din bakgrunn her. - Ja, jeg tror vi er mer forbundet med de slektninger som har levd før oss, enn vi vanligvis har i tankene :)

Når jeg selv ser det mangfold av religiøse retninger mine forfedre har hatt, så kjente jeg at dette var med på å bekrefte nettopp mitt eget valg.

Ser en først "den røde tråden", så blir det nesten som om alt som har hendt følger et mønster. - At vi er små deler av en mye større sammenheng er iallefall sikkert (ler)

masse hilsen fra mette

Kommentar #12

Kristian Stensland

22 innlegg  757 kommentarer

RE: RE: .

Publisert over 10 år siden
05.06.10 kl. 17:43 skrev Mette Müller:05.06.10 kl. 03:21 skrev Kristian Stensland:

Spennende lesning,min mor kommer fra en gård,de var fem søsken, fire jenter og en gutt,da min mor var tretten år, fant hun sin far død på låven,hesten hadde sparket min morfar i hodet slik han døde.

Jeg tror min mor alltid har vært preget av dette,hennes bror måtte overta etter sin far,og han var ikke gamle karen,det var ingen bønn i disse tider, nei.De vokste opp i trange vanskelige kår,men var alltid veldig religiøse folk.

Jeg har som sagt tidligere, veldig religiøse folk på begge sider av min slekt,og det sitter en haug av mine slektninger oppe i himmelen.

Jeg tror ganske sikkert dette har en slags innflytelse på hvordan mitt liv etterhvert skulle bli.

 Hei Kristian

Veldig hyggelig å høre om  din bakgrunn her. - Ja, jeg tror vi er mer forbundet med de slektninger som har levd før oss, enn vi vanligvis har i tankene :)

Når jeg selv ser det mangfold av religiøse retninger mine forfedre har hatt, så kjente jeg at dette var med på å bekrefte nettopp mitt eget valg.

Ser en først "den røde tråden", så blir det nesten som om alt som har hendt følger et mønster. - At vi er små deler av en mye større sammenheng er iallefall sikkert (ler)

masse hilsen fra mette

Vi er nok det,Gud gjør ett lite stikk her og der,som fører oss samlet med hans vilje,ennom vi går rundt i kraft av vår egen vilje.

Kommentar #13

Ronny Johansen

72 innlegg  235 kommentarer

Har heller aldri hørt noe slikt før i BKM (DKM)

Publisert over 9 år siden

Nei, et slikt utrykk har jeg aldri hørt blant BKM (tidligere DKM). Men det forundrer meg ikke hvis utrykket blir brukt i en spesiell sak, hvor en eldste og "ufeilbarlig" i folks bevissthet, til slutt må erkjenne skyld eller å ha forgått seg grovt. 

Og det er jo godt at også disse kan få en sjanse til. Tenk hvor mange ganger vi selv har blitt tilgitt og ettergitt det gale vi har gjort eller sagt.

Det oppstår imidlertid en skarp og stygg kontrast i bildet, når benkefyllet hyller enkelte personer på en slik måte at det blir umulig å erkjenne at broderen synder grovt mot sin neste.

Når et slikt klima brer om seg, har det lett for å snike seg inn en ånd av fornektelse og fortielse. På den måten beskyttes enkelte godt fra å bli opplyst om sine mange dumheter.

Hvis det går flere tiår over slike forhold, så blir til slutt kontrastene så grelle at de blir åpenbare for alle. Etterhvert vil, hvis ikke forholdene rettes opp, de som tilhører det lille miljøet, være de enste som ikke skjønner hvor på jorde de er, og helt til slutt vil det kun være en håndfull igjen som ser opp til det helt åpenbare gale.

Desverre er forholdene slik i mange kirkesamfunn i dag.

Kommentar #14

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

men

Publisert over 9 år siden
Ronny Johansen. Gå til den siterte teksten.

Desverre er forholdene slik i mange kirkesamfunn i dag.

ikke i Smiths venner?

Kommentar #15

Ronny Johansen

72 innlegg  235 kommentarer

Jo da...

Publisert over 9 år siden

Åååå du finner nok noe av denne galskapen der også. Bare ta en titt.

Kommentar #16

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Hei Ronny

Publisert over 9 år siden
Ronny Johansen. Gå til den siterte teksten.

Desverre er forholdene slik i mange kirkesamfunn i dag

Jeg vil bare formidle min hensikt med å skrive disse ordene. Jeg har hatt en forståelse av at skrivet "Satan i Guds menighet" har blitt brukt aktivt i menigheten inntil ganske nylig.

Når steiner skal snues, tenker jeg, at om det nå ligger en ukjent grunn bak selve skrivet, så vil dette ta brodden av de vanskelige ordene?

Men blir de oppfattet til bare å gjelde, at man ikke skal baktale sin neste, så er jo skrivet verdifullt i seg selv?

Jeg kjenner ikke miljøet selv. Men mener bestemt de har fattet mange riktige tanker, av dem som rørte seg i begynnelsen av forrige århundre.

med vennlig hilsen mette

Kommentar #17

Oscar Floor

0 innlegg  27 kommentarer

Aksel Smith var en fascinerende mann

Publisert over 2 år siden

Fant ditt gamle innlegg her Mette. Interessant! Holder selv på å studere Drøbak og Aksel Smith. Din onkel var en fascinerende mann!

Bladde gjennom noen bøker til Kjell Arne Bratli og de er også forbausende sparsommelige med informasjon om Drøbak.

Ser man på gamle bilder er det et spennende bilde som kommer frem. 20-25 personer på et stevne, 5-6 brødre og resten kvinner. Etter Aksel Smith ble vel Anne Kjærnet eldstesøster i Drøbak, frem til Otto Baltzersen kom inn i bildet som forstander. I Oslo var det jo flere brødre: Ewdin Bekkevold, Sigurd Bratlie og flere.

Når det gjelder ditt lære-spørsmål er det helt entydig slik i Smiths Venner: man kan falle i synd men ikke leve i synd. Med leve i synd mener man å fortsette med en synd man vet er feil å gjøre. Det bygger man på tekstene fra Johannes i første brev kap 2: "om nogen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus." Og "han er en soning for våre synder." Dette setter Smiths Venner da opp mot Paulus i Rom 6: "vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?"

Falle i synd kan gå an, men ikke leve i synd.

Så er det vel et definisjonsspørsmål hva det er å leve i synd. Kan man falle 1 gang, 2 ganger, 3 ganger?

Men uansett er det nok ganske riktig som du skrev innledningsvis: Det er lov å synde en gang, men ikke flere.

Kommentar #18

Oscar Floor

0 innlegg  27 kommentarer

Ikke fribrev

Publisert over 2 år siden

Men man kan ikke oppfatte "Det er lov å synde en gang" som en tillatelse til å synde en gang, som et fribrev. Det forkynner Smiths Venner ikke. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere