Verdidebatt

Hva er galt i den katolske kirken?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dagen idag har vært preget av medienes oppslag om overgrepssaken i den katolske kirken i Trondheim og ikke minst fokuset på håndteringen av saken fra kirkens side. Dessuten har meddebattanter her på verdidebatt hatt en travel dag, begge i kraft av å være katolikker, men pussig nok to menn selv om vi er tre kvinner på dette forumet som også har hatt mange meninger om overgrep i kirken og som også er katolikker. Tilfeldig eller ei oppfatning om at deres meninger er viktigere enn våre slik de har blitt fremhevet fra debattredaksjonens side? Dette lille sparket var ment til dem, og ikke de fremhevede herrer som har gjort en bra jobb, hermed overbragt.

Og det diskuteres intenst hva ved den katolske kirke som bidrar til denne ukulturen og de tragiske overgrepssaker som har blitt avslørt. Også her er det for det meste menn som har kommet frem med sine perspektiver. Det konkluderes med en taushetskultur og lukkede miljøer, men er dette spesifikt for den katolske kirken? Og er det ikke slik at det alltid eksisterer en taushetskultur omkring seksuelle overgrep når de blir gjort av noen offeret står i en relasjon til?Og representerer en slik taushetskultur ikke først og fremst et hinder for at offeret skal fortelle om overgrepet?  Bør man ikke tenke ett trinn videre?Jeg har ingen forutsetninger for å uttale meg om hva prestekandidater kan risikere å oppleve ved presteseminarer. Jeg betviler imidlertid at det eksisterer en allment kjent overgrepskultur her som de nye prester blir sosialisert inn i. Sølibatet eller pedofile prester? Eller homofile prester? Neppe hovedforklaringen, skjønt pedofile ofte søker seg til posisjoner som innebærer muligheter for kontakt med barn, og dette utgjør vel dermed noe av forklaringen. Derfor er læreryrket utsatt, sammen med idrettsledere, barnehagepersonell osv. Men skulle man ikke tro at de moralske normer en prest burde føle seg forpliktet på og som man i utgangspunktet tenker seg at prester tar mere alvorlig  enn folk flest, skulle virke som en buffer mot dette misbruket vi nå bivåner avsløringene av? Jeg vil i det følgende beskrive noe jeg mener kan virke svekkende på slike normer og som er noe som ikke har vært fremme i debatten om årsaker så langt.

I dette innlegget ønsker jeg å rette fokuset mot en faktor som er litt mere usynlig for folk flest, og som virker uskyldig, ja endog oppbyggelig for de fleste av kirkens medlemmer, og som er spesifikt knyttet til en kristen sammenheng. Jeg  tror at kirkens holdning til hvor alvorlig overgrep er for offeret har kommet noe i bakgrunnen for kirkens iver etter å forkynne hvor viktig tilgivelse er, særlig i en religiøs sammenheng. Dette skriver jeg med bakgrunn i en kort karriere som søndagsskolelærer for små barn i kirken. For noen år siden, tror det var rundt 2002, leste jeg i et katolsk barneblad en av disse legendene om fromme mennesker som har levd tidligere, og som skal fungere som forbilledlige historier i religiøs oppdragersammenheng. Det dreide seg om en liten pike som ble voldtatt av en voksen mann og som fikk så store skader at hun døde av det. Utgangspunktet for alle, og selvfølgelig kirkens syn er at dette er en alvorlig synd. Det jeg syntes den gang virket noe groteskt, var at det fremhevede sjelesørgeriske poenget var at den lille jenta maktet å tilgi sin overgriper på dødsleiet etter sterkt påtrykk fra en prest, og dermed sikret seg en plass i himmelen. Faktisk tok jeg denne historien opp til debatt i menigheten, men det virket som om alle syntes historien var flott, inkludert presten.

Det verserer utallige slike forbilledlige historier, og noen  handler altså om offer og overgriper og gir indirekte en veiledning i hva som er forventet av reaksjoner fra offerets side dersom man ønsker å være from og gudfryktig. Slike historier er faktisk ment å være holdningsskapende, men har man reflektert tilstrekkelig over hvilke holdninger de kan befeste? Mange nok slike historier fortalt til et litt ubeskyttet barn som ikke har voksne rundt seg som vektlegger andre ting ved slike historier, og er en korrigerende faktor, mener jeg kan være den direkte årsak til at barn blir utsatt for overgrep og tier om det. Dette fordi jeg tror de samme historier  virker legaliserende for de prester som har tilbøyeligheter til slike overgrep, og altså svekkende på andre normers betydning for dem. Kombinert med barnets fortrolighet og tillit til en potensiell overgriper, kan det altså bære helt galt av sted.

Mitt poeng er ikke å undervurdere tilgivelse som et mål, også for overgrepsofre, men å rette et søkelys mot hvorvidt premissene for en slik tilgivelse blir like tydelig kommunisert av kirken som viktigheten av å tilgi, og at det også tydelig blir kommunisert at det ikke kan være et krav fra noen, ei heller fra en prest om at offeret tilgir et slikt overgrep.

Med den viten kirken nå besitter om omfanget av overgrep, bør det være verdt å satse på å snu alle stener så og si. Kanskje kan det være et poeng å fortelle barn forbilledlige historier i religiøs oppdragersammenheng som fokuserer tydelig på den voksne overgriperens skyld og ansvar, og formidle tydelig hvilke premisser som må innfris av overgriper dersom han skal ha håp om at offeret en gang tilgir uten at dette kan være noe krav. Dette er en alternativ måte å formidle viktigheten av å tilgi fra kirkens side.

Dette poenget mitt mener jeg har blitt desto viktigere i land der religiøs oppdragelse helt forsvinner fra den offentlige skolen og overlates fullt ut til de aktuelle menigheter, ja sågar til den enkelte prest i små menigheter, eventuelt også de enkelte familier.

Dersom noen skulle tenke at dette virker da sært å trekke frem og direkte spekulativt, vil jeg hevde at min erfaring med overgrepsofre som har fortalt meg sine historier, tilsier at overgripere kan være utrolig utspekulerte og manipulative for å manøvrere et barn inn i en posisjon/psykisk tilstand som muliggjør overgrep.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt