Anders Tronstad

36

"Ingenting er så ille at det ikke er godt for noe."

Publisert: 21. mai 2009

I Norge har vi et ordtak som sier at ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. Et tilsvarende ordtak kan man sikkert også finne i andre deler av verden da jeg vil tro at denne erfaring er av en universell karakter, og som også er avgjørende for forståelsen av det såkaldte ondes rolle i tilværelsen.

Kristendommen som vi kjenner den i dag er i stor grad en avgudsdyrkelse, da den gjerne favoriserer det gode på bekostning av det onde. Noen ateister bruker eksistensen av det såkaldte onde som argument for at Gud ikke eksisterer. Det sies gjerne i disse kretser at gudsbegrepet er en menneskelig oppfinnelse, og man må jo til en viss grad innrømme at disse argumentene også har en viss gyldighet i forhold til det tradisjonelle, men også det selvmotsigende bilde vi har av en vred og straffende Guddom, som samtidig også er allkjærlig. Når man står overfor valget mellom å tro på den guddom som vi kjenner gjennom tradisjonell religiøs terminologi, eller det å ikke tro på noen Gud i det hele tatt, så kan fristelsen for å ikke tro på Gud bli overveldende. Men nå er virkeligheten heldigvis mer nyansert enn som så.

Ateismen eller gudsfornekterfilosofien er heller ikke alene om erkjennelsen om at Gudsbegrepet til dels er en menneskelig oppfinnelse. Dette vil man også finne i noen religiøse tradisjoner hvor det uttrykkes at Gud ikke skapte religion, men menneskene har skapt religion og dermed også et gudsbilde. Og med dette er vi igjen inne på begrepet ”avgudsdyrking”. Dyrkelsen av noe som i noen tilfeller kun er et aspekt av Guddommen og som ikke er selve ”kjernen” eller Gud selv. Avgudsdyrking går i stor grad ut på å dyrke eller fremheve en spesifikk kontrast i verdensaltet som det allermest saliggjørende.

Guds sanne natur er ”allkjærligheten”, et begrep vi jo faktisk kjenner fra

kristendommen. Men begrepet framstår jo som et dogme uten noen videre forklaring for hva allkjærligheten virkelig er og fra hvilket perspektiv den oppstår. Den oppstår i upartiskhetens perspektiv. I det upartiske perspektiv finnes en iboende aksept for alle foreteelser, eller for å si det på en annen måte; en aksept for alle uttrykk for liv hva det så enn skulle være. Bibelen gir oss noen hint om denne aksepten for ”det såkaldte onde” gjennom bibelsitat som: ”ikke en spurv faller til jorden uten ved Guds vilje” eller; ”solen skinner på den onde såvel som den gode og regnet faller på den rettferdige såvel som den urettferdige.” Martinus definerer det onde som: ”det ubehagelige gode.”

Videre definerer Martinus ”all synd” som; ”utløsningen af de overfor livslovens oppfyldelse kontrære foreteelser” (Livets Bog 4, stk. 1188). I dette sitat finner man også et uttrykk for en aksept for alle foreteelser, også de foreteelser som skulle være kontrære i forhold til nestekjærligheten. Med dette omdefinerer han begrepet ”synd” på en slik måte at den indignasjon som skulle eksistere over det onde bortfaller og skammen som assosieres med synden opphører å eksistere.

En av de tingene jeg finner så interessant og fascinerende ved Martinus er at han med relativt enkle omdefineringer gir nye perspektiv på livet. Derfor kan man godt ha en teoretisk forståelse for ”kristusmentaliteten” selv om man ikke selv har kosmisk bevissthet. Det panorama Martinus skisserer frem med sine bøker og sine symboler løfter en opp til et nærmest guddommelig utkikkspunkt.

Jeg mener å ha lest et sted om en som i møte med Martinus sitt forfatterskap hadde uttalt at han ikke visste om det eksisterte en sannhet, men om det skulle eksistere en sannhet måtte Martinus forfatterskap være et uttrykk for denne. Jeg føler det litt på samme måte, men jeg frykter at det panorama jeg kjenner rent teoretisk vil være glemt i en situasjon hvor jeg selv skulle stå overfor tortur og tilintetgjørelsen av mitt eget legeme. I en slik situasjon frykter jeg at mine ben atter vil være solid plantet til landjorden og at min egen uferdige natur står frem i all sin nakenhet.

Selv om man har tenkeevne nok til å kunne forestille seg rent teoretisk at det fra et Guddommelig perspektiv ikke finnes noen plass for indignasjon over det såkaldte onde, så kan man allikevel befinne seg langt fra å kunne oppfylle allkjærligheten rent praktisk sett.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Kosmisk bevissthet

Publisert over 11 år siden

Ja, det er ikke noe problem med å finne alternative ting og religiøse retninger å tro på for den som vil, men det er bare Jesus som frelser.

Martinus sin lære er jo da også såpass langt borte fra evangeliet slik vi kjenner det fra NT som det går an å komme. I hans teologi så er det ikke plass for Jesus som frelser, men alle er like innfor Gud. I følge hans lære så finnes heller ikke fortapelsen, selv om Jesus sa at det finnes en fortapelse gang på gang. Og alle religioner er like bra. Han mener også at reinkarnasjon er nødvendig. Som sagt, alternative veier finnes det nok av.

Kommentar #2

Anders Tronstad

36 innlegg  389 kommentarer

RE: Kosmisk bevissthet

Publisert over 11 år siden

 

21.05.09 kl. 17:56 skrev Gunnar Lund:

Ja, det er ikke noe problem med å finne alternative ting og religiøse retninger å tro på for den som vil, men det er bare Jesus som frelser.

Martinus sin lære er jo da også såpass langt borte fra evangeliet slik vi kjenner det fra NT som det går an å komme. I hans teologi så er det ikke plass for Jesus som frelser, men alle er like innfor Gud. I følge hans lære så finnes heller ikke fortapelsen, selv om Jesus sa at det finnes en fortapelse gang på gang. Og alle religioner er like bra. Han mener også at reinkarnasjon er nødvendig. Som sagt, alternative veier finnes det nok av.

 

Hei Gunnar,

Det er bare Jesus som frelser sier du, da må du nok forklare nærmere hva du mener med det. Jeg tror også at det kun er Jesus som frelser i den forstand at det er hans væremåte som er mal for Guds væremåte og den fremtidige menneskelige væremåte. Så når du sier at det i følge Martinus teologi ikke er plass til Jesus som frelser så vet jeg ærlig talt ikke hvor mye du har satt deg inn i Martinus sitt forfatterskap. Hvis det er noen Martinus referer til i sine bøker så er det jo Jesus. Men selvfølgelig, om du definerer Jesu misjon anderledes enn meg, noe jeg regner med at du gjør, så kan jeg vel se hva du mener.

Det finnes ingen fortapelse i Martinus lære, og takk Gud for det. Kirken, eller den tradisjonelle kristendom har et forklaringsproblem når det gjelder dette med evig fortapelse enten det innebærer evig pine i helvetet eller evig ikke-væren. Der har ikke martinus et forklaringsproblem, da han legger dette frem så logisk som overhodet mulig.

Alle religioner er like bra og er perfekt tilpasset hvert et enkelt menneskes utviklingstrinn (i følge Martinus). Det er selvfølgelig ikke dermed sagt at de alle i like stor grad er i kontakt med sannheten. Viser ikke et slikt syn også en romslighet og toleranse overfor andre menneskers synspunkter, noe man med et mer tradisjonelt religiøst verdensbilde ofte mangler?

Jeg respekterer at du har en tradisjonell tolkning av bibelen, men det har ikke jeg. Jeg ser heller ingen grunn til det ut fra et logisk perspektiv.

 

Kommentar #3

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

RE: RE: Kosmisk bevissthet

Publisert over 11 år siden

 

21.05.09 kl. 18:29 skrev Anders Trondstad:

 Det er bare Jesus som frelser sier du, da må du nok forklare nærmere hva du mener med det. Jeg tror også at det kun er Jesus som frelser i den forstand at det er hans væremåte som er mal for Guds væremåte og den fremtidige menneskelige væremåte.

Alle har syndet og står uten ære for Gud. Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en. Derfor, på korset døde Jesus en stedfortrende død. Han var uskyldig men tok på seg andres skyld. Jesus var lammet som ble slaktet. Jesu blod var betalinga for vår synd. Når vi tar imot Jesus så kommer Den Hellige Ånd og tar bolig i vårt inndre. Vi blir "født på nytt", blir "en ny skapning".

"Det er ikke frelse i noen annen, for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst" apgj 4,12.

Det er dette som jeg mente når jeg skrev at: det er bare Jesus som frelser.

Kommentar #4

Anders Tronstad

36 innlegg  389 kommentarer

RE: RE: RE: Kosmisk bevissthet

Publisert over 11 år siden

 

 Takk skal du i hvert fall ha for tilbakemeldingen. Vi får nok bare være enige i å være uenige. Jeg håper at du i din tro finner inspirasjon til å bli et bedre menneske.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere