Sølvi Sveen

32

Tauets svakeste punkt

Publisert: 30. mar 2010

Et tau er aldri sterkere enn sitt svakeste punkt. Og et menneske er aldri bedre enn dets dårligste egenskap.

Hjelper det om man er aldri så god og snill dersom man samtidig kanskje gjør et menneske som står en nær veldig vondt?

Eller om man er snill og grei hjemme, men oppfører seg dårlig mot enkelte kunder på jobb?

Er sikkert et hav av eksempler på hvordan vi mennesker forsøker å fremstå som snille, greie og omgjengelige. Men vi har alle dårligere sider. Og er vi egentlig noe bedre enn vår dårligste side? Har vi alle noe å strebe etter når det kommer til å gjøre våre verste sider bedre?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Ydmykhet

Publisert over 9 år siden

Det er tre ting jeg kommer på umiddelbart etter å lese og det er selvrettferdighetens samvittighetsfulle veier samt dette med hva han onde har som strategi og det er dette:

Luk 11:13
Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.

Det tredje er at vi må kjempe for rettferdigheten og være realistiske og systematiske i vår ferd, ta liovet alvorlig og hjelp din neste.

Kommentar #2

Astrid Sofie Dalhaug

9 innlegg  66 kommentarer

Svake mennesker

Publisert over 9 år siden

"Svake mennesker" sang Jannicke om med en touch av forakt i stemmen, en gang i min barndom på 80-tallet. Ja, vi er vel alle svake mennesker. Noen mer synlig enn andre.

"Hjelper det om man er aldri så god og snill dersom man samtidig kanskje gjør et menneske som står en nær veldig vondt?" spør du. Ja, det kommer an på hva en mener med "hjelper".

I den klassiske evangeliske kristendommen som jeg har blitt opplært i, er det slik at bare en bitteliten synd er nok til å bli dømt til døden og trenge tilgivelse fra Gud for å få evig liv.

Tenker du derimot mer relasjonelt, vil jeg jo foretrekke å dele liv med en som er snill mesteparten av tida, selv om han ikke er det alltid - framfor å være overgitt til en som er ondskapsfull hele tida. Jeg er jo ikke snill, alltid, jeg heller. Ingen er snill alltid.

Så, ja, vi trenger alle å jobbe med våre dårlige sider. Først må vi identifisere dem. Så må vi forstå hva vi kan gjøre med dem. Så er det å begynne på jobben. Den varer som oftest livet ut. Den Hellige Ånd kan hjelpe oss med alle disse skrittene.

Så, nei, vi må ikke gjøre den jobben først, og så kan vi kalle oss for kristne. Vi må komme til Jesus som vi er, ta imot hans tilgivelse, og så ta imot Den Hellige Ånd og la Ham veilede og støtte oss.

Men, jo, et menneske er alltid bedre enn sin dårligste egenskap. Jeg er bedre enn min dårligste egenskap. Du er bedre enn din dårligste egenskap. Jesus ber oss elske våre medmennesker som oss selv. Vi må altså elske oss selv, tilgi oss selv, gi oss selv en ny sjanse, ha tro på det gode i oss selv. Og det samme skal vi gjøre med dem som kommer i vår vei. Den jeg er når jeg har en dårlig dag er ikke hele sannheten om hvem jeg er. Det samme må jeg tenke om den som er lumpen mot meg.

Når noen behandler meg på en måte som ikke bygger meg opp, så er det så viktig å ha et objektivt referansepunkt - jeg er Guds barn, skapt i Guds bilde - den verdien kan ikke andre mennesker ta fra meg. Så kan jeg i tanken "projisere tilbake" - "du behandler meg dårlig fordi du ikke har det godt inni deg - det handler om deg, ikke om meg".

Når jeg har behandlet noen dårlig, så gjelder det å gjøre det som er det vanskeligste jeg vet: Å bekjenne og be om tilgivelse. "Det var stygt av meg. Kan du tilgi meg?" Så vondt å si, så godt etterpå.

Tilgivelsens kraft er underfull. Tenk på hva den kan gjøre med enkeltmennesker, relasjoner og hele samfunn. Det er skrevet bøker om det. Mange som ikke bekjenner seg som krisne, sier at det er det eneste de misunner oss kristne: Tilgivelsen.

Kommentar #3

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

Tauet

Publisert over 9 år siden

Hei Sølvi!

Litt rart for meg at du bruker tauet som eksempel for det er egentlig kjettingen og den svakeste lenken som er dens styrke jeg tror du egentlig mener.

Når jeg synes det er litt merkelig at du bruker tauet så er det fordi min oppfatning av menneskets svakheter egentlig i min verden ligner på tauet.....

Et tau er laget av fibrer som igjen er spunnet til garn. Flere garn allt etter hvor tykt en vil ha tauet spinnes sammen til kordeler. Minst tre kordeler spinnes eller på fagspråk "slås"til det ferdige tauet..

Om noen fibrer ryker så er tauet nesten like sterkt, og påvirker ikke bruken av tauet nevneverdig. Hvis en hel kordel ryker derimot, da er tauet vesentlig svekket...

Et morsom utsagn jeg lærte for noen år siden. I situasjoner hvor det går litt ille så kan det være grei trøst at en ihvertfall har noen menneskelige trekk.

Kommentar #4

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

RE: Tauet

Publisert over 9 år siden
30.03.10 kl. 23:47 skrev Per Traasdahl:

Hei Sølvi!

Litt rart for meg at du bruker tauet som eksempel for det er egentlig kjettingen og den svakeste lenken som er dens styrke jeg tror du egentlig mener.

Når jeg synes det er litt merkelig at du bruker tauet så er det fordi min oppfatning av menneskets svakheter egentlig i min verden ligner på tauet.....

Et tau er laget av fibrer som igjen er spunnet til garn. Flere garn allt etter hvor tykt en vil ha tauet spinnes sammen til kordeler. Minst tre kordeler spinnes eller på fagspråk "slås"til det ferdige tauet..

Om noen fibrer ryker så er tauet nesten like sterkt, og påvirker ikke bruken av tauet nevneverdig. Hvis en hel kordel ryker derimot, da er tauet vesentlig svekket...

Et morsom utsagn jeg lærte for noen år siden. I situasjoner hvor det går litt ille så kan det være grei trøst at en ihvertfall har noen menneskelige trekk.

 Joda, mente vel kanskje kjettingen. Var litt sent i går når jeg skrev dette, så hodet kom ikke på noe annet en tauet. Men om det er tau eller kjetting, så vil det jo alltid først ryke der det er svakest.

Vel og merke hvis det ryker. Det er jo langt fra alltid det gjør det.

Og et menneske viser kanskje bare sin verste side et par ganger i løpet av livet.

Men tør vi innrømme at vi er svake, og at vi har dårlige sider? Eller liker vi å fremstille oss "bedre" enn vi egentlig er?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere