Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Himmelspretten

«Himmelspretten», sa læreren, og det var første gang jeg tenkte på at det kunne være noe latterlig ved forestillingen om Jesus som svever til himmels.

Publisert: 1. mai 2018

(Opprinnelig publisert i Vårt Land 8. juni 2003)

Dagens barn, som er vant til Harry Potters flygekunster, vil vel synes det er en nokså ordinær sak at Jesus stiger opp for å bli borte bak en sky. Men enten man vitser om Jesus som romfarer eller man plasserer ham blant superheltene - så bygger vi opp under en forestilling: Himmelen er et sted man når ved å fly bort fra jorda.

«For opp til himmelen», heter det da også i trosbekjennelsen. Men egentlig forteller ikke Bibelen om en luftig himmelferd. Det står riktignok at Jesus ble løftet opp. Men så kom en sky og skjulte ham. Jeg har begynt å lure på om det ikke er skyen som gir oss nøkkelen til å forstå både himmelfarten, himmelen – og pinsen.
Tre av disiplene hadde faktisk opplevd dette en gang før. De var blitt med Jesus opp på et fjell, og sett ham bli borte i en sky. Da hadde de også sett Moses der. Og med Moses får vi en nøkkel til å forstå dette med skyen. Moses dro jo gjennom ørkenen ledet av en skystøtte. Skyen er altså et tegn på Guds nærvær. Men samtidig skjuler Gud seg i skyen.

Skyen er også en dør mellom vår verden og den himmelske. Gjennom skyen gikk Jesus over i den himmelske tilværelsen – og i skyen skal vi møte ham når han kommer tilbake og har himmelen med seg.
Himmelen er bokstavelig talt luftige greier for de fleste av oss, nettopp fordi vi henger fast i forestillingen om at den befinner seg der oppe over oss et sted. Bibelens mennesker – og middelalderens – levde like under en blå hvelving, og forestilte seg Guds himmel plassert over den. Dermed var ikke Gud så langt borte.

Vi vet derimot at vi stirrer utover i et nesten tomt rom når vi ser opp mot himmelen. Dermed fortaper Gud seg inn i uvirkeligheten, vi vet egentlig ikke hvor vi skal plassere ham.
Som søndagsskolelærer sa jeg heller at Gud bor i hjertet vårt. Det er noe riktig i det. Ikke minst pinsen handler om hvordan Gud ved Den Hellige Ånd blir virkelig i vårt indre. Men en Gud i hjertet blir en individualistisk størrelse, han mister sin objektive eksistens utenfor meg. Da blir det lett å forme Gud i mitt bilde og forveksle mine tanker og følelser med Guds.

I Bibelen er himmelen mer en tilstand enn et sted, skriver Jeffrey Burton Russel i «Himmelens historie». Himmelen er der Gud er synlig til stede, der hans herredømme er uinnskrenket og uimotsigelig, der hvert kne bøyer seg og hver tunge bekjenner.
Det som skiller oss fra himmelen, er dermed ikke geografi, men tid. Bibelen taler om en kommende tidsalder, der Guds nærvær skal være uomtvistelig og ufrakommelig. Den kommer med Jesus – når han kommer i skyen.
I den tidsalderen vi nå lever i, gir Gud seg til kjenne i skyen. Det vil si at han er nær, men han er samtidig skjult. Himmelfartsdagen forteller at Jesus har tatt sin plass ved Majestetens høyre hånd. Men vi ser ham ikke der. Skyen skjuler hans herlighet. Enn så lenge.

Kanskje virker det like luftig å si at Gud er i skyen som å si at han er der oppe. Men for meg er det bilder som gir veldig forskjellige følelser. Er Gud i skyen, så er han her, like ved oss. Da må vi ikke fjerne oss fra jorda og menneskene for å søke Guds himmel. Himmelen er der hvor Guds vilje skjer. Å søke Guds nærvær blir ikke en jakt på den individuelle opplevelse. Himmelen kommer nær når vi er med på å fremme hans vilje. Da blir heller ikke opplevelsen av Guds fravær noe bevis på at Gud er langt borte fra oss.
Både pinse og himmelfart blir lett ganske svevende høytider for oss. I denne uka mellom dem har jeg fundert litt over sammenhengen mellom dem. Igjen ble Moses en nøkkel. Han møtte Gud ikke bare i en skystøtte, men også i en ildsøyle. Det er en sammenheng mellom pinsens ild og himmelfartens sky - det er den samme Gud som skjuler seg i dem begge.

Vi har lett for å tro at vi er langt borte fra Gud når han oppleves som skjult, og at han bare er nær når vi føler det slik. Men egentlig er fravær og nærvær to sider av samme sak. «Bare den som har opplevd Guds fravær, kan oppleve hans nærvær», skriver Henri Neuwen.





2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

Takk!

Publisert rundt 11 år siden

Tusen takk for at du delte det innlegget :) Det var egentlig veldig fint å lese..! Jeg skal ta vare på det innlegget.

Det eneste jeg synes er vanskelig med dette med at Guds rike er nær, er at jeg hørte en god del forkynnelse og leste en del bøker om det i høst.. Om at Guds rike ER nær, og at det betyr at himmelen allerede er på jorden, -og at det er opp til oss "disipler" å bringe det inn til vår virkelighet. Og det gjør vi ved å komme nærmere Gud i relasjon, og jo nærmere Gud vi kommer, jo mer får vi av Den Hellige Ånds kraft, og flere vil bli frelst, helbredet.. Vi vil se mirakler.. Fordi det som skjer i himmelen skjer da på jorden. Som vi ber.. "la din vilje skje, på jorden som i himmelen".

Men som sagt, så synes jeg det er kjempevanskelig! For meg ble dette et kristenliv hvor jeg strevde for å liksom bli nærmere kjent med Gud, og få mer av denne såkalte kraften.. Og så følte jeg et forventningspress på at mennesker skulle bli frelst, helbredet og mirakuløse ting skulle skje der jeg gikk. For de fleste i IMI var dette spennende, men for meg ble det et prestasjonsspill som stresset meg, og gjorde meg nedtrykt.

Er det meg det er noe galt med? Er det virkelig sånn det skal være, at himmelen skal vise seg i vår virkelighet, gjennom oss kristne? At vi virkelig skal gjøre som Jesus, å reise opp de døde, la lamme gå osv..? Fordi det ikke var Jesus som gjorde dette, med Gud, -fordi Jesus gjorde seg totalt avhengig av Gud, og Han handlet gjennom Jesus? Som de forkynte..

Det høres veldig fint og flott ut, og mange henger seg på denne læren.. Tenk hvis himmelen kunne komme til jorden, og alt som skulle til var at vi ønsket det, og gikk inn for det!

Så hva sliter jeg med? Jo! At virkeligheten krasjer totalt med denne læren! Fordi alle BLIR ikke frelst, helbredet.. Det skjer ikke alltid mirakler. Familier som ber i mange år, opplever at virkeligheten går i stikk motsatt retning av det de ønsker. Familiemedlemmer dør i tragiske ulykker, en ektefelle dør av kreft i ung alder, tross mye forbønn. Osv osv. Er det så enkelt at man kan si at dette skjer fordi vi ikke trodde nok? At vi var dårlige disipler som ikke klarte å bringe himmelen til jorden i disse tilfellene? Jeg får det ikke til å stemme...

Men jeg ser jo at det ikke er akkuratt det innlegget ditt handler om, og som sagt så likte jeg godt det du skriver! :) Jeg bare koblet det til denne læren jeg fikk servert i høst, og lurte på om du hadde noen tanker om det.. For det er noe jeg virkelig ikke har kommet fram til noe klokt svar på..

1 liker  
Kommentar #2

Erling Rimehaug

593 innlegg  622 kommentarer

Hei, Silje

Publisert rundt 11 år siden

Jeg hadde tenkt å svare deg etter at du kommenterte et av mine andre innlegg, og etter at jeg leste hva du har skrevet på bloggen din. Jeg ville gjerne gi deg honnør for din oppriktighet og redelighet og oppfordre deg til å ta vare på den.

For eksempel når du skriver om de som driver manipulering for å få fram psykiske effekter som framstilles som Den hellige ånds gjerning. Jeg vet at du da vil få angrep fra folk som mener du er vantro, at du hindrer Ånden, at du stenger for det Gud vil gjøre o.l. Så derfor vil jeg bare få si deg at du har evnen til å skjelne mellom ekte og uekte, og det gjør at du reagerer. Det er viktig at du tar vare på det.

Så skal jeg skrive om det du spør om himmelen. Men det gjør jeg i et eget innlegg.

Kommentar #3

Erling Rimehaug

593 innlegg  622 kommentarer

Himmelen på jorda

Publisert rundt 11 år siden

Svar til Silje:

"Jorden tar himlen i favn" står det i en julesang, og det uttrykker kirkefedrenes gamle lære om at inkarnasjonen innebærer at himmelen er kommet til jorda, eller at jorda er blitt en del av himmelen.

Himmelen var synlig til stede i personen Jesus da han levde her. Men da var også nærværet begrenset til det stedet han befant seg.

Himmelfarten er derfor viktig. Himmelfarten betyr ikke at Jesus forlater oss og tar med seg himmelen vekk fra jorda. Den betyr at Jesus blir nærværende over alt, og at himmelen er her hos oss. Men dette nærværet er skjult, som bak en sky. Vi erfarer vanligvis ikke himmelens nærvær her og nå, men det betyr ikke at det er mindre reelt. Det er ikke nødvendig å gjøre noe for å bringe himmelen hit, for himmelen er her i Jesu nærvær.

Vi vet hvordan himmelen er når skyen tas bort og Jesu nærvær igjen blir synlig. Da skal det ikke være gråt og pine, sorg eller sykdom. Men nå er himmelen hos oss gjennom skyen, og da kommer den bare glimtvis til syne som tegn. Først og fremst blir himmelen synlig ved at Jesus vinner skikkelse i mennesker og preger deres liv.

Drivkraften når Jesus gjorde under, var at han brydde seg om mennesker. Bry deg om Jesus, og bry deg om mennesker, så trenger du ikke stresse så fryktelig med de store tingene som skal skje gjennom deg. Da ender du fort i å streve i menneskelig kraft, og du kommer i veien for Jesu gjerning i og gjennom deg.

Kommentar #4

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

Tusen takk!

Publisert rundt 11 år siden

Tusen takk, Erling :) For begge svarene! Jeg trengte den oppmuntringen og bekreftelsen.. Som du sier, -det er mange som ikke lytter til min erfaring, men slår tilbake med at jeg ikke er åpen for Den Hellige Ånd osv.. Jeg er jo det! Men jeg tror Gud er istand til å nå oss, hvis vi bare er åpne for det, og at vi ikke selv må gjøre noe for at det skal skje. Sånn som tunnel of fire, stille seg på en linje for å falle i bakken osv. Jeg vil mye heller ta med meg Jesus i hverdagen, overalt hvor jeg er, til alle jeg møter, istedenfor å sette av tid og sted til at Gud skal komme nær, og lage ulike måter å få fram nærværet, hvis det går an å si det slik.. For meg blir det mer religion, og mye grenser..

Livet med Jesus er jo frihet! I nåde. Og jeg tror det går an å ha et ekte Kristus-relatert-liv ved å bare være tilstede i Gud, alltid, og vite at Han også er tilstede i meg, alltid. Bak en sky, foreløbig, med tegn innimellom, som vitner om en ny himmel og en ny jord, som skal komme. Og de tegnene er det Gud som gir til oss. Ikke vi som drar ned fra Han! Alt har sin tid. Gud har sin tid. Vi kan bare få lov å være lydhøre, og ta imot når Han velsigner. Lytte når Han taler. Og være stille i vissheten om at Han alltid er med. Jeg tror jeg er på sporet av noen gode svar jeg kan slå meg til ro med nå! Samtidig som jeg har en lang vei å gå videre i livet.. :) Det er spennende! Det har vært tøft. Men Gud gir framtid og håp, -og visdom. Den er verdifull, og den tar jeg vare på! Tusen takk!! :)

Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

120 innlegg  13843 kommentarer

Re: Himmelspretten

Publisert rundt 11 år siden

 

E.Rimehaug skriver om himmelspretten og om “skyen” og om hva årsaken kunne være til at Jesus “ble løftet opp” eller for opp til himmelen.

En nokså enkel, men lite forståelig forklaring for oss andre likevel.

Bibelen er en nokså sammensatt bok og forstå seg på, og jeg tror at for å forstå himmelspretten eller hvilket som helst tema innenfor de hellige skrifter behøves det en forståelse av at hele bibelen er en sammensatt og helhetlig fortelling, og at man derfor er nødt til å dele opp skriftene i kategorier eller temaer, slik som her - himmelfarten.

Hva mer vet vi om dette temaet ?

Vi vet at fra den første Adam til den siste, skulle det utvikles fra en som var en levende sjel til den siste Adam som ble til en ånd som gav liv. 1.Kor.15.45

I Jud.14 står der at den sjuende fra Adam var Enok som visstnok var den som ble profetert om da Herren skulle komme med sine ti tusener hellige.

Himmelfarten?

I 1.Mos.5.24 står det om Enok at han vandret med Gud, så ble han borte, for Gud tok ham til seg.

I skyen? Dette må jo også ansees som en himmelfart?

Heb.11.5 forteller om da Enok ble bortrykket, for at han ikke skulle se døden, fordi Gud hadde behag i ham. (Er ikke dette det samme som bortrykkelsen?)

Hva skjedde med Elias da Herren ville ta Elias opp til himmelen i en storm? 2.Kong.2.1

Her står det da virkelig at det brått kom en ildvogn og ildhester og tok Elias med seg i stormen opp til himmelen. 2.Kong.11

Bør en ikke ta slike utsagn med seg i beretningen om Jesu himmelfart, eller tror du Jesus er avskilt til å kun gjelde bare NT?

Elias

Men hva sier skriften egentlig om Elias?

Jo, Mal.4.5 sier at jeg sender dere Elias, profeten før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.

Og fra døperen Johannes dager til nå trenger de seg inn i himmelen med makt, og de som trenger seg inn river det til seg.

For alle profetene og loven, like til Johannes, profeterte.

Og om dere vil ta imot det: Han er den Elias som skulle komme - Matt.11.12-14

Skyen?

Da Jesus seks dager etter tok med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv, ble Jesus forklaret for dere øyne, og hans ansikt skinte som solen og deres klær ble hvite som lyset.

Her er du nok inne på skyen som skygget for dem, for ennå mens Peter talte om å bygge tre hytter - en til Jesus en til Moses og en til Elias kom en lysende sky og skygget over dem, og røsten sa: Dette er min Sønn, den elskede! I han har jeg velbehag; Hør ham!

Da de var kommet ned fra fjellet bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.

Så kommer spørsmålet om hvorfor de skriftlærde sier at Elias først må komme?

Han svarte: Elias kommer nok, og han skal sette alt i rette stand, men jeg sier dere at Elias allerede er kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide under dem.

Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem. Matt.17.1-13.

Stykket er en kjempegod illustrasjon i forklaringsteknikk fra skriftens side, det fortelles om døperen Johannes, om Elias, om Jesus og om Menneskesønnen.

Både Johannes, som også er Elias er lik Menneskesønnen som også er lik Jesus, hvem er så Jesus?

Jesus sier etter forklaringen til Elias, dermed også om seg selv:

Hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater…..

Hva står foran: Jeg sier dere Elias er kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham?

Jo, Elias kommer først og setter alt i rette stand. Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet. Mark.9.12-13

Forstår vi noe av dette? Foraktet? Nytt tema. Menneskesønnen som en foraktet slekt?

Hvorfor snakker en orm til oss i de hellige skrifter?

Salm.22.7: Men jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er spottet av mennesker og foraktet av folk.

Hvorfor står det slike ting i tekstene? Hvorfor prater dyr til oss gjennom dem?

Var det ikke fordi at de hadde vært gjenstridige mot Gud og foraktet Den Høyestes råd? Salm.107.11, slangen som forførte Eva og hennes ætt? 1.Mos.3.13-15

Vi har selv hørt at Jesus ble funnet skyldig og dømt som en ugjerningsmann, Joh.18.30, i Jes.1.4 som et syndig folk tynget av misgjerning, ætling av ugjerningsmenn, vanartede barn som har forlatt Herren.

Kan det ikke være en snev av sannhet i disse fortellingene som på ingen måte ennå er redigerte, men kun henvist til litt her og litt der.

I Sam.2.24 står det slik: Nei mine sønner! Det er ikke noe godt rykte jeg hører om dere. Dere forfører Herrens folk.

Her forfører Guds folk sine egne folk, og vi har liksom hørt dette før, Matt.10.21:

Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt eget barn. Og barn skal reise seg mot fedre og volde deres død. Eller Matt.24.7: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der.

Dette er begynnelsen til fødselsveene.

Hvilke fødselsveer? Er det ikke snakk om fødselen av Guds Sønn?

Da er kanskje skriftene sanne likevel, at før alt som profetene taler om skal skje sier skriftene at det første som skjer er dette: Først må frafallet komme, forførelsen av Herrens folk som er som små barn å regne.

Men vi kjente ham (dem) ikke og vi gjorde med ham som vi ville….

Han skjøt opp som en kvist, som et rotskudd av tørr jord (Jesus var av Davids rotskudd og ætt, Åp.22.16) Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, vi så ham men han hadde ikke utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Jes.53.2

Til slutt blir han slengt bort lik en foraktet kvist… Jes.14.19

Men med til historien ligger nok denne kvisten gjemt som en fortelling flere steder gjennom bibeltekstene under både treet (vintreet, Joh.15.1,5 og Esek.17.k), Dan.4.20-23, som kvisten som skyter ut fra denne ætt, fra Isais stubb (rotstubb) som skal bære frukt ( framgang) og som til slutt skal bli til et rettferdig folk som skal eie landet til evig tid - de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære, Jes.60.21.

Dette er fødselen av Guds Sønn fordi de er sønner, så har Gud sendt sin Sønns Ånd i deres hjerter som roper; Abba, Far! Gal.4.6

Eller Salm127.4:

Som piler i en veldig krigers hånd er sønner en “får” i sin ungdom.

Sannelig om jeg vet, jeg tror denne himmelfarten kommer til å skje igjen, i alle fall om en skal tolke Pred.1.9 rett.

Og hva med skyen? Jo, Bibelen forteller nok sin historie i billedspråk om en vil tro det eller ikke, med skyen som tema, kan en lese om da skyen overskygget dem ble de forferdet, eller skal vi si overrasket? Eller redde?

Hva var denne skyen for noe?

I 2.Mos.13.21 kan vi lese om at Herren gikk foran dem , om dagen som en skystøtte og om natten som en ildstøtte for å lyse for dem. Slik kunne de ferdes både dag og natt

Du ledet dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å lyse for dem på den vei de skulle gå. Neh.9.12

Job 30.15 kan fortelle både om den stormen Elias ble ført bort i, forferdelsen, og om hva skyen medførte: Redsler har vent seg mot meg. Min ære er som tatt av stormen, og som en sky er min velferd faret bort.

Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm, og bekkene, Arons bekker… (4.Mos.21.14)

Det er sannelig ikke godt å kunnes si hva som kan skjule seg i en sky, mon tro om det ikke er selveste hemmeligheten?

1 liker  
Kommentar #6

Marianne Solli

18 innlegg  1547 kommentarer

Hvorfor

Publisert over 2 år siden

står det 0 kommentarer under Siste innlegg (dette innlegget), når her har kommet noen kommentarer?

Kommentar #7

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

38 innlegg  570 kommentarer

Himmelfart for Jesus, deretter disiplene.

Publisert over 2 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
«For opp til himmelen», heter det da også i trosbekjennelsen.

Mange forstår Jesu gjenkomst som todelt. Møte sin Brud: Bruden dras opp til himmelen slik Jesus ble, og feirer bryllup der m/Ham. Dernest etter en parallell fase med vredens tid på jorden, kommer Han tilbake til jorden sammen med himmelens hærskarer. Da blir det tilslutt felles festligheter sammen med bryllupsgjestene.
Slik er grunnlagsmønsteret tilknyttet jødisk bryllupstradisjon fra gammelt av.

Noen av de ukloke jomfruene som også omtales, er nok blant bryllupsgjestene; - litt mer perifert tilknyttet Brudgommen. Derfor er våre valg og prioriteringer viktige. Og vårt hjertes tilstand innfor Gud.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere