Thor Bjarne Bore

135

Midttømme eller Kvarme?

Publisert: 29. mar 2010

Vil biskop Møre  biskop, Ingeborg Midttømme, bli den første kvinnelige og første faste preses (leder av bispekollegiet? Eller vil Oslo biskop, Ole Chr. Kvarme, bli bedt om å forlate den prektige bispegården i Vestre Aker og flytte tilbake til sin barndoms by Trondheim?

For 473 år siden måtte Olav Engelbrektson rømme fra landet og ble den siste romersk-katolske erkebiskop i Norge. Vil det som nå skal skje føre til at denne stilllingen gjenopprettes? I så fall må de andre biskopene strippes for litt av sin individuelle makt.

Dagens blandede bispekor synger i beste gregorianske stil med felles liturgiresitasjon - i alle fall enn så lenge - og samtidig med frie, svevende rytmer, ubundet av ethvert taktskjema. Vil en sterkere presesfunksjon eller en primas-ordning (i den norske kirke er man stort sett vaksinert mot begrepet erkebiskop)  innebære at dirigentpinnen svinges med større suverenitet og det musikalske uttrykk i de 11 røstene tvinges inn i fastere former uten for mye kryss og b?

Mange spørsmål er uavklarte etter at Regjeringen bestemte seg i bispe-saken. Den vet så mye bedre enn Kirkemøte og biskoper hva som best tjener Den norske kirke. Derfor skal en 12.biskop bli superpendler, stasjoneres i Nidaros og med kontor både der og i Oslo. Men hvis den kirkestyrekåte  regjeringen ikke legger totalt stavnsbånd på det nye dobbeltmenneske, må det vel bli en liten hybel i hovedstaden også. Hvis Senterpartiet ville foreslå å flytte deler av Landbruksdepartementet ut av hovedstaden, lar nok det seg ordne.

Det mest interessante med det som skjer, er ikke at den 12,biskopen må bo i Trondheim. Rent praktisk vil det være en hemsko, men Den norske kirke kommer til å leve greit med vedtaket, når et en gang blir effektuert. For den vanlige kirkemedlem  den praktiske siden ved vedtaket ingen rolle. Men rent prinsipielt er det god grunn til noen bemerkninger, og generelt – uavhengig av plassering – innebærer  ordningen med den 12. biskop en del uavklarte spørsmål  

Politikerne var enige om å gi Kirken større frihet, men ikke så mye at den selv kunne velge organisering av tilsynstjenesten. Dagens system med en preses som i tillegg har et helt bispedømme å ivareta, har vært særdeles  belastende for de to  jeg har fått følge på ganske nært hold, Finn Wagle i Nidaros og Olav Skjevesland i Agder. Begge gjorde/gjør en meget god jobb, men de har følt at de mange spesielle preses-oppgavene gjorde det vanskelig å legge ned så mye arbeidskraft i egent bispedømme som de gjerne ville.

Politikerne skal ha ros for vedtaket om en 12.biskop for å hjelpe på situasjonen. Men de var ikke villige til å si B etter A. 10 av 11 biskoper og et klart flertall på Kirkemøtet fremsto med et opplegg som etter deres mening best ville være til hjelp for Den norske kirke. Den debatten var ikke politikerne særlig interesserte i. Der det generelt er mulighet for distriktspolitiske overlegninger og symbolpolitikk av ulik  bonitet, utvises alltid et betydelig engasjement og flagrende røykteppe-begrunnelser.

Nidaros biskop og kirkepolitikerne i Trøndelag har i denne saken svekket Den norske kirke. At de slåss for Nidaros i utgangspunktet, er  naturlig.  Det finnes argumenter for et slikt standpunkt, selv om begrunnelsen om Nidaros som noe spesielt åndelig tyngdepunkt ikke alltid synes like åpenbar i et Norge anno 2010.  

Men når de sentrale kirkelige organer hadde sagt sitt, fortsatte Nidaros  kampen i allianse med sentrale og regionale politikere.  På den måten undergravet man  Kirkemøtets autoritet og troen på kirkelig selvstyre. Vi har den siste måneden sett en  en maktkamp og en strid som ikke innebærer en styrket Olavstradisjon. Jeg minner her om biskop Wagles ord om at det i Olavsarven ligger en utfordring til oppbrudd fra alle former for regional og nasjonal provinsialisme. Olavsarven gir rett forvaltet rike impulser for livet i samfunn og kirkemark. Den handler om seier gjennom nederlag, om å gi avkall på sitt eget – ikke for å vinne noen fortjeneste, men for å tjene en større sak, Guds sak og livets sak.

Det hadde stått atskillig mer respekt av kirken i Nidaros dersom den etter å ha slåss for sitt syn, hadde sluttet opp  om Kirkemøtets og bispekollegiets vedtak som det beste i dagens situasjon. Når kirken så komme helt  fri fra staten om noen år, vil  det være naturlig med en total gjennomgang av hele organisasjonen  og strukturen, der også  etablering av et kirkelig tyngdepunkt i Nidaros naturlig ville komme inn.

Det er mange uløste forhold ved den situasjon som nå oppstår. Men det som alltid melder seg når det gjelder ny biskop, er personvalget. Med den ordning som nå oppstår, tror noen at  Kirkens faste preses vil fremstå som en mer sentral figur enn tidligere preseser,  gi mer tyngde overfor mediene,  føre til at kirken fremstår med èn stemme overfor medier og offentlighet i de store og viktige sakene.

Kanskje, kanskje ikke. Den enkelte biskop har avgjørelsesmyndigheten i de fleste saker. Et vedtak i Bispemøtet som gjelder forhold som er lagt til biskopen, vil derfor ikke være bindende for den enkelte biskop.

Men mediene  går dit der de tror de finner spenninger, uenigheter, klare uttalelser, en uttrykksform som kan oppfattes av den vanlige borger Da er det ikke alltid  tittel, ikke formell posisjon, ikke det ytre, som teller. Og slett ikke lokalisering.

Preses uttaler seg når bispemøtet har gjort vedtak. Hun vil kunne få større oppmerksomhet når preses/biskopene selv tar initiativet (ikke minst hvis Mellomkirkelig Råd har gjort et godt forarbeid). Men selv en fast preses  vil som oftest nå ut bare i de få riksmediene og sitt egen bispedømme. Den norske kirke blir mer og mer regional. Både de store regionavisene og i enda større grad lokalavisene er interessert i sin egen biskop - og stort sett punktum. Regionalt og lokalt er biskopene mer langt synlige enn i nasjonalt perspektiv.

Navnespørsmålet er ikkek det vikrtisgte i denne saken, men peresonvalg vekker alltid interesse både innenfor den tettere kirkekjernen og i bredderfe samd funnssammenheng. Det er mange grunner til at preses bør være en av de sittende biskoper. Men hadde ikke Olav Fykse Tveit blitt gen.sekr. i Kirkenes Verdensråd, kunne  han med sitt kloke teologiske skjønn og sin  bakgrunn fra Mellomkirkelig Råd– etter min mening – blitt den beste første faste preses.   Olav  Skjevesland  er snart ferdig med sin  periode. Flere av dagens  biskoper er i en alder som antagelig ikke gjør det aktuelt for dem å være med på å bygge noe nytt. Laila  Riksaasen Dahl i Tunsberg har tidligere vært aktuell som preses, men ønsket ikke å melde seg på.  Kanskje vil biskop Ingeborg Midttømme i Møre, 48 år,  være en samlende kandidat? Med en fortid som leder av Presteforeningen har hun også betydelig administrativ erfaring.  En som har lengre bispeerfaring er Ole Chr. Kvarme i Oslo. Han er 61 år og  født i Molde (naturligvis en positiv egenskap i seg selv),men vokste opp i Trondheim, og kjenner norsk kirkelig godt etter sin bispegjerning i Borg og Oslo.  En ung kraft,  i denne sammenheng,  er  Halvor Nordhaug i Nidaros.

Men enn så lenge – kirken spår, Regjeringen rår. Og da vuil jeg tippe at Midttømmes aksjer står sterkest.  

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

RE: Midttømme eller Kvarme?

Publisert rundt 9 år siden

Det mest redelege ville vel vore å gjeve Domen tilbake til dei vi stal den frå; Den katolske kyrkja.

Kommentar #2

olav grimdalen

66 innlegg  431 kommentarer

RE: Midttømme eller Kvarme?

Publisert rundt 9 år siden

 Vi ønsker ingen av de eksisterende biskoper som den tolvte biskop.

Jeg foreslår Per Arne Dahl som biskop.

Kommentar #3

olav grimdalen

66 innlegg  431 kommentarer

Midtømme eller Kvarme

Publisert rundt 9 år siden

Ingen av eksisterne biskoper er ønsket som den 12 biskop.

Om det skal ansatte  en må det være Per Arne Dahl, han kan fylle den plassen.Han har de egenskaper som til for å fylle denne stillingen. Det har ikke de andre.

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
29 dager siden / 2353 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
21 dager siden / 1909 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
14 dager siden / 1899 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
26 dager siden / 1767 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1733 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
14 dager siden / 1537 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
14 dager siden / 1230 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
17 dager siden / 1160 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
21 dager siden / 1098 visninger
Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 1070 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere