Biskopene har seg selv å takke

Gi folket en symbolsak, og du har en innertier. Gi folket i tillegg en lokaliseringsdebatt av godt gammelt norsk merke, og du har seieren helt inne.

Det er nå i realiteten avgjort at Norges nye erkebiskop skal sitte på sitt gamle sete i Nidaros. Vel, dette er det ingen som våger å si høyt, men i realiteten er det det Den norske kirke har fått: en erkebiskop. Forsøket på å kalle ham "ledende biskop" er bare en strategisk avledningsmanøver, og en svært lite gjennomtenkt sådan.

Biskopene ville ha en administrerende direktør med den ekspedisjonssjefaktige, grå tittelen "ledende biskop". men de som var nærmest til å skulle se og forstå, så ikke at mot et rent instrumentelt og pragmantisk forsvar for Oslo ville hovedstaden tape så det suser straks det emosjonelle og historisk tunge argument for Nidaros ble brakt på banen. Da var saken i realiteten avgjort.

Ikke beklag dere over at kirkedemokratiet er overkjørt, kirkeledere. Hvis dere virkelig ønsket dere Oslo så sterkt, så har dere vist strategisk utforstand med hensyn til å forstå hvordan beslutningsprosesser i store symbolsaker skjer. I tillegg har dere opptrådt merkverdig visjonsløst i forhold til å se hvilke muligheter Nidaros med alt hva det representerer, faktisk har.

Dere bad om en administrerende direktør og fikk en erkebiskop i Nidaros uforberedt i fanget i stedet. Og det av en rødgrønn regjering. Sannelig ikke verst.