Øyvind Woie

72

Kan hvem som helst helbrede?

Publisert: 19. mar 2010

Hvem har ansvaret når unge mennesker kaster seg over vilt fremmede for å vekke dem opp fra døde eller å helbrede dem?

I dag skriver Vårt Land om Natasha Pedersens familie som ble oppsøkt av en gruppe ungdommer få timer etter at datteren var død. De brukte ufine metoder og la et6 sterkt press på familien for å komme seg innenfor dørene. Målet var å vekke opp datteren Andrea fra de døde.

LES OM ANDREA HER

Hva er det som får kristen ungdom til å gjøre slike ting? Kanskje var det et engangstilfelle, noen vil kanskje hevde at de kan ha lest Matteus 10.8 og handlet på egenhånd, andre kan mene det var en profeti eller kanskje de har hørt det fra ledere eller forkynnere.

Jeg holder en knapp på det siste – å invadere sørgende menneskers liv, få timer etter et dødsfall tyder på en meget sterk overbevisning – og spesielt siden det er unge mennesker som gjør dette.

Pr i dag er de ingen grunn til å tro at historien ikke er sann. Det som bekymrer meg mest er at unge kristne i stadig større grad eksponeres for en lite teologisk begrunnet helbredelsesforkynnelse med tunge røtter i blant annet USA.

Sommeren 2008 skrev Vårt Land om en gruppe unge som kalte seg «Encounter.teamet» som opererte i Oslo. Ungdommene oppsøkte syke mennesker på gaten for at de skulle bli helbredet.
– Om vi ser noen med en krykke eller høreapparat, betyr det grønt lys for oss. Da spør vi om de ønsker å bli helbredet, og om vi kan be for dem. Andre ganger leder Gud oss til dem som har plager, fortalte Andreas Fjellvang, som var leder for teamet.
Bak teamet stor Nordic Mission i Levanger og Bethel Church i Redding, USA.

LES OM BØNNEKAMPANJEN HER

Hvor i Bibelen finner man belegg for en slik rett til å innvadere andre menneskers liv?

Over 100 norske ungdommer har gått på bibelskolen i Redding. Denne er kjent for å ha en meget offensiv undervisning om helbredelse. Å oppsøke mennesker på gaten, shoppingsentere, parkeringsplasser for å konfrontere dem med helbredelse blir sett på som en kristen tjeneste som alle kan utføre.

IMPULS- bevegelsen som har sitt utspring i IMI-kirken i Stavanger legger vekt på gatehelbredelse. Mange ungdommer møter på tvers av kirkesamfunnene i Impuls. Bevegelsen samler unge fra ytterliggående karismatiske menigheter til traust Normisjons og Sambandsungdom.

Det betyr at det er svært mange unge med ulik trosbagasje som møter denne nye vektleggingen på en mer offensiv helbredelse. På samtlige av årets konferanser ble det holdt  seminarer om gatehelbredelse. Også innen OASE har det lagt vekk på gatehelbredelse. I «Get Focused» miljøet som har sitt utspring i Tønsberg er det også lagt mer vekt på helbredelse som tjeneste og nådegave.

Jeg vet ikke om ungdommene i Kristiansand hadde noe med Redding,  Nordic Mission eller Impuls.  å gjøre. Men et eller annet sted må de ha fått inspirasjon til å oppsøke Andreas Pedersens pårørende. Noen må oppmuntret og motivert dem til dette.

– Hvem har ansvar for at de fire ungdommene i Kristiansand presset seg inn i prestens hjem?

– Hva slags ansvar har kristne ungdomsledere og forkynnere for å sørge for at slike ting ikke skjer?

– Er det greit at ungdom anser «krykker eller høreapparat som grønt lys» for helbredelse?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Solveig Johanne Grønstøl

75 innlegg  350 kommentarer

Om respekt og mangel på den

Publisert over 9 år siden

Først vil eg sei at historien i dagen Vårt Land er tragisk. Å oppsøke folk på denne måten er både respektlaust og uetisk. Det hadde vore ein heilt anna sak om dei pårørande bad om forbønn.

Du stiller spørsmålstegn ved praksisen i ulike ungdomsmiljø der ein oppsøker folk som tilsynelatande er sjuke og treng helbredelse. Eg kan berre snakke ut frå mine eigne erfaringar her. Eg sat såvidt i rullestol eingang i ein kort periode, før eg faktisk vart helbreda. Eg hadde ikkje opplevd det godt å bli oppsøkt på denne måten. Eg har opplevd at folk har kasta seg over meg i forbønnskøar. Det er ingen god følelse. Det er kanskje heilt andre ting ein ønsker forbønn for enn sjukdommen, om ein i det heile tatt ønsker forbønn akkurat da.

Eg trur det er god praksis å spør om folk på ein respektfull måte om dei ønsker forbønn (det trur eg dei fleste gjer), og så KVA dei ønsker forbønn for. Det er ikkje sikkert mannen i rullestol sitt største behov var å gå igjen.

Men eg trur det er alle best om folk sjølv får oppsøke forbønn om dei ønsker det. Å bli stoppa på gata kan sikkert opplevast ulikt frå person til person. Men eg hadde som sagt reagert negativt på dette. Men dette i bakhovudet burde ein i kristne ungdomsmiljø også rette søkelys på framgangsmåtar, og ikkje berre at "vi skal ut å be for sjuke". Ingen har vondt av i sin ungdommelige iver å lære seg å behandle folk på ein respektfull måte. Her må pastorar/prestar og ungdomsledarar på banen. Dei sit med ansvaret først og fremst.

Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Vel

Publisert over 9 år siden

Ikke noen uvanlig problemstilling når man møter seg selv i døren. Hvor går grensen og graden av inntrengen i andre menneskers liv grunnet  overbevisning. Hvem definerer hva som er akseptabelt og hva som er å gå over streken. Er det de som invaderer eller de som blir invadert.

Tror man på misjonsbudskapet blir det vel litt underlig å tale for at enda sterkere overbevisning om troens kraft blir for meget. Hva begrunner man i så fall dette med.

Hvorfor blir noen helgenerklært når de har samtalet med sin gud mens andre blir lagt i tvangstrøye.

Det er interessant at du trekker frem kristne leder og antyder at det er disse som bør rettlede de unge. Har disse lederne tettere kontakt med sin gud enn ungdommene. Er det det som gjør dem skikket til å lede dem inn på den rette vei.  

Kommentar #3

Gunnar Skeid

84 innlegg  121 kommentarer

...

Publisert over 9 år siden

Synes historien om Andrea var trist og lei. Den vitner om svært dårlig dømmekraft hos disse ungdommene.

Når det gjelder resten av innlegget, så vil jeg bare spørre: Hvor gjorde Jesus de fleste av sine mirakler, i kirka (synagogene) eller utenfor? Og har Jesus har sagt at vi skal gjøre som ham, eller ikke?

Jesus stormet ikke inn hos familien til døde, men var invitert. Men samtidig stilte han seg til stadig til rådighet for mennesker han møtte, på gata, og andre steder. Jeg kan ikke se noe galt i at vi gjør det samme. Og det teologiske grunnlaget for det, all den tid man legger Bibelen som Guds ord til grunn, er ganske veldokumentert både ved Jesu og disiplenes livsførsel. Hva med Peter og Johannes, som bare dro en lam tigger på beina?

Å prøve å definere en gruppe og dens kultur, for å derpå prøve stimatisere den med bakgrunn i en dårlig hendelse, blir veldig tynt. Jeg håper de som var knyttet til hendelsen tar til seg lærdom av det som skjedde. Og det virket jo som om de ungdommene etterhvert skjønte at de ikke handlet riktig.

Apg 3,1:

Peter og Johannes gikk en dag opp til templet ved den niende time, som er bønnetime.  2 En mann som hadde vært lam hele sitt liv, ble hver dag båret dit opp og satt ved den tempelporten som kalles Fagerporten. Der tigget han almisser av dem som gikk inn på tempelplassen.  3 Da han så Peter og Johannes på vei inn, bad han om en almisse.  4 De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!»  5 Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe.  6 Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn befaler jeg deg: Reis deg og gå!»  7 Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene,  8 han sprang opp, kunne stå og gikk så omkring.

Handlet Peter og Johannes riktig, eller ikke?


Kommentar #4

Øyvind Woie

72 innlegg  64 kommentarer

RE: ...

Publisert over 9 år siden
19.03.10 kl. 11:55 skrev Gúnnar Skeid:

Synes historien om Andrea var trist og lei. Den vitner om svært dårlig dømmekraft hos disse ungdommene.

Når det gjelder resten av innlegget, så vil jeg bare spørre: Hvor gjorde Jesus de fleste av sine mirakler, i kirka (synagogene) eller utenfor? Og har Jesus har sagt at vi skal gjøre som ham, eller ikke?

Jesus stormet ikke inn hos familien til døde, men var invitert. Men samtidig stilte han seg til stadig til rådighet for mennesker han møtte, på gata, og andre steder. Jeg kan ikke se noe galt i at vi gjør det samme. Og det teologiske grunnlaget for det, all den tid man legger Bibelen som Guds ord til grunn, er ganske veldokumentert både ved Jesu og disiplenes livsførsel. Hva med Peter og Johannes, som bare dro en lam tigger på beina?

Å prøve å definere en gruppe og dens kultur, for å derpå prøve stimatisere den med bakgrunn i en dårlig hendelse, blir veldig tynt. Jeg håper de som var knyttet til hendelsen tar til seg lærdom av det som skjedde. Og det virket jo som om de ungdommene etterhvert skjønte at de ikke handlet riktig.

Apg 3,1:

Peter og Johannes gikk en dag opp til templet ved den niende time, som er bønnetime.  2 En mann som hadde vært lam hele sitt liv, ble hver dag båret dit opp og satt ved den tempelporten som kalles Fagerporten. Der tigget han almisser av dem som gikk inn på tempelplassen.  3 Da han så Peter og Johannes på vei inn, bad han om en almisse.  4 De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!»  5 Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe.  6 Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn befaler jeg deg: Reis deg og gå!»  7 Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene,  8 han sprang opp, kunne stå og gikk så omkring.

Handlet Peter og Johannes riktig, eller ikke?

Jeg er ikke ute etter å stigmatisere noen? Hvor har du det fra?

Jeg vil at vi skal diskutere om det er sunn praksis at unge mennesker oppsøker vilt fremmede for å helbrede dem. Finnes det ikke noen etiske og moralske grenser så lenge man opptrere i Guds navn?

Kan vil alltid skyve bibelordene foran oss og si at det er ok fordi det står i Bibelen? Så får konsekvensene bli hva blir, så lenge vi gjør det vi tolker som det rette?

Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

72 innlegg  13843 kommentarer

Hvem

Publisert over 9 år siden

er det egentlig som bare havbreder?

Kommentar #6

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

Ung og godtroende

Publisert over 9 år siden

Gunnar Skeid skriver: Synes historien om Andrea var trist og lei. Den vitner om svært dårlig dømmekraft hos disse ungdommene.

Svar: Det er lett å legge skylden på ungdommene. Men saken er den, at ungdom er utrolig lett påvirkelige, og føler lett deres leder/pastor e.l. Ungdom vil kjenne en mening med livet, de vil føle seg viktige og få være en del av noe stort. Forbønn om helbredelse til helt fremmede mennesker, f eks på gaten, kan virke spennende. Vil Gud helbrede? Tenk for et vitnesbyrd hvis han gjør det! I menighetene blir det ikke sagt noe om det etiske. Derfor er det ikke alltid ungdommene selv kommer til å tenke over dette, hvis ikke de blir konfrontert med det.

Jeg har selv vært med på dette, både i Ungdom i Oppdrag og i IMI-kirken. Og nå, som 22 -åring, ville jeg ikke gjort det igjen. Jeg ser lenger nå enn jeg gjorde da. Men jeg har vært i disse ungdommene sitt sted, og jeg vet hvor lett man blir påvirket i slike miljøer.

Derfor vil jeg bare be om forsiktighet rundt det å dømme ungdommene. Jeg tror dette mer handler om at bibelskolene, menighetene, lederne osv, må få mer kunnskap og andre holdninger, før de sender ut team av ungdom på slike oppdrag. Det er de som er forbilder, "læremestre", som ungdommene ser opp til, og som de tror har et langt liv med mye erfaring med Gud og livet.. Ungdommene stoler blindt på dem, og går når de sier "Gå!". Det er hos dem ansvaret ligger, og det er der vi må ta fatt i problemene.

Kommentar #7

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

Gå derfor ut

Publisert over 9 år siden

Du skriver:

Hvor i Bibelen finner man belegg for en slik rett til å innvadere andre menneskers liv?

En må selvfølgelig være vis i alt, og slik ting er beskrevet i artikkelen er det all mulig grunn til å lære av det som her er beskrevet. Er helt enig i at lederne er de som har ansvar her. En balanserer på en hårfin egg.

Men, du spør hvor en kan finne belegg for slik aktivitet i Bibelen:

Markus 15, 15-18
15 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, 18 og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.»

Her kobles altså misjonsbefalingen med helbredelse.

Jeg har et spørsmål:

Er ikke misjonsbefalingen i like stor grad å invadere menneskers liv?

Jeg har vært med å banke på en god del dører i Jesu navn, og jeg angrer ikke på det. En går som sagt på en knivsegg, men folk kan jo si nei dersom de ikke er interessert?

Dette tilfellet er selvfølgelig helt i en særstilling, når det er snakk om død og sorg kreves det at en utviser stor varsomhet og respekt og verner om de som er berørt. Jeg synes det blir helt unaturlig å trenge seg på i en slik situasjon.

Men å be for syke eller gå på "treasure-hunting" det tror jeg både er bibelsk og bra. Jesus sendte jo ut disiplene for å helbrede, og over 40 % av aktivitetene som er beskrevet  vedrørende Jesu virke på jorden omhandler helbredelse.

Kommentar #8

Frank Håvik

14 innlegg  104 kommentarer

Begravelse avlyst

Publisert over 9 år siden

Ikke bra hvis historien stemmer. Men kan vi ikke ha litt romslighet med unge mennesker og ikke fordømme dem? Kan forstå prestens reaksjon, men det er vel like umodent å bringe saken ut i avisene, og på den måten henge ut ungdommene som tross alt gjorde det i god tro.

Jesus brøt seg jo ubedt inn i en begravelse og avlyste hele feiringen. Sett slikt. Viste han ikke respekt for de sørgende?

Luk 7:11-16 Dagen etter skjedde det at han drog til en by som heter Nain. Mange av hans disipler og mye folk gikk dit sammen med ham.  Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne.  Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!  Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!  Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han gav ham til hans mor.   Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er oppreist iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk.

Kommentar #9

Frank Håvik

14 innlegg  104 kommentarer

RE: Kan hvem som helst helbrede?

Publisert over 9 år siden
19.03.10 kl. 10:52 skrev Øyvind Woie:

Hvem har ansvaret når unge mennesker kaster seg over vilt fremmede for å vekke dem opp fra døde eller å helbrede dem?

Overskriften kan jo få en til å tenke og fabulere. Hmm, ... kanskje skulle vi få en nasjonal komite som vurdere hvem som kan få lov til å be for syke. Kanskje kan en innføre en skolering og en utdannelse på MF på en 2-3 år, med avsluttende eksamen og så få et helbredelsesbevis? Hva med å innføre en spesiell bekledning, eller helbredelsesdrakt så folk ser hvem som er autorisert? Gjerne med stjerner på skuldrene etter hvert som en lykkes og helbredelsene er vurdert i en egen legekomite oppnevnt av et råd bestående av ledere fra alle kirkesamfunn?

Kommentar #10

Frank Håvik

14 innlegg  104 kommentarer

Nei, men formidle, ja.

Publisert over 9 år siden

For å være litt seriøs. Hvem som helst kan ikke helbrede. Bare Gud kan det. Men hvem som helst kan bli brukt av Gud til å helbrede.

En liten historie: For noen år siden var jeg på besøk hos våre til da to barnebarn som da var 3 og 5 år. Det ble bestens tur til å legge dem om kvelden, og etter å ha bedt aftenbønnen spurde jeg om de ville be for nakkesmertene som jeg hadde. De var van med å be om alle ting, og de tok oppgaven seriøst. De klatret formelig på rygg og skuldre mens de etusiastisk bad for bestens plager. Jeg sa god natt, men da jeg gikk ned trappen til 1. etasje merket jeg at alle smerter og stivhet var blåst bort. Jeg var helbredet! For ikke å lage noe mer styr sa jeg til svigersønn hva som hadde skjedd og han lovet å formidle de glade nyheter neste dag. Ved frokosten gjorde han et stort nummer av hendelsen, og sa: "Vet dere hva som skjedde med besten i går når dere bad for han? Han ble bra i nakken!" Begge såg litt måpende på han og sa: "Og så da?" Underforstått: Hva var så rart med det? Klart besten ble bra når de hadde bedt til Jesus.

Måtte vi alle ha en slik barnslig enkel tro.

Kommentar #11

Øyvind Woie

72 innlegg  64 kommentarer

RE: RE: Kan hvem som helst helbrede?

Publisert over 9 år siden
19.03.10 kl. 16:27 skrev Frank Håvik:19.03.10 kl. 10:52 skrev Øyvind Woie:

Hvem har ansvaret når unge mennesker kaster seg over vilt fremmede for å vekke dem opp fra døde eller å helbrede dem?

Overskriften kan jo få en til å tenke og fabulere. Hmm, ... kanskje skulle vi få en nasjonal komite som vurdere hvem som kan få lov til å be for syke. Kanskje kan en innføre en skolering og en utdannelse på MF på en 2-3 år, med avsluttende eksamen og så få et helbredelsesbevis? Hva med å innføre en spesiell bekledning, eller helbredelsesdrakt så folk ser hvem som er autorisert? Gjerne med stjerner på skuldrene etter hvert som en lykkes og helbredelsene er vurdert i en egen legekomite oppnevnt av et råd bestående av ledere fra alle kirkesamfunn?

Frank Håvik!

For meg blir dette svært respektløst med tanke på de dårlige erfaringene mange har med helbredelsesforkynnelse. Du fleiper med noe som er dypt alvorlig og personlig. 

Du viser lite respekt for mennesker som er i alvorlige livskriser. 

Kommentar #12

Øyvind Woie

72 innlegg  64 kommentarer

RE: Gå derfor ut

Publisert over 9 år siden
Er ikke misjonsbefalingen i like stor grad å invadere menneskers liv?

Jeg har vært med å banke på en god del dører i Jesu navn, og jeg angrer ikke på det. En går som sagt på en knivsegg, men folk kan jo si nei dersom de ikke er interessert?

Dette tilfellet er selvfølgelig helt i en særstilling, når det er snakk om død og sorg kreves det at en utviser stor varsomhet og respekt og verner om de som er berørt. Jeg synes det blir helt unaturlig å trenge seg på i en slik situasjon.

Men å be for syke eller gå på "treasure-hunting" det tror jeg både er bibelsk og bra. Jesus sendte jo ut disiplene for å helbrede, og over 40 % av aktivitetene som er beskrevet  vedrørende Jesu virke på jorden omhandler helbredelse.

Jeg tolker ikke misjonsbefalingen som en invasjonoppfordring i andres liv. Jeg tolker den sammen med det evangeliene forteller meg om hvordan jeg skal møte andre mennesker. Jeg kan ikke finne et eksempel på at Jesus kaster seg over vilt fremmede for å helbrede dem. Jesus møter mennesker med respekt, kjærlighet og omsorg. 

Når jeg leser det du skriver om «treasure hunting» - merkelig ord, har vi ikke noe norsk for dette - så forstår jeg jo at disse ungdommene foretar seg det de gjør siden du som leder faktisk oppfordrer dem til det og sier at dette er bibelsk og bra. Har du ingen tanker for de som blir utsatt for dette? Mener du det er det samme hvordan det går med dem etterpå? 

Kommentar #13

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

RE: Begravelse avlyst

Publisert over 9 år siden

Romslighet?

Når jeg blir stoppet på gata for å bli preket for så er jeg romslig. Jeg sier nei takk, eller hvis jeg har litt tid så kan jeg si hva jeg mener på en grei måte.

Når noen kommer å banker på døren og vil spre sitt budskap så er jeg romslig, spesielt mot de små JV barna som blir sendt fra dør til dør.

Dersom noen kommer togende inn etter at jeg har mistet ett barn så ville de oppleve langt mindre romslighet enn å få sin historie i avisen. Det er så grovt at man ikke kan skylde på ungdommelighet eller ubetenksomhet.

19.03.10 kl. 16:09 skrev Frank Håvik:

Ikke bra hvis historien stemmer. Men kan vi ikke ha litt romslighet med unge mennesker og ikke fordømme dem? Kan forstå prestens reaksjon, men det er vel like umodent å bringe saken ut i avisene, og på den måten henge ut ungdommene som tross alt gjorde det i god tro.

Kommentar #14

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

RE: RE: Gå derfor ut

Publisert over 9 år siden
19.03.10 kl. 17:51 skrev Øyvind Woie:Jeg tolker ikke misjonsbefalingen som en invasjonoppfordring i andres liv. Jeg tolker den sammen med det evangeliene forteller meg om hvordan jeg skal møte andre mennesker.

 Spørsmålet er om du i det hele tatt har overveiet hva de du misjonerer ovenfor oppfatter. Du hevder din rett ut fra hva du tror på og forventer at andre skal se med velvilje på dette.

Kommentar #15

Frank Håvik

14 innlegg  104 kommentarer

RE: RE: RE: Kan hvem som helst helbrede?

Publisert over 9 år siden
19.03.10 kl. 17:40 skrev Øyvind Woie:19.03.10 kl. 16:27 skrev Frank Håvik:19.03.10 kl. 10:52 skrev Øyvind Woie:

Hvem har ansvaret når unge mennesker kaster seg over vilt fremmede for å vekke dem opp fra døde eller å helbrede dem?

Overskriften kan jo få en til å tenke og fabulere. Hmm, ... kanskje skulle vi få en nasjonal komite som vurdere hvem som kan få lov til å be for syke. Kanskje kan en innføre en skolering og en utdannelse på MF på en 2-3 år, med avsluttende eksamen og så få et helbredelsesbevis? Hva med å innføre en spesiell bekledning, eller helbredelsesdrakt så folk ser hvem som er autorisert? Gjerne med stjerner på skuldrene etter hvert som en lykkes og helbredelsene er vurdert i en egen legekomite oppnevnt av et råd bestående av ledere fra alle kirkesamfunn?

Frank Håvik!

For meg blir dette svært respektløst med tanke på de dårlige erfaringene mange har med helbredelsesforkynnelse. Du fleiper med noe som er dypt alvorlig og personlig. 

Du viser lite respekt for mennesker som er i alvorlige livskriser. 

Jeg har ikke vist manglende respekt for annet en en overskrift som smaker litt av et ønske om å kontrollere noe som ikke kan kontrolleres.

Kommentar #16

Kjetil Mogård Bergem

1 innlegg  35 kommentarer

Re:

Publisert over 9 år siden

Først vil jeg takke Øyvind Woie som skriver om dette, og som tør å stille de spørsmålene som andre ikke tør spørre. Dette er en viktig problematikk som absolutt bør diskuteres. 

Jeg reagerer sterkt på det som fortelles i artikkelen i Vårt Land. Det disse ungdommene gjorde var respektløst overfor de pårørende, og å påtrenge seg på en sørgende familie på en slik måte er etter min mening helt feil, og jeg kan ikke se at det finnes noe bibelsk(ikke-kristne, les: etisk/moralsk/normativt) grunnlag for en slik oppførsel.

Denne økende interessen for gatehelbredelse blant kristne ungdommer synes å ha rot i karismatiske miljøer, spesielt påvirket fra diverse amerikanske menigheter og vekkelser, slik Woie påpeker.
Jeg har sett det selv i sammenhenger jeg har vært i, f.eks. ungdomsfestivalen Get Focused, som i løpet av få år har endret seg veldig på dette og fått et veldig sterkt fokus på helbredelse og den direkte formen for forkynnelse som dette er. Personlig synes jeg det har fått altfor mye rom, og med veldig lite plass til kritikk, men GF har også gjort veldig mye bra i Østfold, både for kristne ungdommer, og for fattige i Tønsberg.

Mange kristne ungdommer har nok kjent på ønsket om å se Gud virke inn i livet deres, og noe håndfast å ta og føle på kan være trosstyrkende og inspirerende for mange. Helbredelse og Gud som faktisk griper inn i menneskers liv vil virke oppløftende på ungdommer, og i festivalers gledesrus føles det nok enda bedre. At mange hadde hatt mer godt av en stødig trosopplæring og opplæring i trosforsvar er noe flere burde tenkt på.

Når innstillingen før bønn om helbredelse er at man virkelig ønsker bevis for hans eksistens, så blir det nok lett å glemme det Thor Bjarne Bore sier bra i et annet innlegg: at Gud ikke er en automat hvor man alltid kan få det man ønsker, så lenge man slenger på noen mynter. Jeg skal ikke sette alle i bås her og være for bastant, men i den bevegelsen som går i kristne ungdomsmiljøer tror jeg dette kan være underliggende. Man ønsker å hjelpe andre, man ønsker at Gud skal bevise sin eksistens, og man blir lett overbevist når personen man har bedt for sier at smerten har forsvunnet. Kanskje noen ganger for lett.
Jeg tror Gud kan helbrede ved bønn, men at den menneskelig hjerne er en avansert del av Guds skaperverk er det ingen tvil om, og vår evne til å overbevise oss selv om at vi føler oss bedre kan være merkverdig stor. Som Bore også sier: "Bønn er ikke et språk vi bruker for å kommandere Gud til å forandre tilværelsen, men et språk som også forandrer den som ber."

Når det gjelder den konkrete situasjonen hvor man spør noen om å be for dem skal man ha en viss forsiktighet. Bore sier det godt i sitt innlegg: "Den som gir mennesker løfter og falske forhåpninger om mirakler, misbruker Guds navn."

Vi kan ikke love helbredelse. Det er Gud som helbreder, ikke oss.

En ting er å be for noen som har brekt armen, en annen ting er å be om at et barn skal vekkes opp fra de døde. På grunn av den situasjonen som de pårørende er i skal man være ytterst forsiktig.
Å gi de pårørende forhåpninger om at man kan vekke noen fra de døde er lang over grensen for hva man bør foreta seg, og at det ikke ringer en bjelle hos de som gjør dette viser en klar mangel på empati, og forståelse for hva Jesus ba oss gjøre. 

Kommentar #17

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Svaret er ja!

Publisert over 9 år siden

Overskriften var: "Kan hvem som helst helbrede"?

Svaret er ja.

Men å gå å ringe på hos fremmede mennesker for å spørre om de kan be for deres døde datter, er kanskje ikke riktige måten å gjøre det på. Det hadde vel vært bedre om disse foreldrene selv hadde kontaktet troende for forbønn om dette om de ønsket det.

Nå hørte jeg i går at moren til denne jenta var prest. Samtidig sa hun at forslaget til ungdommene om å be for deres døde jente var "groteskt", noe jeg syntes var merkelig. Med forbehold da at denne kvinnelige presten var en troende, for hun må da ha lest Jesu ord om at de troende skal vekke opp døde. Håper ikke dette gjenspeiler prestenes innstilling og tillit til Jesu ord i dette landet. Mange flere i dette landet burde be for syke å også oppvekke døde, men gjør det med visdom.

Kommentar #18

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

?

Publisert over 9 år siden

Jeg er egentlig sjokkert over hvor lett til og med de som synes dette her var galt tar denne handlingen. En død datter, trenge seg på, ta over prosessen, be om oppvåkning, nekte å gå. Datteren er nettopp død.

Så kommer man med meninger som at det er nok litt galt, eller man må være romslig.

Hva er det som gjør at dere ikke klarer å sette dere inn i situasjonen og se hvor stort overgrepet er? Er det religionen som gjør at dere ikke klarer å sette dere inn opplevelsen?

For meg grenser det til sykt å gjøre noe slikt.

Kommentar #19

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

RE: RE: Gå derfor ut

Publisert over 9 år siden

 Hei igjen.

Den konkrete saken du tar opp er det som sagt veldig mye å lære av. Jeg finner det også slik jeg skrev helt unatrulig at noen skal trenge seg på når et annet menneske er død.

Men jeg mener nok du gjør den klassiske feilen med å helle ut babyen med badevannet her. Den gamle diskusjonen med utenlandske eller norske ord har også lite å gjøre med saken. Vi kan godt forholde oss til termen skattejakt om du liker den bedre. Det handler rett og slett om å finne Guds skatter her på jorden - mennesker han elsker og har medlidenhet - og gi Guds kjærlighet videre tuil dem.

Det jeg opplever at du tenderer til, er at fordi vi har sett en uheldig sak må vi for all del ikke tilby noen syke forbønn. det blir helt feil for meg. Jeg synes innlegget Tor B. Bore skrev her på bloggen i går, var en fin nyanse. Ikke show. Ikke griskhet. Men å be for syke er faktisk også en del av oppdraget.

Jesus ble drevet av kjærlighet og medlidenhet - han er kjærlighet. Derfor er det du påpeker på denne siden svært viktig - helt avgjørende. Jeg unnskylder eller forsvarer ikke det som skjedde på sørlandet. Men Jesus oppfordret altså til "aktiv" - å gå ut med evangeliet.

Han forkynte selv evangeliet for andre. Det var jo ikke slik at skarene plutselig kom til ham for å bli helbredet heller. Han gikk ut selv, ba for syke og gav oss et eksempel. Det er aktiv, ikke passiv. Vi må anta at folk kom til ham for å bli helbredet for de de hadde hørt rykter om at Jesus ba for de syke og mange ble helbredet.

Det er også slik at Bibelen beskriver at Jesus flere ganger aktivt oppsøkte situasjoner hvor han helbredet. Tenk på synagogen hvor en mann med vissen hånd ble helbredet. Jesus pekte ham ut fra "scenen" og helbredet ham. Eller dammen med den lamme som hadde ligget der i mange år. Jesus tok intitiativet.

Så jeg mener jeg er på trygg bibelsk grunn når det gjelder å tilby syke forbønn. MÅTEN det gjøres på er helt avgjørende - der følger jeg deg fullt ut.

I Svein Magne Pedersens tilfelle i Ørsta så har media selvfølgelig blåst opp saken på verste vis.

Det er grunn til å merke seg at både områdeleder i Normisjon og lederen i Ørsta sogneråd har vært ute med positive kronikker i etterkant. Kirken var også stappfull av folk.

Mange tror på helbredelse. Det viser både interessen for Snåsa-mannen, den alternative bevegelsen og forbønn i kirkelig regi. Det er derfor ikke til å komme forbi at også mange ønsker at vi tilbyr forbønn for syke. Vi må gjerne gjøre det i kirken. Men det er altså slik at mange aldri ville finne på å komme dit og ikke har peiling på hva Jesus faktisk kan gjøre for dem.

Når det gjelder Bethel church, så har jeg aldri opplevd noen som er mer bevisst på nettopp kjærlighet, respekt og omsorg i sin forkynnelse og praksis. Hvis en ser litt nærmere på den menigheten, så er den slik jeg ser det en av de mest spennende på kloden akkurat nå.

Pastor Bill Johnson kommer til Oslo i april. Han skal tale på en konferanse regi av ReformNorge i samarbeid med menigheten Filadelfia i Oslo. Jeg vil sterkt anbefele alle å benytte sjansen til å høre ham. Mer info finner du her: www.filadelfia.no

Vi har alltid mye å lære, det er sikkert. Derfor er nok løsningen heller bedre undervisning og større bevisstgjøring enn ensidig kritikk og "kroken på døra". Etikette og visdom er er helt avgjørende for kristne menigheter, ikke minst de karismatiske.

19.03.10 kl. 17:51 skrev Øyvind Woie:Er ikke misjonsbefalingen i like stor grad å invadere menneskers liv?

Jeg har vært med å banke på en god del dører i Jesu navn, og jeg angrer ikke på det. En går som sagt på en knivsegg, men folk kan jo si nei dersom de ikke er interessert?

Dette tilfellet er selvfølgelig helt i en særstilling, når det er snakk om død og sorg kreves det at en utviser stor varsomhet og respekt og verner om de som er berørt. Jeg synes det blir helt unaturlig å trenge seg på i en slik situasjon.

Men å be for syke eller gå på "treasure-hunting" det tror jeg både er bibelsk og bra. Jesus sendte jo ut disiplene for å helbrede, og over 40 % av aktivitetene som er beskrevet  vedrørende Jesu virke på jorden omhandler helbredelse.

Jeg tolker ikke misjonsbefalingen som en invasjonoppfordring i andres liv. Jeg tolker den sammen med det evangeliene forteller meg om hvordan jeg skal møte andre mennesker. Jeg kan ikke finne et eksempel på at Jesus kaster seg over vilt fremmede for å helbrede dem. Jesus møter mennesker med respekt, kjærlighet og omsorg. 

Når jeg leser det du skriver om «treasure hunting» - merkelig ord, har vi ikke noe norsk for dette - så forstår jeg jo at disse ungdommene foretar seg det de gjør siden du som leder faktisk oppfordrer dem til det og sier at dette er bibelsk og bra. Har du ingen tanker for de som blir utsatt for dette? Mener du det er det samme hvordan det går med dem etterpå? 

Kommentar #20

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

RE: ?

Publisert over 9 år siden
20.03.10 kl. 08:18 skrev Morten Christiansen:

Jeg er egentlig sjokkert over hvor lett til og med de som synes dette her var galt tar denne handlingen. En død datter, trenge seg på, ta over prosessen, be om oppvåkning, nekte å gå. Datteren er nettopp død.

Så kommer man med meninger som at det er nok litt galt, eller man må være romslig.

Hva er det som gjør at dere ikke klarer å sette dere inn i situasjonen og se hvor stort overgrepet er? Er det religionen som gjør at dere ikke klarer å sette dere inn opplevelsen?

For meg grenser det til sykt å gjøre noe slikt.

 Nå har vel media en tendens til å sette litt ekstra farge på sånne hendelser for å selge litt flere aviser. Har fått vite i ettertid at disse ungdommene slett ikke trengte seg på. De hadde derimot sendte flere mailer til denne jentas mor og spurt om å få lov å komme å snakke med henne. Hun hadde gitt dem lov til det. De hadde derimot vist litt motvilje til å gå, men de gikk da til slutt.

Å be for syke å oppvekke døde ser muligens sykt ut for ikke-troende, men for troende er dette en del av kristenlivet. Ingenting er umulig for Gud. Vi er bare lydige redskaper som stiller oss fram til disposisjon som Guds kraft kan flyte igjennom til frelse og helbredelse.

Kommentar #21

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

overgrep

Publisert over 9 år siden

Gunnar du presenterer en forklaring ikke en unskylding. Det som skjedde var ikke bare galt menn ett massivt overtramp og for mange langt over grensen til overgrep. At man har sendt en SMS om at man vil dele noen nyheter fra Gud, eller mailer, unskylder ingenting.

Kommentar #22

Frank Håvik

14 innlegg  104 kommentarer

RE: RE: ?

Publisert over 9 år siden
20.03.10 kl. 09:09 skrev Gunnar Lund:

 Nå har vel media en tendens til å sette litt ekstra farge på sånne hendelser for å selge litt flere aviser. Har fått vite i ettertid at disse ungdommene slett ikke trengte seg på. De hadde derimot sendte flere mailer til denne jentas mor og spurt om å få lov å komme å snakke med henne. Hun hadde gitt dem lov til det. De hadde derimot vist litt motvilje til å gå, men de gikk da til slutt.

Å be for syke å oppvekke døde ser muligens sykt ut for ikke-troende, men for troende er dette en del av kristenlivet. Ingenting er umulig for Gud. Vi er bare lydige redskaper som stiller oss fram til disposisjon som Guds kraft kan flyte igjennom til frelse og helbredelse.

Det er akurat det jeg har ment. En sak har flere sider og jeg har liten tilit til medias fremstilling er den absolutt rette.

Sellvsagt er ikke ungdommens oppførsel heldig eller rett, men hva gjør en slik sak i media i det hele? Er den egnet til noe som helst?

Kommentar #23

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

RE: RE: RE: ?

Publisert over 9 år siden
20.03.10 kl. 09:56 skrev Frank Håvik:20.03.10 kl. 09:09 skrev Gunnar Lund:

 Nå har vel media en tendens til å sette litt ekstra farge på sånne hendelser for å selge litt flere aviser. Har fått vite i ettertid at disse ungdommene slett ikke trengte seg på. De hadde derimot sendte flere mailer til denne jentas mor og spurt om å få lov å komme å snakke med henne. Hun hadde gitt dem lov til det. De hadde derimot vist litt motvilje til å gå, men de gikk da til slutt.

Å be for syke å oppvekke døde ser muligens sykt ut for ikke-troende, men for troende er dette en del av kristenlivet. Ingenting er umulig for Gud. Vi er bare lydige redskaper som stiller oss fram til disposisjon som Guds kraft kan flyte igjennom til frelse og helbredelse.

Det er akurat det jeg har ment. En sak har flere sider og jeg har liten tilit til medias fremstilling er den absolutt rette.

Sellvsagt er ikke ungdommens oppførsel heldig eller rett, men hva gjør en slik sak i media i det hele? Er den egnet til noe som helst?

Ja den er egnet til å lære om mangel på respekt, den er egnet til å reflektere rund hva respekt er. Du har stor sympati for tanken om helbredelse, og unnskylder både handlingene, ungdommene, samt du angriper de som bringer saken på banen. Det er en typisk forsvarsreaksjon, hvor det viktige er å forsvare alle elementer ved egen tro, ikke å se på hva som faktisk er rett og galt.

Jeg legger merke til at du ikke søker hva som er sant, men du nøyer deg med å si at medias fremstilling kanskje ikke er sant. Igjen så er det viktige å beskytte egne synspunkter.

For meg er dette en historie om hvor galt det kan gå når noen blir så engasjert i en sak at de ikke evner å se mennesker oppe i det hele. Målet helliger middlene, og mennesker blir brikker i ett spill om å oppnå egne mål, og egne mål for andre.

Mange av dere har barn. Jeg har ett barn. Hvis barnet døde VILL jeg ikke engang forsøke og sette meg inn i de følelser det vil vekke, og da i prosessen med å bearbeide dette skal måtte bli overkjørt av en gruppe mennesker som ikke bryr seg om hva du som pårørende føler, mener og sier. Jeg sier igjen, nei jeg ville ikke vært overbærende. Det ville ikke vært min oppgave å være overbærende i den situasjonen. Det ville vært andres plass og gi de pårørende rom for sin sorg.

Lars tar opp ett viktig spørsmål :  Spørsmålet er om du i det hele tatt har overveiet hva de du misjonerer ovenfor oppfatter.

Det samme spørsmålet kan man stille disse ungdommene. Overveier de hva de pårørende oppfatter? Tilnærmer du deg andre med den andre personen i tankene, eller gjør du det ut fra deg selv og dine tanker og behov?

Kommentar #24

Kjetil Mogård Bergem

1 innlegg  35 kommentarer

RE: Svaret er ja!

Publisert over 9 år siden

20.03.10 kl. 07:42 skrev Gunnar Lund:

Overskriften var: "Kan hvem som helst helbrede"?

Svaret er ja.

Men å gå å ringe på hos fremmede mennesker for å spørre om de kan be for deres døde datter, er kanskje ikke riktige måten å gjøre det på. Det hadde vel vært bedre om disse foreldrene selv hadde kontaktet troende for forbønn om dette om de ønsket det.

Nå hørte jeg i går at moren til denne jenta var prest. Samtidig sa hun at forslaget til ungdommene om å be for deres døde jente var "groteskt", noe jeg syntes var merkelig. Med forbehold da at denne kvinnelige presten var en troende, for hun må da ha lest Jesu ord om at de troende skal vekke opp døde. Håper ikke dette gjenspeiler prestenes innstilling og tillit til Jesu ord i dette landet. Mange flere i dette landet burde be for syke å også oppvekke døde, men gjør det med visdom.

Selv om presten har tillit til Jesu ord kan jeg godt skjønne at hun synes det de gjorde var "grotesk". Husk hun var ikke bare prest, hun var en mor som nettopp hadde mistet sin datter. Å være i en slik situasjon er helt utenkelig for de fleste, og kanskje hadde hun håp helt inntil datteren døde, og med dødsfallet kom sjokket, sorgen og aksepten av at datteren er borte. Og akkurat når moren har skjønt at hun aldri skal få være med datteren mer, så kommer en gjeng ungdommer og sier at de vil prøve å vekke datteren til live med Guds hjelp. 

Hva gjør man som sørgende mor da? Fikk hun håp på nytt om at datteren skulle våkne? Og hva gjorde disse følelsene med henne? Håpet kan ha skapt massive forventninger, og det var jo at datteren skulle våkne som var det største ønsket hos moren i hele verden. 

Men ved aksept er nok tanken å miste datteren "på nytt" ved å miste håpet nok en gang forfordelig.

Aksept handler om å forstå hva som har skjedd, å innse at alt står utenfor vår makt og at denne jenta er i himmelen. 

Å bryte inn i dette på den måten som ble gjort, uansett om det ble sendt mailer eller SMS på forhånd er så respektløst og påtrengende at jeg blir overrasket at noen tror dette er medmenneskelig.

Selvfølgelig kunne de be om at jenta skulle våkne opp, men hvorfor måtte de hjem til de pårørende for å gjøre dette? Hvis Gud kan helbrede og vekke folk opp fra de døde, så kan han gjøre det på tross av at man sitter i et hus over gaten eller i samme rom som avdøde. 

Kommentar #25

Øyvind Woie

72 innlegg  64 kommentarer

RE: Svaret er ja!

Publisert over 9 år siden
20.03.10 kl. 07:42 skrev Gunnar Lund:

Overskriften var: "Kan hvem som helst helbrede"?

Svaret er ja.

Men å gå å ringe på hos fremmede mennesker for å spørre om de kan be for deres døde datter, er kanskje ikke riktige måten å gjøre det på. Det hadde vel vært bedre om disse foreldrene selv hadde kontaktet troende for forbønn om dette om de ønsket det.

Nå hørte jeg i går at moren til denne jenta var prest. Samtidig sa hun at forslaget til ungdommene om å be for deres døde jente var "groteskt", noe jeg syntes var merkelig. Med forbehold da at denne kvinnelige presten var en troende, for hun må da ha lest Jesu ord om at de troende skal vekke opp døde. Håper ikke dette gjenspeiler prestenes innstilling og tillit til Jesu ord i dette landet. Mange flere i dette landet burde be for syke å også oppvekke døde, men gjør det med visdom.

Gunnar Lund, hva mener du med "Med forbehold at denne kvinnelige preseten var troende, for hun må da ha lest Jesu ord om at de troende skal vekke opp døde. Håper ikke dette gjenspeiler prestenes innstilling og tillit til Jesu ord i dette landet"

Hvorfor trekker du denne kvinnens tro i tvil? Har hun ikke nok å stri med om du i full offentlighet skal trekke hennes tro i tvil?

Og hva har denne tragiske hendelsen med "prestenes inntilling og tillit til Jesu ord i dette landet"?

Kommentar #26

Øyvind Woie

72 innlegg  64 kommentarer

RE: RE: RE: Gå derfor ut

Publisert over 9 år siden
19.03.10 kl. 19:39 skrev Lars Randby:19.03.10 kl. 17:51 skrev Øyvind Woie:Jeg tolker ikke misjonsbefalingen som en invasjonoppfordring i andres liv. Jeg tolker den sammen med det evangeliene forteller meg om hvordan jeg skal møte andre mennesker.

 Spørsmålet er om du i det hele tatt har overveiet hva de du misjonerer ovenfor oppfatter. Du hevder din rett ut fra hva du tror på og forventer at andre skal se med velvilje på dette.

Hei Lars, her blir jeg bare et stor spørsmålstegn - hva mener du egentlig med dette?

Kommentar #27

Øyvind Woie

72 innlegg  64 kommentarer

RE: RE: RE: Gå derfor ut

Publisert over 9 år siden
20.03.10 kl. 08:54 skrev Hallgeir Reiten:

 Hei igjen.

Den konkrete saken du tar opp er det som sagt veldig mye å lære av. Jeg finner det også slik jeg skrev helt unatrulig at noen skal trenge seg på når et annet menneske er død.

Men jeg mener nok du gjør den klassiske feilen med å helle ut babyen med badevannet her. Den gamle diskusjonen med utenlandske eller norske ord har også lite å gjøre med saken. Vi kan godt forholde oss til termen skattejakt om du liker den bedre. Det handler rett og slett om å finne Guds skatter her på jorden - mennesker han elsker og har medlidenhet - og gi Guds kjærlighet videre tuil dem.

Det jeg opplever at du tenderer til, er at fordi vi har sett en uheldig sak må vi for all del ikke tilby noen syke forbønn. det blir helt feil for meg. Jeg synes innlegget Tor B. Bore skrev her på bloggen i går, var en fin nyanse. Ikke show. Ikke griskhet. Men å be for syke er faktisk også en del av oppdraget.

Jesus ble drevet av kjærlighet og medlidenhet - han er kjærlighet. Derfor er det du påpeker på denne siden svært viktig - helt avgjørende. Jeg unnskylder eller forsvarer ikke det som skjedde på sørlandet. Men Jesus oppfordret altså til "aktiv" - å gå ut med evangeliet.

Han forkynte selv evangeliet for andre. Det var jo ikke slik at skarene plutselig kom til ham for å bli helbredet heller. Han gikk ut selv, ba for syke og gav oss et eksempel. Det er aktiv, ikke passiv. Vi må anta at folk kom til ham for å bli helbredet for de de hadde hørt rykter om at Jesus ba for de syke og mange ble helbredet.

Det er også slik at Bibelen beskriver at Jesus flere ganger aktivt oppsøkte situasjoner hvor han helbredet. Tenk på synagogen hvor en mann med vissen hånd ble helbredet. Jesus pekte ham ut fra "scenen" og helbredet ham. Eller dammen med den lamme som hadde ligget der i mange år. Jesus tok intitiativet.

Så jeg mener jeg er på trygg bibelsk grunn når det gjelder å tilby syke forbønn. MÅTEN det gjøres på er helt avgjørende - der følger jeg deg fullt ut.

I Svein Magne Pedersens tilfelle i Ørsta så har media selvfølgelig blåst opp saken på verste vis.

Det er grunn til å merke seg at både områdeleder i Normisjon og lederen i Ørsta sogneråd har vært ute med positive kronikker i etterkant. Kirken var også stappfull av folk.

Mange tror på helbredelse. Det viser både interessen for Snåsa-mannen, den alternative bevegelsen og forbønn i kirkelig regi. Det er derfor ikke til å komme forbi at også mange ønsker at vi tilbyr forbønn for syke. Vi må gjerne gjøre det i kirken. Men det er altså slik at mange aldri ville finne på å komme dit og ikke har peiling på hva Jesus faktisk kan gjøre for dem.

Når det gjelder Bethel church, så har jeg aldri opplevd noen som er mer bevisst på nettopp kjærlighet, respekt og omsorg i sin forkynnelse og praksis. Hvis en ser litt nærmere på den menigheten, så er den slik jeg ser det en av de mest spennende på kloden akkurat nå.

Pastor Bill Johnson kommer til Oslo i april. Han skal tale på en konferanse regi av ReformNorge i samarbeid med menigheten Filadelfia i Oslo. Jeg vil sterkt anbefele alle å benytte sjansen til å høre ham. Mer info finner du her: www.filadelfia.no

Vi har alltid mye å lære, det er sikkert. Derfor er nok løsningen heller bedre undervisning og større bevisstgjøring enn ensidig kritikk og "kroken på døra". Etikette og visdom er er helt avgjørende for kristne menigheter, ikke minst de karismatiske.

19.03.10 kl. 17:51 skrev Øyvind Woie:Er ikke misjonsbefalingen i like stor grad å invadere menneskers liv?

Jeg har vært med å banke på en god del dører i Jesu navn, og jeg angrer ikke på det. En går som sagt på en knivsegg, men folk kan jo si nei dersom de ikke er interessert?

Dette tilfellet er selvfølgelig helt i en særstilling, når det er snakk om død og sorg kreves det at en utviser stor varsomhet og respekt og verner om de som er berørt. Jeg synes det blir helt unaturlig å trenge seg på i en slik situasjon.

Men å be for syke eller gå på "treasure-hunting" det tror jeg både er bibelsk og bra. Jesus sendte jo ut disiplene for å helbrede, og over 40 % av aktivitetene som er beskrevet  vedrørende Jesu virke på jorden omhandler helbredelse.

Jeg tolker ikke misjonsbefalingen som en invasjonoppfordring i andres liv. Jeg tolker den sammen med det evangeliene forteller meg om hvordan jeg skal møte andre mennesker. Jeg kan ikke finne et eksempel på at Jesus kaster seg over vilt fremmede for å helbrede dem. Jesus møter mennesker med respekt, kjærlighet og omsorg. 

Når jeg leser det du skriver om «treasure hunting» - merkelig ord, har vi ikke noe norsk for dette - så forstår jeg jo at disse ungdommene foretar seg det de gjør siden du som leder faktisk oppfordrer dem til det og sier at dette er bibelsk og bra. Har du ingen tanker for de som blir utsatt for dette? Mener du det er det samme hvordan det går med dem etterpå? 

Hei Hallgeir!

Jeg synes du legger litt mye i min munn. Det er ikke bra, spesielt ikke i et offentlig forum som Verdidebatt. Men som journalist er jeg klar over at mine tekster risikeres å tolkes i retninger jeg ikke nødvendigis er enig i. Det kan hende jeg skriver dårlig og unøyaktig - det er jeg klar over.

Jeg kan ikke se hvor jeg har kastet ut noe med badevannet - jeg stiller noen kritiske spørsmål. Sunn kritisk sans tror jeg faktisk er en nådegave Gud har utrustet meg med.

Det som forundrer meg litt er hvor raskt du, Gunnar Lund og Frank Håvik er ute og gir mine spørsmål mer mening og innhold enn det jeg spør om.

Jeg tror Gud kan helbrede  - men jeg er skeptisk til praksisen - akkurat som Thor Bjarne Bore. Skepsisen er begrunnet i hvordan den som tilbyr helbredelsen møter enkeltmennesker både før, under helbredelses-seansen og ikke minst etter.

Det som har gjort meg skeptisk er at jeg har møtt så mange mennesker som har fått ødelagt troslivet sitt etter å ha opplevd at de ikke ble helbredet.

Disse sårene er det svært vanskelig å helbrede og de har ført til at mange har vendt ryggen til Gud.

Jeg driver ikke med ensidig kritikk eller vil har "kroken på døra" jeg er helt enig med deg i at her må det bedre undervisning til  - så begynn med det da, Reiten - men utfordringen da er jo hvem du skal lytte mest til - er det den svakeste som ikke ble helbredet eller den sterke som står midt i undrenes flom.

Kommentar #28

Frank Håvik

14 innlegg  104 kommentarer

Hva når ting ikke skjer?

Publisert over 9 år siden

Jeg har selv møtt noen mennesker som har vært utsatt for en uhedig forkynnelse og praksis når det gjelder helbredelse. Disse må vi møte med all form for foståelse, og hjelpe dem i rett forhold til Gud og medmennesker. Det er en krevende oppgave fordi de føler seg sviktet av Gud og manipulert av mennesker.

Generellt tror jeg at det er aller best når syke selv gir til kjenne at de ønsker forbønn der de er i stand til det. Jeg blir av og til kontaktet av mennesker som gir meg et navn og telefonummer som jeg må ringe fordi en venn er syk, og de mener jeg bør be for vedkommende. Det gjør jeg ikke. Jeg sier at når du har snakket med vedkommende og personen selv ønsker det kan den syke selv ringe meg og få forbønn. Bare i helt spesielle tilfeller har jeg tilbudt forbønn for mennesker som selv ikke har spurt eller gitt inntrykk av at de ønsker en slik oppmerksomhet. Jeg kan nevne at i offentlige møter så ber jeg for folk med bakgrunnsmusikk eller mens noen synger og spiller, for at forbønnen ikke skal høres for andre enn den det gjelder.

Når det gjelder forbønn med hensikt å vekke opp døde kjenner jeg ikke til dokumenterte tilfeller i Norge. I slike tilfeller kan jo ikke den døde ikke gi sin tilslutning til forbønnen. Men egentlig tror vi på evangeliet, og det er en troende som er død, er det vel tvilsomt å kalle den tilbake fra en tilstand som nok er mye bedre enn det vi har her. Jeg ville i alle fall være tilbakeholden og spesiellt i en slik situasjon. Vet ikke om jeg har tro for å vekke opp noen døde slik det er nå. Uansett er det Gud som må gi tro. Imidlertid har jeg ved et par anledninger vært med å be for mennsker som etter medisinske kriterier ikke hadde mulighet for å overleve. De kom tilbake til livet og en av dem lever fortsatt mange år etter.

Men å vekke opp åndelige døde det har jeg virkelig tro for!

Apropo det å bli skuffet over noen som har blitt for ivrige og gått ut over trosnivået, så må jeg si at jeg har møtt veldig mange som har blitt skuffet og skadet i møte med kristne og kirken på grunn av sterilitet, død Gudsdyrkelse, vantro og fordømmelse. Men dette er ikke kanskje så viktig og er vel utenfor denne tråden?

Kommentar #29

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Gå derfor ut

Publisert over 9 år siden
20.03.10 kl. 10:40 skrev Øyvind Woie:19.03.10 kl. 19:39 skrev Lars Randby:19.03.10 kl. 17:51 skrev Øyvind Woie:Jeg tolker ikke misjonsbefalingen som en invasjonoppfordring i andres liv. Jeg tolker den sammen med det evangeliene forteller meg om hvordan jeg skal møte andre mennesker.

 Spørsmålet er om du i det hele tatt har overveiet hva de du misjonerer ovenfor oppfatter. Du hevder din rett ut fra hva du tror på og forventer at andre skal se med velvilje på dette.

Hei Lars, her blir jeg bare et stor spørsmålstegn - hva mener du egentlig med dette?

 Ikke noe mer enn det som står der Øyvind W. Graden av invadering kan vi diskutere, noe kan fremstå som mer usmakelig enn annet. Men det gjør ikke handingen stort annerledes. Det handler, andre her inne har også påpekt det, om å søke tillatelse eller vente til noen spør før man begynner å forkynne eller be for andre mennesker.

Der er så inderlig lett for oss å forarges over handlinger begått i yttersonene av vår oppfatning av hva som er galt mens vi glemmer de små stikk som blir tildelt grunnet uomtenksomhet fra budbringeren. For meg som gudløs må du gjerne komme til meg som medmenneske men du har ingen rett til å komme til meg som troende. Den troen er din anliggende, medmenneske er vi begge.

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3214 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 2410 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2345 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
12 dager siden / 2333 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1794 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1614 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1480 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere