Thor Bjarne Bore

135

Kirkens familievern under press

Publisert: 18. mar 2010

De 22 kristne familievernskontorene er under press. Den mektige Bufetat med sitt stadig voksende byråkrati synes mindre og mindre å være en konstruktiv medspiller som stimulerer til innsats på et område der det blir større og større bruk for det forebyggende arbeid til familienes beste. Stundom kan det virke som om det er viktigere å ri ideologiske kjepphester enn å sørge for maksimal innsats. Overstyring svekker handlingsrommet for de lokale kontorer, og det ligger snublende nær å tenke at Bufetat egentlig ønsker færre kontorer med ideell bakgrunn og flere statlige. Det vil svekke fleksibilitet og handlekraft.

Den norske kirke har tre familievernkontorer i Rogaland: Egersund, Stavange og Haugesund. Faglig sterke kontorer, vel utystyret med menneskelige ressurser kan bidra med hjelp og støtte i vanskelige, ofte langvarige sammenhenger. Bispedømmerådet oppnevner styremedlemmene i kontorene, som ellers er selvstendige stiftelser.

I bispedømmerådet vedtok vi denne uken at styrene for alle tre kontorene skal bestå av de samme personene. Dette tydeliggjør kontorene som faglige og terapeutiske kontorer, det vil gi en mer effektiv ressursutnyttelse, organisering og drift, og ikke minst vil de forhåpentlig vil gi en bedre forhandlingssituasjon overfor Bufetats regionkontor Vestlandet.

Hvorfor skal Kirken drive med familievern?

De fleste vielser skjer i kirkelig regi, derfor har man følt et spesielt ansvar for ekteskap og familieliv. Avgjørende for kirkens troverdighet når den uttaleser seg om familiespørsmål og etikk, er at den er i praksisfeltet. Og kirken kan være et korrektiv til statlig familievern, en kritisk røst som det offentlige trenger.

Stor pågang og ventelister viser at det er behov for slike kontorer.

Kirken har vært i forkant når det gjelder sosial omsorg.

Det var Den norske kirke som begynte med familievernkontorer i Norge, midt på 50-tallet. Disse kontorene har gjort en viktig pioneroppgave, før også staten så dette som en oppgave. Nå er den offisielle politikk at familievernet i Norge skal ha to spor, det skal være både statlige og kirkelige kontorer.

I 2006 sa statsminister Stoltenberg at denne modellen er et eksempel på hvordan det offentlige kan fungere i samspill med private og ideelle virksomheter. Dessverre er denne modellen i ferd med å svekkes.

Lenge før det eksisterte et offentlig barnevern kom pietistenes hus for foreldreløse barn (waisenhus), og både i fattigpleie, sykehus og på andre områder var foregangsfolk. Dette er ført videre, de siste årene ikke minst av Frelsesarméen, Kirkens Bymisjon og kirkenes diakonale arbeid - stundom bedre enn i det offentlige apparatet.

Kirkens Familievern sentralt har de senere årene hatt svak økonomi, et minimalt sekretariat og forhandlingsrommet til å utvikle egen organisasjon er blitt mindre etter at forvaltningsansvaret for familievernet ble overføret til staten. Antallet kirkelige kontorer er redusert, og forsøket i 2007 på en fusjon med Diakonhjemmet strandet. I møte med Bufdir opplevde man manglende vilje og forståelse for at dersom Kirkens Familievern skulle fungere som et selvstendig og likestilt det statlige, måtte man få på midler til drift og omstilling.

Det har vært reist spørsmålet om Kirkens Familievern skulle nedlegges, men i Plan for diakoni i Den norske kirke, er denne virksomheten regnet med.

Det som nå skjer i Rogaland er forhåpentlig et første skritt mot en ordning der alle landets kirkelige familievernkontorer blir en juridisk enhet, slik at man kan stå bedre rustet til å ivareta de enkelte kontorers driftsvilkår og være en sterkere motpart (det er synd å måtte bruke et slikt uttrykk, samspiller hadde vært uendelig mye mer konstruktivt, men det er det ikke dekning for å si).

Kontorenes virksomheten er viktigere enn noensinne. Familien er under press, antall oppløste ekteskap er stort. Kirkens kontorer tilbyr både forebyggende familievern og mekling ut fra gjeldende lov og bestemmelser. Totalt bygger virksomheten på det kristne menneskesynet og kristne verdinormer med respekt for den enkeltes integritet og med sikte på å hjelpe dem som oppsøker kontorene ut fra deres egne forutsetninger uavhengig av personlig livsførsel, seksuell legning, sosial status, religiøs tro eller politisk overbevisning. Virksomheten kjennetegnes av både store faglig dyktighet og omsorg.

Det som har skjedd i Rogaland er ett av mange nødvendige skritt på veien til et sterkere Kirkens Familievern. Forhåpentlig vil årsmøtet i mai vise vilje til dette.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

Re: Kirkens familievern under press

Publisert over 9 år siden

Dette er nok riktig vei å gå.

Stå på, dere trengs virkelig!

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
23 dager siden / 5246 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 2979 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
25 dager siden / 2374 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2237 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2147 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1801 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
26 dager siden / 1778 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
23 dager siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1683 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere