Kommentar

Helhet på festivaler

I dagens Vårt Land (papirutgaven), kan vi lese om Irene Trysnes, og de oppdagelsene hun har gjort under sin doktorgradsavhandling som religionssosiolog, "Å Campe med Gud". Hun har besøkt flere kristne sommerfestivaler. Hun sier at forkynnelsen har blitt mer "markedtilpasset", og handler mer om hvordan Gud kan gjøre livet bedre.

Og jeg jublet inni meg da jeg leste artikkelen. Endelig litt mer fokus på dette området som opptar meg så!! For 2. gang har jeg begynt å abbonnere på papiravisen til Vårt Land, og jeg forstod det var verdt det, når første avis som havnet i postkassen min, inneholdt denne artikkelen! :)

Januar 2010, IMPULS festivalen i IMI-kirken, Stavanger. Jeg sitter på bakerste benk i den svære menighetssalen, sammen med en kammerat, oppe på galleriet. Vi ser utover tusenvis av ungdommer, gira for Jesus, klar for timer med lovsang og forkynnelse. "Jeg lurer på hvor mange av dem som er seriøse. Sånn egentlig..?" sier kammeraten min til meg. Og jeg nikker bekreftende. Hvor mange her er seriøse når det kommer til tro og det å følge Jesus? Hvem av dem vil stå opp som kristen, som den eneste i sin klasse? Hvor mange av dem vil forsvare og støtte dem som blir mobbet, selv om det vil koste dem status? Mange spørsmål og tanker surrer rundt i hodet mitt...

Personlig fikk jeg ingenting utav helgen på IMPULS. Jeg sliter med depresjon, og dagene er fyllt av lovsang og glede. Det blir en for stor kontrast.. Men jeg vet at gjennom alt jeg har gått gjennom, og vil gå gjennom, så slipper jeg aldri troen på Gud. Det har vært mye tvil, mye sinne og mange fortvilte tårer i bønn. Men uansett hva som skjer, så har jeg en dyp indre visshet på at Gud er virkelig og levende. Og at selv om jeg ikke orker å holde fast ved ham når jeg er på det dypeste, så er Hans nåde nok for meg. Han slipper aldri taket.

Irene Trysnes har sett noe utrolig viktig, og jeg er så glad for at det blir satt fokus på det! Vi er iferd med å få en "populær-kristendom", hvor de engasjerte prøver å gjøre det å være kristen til noe kult, noe med status. Det drar fort tenåringer! Men vi må tørre å gå lenger og dypere enn det! For hva betyr tallene på de som møtte opp til festivalen, hvis de går rett ut i hverdagen, kun for å følge mengden, og ikke Jesus?

Vil Gud gjøre livet vårt bedre? På noen måter, ja. Men blir livet en dans på roser, fordi om vi blir frelst? Jeg er den første til å svare nei. Vi kan ha det like tøft, og like bra.. Som de som ikke er kristne. Å være kristen handler ikke om gode følelser. Eller om å ha det bra. Det handler om å ta imot en evig gave. Å tro at Jesus Kristus tok den straffen vi fortjener, slik at vi kunne gå fri! Og det handler om å elske. Elske Gud. Og elske mennesker. Å gå sammen med kristne i hele verden, for å være lys i mørket. Og om å spre dette budskapet til alle som enda ikke har hørt, og tatt imot.

Ja til mer dybde og helhet i programmet på festivalene! Vi må vise tenåringene HELE bildet, ikke bare "den gode del". Den som frister.. Som en reklamekampanje som ikke holder det den lover når de kommer tilbake til hverdagen. Skuffelsen faller nemlig ikke på festivalens budskap, men på den Gud som ikke oppfylte forventningene. Og den skuffelsen sitter dypt, og sårer hardt.

Så la oss vise dem helheten av vår tro, og ikke bare gulroten som lokker til enda flere besøkstall. Det er tross alt sannheten som setter fri, og ikke delvis sannhet...

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar