Svein Inge Olsen

101

Toleranse som flertallstyranni?

Publisert: 21. apr 2009

Protestfestivalen i Kristiansand feirer 10 år i år. I den anledning har det vært avstemning på en ønskedebatt. Valget har stått mellom 90 debattema som har stått på programmet gjennom disse ti årene. I dag ble avstemmingen avsluttet, og ikke overraskende var det debatten ”Toleranse som flertallstyranni”, som gikk av med seieren. Fenomenet toleranse blir vi aldri ferdig med, derfor er det heller ikke overraskende at dette temaet ble stemt frem som årets ønskedebatt i anledning jubileet. Selve temaet ble tatt opp på festivalen i 2006, men det har skjedd mye siden den gang, og toleransebegrepet har vært i fokus alle de årene festivalen er arrangert. Intoleranse avler dype konflikter, vold og mobbing. Men kan ikke intolerant toleranse skape et ensidig og likegyldig samfunn, der ingen tør å stå for egne meninger, så fremt de ikke er akseptert av flertallet? Skal ikke toleranse være noe mer enn overbærenhet? Ser vi en utvikling mot toleranse som et flertallstyranni, der kun kardemommeloven fungerer som lovverk? Og hvem er egentlig tolerant, dersom de som fremstår som toleransens fanebærere, stempler medmennesker og andres meninger som intolerante på grunn av deres livssyn? For noen år siden sa Thor Bjarne Bore dette om temaet i en artikkel i Aftenposten: ”Det påfallende som skjer er at toleransen, som skulle være et forsvar for mindretallets rett til å uttrykke og forsvare sitt syn, blir forvandlet til hardhendt praktisering av flertallets mening”.

Vi har sett denne konflikten omkring toleranse ved flere anledninger den siste tiden. Verken journalister, akademiske miljøer eller andre meningsytrere klarer å la være å ta del i debatten. Den er høyst aktuell og viktig. Noen blir frustrert og enkelte rasende. Andre reagerer med avmakt. Biskop Olav Skjevesland sa i forbindelse med den første Protestfestivalen i år 2000 at toleranse er et tvetydig begrep, og forklarte det på denne måten: Å høylytt påberope seg toleranse, kan også være en kamuflasje for intellektuell slapphet: Man setter seg ikke inn i et påtrengende tema i tide, men glir unna tankemessige utfordringer av ren dovenskap. Pukking på egen toleranse kan i realiteten være en feig, moralsk unnamanøver. Hvor man skulle stått opp og tonet flagg, senker man fanen og subber videre i den grå massen.

Media har som oftest tatt stilling til tematikken på forhånd. Kommentatorene er ensporede. Journalistene dekker kun en av sidene. Dette er et problem på begge sider, men kanskje spesielt på den liberale siden. Mange mener Dagbladet står som eksponent for det mest ekstreme. Leser man Dagbladet lenge nok, klarer man ikke se at det finnes to sider av en sak. Under Protestfestivalen får man direkte møter mellom mennesker, uten det filteret en avis vanligvis er. Det er en fordel.

Det er tydelig at dette problemet har engasjert mange. Da er det ikke så overraskende at nettopp denne debatten blir tatt opp igjen på høstens festival.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8329 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6288 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3358 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2626 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2154 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1958 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1704 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1702 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1555 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere