Verdidebatt

Hva er en kvinne?

I dag skal kvinner kunne skru på og av sin menneskelighet. Av hensyn til hva og hvem? Velvære og nytelse er nøkkelord. Moral er det stygge ordet. Politikk det fine.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Debatten om selvbestemt abort er igjen i sentrum. Grunnen er fastlegers krav om reservasjonsrett og abortsøkende kvinners rettssikkerhet.

Hovedmotivet for legestudiet er å redde liv. Det er et kristent-moralsk standpunkt. Fastleger som ønsker å reservere seg mot å henvise til abort bekrefter dette ved å minne om at menneskets samvittighet står over statens lovgivning. Egentlig en selvfølgelighet.

Leger må leve et liv utenfor komfortsonen. De må tåle personlige problemer, usikkerhet, angst, tvil og mye ubehag av både fysisk, psykisk, sosial og åndelig karakter. Om de klager daglig til kollegaer, nærmeste, venner, naboer – slik moderne mennesker har for vane å klage - vil de få høre at de burde slutte i jobben. Ingen er tvunget til å bli lege.

Ubehag. Leger som er for samvittighetens røst, opplever ekstra ubehag i media. Kollegaer kan mene at de er illojale, sniker seg unna problemer, og gjør hverdagen komplisert. Legers liv er vanskelig nok. Ingen er heller nødt til å bli fastlege. Pasienter vil dog ellers prise seg lykkelig over at deres leger tar sin samvittighet på alvor.

Moralsk prinsippfaste og samvittighetsfulle leger kan føle seg misforstått, undervurdert og respektløst behandlet. Er de ikke mennesker? Har de ikke rett både til en personlig moral og en årvåken samvittighet? Det settes pris på i kristne og humanistiske miljøer. Rakryggete personer blir beundret. Det er som om menneskeheten ikke kan klare seg uten dem for å forstå hva det er å være menneske.

Når abort sees som en helserettighet for kvinner, skifter argumentasjonen karakter. Den går fra å være etisk, til å bli politisk. Ingen sier at de ønsker abort av moralske grunner, eller argumenterer ut fra samvittighet og personlig moral. De snakker bare om frihet og om hvem som eier kvinnekroppen. Det gjør i hvert fall ikke fosteret. Det er eiendomsløst. Kvinner sees som en universell svak gruppe, kvinnen som ønsker abort, er offeret. Hennes foster er utdefinert som menneske. Mor bestemmer. Men ingen abortleger har det jeg vet noen gang stått frem og fortalt hvor mange fostre de har fjernet. Snakker kvinner om sin(e) aborter er det i fortrolighet til nære venninner, i familieselskaper er det tabu. Akkurat som få snakker om døden.

Velger bort. Når gravide kvinner i moderne vestlige samfunn skal be om abort bygger de ikke på moralske prinsipper eller på samvittighetens røst. De bygger på politiske resonnementer. De velger bort et foster, samlivet med barnet og mest sannsynlig også barnebarn. De velger mellom nåtidens ubehag og en ukjent fremtid. Der ligger problemer og venter, det gjør alltid det, uansett hva man velger. Det er ikke spesielt for abortsøkende kvinner at fremtiden kan fortone seg som umulig. Vi lever alle i mange former for dypt ubehag og kompliserte problemer livet i gjennom.

Gravide kvinner som ønsker abort, styres av sine overbevisninger og tankevaner som alle andre. De har ikke tid til å kvalitetssikre sine overbevisninger i løpet av fem – seks uker. Hvem kan det? De må være sterke om de skal stå imot synet fra det moderne samfunnet om at det ikke er sikkert at fosteret er et menneske. Det hersker i praksis så godt som full politisk enighet om det er grunn til tvil. Også filosofer bidrar til tvilen på fosteret.

Spriker. Når argumentasjonen i abortdebatten spriker fra moralske livsprinsipper og samvittighet hos noen fastleger til politiske rettigheter for seksuelt uforsiktige kvinner, henger det sammen med at fosteret er gjenstand for politisk-ideologisk maktkamp. Alle vet at får fosteret leve, blir det et menneske. Det finnes i menneskers sinn ingen tvil overhodet. Ikke hos noen. Men mange vil helst at fosteret ikke er menneskelig. De vil det skal være en amfibie. De er darwinister. De vil ikke være forpliktet av at de selv er menneske.

Kan gravide kvinner respektere sin samvittighet, når selv leger må kjempe for sin? I vårt prinsippløse og samvittighetsmotvillige samfunn er den antatt svake kvinnen overlatt til den politiske retorikken. Hun kan lett se på abort som en plikt for barnets skyld. Kan hun si nei takk til de politisk rettroendes tilbud om en rettighet, som ved nærmere ettersyn viser seg å være en moralsk plikt for kvinner med frihetsbehov og en karriere foran seg? Hun må tenke på barnet og dets situasjon. Det er ille for barnet å bli født, sier de, når moren ikke ønsker det. Plutselig er fosteret blitt et uønsket barn.

Sjonglerer. Retorikken sjonglerer med moralen. Den blir snudd opp ned. Det som før var rett, blir galt.  Prinsipper og samvittighet gjør livet krevende, forpliktelser og bånd kommer løpende. Politikken fremmer egoismen. Skjult bak politiseringen av fosterets menneskelighet ligger politisering av kvinnekropp og seksualitet. Et gode for så mange som mulig, maksimalt med nytelse, er hedonismens styrende prinsipp. Uten omkostninger annet enn penger. Noen mener at seksuelt begjær skal stå på dagens orden for så mange som mulig. Men mann og kvinne som virkelig elsker hverandre som personer vil se felles foster som en elsket person. Er kjærligheten menneskelig, eller er den animalsk? For de animalske er fosteret bare et uelsket produkt.

Uansett hvordan vi snur og vender oss er kampen om menneskets vesen, mann, kvinne og barn, hovedsaken. Gud ville være menneske, Jesus ble født. Moralen er menneskets kjennetegn. Moral gjør oss til personer og sørger for kjærlighet i våre liv. Er vi ikke selv personer, kan vi ikke oppfatte at andre er det.

Moral og nytelse. Kvinners rett til abort, springer i våre rike velferdsland ut fra en kamp om menneskekroppen. Gravide kvinner skal ikke behøve å oppleve livet som en ukomfortabel sone. Men i dag skal kunne skru på og av sin kjærlighet til kommende barn. Av hensyn til hva og hvem? Velvære og nytelse er nøkkelord. Moral er det stygge ordet. Politikk det fine.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 30.12.2013

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt