Kjell Skartveit

99

Julens budskap, politisk aktuelt i 2014?

I en tid hvor begreper som toleranse og livssynsnøytralitet er blitt de nye honnørordene og samfunnets grunnmur, kan det være på sin plass å stille et avgjørende spørsmål; Kan et samfunn overleve uten et felles verdigrunnlag, en felles tro?

Publisert: 2. jan 2014

I en tid hvor begreper som toleranse, pluralisme og livssynsnøytralitet er blitt de nye honnørordene og samfunnets grunnmur, kan det være på sin plass å stille et avgjørende spørsmål; Kan et samfunn overleve uten et felles verdigrunnlag, en felles tro?

Stadig flere tar til orde for at samfunnets økende religiøse mangfold må få konsekvenser for hvordan vi vurderer de ulike religionene innbyggerne har. Det er for det første blitt vanskelig å hevde at en religion skal ha forrang fremfor andre, og for det andre har kunnskapsnivået om den kristne tro sunket i takt med kravet om økt toleranse og forståelse for andre religioner. De settes alle i samme bås, og sjelden så vi det tydeligere enn under kors-debatten i NRK.

Journalist Sven Egil Omdal skrev i Stavanger Aftenblad 9. november at «Hadde Siv Kristen Sællmann vært muslim, ville det ikke vært vanskelig å samle 108.000 stemmer på at hun måtte fjerne alle tegn på sin identitet. Det er helt sant, kors på halsen.» som en reaksjon på at mange kristne engasjerte kristne ønsket å tillate programledere i NRK å bruke kors som smykker.

Spørsmålet er ikke til å komme utenom; er islam og kristendom to sider av samme sak? Er det irrelevant hvilken religion samfunnet vårt henter ideene våre fra, eller trenger vi i det hele tatt en felles tro? Kan det være at Omdal ikke ser hvorfor det blir så sterke reaksjoner på korsnektelsen?

Den franske politiske teoretikeren, Alexis de Tocqueville, skrev etter sitt besøk i USA i 1832 at:

«Det er lett å se at et samfunn ikke kan trives hvis dets borgere ikke har en felles tro å samles om, ja, det vil ikke engang kunne eksistere. For uten et felles idégrunnlag blir det ikke noe samvirke, og finnes det ikke samvirke, finnes det kanskje fremdeles mennesker, men ikke noe samfunn. For at man kan tale om et samfunn, og for at dette samfunnet skal trives, må alle borgerne alltid kunne samles om visse grunnleggende ideer, og dette er umulig hvis ikke den enkelte iblant henter sine meninger fra en felles kilde og godtar atskillige ferdige oppfatninger.»

Siden middelalderen har Norge vært et samfunn der kristendommen har definert menneskets verdi og samtidig vist oss hvem Gud er, det har vært den sannheten vi har hatt som utgangspunkt for lovgivning og nasjonsbygging. Men dette synet er under sterkt press, eller for å si det enkelt, vi blitt likegyldige til religionens betydning, og dermed er alt blitt like gyldig.

Men kristendommens budskap handler ikke om likegyldighet, det handler om Gud selv som ble menneske, og det for å kunne invitere oss til en evig kjærlighetsrelasjon til seg selv. Vi kan si at hensikten med skaperverket blir åpenbart i julens budskap, det er Skaperen selv som kommer med en redningsaksjon for å frelse det som er skapt i hans bilde, og som han elsker så høyt at han var villig til selv å gjennomgå den ultimate krenkelse for å redde det. Dette budskapet førte til en ny forståelse av begrepet menneskeverd, det ble vår felles kilde og sannhet. Det er den diametrale motsetning til islams budskap, og den kristne verden har derfor helt frem til vår tid bekjempet islams lære.

Men ikke nå lenger, nå er det verdipluralismen som skal bære fellesskapet, og samfunnet blir i prinsippet ateistisk, religionen privatiseres. Men hvilket resultat gir det?

Forfatter og professor i litteratur, C. S. Lewis, var en av de som var tydeligst i møte med dem som hevdet at man kan bygge et samfunn på ateismen, og han skriver om naturalistene at: «Når de skriver at vi «må skape en bedre verden», husker de da at ordene «må» og «bedre» ifølge deres egne påstander, henviser til irrasjonelt bestemte impulser som verken kan være sanne eller uriktige, like lite som oppkast eller en gjesp kan være det?» C.S. Lewis kritiserer dem for å fastholde en filosofi som utelukker humanitet, men allikevel forblir humane, og peker blant annet på deres krav om at vi alle skal handle slik at våre etterkommere ikke lider under våre handlinger. Men hvorfor skal vi det, dersom det ikke ligger en moralsk vurdering til grunn? Og han fortsetter; «Naturalistene kan ikke knuse all min respekt for samvittigheten på mandag og forvente at jeg skal bøye meg for den igjen på tirsdag.»

C.S.Lewis tok også opp kampen mot dem som hevdet at Jesus Kristus var en stor morallærer, men ikke noe mer enn det. Og han er skarp når han påpeker inkonsekvensen i hyllesten av Jesus som et moralsk forbilde. Vi må enten akseptere Jesus Kristus som Guds Sønn, eller forkaste hele historien. Men forkaster vi historien om Jesus som Guds Sønn, blir ideen om hans morallære umulig å holde fast på, for da forsvinner det faste punktet Han snakket ut fra; Gud selv, og uten treenighet, er det ingen kjærlig relasjon tilbake. Det er dette NRK utfordrer med sin korsnektelse, det er en aktiv handling i kampen mot over 1000 år med en felles sannhet om ondskapen og kjærligheten.

Vårt samfunn er bygget på troen på Treenigheten, en tro som har ført til resultater vi i dag synes å ta for gitt. Det er blitt dårlig latin å hevde at hva vi tror på former samfunnet, eller hevde at ulike religioner gir ulikt resultat. For Tocqueville var det en umulighet, Hans svar var entydig; et samfunn må bygge på noe samlende, noe som limer folket til hverandre og loven. Men vi er i ferd med å forkaste denne forståelsen av et samfunn. I vår multikulturelle tid skal vi ikke ha noen sannhet, alle religioner og livssyn forutsettes å leve fredelig side om side. Men problemet er at det ikke er mulig, all historie bekrefter det. Og det er ikke bare religionsdebatten som avslører det, også abort- og homofilidebatten viser at et samfunn ikke kan være verdimessig i strid med seg selv.

Det er på tide å drøfte hva konsekvensene blir når julens budskap ikke lenger skal være samfunnets grunnmur. Slik sett handler striden om korssmykket om mye mer enn et smykke, den handler om hvem vi egentlig er, og i en slik diskusjon er englenes sang på Betlehemsmarken like relevant i 2014 som i år 0. I vår tid synes valget å stå mellom sekulærhumanismens uforutsigbare egoisme, islams krav om underkastelse under en a-moralsk monoteistisk guddom og kristendommens invitasjon til en kjærlig relasjon med Treenigheten. Men alle tre er gjensidig utelukkende, mennesket kan ikke være et tilfeldig resultat av evolusjonen, underkastet Allah og skapt i Treenighetens bilde på en og samme tid. Samfunnet vårt må velge hva vi skal bygge fremtiden på.

Er det sikkert at kristendommen er det verste alternativet?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Ole Johansen

0 innlegg  433 kommentarer

Ditt alternativ

Publisert rundt 7 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
Disse regimene var kommunistiske, ikke ateistiske; ateisme er ingen ideologi, bare en konstatering av at en påstand - Gud finnes - ikke er troverdig.

Nå var vel dette en del av den kommunistiske idelogi(religion),etter det jeg har forstått.

Hva er ellers ditt alternativ?

Kommentar #52

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Statistikken

Publisert rundt 7 år siden
Ole Johansen. Gå til den siterte teksten.
"Det beste er helt klart de sekulære, desto mer sekulære desto bedre. Det vil du også finne statistikk på."

Så jeg spør for tredje gang,hvor finnes denne statistikken?

Sjekk Global Peace Index som rangerer 162 land etter 22 parametre for i hvor stor grad de evner å skape fred og velferd for sine innbyggere.

Sannheten er at det i denne verden ikke finnes ett eneste eksempel på et samfunn, der religiøse forestillinger er gitt anledning til å prege landets politikk, institusjoner og derfor dets utvikling, som samtidig har evnet å skape noe i nærheten av den velferd som preger frie demokratier der sekulær tenkning, med alt hva det betyr for menneskerettigheter, livsutfoldelse, frihet og øvrige verdier, har en tilsvarende plass og hegemoni. Ikke ett. Hvilket jo er et stort paradoks, i og med at de monoteistiske religionene utgir seg for å være selve inkarnasjonen av kjærlighet og fredelig ideologi; det er ikke mye som taler for at det er slik i praksis.

Tvert imot viser alle statistikker at land med en høy andel ateister er de mest frie, mest stabile, best utdannede, og mest sunne land i verden. Når stater rangeres utfra et kriterie om hvordan deres innbyggere har mulighet til å utvikle seg i henhold til sitt potensiale, hvilket innebærer faktorer som forventet helse og livslengde, opplysthet og grad av utdanning, så viser det seg at de seks øverste på denne listen - Norge, Danmark, Sverige, Australia, Canada og Nederland - alle har en svært høy andel ikke-troende, at samfunnet generelt sett er lite preget av religiøse forestillinger og at kirken har en svak posisjon, nærmeste ene og alene som leverandør av vaneritualer. Disse landene er også identisk med dem som har størst grad av likestilling mellom kjønnene, og ikke overraskende er de også stadig å finne på FN´s “World Happiness Report” over de ti mest lykkelige landene i verden. Her troner Danmark på topp foran Norge og Sveits, og i tillegg til de nevnte er også andre sekulære land som Island, Finland og Østerrike å finne på listen. De femti landene som befinner seg i andre enden av slike lister er alle intenst religiøse. De land som har det høyeste antall mord tenderer også til å være svært religiøse. Og så videre. Og så videre. Og så videre.

Vi mennesker er født med en god dose disposisjon for “godhet”, og i de tilfeller der det likevel går virkelig galt, er det stort sett fordi miljøet rundt har fortalt eller på annen måte signalisert oss noe annet. Og lik det eller ikke, her spiller religionene beviselig en dominerende rolle. Dersom teister som deg hadde hatt rett i at det er troen på Gud og underkastelse for denne gudens religion og hans liste med bud som gir oss mennesker moral, så ville man kunne forvente at ateister ikke hadde moral overhodet, hvilket like beviselig er det rene sludder. Her finnes det en interessant statistikk fra USA. Dersom ateistene var umoralske vesener ville det være naturlig å forvente at de var overrepresentert på alle kriminalstatistikker over drap, voldtekter, ran, svindel osv., mens religiøse mennesker var tilsvarende underrepresentert.

I USA betrakter i overkant av 80% av befolkningen seg som religiøse. Ca. 20% er ikke-religiøse, ateister eller agnostikere. Hvilket skulle bety at tallene for innsatte i amerikanske fengsler skulle være tilsvarende. Det er de ikke. Langt derifra. Andelen fanger som er religiøse utgjør ifølge The U.S. Federal Bureau of Prisons hele 98.98%. Korrekt. Ateister utgjør ikke 2%, ikke engang 0,2%, men 0.02%!* 

Mange kristne og muslimer anser ateister som grunnleggende umoralske, og det samme gjør deres hellige skrifter. Men som i så mange andre sammenhenger er også her fraværet av sammenheng mellom religiøse dogmer og virkelighet påtagelig. 

For hva forteller så dette oss? Jo, det forteller oss at til tross for påstandene fra troende om at ateister, i kraft av sin mangel på gudstro, også må være uten egentlig moral, ofte formulert gjennom det gjentatte religiøse mantraet “Men hvis ikke Gud finnes, hva er da galt med å voldta og drepe?”, som flere av oss, og det med strittende nakkehår, har møtt en rekke ganger her på VD, så er vi altså rent statistisk mindre troende enn religiøse til å begå alvorlige kriminelle handlinger som ran, mord og voldtekt og ende opp i fengsel.

Hvis disse tallene forteller oss noe som helst, så er det at religion er anti-tesen til moral og ikke dens begrunnelse. Likevel skal jeg være rundhåndet og raus nok til å si at dersom terroraksjoner holdes utenfor, så er det neppe en direkte korrelasjon mellom religiøs tro og hangen til å begå kriminalitet. Men teistenes påstander om at det er en slik sammenheng mellom ateisme og umoral er beviselig enda mer grunnløs og tøvete.

_____________

*Undersøkelsen, som inkluderte 218.167 insatte i amerikanske fengsler, ble offentliggjort i april 2013 av USA´s fengselsmyndigheter, The U.S. Federal Bureau of Prisons.

http://ffrf.org/news/news-releases/item/18197-survey-reveals-only-02-of-prisoners-identify-as-atheists  

Kommentar #53

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Ole Johansen. Gå til den siterte teksten.
Nå var vel dette en del av den kommunistiske idelogi(religion),etter det jeg har forstått.

Hva er ellers ditt alternativ?

Jeg må si det ofte mangler en intern koherens i dine utmeldinger; hvilket "alternativ" er det du savner? 

Kommentar #54

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Joda ,men du følger ikke med..

Publisert rundt 7 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
Sannheten er at det i denne verden ikke finnes ett eneste eksempel på et samfunn, der religiøse forestillinger er gitt anledning til å prege landets politikk, institusjoner og derfor dets utvikling, som samtidig har evnet å skape noe i nærheten av den velferd som preger frie demokratier der sekulær tenkning, med alt hva det betyr for menneskerettigheter, livsutfoldelse, frihet og øvrige verdier, har en tilsvarende plass og hegemoni. Ikke ett.

Jo da det finnes en rekke slike land men du evner hverken å analysere eller forstå det. Ta Norge f.eks. Demokrati eksisterer stort sett kun i land med en kristen kulturbakgrunn. I den grad disse demokratiene er blitt utfordret så er det av gudløse livsynsmennesker.  Dette skjedde første gang ca 1920 hvor ateistene inntok arbeiderbevegelsen, andre gang da nasistene inntok regjeringskontorene og tredje gang i -70 og -80 årene da AKP-ml inntok universiteter og læresteder.  Det fordelaktige hos de landene du nevner er at de tiltar seg verdier som kristne alltid har hevdet.  Jeg synes det er bar at ateister er enig med kristne i hva som er godt og rett.  Det er bra at ateister og alle andre bifaller rettsikkerhet, velferd, sykehusdrift, skolegang osv. Tiltak som kristne stort sett var de første til å innføre i mange, mange land i verden. I Norge var f.eks. en kristen misjonsorganisasjon som først ga kvinnene stemmerett.  Kristne opponerte mot kongen. Hans Nilsen Hauge var en banebryter for ytringsfrihet.

Det er sikkert gildt for deg men rasjonelt og fornuftig er det ikke når du ynder å lage deg innbildte fiendebilder av kristne og så argumentere mot disse. I andre sammmenhenger kalles det rasisme eller homofobi. Du lider åpenbart av teofobi så mange vrangforestillienger som du har av kristne.  

Kommentar #55

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Jo da det finnes en rekke slike land men du evner hverken å analysere eller forstå det. Ta Norge f.eks. Demokrati eksisterer stort sett kun i land med en kristen kulturbakgrunn. I den grad disse demokratiene er blitt utfordret så er det av gudløse livsynsmennesker.

Nettopp, og demokratisering og velferd har gått hånd i hånd med sekulariseringen. Kristendommen har intet demokratisk preg, den er totalitær. Det viser historien. Uansett om du i vanlig stil nekter å se fakta i øynene.

Kommentar #56

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Absolutt og totalt feil

Publisert rundt 7 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
Nettopp, og demokratisering og velferd har gått hånd i hånd med sekulariseringen.

Det finnes ikke en mer feilaktig påstand. Demokrati er en politisk konstruksjon, ikke en livsynskonstruksjon. Som livsyn har ikke kristendommen politiske ambisjoner.  Den har livsyns-ambisjoner noe den anser som viktigere enn politikken.

   I Europeisk historie er sekulariseringen en menneskelig tragedie uten sidestykke i verdenshistorien.  Dette gjelder som mange ganger nevnt HELE Sovjetunionen.  Midtøsten pr. i dag med Syria, Libanon, Irak  bare søndagskolen i forhold til hva som skjedde i Russland/Ukraina osv. i første halvdel av forrige århundre da ateisteiske og sekulære Marxister og Leninister innført den totale sekularitet. Det er bare et fåtall av Europeiske land som har noen demokratisk historie og Norge er et av dem. Ingen land i øst-Europa vet hva demokrati er. Dårlig nok mange land i vest-Europa. Hvis du ser på EU er dette som demokrati et tvilsomt prosjekt fordi de øverst ansvarlige for maktutøvelsen står ikke til ansvar for folket ved valg. ( EU-kommisjonen ).  Altså: Det er i liten grad at sekularister som samtidig har evnet å etablere demokratier på egenhånd, uavhengig av et livsyn som innkluderer den kristen Gud.

   På den andre siden er det absolutt INGEN kristne jeg kjenner og har kjent som motsetter seg Norges grunnlov og demokrati som politisk styreform. Derimot kjenner jeg og det gjør sikkert du også, mange, mange ateister og Gudløse i politiske miljøer som MOTARBEIDET norsk livsynsfrihet, demokrati og ytringsfrihet. Gunner Knutsen og NKP var noen av dem og de fikk sitte på Stortingen i åresvis.

Du driver ren historeforfalskning på linje med Holocautfornektelse når man ikke innser hvilke ofre sekulariseringen av Europa krevde i forrige århundre. 6 mill. jøder, ja en giga-tragedie.  Et tall på mellom 20 og 30 millioner ofre i øst-Europa i samme historie-område er det ikke så mange som nevner, men det er en sekulær Europeisk realitet. Dette bare i Europa. Sekulariseringen av Europa har krevd minste 4 hvis ikke 5 ganger Holocaust. Hva skal vi kalle det? En terratragedie?     

Kommentar #57

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Et mistak...

Publisert rundt 7 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
Nettopp, og demokratisering og velferd har gått hånd i hånd med sekulariseringen.

Logikken din inneholder en misforståelse. Det er ingen sammenheng mellom sekularisering og demokrati/ytringsfrihet.  Sekularisering har ingenting med demokrati/ytringsfrihet/velferd å gjøre. Sekularisering er en prosess hvor relgionen mister sin posisjon i samfunnet enten denne posisjon representerer livsyn, jordisk gods, institusjoner innen utdanning og forskning eller andre ting. 

Demokrati er altså noe annet enn sekularisering.  Et demokrati/ytringsfrihet må oppebæres av livsyn som evner å begrunne nødvendigheten av dette.  Demokrati kan ikke oppebæres av lov og jus. Den må ha en forankring i borgernes livsyn eller i det minste en tilstrekkelig antall av borgere.  Her ligger kristne veldig godt an og dette mener jeg er årsaken til at USA er et av menneskehetens lengstfungerende og mest velfungerende demokratier.  Stort sett har sekulære Europeere mislykket totalt via sine sekulariseringsforsøk på etablerer velfungerende demokratier.       

Kommentar #58

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Logikken din inneholder en misforståelse. Det er ingen sammenheng mellom sekularisering og demokrati/ytringsfrihet.

Det ville være fint om du satte fyr på dine dårlig stappede stråmenn. Jeg har aldri sagt at sekularisering = demokrati, men at historien viser oss at sekularisering har vært en av flere viktige forutsetninger for utvikling av demokrati, frihet og menneskerettigheter.

Kommentar #59

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Det har du rett i....

Publisert rundt 7 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
sekularisering har vært en av flere viktige forutsetninger for utvikling av demokrati, frihet og menneskerettigheter.

Dette har du tildels rett i og da kan det være gode grunner til at du tar inn over deg at dette har den kristne kirke selv forstått lenge før ateister og gudløse fikk det med seg. Sekulær-ateistiske har vist at livsyn og politikk går opp i en egen enhet og begynner å leve sitt eget liv. Det bde i praksis og som prinsipp en sekulære talibanisme.   Du hverken vil eller kan ta inn over deg at hos Lutheranerne spesielt finnes en såkalt 2-regimentslære. Det ligger helt grunnleggende i den kristne menneskeinnsikt at menneskenaturen er av en slik beskaffenhet at makt korrumperer. Årsaken til demokratiet nødvendighet ligger nettopp i dette. Dersom du virkelig er FOR demokrati, ville du alliert deg med kristne, selv du ikke aksepterer deres begrunnelser.  Demokratiet forutsetter et livsyn som kan oppebære det og begrunne det.  Det kristne livsyn gjør faktisk det. Du har så langt ikke målbåret slike begrunnelser så det er gode grunner til mene at du er likegyldig til demokrati. Din militante ateisme vil sannsynligvis gjøre dine livsyn like militante.

Kommentar #60

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Du glemmer noe vesentlig her

Publisert rundt 7 år siden
Hans-Petter Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
Tvert imot viser alle statistikker at land med en høy andel ateister er de mest frie, mest stabile, best utdannede, og mest sunne land i verden. Når stater rangeres utfra et kriterie om hvordan deres innbyggere har mulighet til å utvikle seg i henhold til sitt potensiale, hvilket innebærer faktorer som forventet helse og livslengde, opplysthet og grad av utdanning, så viser det seg at de seks øverste på denne listen - Norge, Danmark, Sverige, Australia, Canada og Nederland - alle har en svært høy andel ikke-troende, at samfunnet generelt sett er lite preget av religiøse forestillinger og at kirken har en svak posisjon, nærmeste ene og alene som leverandør av vaneritualer. Disse landene er også identisk med dem som har størst grad av likestilling mellom kjønnene, og ikke overraskende er de også stadig å finne på FN´s "World Happiness Report" over de ti mest lykkelige landene i verden.

Er det ateistene som skal ha æren for det samfunnet disse landene har bygget opp i flere generasjoner med sterkt flertall med kristne ?

Dere skummer fløten av det eidsvollmennene kjempet for da de skrev norges grunnlov i 1814.

Haugianerne satte et sterkt preg på utformingen av lover og samfunnssystem.Og de var vel kristne Halvorsen ?
Saken er at den sekulære utviklingen i disse landene høster fruktene av dette grunnlaget som ble lagt av kristne.Forskjellen er bare at nå skal ikke Gud være med i ordlyden i utformingen av en sekulær samfunnsmodell.
Da blir det som det står i Bibelen at velsignelsen følger slektene i mange ætteledd..inntil en viss grense. 

 Halvorsen tar skammelig feil når han påstår at kristne er en brems på en god utvikling i et land.Men han skjønner ikke bedre.

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere