Klimaforskerne snakker ikke sant

Myten om katastrofal menneskeskapt global oppvarming er ironisk nok ene og alene menneskeskapt, men den er samtidig både påviselig og observerbart helt uten forankring i virkelighetens verden. Denne seiglivede myten er heller ikke skapt av forskere, men derimot skapt av såkalte forskere som ikke bedriver det vi kjenner som sunn og fri forskning, men som derimot bedriver ren politisk og såkalt "grønn" aktivismeforskning. Disse forskerne som uegennyttig skal redde oss alle fra katastrofen, har med sitt fanatiske og fossile sneversyn på menneskeskapte klimaendringer skapt en verden full av løgner. Men løgner kan man som kjent ikke leve særlig lenge på. Og ihvertfall ikke evig.

Det er ikke pent å kalle noen en løgner, men noen ganger er det dessverre det eneste ord som kan beskrive de mer grumsete aspekter av vår menneskelige aktivitet. For det hender faktisk fra tid til annen at vi mennesker rent ut lyver, og da kaller vi det rett og slett å lyve. Og det er ingen grunn til å pakke det inn.

I politikken lyver man som vi vet fra tid til annen, og noen steder i politikken lyver man også oftere enn andre steder, eller gjerne heller som en regel enn som et unntak, og nettopp klimapolitikken er muligens det område i dag hvor det å lyve er forsøkt omgjort til "den store sannhet", eller "konsensus" som det så populært kalles. Og dette er vel den største løgnen av alle, for det finnes per i dag slett ingen konsensus blant forskerne, derimot finnes det bare en avlivet myte om en konsensus som tilhengerne av fossilmyten ønsker å prakke på oss med alle mulige og umulige midler, og da gjerne også med komplett uærlige midler. Eller med det vi kaller løgner.

Heldigvis har flere og flere klimaforskere selv sett at dette klimatiske kostebinderiet bar helt galt av sted, og derfor har også drøssevis av dem under de siste ti-årene forlatt sfæren av aktivistforskere i og rundt IPCC i ren vitenskaplig avsky, for så å bli nettopp denne klimaorganisasjonens aller sterkeste kritikere. Men i dag kalles disse tidligere IPCC-forskerne nå for klimaskeptikere, den tidligere tittelen klimaforsker har de enkelt blitt fraranet av mediene og tidligere kolleger, av åpenbare grunner.

Ikke desto mindre er sannheten om den påståtte konsensus langt ifra så overveldende eller nærmest enstemmig slik de grønne tilhengere ynder å fremstille dette, eller ynder å rent ut lyve for deg om. For konsensusen er slett ikke på overveldende 97 prosent, derimot er den langt nærmere 50 prosent, eller rett og slett 50/50, altså en prosentmessig fordeling hvor ordet "konsensus" ikke akkurat er det første man tenker på.

Så hva består så denne klimadebatten eller klimakonflikten i? Hva er det de innbitte klimaforskere under IPCC-paraplyen egentlig mener? Og hva er det de klimaforskerne mener som er uenige med IPCCs konklusjoner?

Først og fremst dreier ikke klimadebatten seg om selve den isolerende drivhuseffekten av CO2 i seg selv, derimot dreier den seg om de påfølgende - og fra IPCCs hold altså påstått katastrofale - klimatiske mekanismene, som så skulle føre til en katastrofalt overopphetet klode. Det er altså effekten av disse påfølgende klimamekanismene man først og fremst er uenig i effekten av, eller graden av, og ikke den isolerende effekten av CO2.

IPCC har lagt inn disse påståtte påfølgende mekanismene i alle sine modeller, og disse modellene har altså forlengst vist seg å ikke kunne si noe som helst om kommende global oppvarming, da den famøse og katastrofale globale oppvarmingen som IPCC tidligere spådde nå har glimret med sitt fravær i snart hele 20 år. Og sånn sett er det allerede både observerbart som det er påvist at de klimaforskerne som var og er skeptiske til IPCC og de mekanismer som skulle utløse katastrofal global oppvarming grunnet mer CO2 i atmosfæren hadde rett hele tiden. Som det er like observerbart og påvist at IPCC og alle deres forskere altså tok like skammelig feil.

De få men svorne grønne tilhengere av klimamyten minner derimot i dag langt mer om rene dommedagssekter, der man oppgir både gård og grunn og all sin velstand fordi jorden så allikevel skulle gå under, og om det ikke skjedde i dag så skjer det allikevel imorgen. Det er kort og godt håpløs depressiv og selvdestruktiv atferd, hvor man glatt overser jordens naturlige evne til selv å finne et klimatisk ekvilibrium gjennom millioner av år.

Om man så overser de daglige, ukentlige og allestednærværende forsøk på å holde klimamyten ved liv som rent ut paniske uttrykk for ren og skjær klimapsykose, så er altså argumentet fra klimatilhengerne nå at de behøver "mer tid" for å bevise sin hypotese. Bare vent og se med andre ord. Snart 20 år med komplett stillestående globale temperaturer skal altså ikke være nok til å revurdere klimahypotesen som har sendt hele menneskeheten ut i det vi kan kalle historiens mest kostbare og energisløsende politiske eventyr noensinne. Neida, gi oss litt mer tid du, så skal du nok få se at jorden snart går under, bare vent og betal også din grønne klimaskatt med glede mens du venter...

Selv mener jeg derimot at det er på overtid nødvendig med en brutal oppvåkning for oss alle, og at vi så hurtig som mulig av-institusjonaliserer alle de klimaforskere og politiske byråkrater og aktivister som fremdeles ikke vil innse at de tok grundig feil. Eller hvor mye lenger mener du vi skal leve på denne løgnen om at det blir katastrofalt varmere?