Verdidebatt

Kommunismen, Arbeiderpartiet og de negative konsekvensene for norske familier og barn.

Arbeiderpartiet har styrt Norge gjennom store deler av etterkrigstiden, og partiet må derfor ta sin store del av ansvaret for samfunnsutviklingen. Hva formet egentlig Arbeiderpartiets politikk, og hvilke konsekvenser har den gitt?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For å forstå den norske samfunnsutviklingen fra 1920 og fram til i dag, kommer vi ikke utenom Arbeiderpartiets store påvirkning på det norske samfunnet. Men vi kommer heller ikke utenom kommunismens store påvirkning på Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet ble dannet i 1887. Bakgrunnen var de store klasseforskjellene i samfunnet og viktige filosofiske samfunnsstrømmer. Dette ledet som kjent til framveksten av den revolusjonære ideologien marxisme, båret fram av Karl Marx og Friedrich Engels. Arbeiderpartiets ideologi bygget helt fra starten av i stor grad på marxismen.

Etter den kommunistiske revolusjonen i Russland ble Arbeiderpartiet sterkt politisk påvirket av de russiske kommunistene. Partiet var blant annet i en periode medlem av den 3. revolusjonære arbeiderinternasjonalen Komintern.

Vår mangeårige statsminister Einar Gerhardsen og arbeiderkvinnen Augusta Aasen deltok begge på Den tredje internasjonales 2. kongress i Moskva i juli 1920, kongressen som vedtok de kjente og kontroversielle Moskva-tesene. Augusta Aasen omkom i Moskva, i en tragisk ulykke på et flyshow, og ble begravet sammen med en rekke kjente kommunister ved Kreml. Einar Gerhardsen og hans kone Werna pleiet sine nære relasjoner med russiske kommunister til langt ut på 1950-tallet. Og med 68'erne fikk marxismen ny vind i seilene, en politisk "vekkelse" vi har fått smake konsekvensene av inn i vår tid.

Etter hvert kom det som kjent til et skisma mellom revolusjonær kommunisme og den fredeligere sosialismen. Arbeiderpartiet vaklet noen år rundt 1920 mellom disse to retningene, før partiets landsmøte i 1923 tok et oppgjør med kommunismen og valgte sosialdemokrati som partiets vei videre. Arbeiderpartiets landsmøte sa nei til i Moskva-tesene i 1923, noe som i realiteten var en utmelding av Komintern. Mindretallet på landsmøtet marsjerte deretter ut, og opprettet Norges Kommunistiske Parti. Like fullt forble marxismen en helt sentral bærebjelke i Arbeiderpartiets, og hele venstresidens politiske ideologi fram til i dag.

Hvordan er egentlig sammenhengene, og hvordan har den kommunistiske tankegangen påvirket Arbeiderpartiet og dermed oss alle?

Jeg skal i denne omgang kun ta et par eksempel:

I 1923 ble bolsjeviken Alexandra Kollontaj utnevnt til diplomat for Sovjetunionen i Oslo. Hun hadde også tidligere vært i Norge, både i 1915 og 1917. Hun pleiet nære relasjoner med en rekke sentrale personer i norsk samfunnsliv; både i Arbeiderpartiet (blant annet Martin Tranmæl) og i den norske kultureliten. Hun møtte blant annet Kong Haakon ifølge hennes egne dagbøker. Kollontaj virket i Skandinavia helt fram til etter 2. verdenskrig. Hun må ses som en sentral marxistisk ideolog. Alexandra Kollontaj skrev en rekke bøker og artikler, spesielt om kvinnekamp og familie. For mange sosialister og likestillingsforkjempere er hun fortsatt et ikon. Kollontaj skrev også en rekke artikler for norske aviser om russisk kultur. Hennes ideer er interessante når vi ser på hvordan den skandinaviske samfunnsmodellen utviklet seg etter 2. verdenskrig.

I dag skal vi stanse ved Alexandra Kollontaj og hennes «Communism and the family». Om du vil forstå hvor mange av venstresidens tanker om familie og barn kommer fra, bør du lese denne og andre sentrale tekster av Alexandra Kollontaj og andre kommunistiske ideologer.

Kollontaj og andre kommunistiske ideologer har kraftig påvirket venstresidens tanker om familie, kvinnefrigjøring og barn: Det er bare å lese og følge de historiske linjene i Arbeiderpartiets familie- og kvinnepolitikk for å se det - politikk som har påvirket Norge enormt i etterkrigstiden.

Alexandra Kollontaj konkluderte slik:

-Den klassiske kjernefamilien ses som en trussel mot kommunismen, fordi den truer idealet om at det store samfunnskollektivet skal overta mye av familiens funksjon. Kollontaj går derfor til frontalangrep på hele det klassiske familie-idealet:

-Kjernefamilien er et patriakalsk og utdatert system som bør erstattes (les: brytes ned). Det kollektive samfunnet skal overta kjernefamiliens sentrale funksjoner – og kjernefamilien er ikke lenger nødvendig som tidligere. Det som er viktig er at alle bidrar – «alle skal i arbeid» for storsamfunnet. Å være hjemme har derfor liten verdi. I bytte får man det man trenger, når man bare bidrar til det felles samfunnsprosjektet og aksepterer de nye spillereglene. Kjernefamilien ses også som en trussel mot kvinnen, fordi den i sitt vesen oppfaattes som patriarkalsk, og derfor begrenser kvinnens frihet.

-Det skal derfor være enkelt å ta ut skilsmisse, med henvisning til kvinnefrigjøring.

-Ulike kulturer har ulike familiesystemer, sier Kollontaj, og argumenterer med at det er like naturlig med flerkoneri som tradisjonelt ekteskap - eller å ha mange seksualpartnere og tatovere hvor mange du har hatt på leggen. Gjerne «seksuell frigjøring» uten forpliktelser med andre ord.

-Barneoppdragelse hjemme er ikke lenger nødvendig, «staten er ansvarlig for å oppdra barna». Staten skal oppdra barna til «gode kommunister», noe som også ble gjennomført i stor skala i Sovjetsamveldet. Klassiske verdier bygget på den "borgelige" kristentroen skulle "omprogrammeres" til kommunisme, alt tankegods knyttet til religion skulle brytes ned.

Et av Karl Marx sine mest berømte sitater er at «religion er opium for folket. Han mente at all religion må bekjempes med makt. Hvorfor tror du venstresiden er så opptatt av kirken, og å påvirke den politisk og teologisk? Hvorfor er det så viktig for venstresiden å rense skolen for kristen påvirkning gjennom «livssynsnøytralitet» og hindre KRLE-faget, mens politisk indoktrinering av våre barn gjennom holdninger og verdier som sås inn i barnehage og skole er både tolerert og ønskelig?

Kjenner du igjen venstresidens fanesaker om «arbeidslinja», «enhetsskolen» og "livssynsnøytralitet" når du leser Kollontaj? Hører du tonene fra «Internasjonalen»?

Noen fakta til slutt:

  • I Norge har antall skilsmisser ved inngåtte ekteskap fra 1960-2012 ifølge SSB økt fra 9,5 % til 40,9 %. Tallet har i en periode vært helt oppe i 50,4 %. Det tradisjonellle ekteskapet mellom mann og kvinne har aldri vært under større press. Dette leder til en rekke problemer og kostnader for både voksne og barn. Vi har ikke tall på hva skilsmisse alene koster det norske samfunnet, men vi vet at skilsmisse antagelig koster det engelske samfunnet opp mot 400 milliarder kroner årlig.
  • I 2005 mente 50 % av nordmenn i en undersøkelse utført av MMI for Dagbladet at det er helt greit å ha mer enn 10 seksualpartnere. Ifølge Norsk Folkehelseinstitutt (2002), som er den siste undersøkelsen jeg finner på nett, er det reelle antallet (median) 7 seksualpartnere for menn og 6 seksualpartnere for kvinner. Noen av oss nordmenn har over 500 seksualpartnere gjennom livet. Når norske ungdommer går til behandling for psykiske problemer knyttet til stadig skiftende seksualpartnere må vi våkne. Statens liberale seksualpolitikk har for mange svært store personlige kostnader.
  • Psykiske lidelser er nå den vanligste diagnosen norske leger gir. I 2005 fikk 12 % av oss denne diagnosen, ifølge SSB..

Om du vil lære mer om Alexandra Kollontaj og hennes virke i Skandinavia, kan du lese denne boken. Hennes egne dagboknotater er også utgitt på tysk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt