Oppsigelse av mitt medlemskap i Presteforeningen

Jeg sier med dette opp mitt medlemskap i Presteforeningen. Årsaken er at Presteforeningen med den siste uttalelsen fra sentralstyret går inn for at kirken skal få en ny liturgi for vigsling av likekjønnede.

Etter mange års medlemskap kjenner jeg Presteforeningen som dyktig til å finne gode fellesløsninger og ikke ta stilling i stridsspørsmål. Da kvinners prestetjeneste skapte strid i vår kirke, bidro Presteforeningen gjennom utarbeidelse av kjøreregler til å gi tilstrekkelig rom i kirken for alle. Etter hva jeg mener å huske fra kurs for tillitsvalgte, skulle organisasjonen være både blind og døv i teologiske spørsmål, men like fullt stå opp for medlemmenes ve og vel. I dette siste aktuelle lærespørsmålet om samkjønnet samliv og ekteskap, har Presteforeningen ikke vært villig til å bidra til utarbeidelse av kjøreregler. Det nødvendige handlingsrommet som biskopene med tiden gav oss, har slik sett kommet uten fagforeningens medvirkning.

Med det siste utspillet har tydeligvis Presteforeningen skiftet strategi og gått inn for å velge side i et av vår tids mest brennbare teologiske stridsspørsmål. Med vedtaket om å gå inn for at Den norske kirke skal få ny liturgi for vigsling av likekjønnede, går foreningen inn for å endre vår kirkes lære i et vesentlig lærespørsmål. Liturgi er å betrakte som lære i vår kirke.

Det er en kjent sak for Presteforeningen at noen av dens medlemmer har tonet flagg i striden. På spørsmål fra Presteforeningens leder om hvorfor undertegnede og andre som med meg ikke kan være med på den veien vår kirke for tiden går, velger å bli i kirken og ikke melder oss ut, har jeg svart omtrent slik at vår samvittighet og lojalitet først og fremst er forankret i det oppdraget som kirken har gitt oss gjennom vår ordinasjon. Der er vi pålagt å forkynne Guds ord klart og rent som det er gitt oss i Den hellige Skrift, og som vår kirke vitner om det i sin bekjennelse. Vi er kalt av kirken til å ta vare på mennesker gjennom sjelesorg og skriftemål, og trofast veilede og formane til sann omvendelse, levende tro på Kristus og et hellig liv i kjærlighet til Gud og vår neste.

Det er ikke noe som skulle tilsi at vi i tider der dette oppdraget blir spesielt vanskelig skal forlate vår post og vår oppgave. Heller skulle vi oppfordre hverandre til å bli og slutte opp om våre menigheter. Fra nå av må dette skje uten mitt medlemskap i Presteforeningen. Jeg ønsker ikke gjennom mitt medlemskap å gi støtte til en organisasjon som går inn for at kirken skal endre sin lære til noe som er nytt og fremmed for kirken, og dertil i strid med Skriften slik en verdensvid kristen kirke inntil nå har lært.

Med hilsen

Knut Svenning
sokneprest