Kan vi tolke Bibelen slik vi ønsker? En kommentar til Kristin G. Raaum

Jeg leste her forleden kveld innlegget til Kristin Gunnleiksrud Raaum. Jeg sitter igjen med en del følelser og spørsmål jeg ønsker å lufte på en ryddig måte. Jeg tror disse tankene og spørsmåleen gjelder oss alle. Så istedet for å legge inn noen kommentarer og spørsmål i en fort overfylt debatt, så kan det kanskje være mer fruktbart å forsøke å sortere disse i en eget innlegg.

La meg først si at det er et ryddig og ærlig innlegg av Raaum. Det er også flere gode, prisverdige holdninger og tanker bak noen av hennes argumenter.

Men spørsmålet vi alle som kaller oss kristne må forholde oss til er følgende:

Hva sier Guds Ord om dette?

Kampen for homofiles rettigheter er på mange måter slik jeg ser det todelt. Den ene dreier seg om menneskeverdet. Du og jeg er først og fremst, over alt annet, mennesker. Det er denne overskyggende sannheten om at vi er lik hva gjelder verdi framfor Gud. Han ser ingen forskjell på om du er rik eller fattig, svart eller hvit, mann eller kvinne, homofil eller hetero.

Bibelen sier at Gud viser oss (merk: Ikke "viste", men fortsetter å vise) Sin kjærlighet ved at Kristus døde for oss mens vi enda var syndere. (Rom 5.8). Og vi er sannelige alle syndere, avhengige av Jesu forsonende verk på Golgata.

Her har vi som kirke en jobb å gjøre. Det må finnes en kompromissløs kjærlighet for mennesker iblant oss. Det må være en ånd av tilgivelse, raushet, omsorg, ydmykhet, godhet og kjærlighet som kjennetegner oss over alt annet.

Jeg tror at mange mennesker idag som har luktet på kirken (ikke bare DnK, men hvilken som helst menighet som kaller seg følgere av Jesus), har rynket på nesen og snudd i døren, billedlig talt. Dessverre tror jeg mange møter en kirke som lukter av råttent kjøtt.

Det gamle mennesket er ikke fullstendig korsfestet og begravet med Kristus, men preger dessverre så altfor mye av de holdninger og verdier mennesker møter i våre kirker.

Egoisme, selvrealiseringer, stolthet, materialisme, sammenligning. Dette leder til frustrasjon, splittelse og ligner dessverre veldig lite på den Jesus vi påstår vi følger.

Han Bibelen sier er hodet for menigheten. 

Så er det det andre området jeg opplever at homofili-kampen dreier seg om. Og det området har i bunn og grunn ikke noe med homofile å gjøre i det hele tatt. Det dreier seg om hva som skal ha størst autoritet i våre liv. Guds Ord eller våre omstendigheter eller følelser? Våre venners eller familiemedlemmers smerte og sorg? Vår egen erfaring?

Og det er her jeg opplever at Kristin G. Raaum gjør de virkerlig farlige og dårlige argumentene. Når man ønsker å være tro mot både Guds Ord og verden rundt seg (tidsånden), så vil det ende med en type teologi hvor Guds Ord ikke lenger er retningsgivende for våre liv, men at våre liv og tanker blir styrende for tolkningen av Guds Ord.

Vi må selvsagt tolke Guds Ord i lyset av vår kultur og tid. Men det betyr av vi forstår forskjellene fra da til nå, fra de til oss.

Å underordne oss Guds Ord betyr at vi lar den korrigere oss og vår kultur, ikke at vi korrigerer den utfra vår tid og kultur. 

Kristin G. Raaum påstår at evangeliets sentrum er kjærligheten, uten å gi en dypere forklaring av hva hun mener med dette.

Men betyr det at alle som kjenner på eros kjærlighet, skal få kirkens velsignelse til dette? Er det ikke Guds kjærlighet som er det viktige her? Eller er menneskets kjærlighet det største?

Videre så er det ikke en løsrevet, personlig, abstrakt følelse som er evangeliets sentrum. Det er en konkret handling - eller mer presist, et offer, som et resultat av Guds konkrete, tydelige kjærlighet til oss, som er sentrum. Det viste Han oss på korset.

Når vi spør: "Hvor høyt elsker du meg egentlig Gud?" Så svarer Han: "Så høyt!" Så viser Han oss Jesu verk på korset.

For mennesket er kjærlighet å få det vi ønsker oss. For Gud er kjærlighet å gi uten noen krav. 

"For så høyt har Gud elsket, at Han gav Sin Sønn..." (Joh 3.16).

Kristin Gunleiksrud Raaum sier at man ikke kan ta løsrevne, enkelte skriftsteder og la de få styre hvordan vi skal tolke Guds Ord. Det er jeg helt enig i. Alt må "siles" gjennom Jesus. Hensikten med hele Guds Ord er evangeliet, de gode nyheter til hele verden. Mens noen regler og bud blir oppfylt, og dermed ender med Jesus - som med ofringer av lam, eller regler for mat, så videreføres andre. Dette basert på hva Guds hensikt var fra utgangspunktet (Matt 19.7b). Det er altså "livslover" som Gud har skapt denne verden med. Et av de er at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne.

Det er slik at det finnes ingen skriftsteder som sår tvil om denne hensikten og "livsloven", hverken i det Gamle testamentet eller det Nye. Heller ingen av Jesu ord åpner for dette. Ei heller kirkehistorien eller tradisjonen.

Bibelen gir ingen, hverken teologer, paver, biskoper, prester, lekmenn, eller Raaum anledning til å umyndiggjøre skriftsteder i Guds Ord som man finner vanskelige eller ikke liker. Den gir heller ingen anledning å sette visse skriftsteder opp mot andre, som om Guds Ord taler mot seg selv.

Guds Ord er komplekst og må hele tiden tolkes og arbeides med. Men det vi ikke forstår, gir oss ingen anledning å skape vår egen "løsning".

Er ikke Gud i stand til å forvalte Sitt Ord til det beste for oss? Er ikke Guds Ord som et sverd i vår sjel som avslører oss for hva vi er? Er ikke Guds Ord gitt oss for å veilede, formane, trøste, oppdra og forme oss til å bli mer lik Jesus?

Jeg vil påstå at det til slutt kommer an på om vi egentlig tror at Guds Ord er Guds Ord og om Gud er god. Er Gud god selv om det smerter meg? Er Gud til å stole på selv om det koster meg alt? Til og med livet?

Er svaret nei, da forstår jeg Kristin Gudleiksrud Raaum godt. Men den Jesus jeg har møtt, den nåden jeg erfarer i mitt liv, den Gud som gav alt sitt eget for meg...

Jeg vil påstå at Han er god, og Han er verdt det. Han har bevist det i Jesus Kristus en gang for alle og for alle tider.