Petter Olsen

50

Offentlig kristendom

Humanetikeren Morten Horn synes å mene at kristendom er greit så lenge dens budskap ikke høres av andre enn de kristne selv. Det er et syn utlendingsmyndighetene støtter.

Publisert: 14. des 2013

I innlegget "Ugreit med skolegudstjenester" i papirutgaven av Vårt Land 14. desember skriver Horn blant annet følgende: "Kristne har også vist at de ikke bare er fornøyd med å høre Guds ord - de insisterer også på å spre det."

Horn framstår for meg som en opplyst mann, og da synes jeg det er underlig at han forskrekkes av dette trekket ved kristendommen. Han bruker selv uttrykket "misjonsiveren", og det er da nærliggende å spørre Horn om han ikke kjenner til at Jesu misjonsbefaling (Matteus 28,18-20) er en sentral del av kristendommen. Mener Horn at dette ikke dekkes av den religionsfriheten han ellers er opptatt av?

Det tror jeg egentlig ikke at han gjør, men de som måtte mene dette, er i selskap med Utlendingsnemnda (UNE). I saker som gjelder konvertitter, har UNE argumentert med at asylsøkere som har konvertert til kristendommen, ikke vil bli forfulgt i hjemlandet dersom de bare holder kristentroen for seg selv. Her bommer UNE grovt på den kunnskapen om kristendommen nemnda også har ment er utilstrekkelig hos konvertitter den vurderer.

I det nevnte innlegget synes Horn også å være uenig med seg selv i hvor sterkt de kristne står i det norske samfunnet. I første spalte beskrives vi som en "ekspansiv, sterk og støyende majoritet", mens vi i tredje spalte er blitt til et "skrumpende" flertall. I første spalte er de som bekjenner seg til en annen religion - dersom jeg ikke misforstår ham - beskrevet som "de svake, minoriteten, de som er fornøyd med å sitte rolig i sitt hjørne". I tredje spalte poengterer Horn derimot at "andre livssyn som katolisisme og islam (er blitt) stadig sterkere minoriteter". Det er fristende å anbefale Horn å finne fram igjen Bjørn Stærks essay fra 1. juledag i fjor, med tittelen "Den skjulte minoriteten - konservative kristne i Norge".

Så er det da også en populær øvelse blant humanetikere å skyve minoritetsreligioner foran seg i kampen mot kristendom i det offentlige rom. Jeg vil i så henseende anbefale lesning av reportasjen "Integrerer barna med religiøse feiringer" i papirutgaven 14. desember. I Ellingsrud private barnehage er det slik at alle deltar når religiøse høytider markeres. Elif Taylan har datteren Ela i barnehagen. Taylan er muslim, opprinnelig fra Tyrkia og oppvokst i Norge. Hun er klar på at datteren skal oppdras til muslimsk tro, slik hun selv ble. Men det er ingen hindring for å feire jul etter norsk tradisjon: - Vår egen kultur har selvfølgelig veldig stor betydning, men barna vokser opp i Norge og må få lov til å ta del i de tradisjonene som finnes i norsk kultur. Det handler om integrering, sier hun.

Muslimen er oppgitt over de som mener markeringer skal kuttes ut i barnehager og skoler fordi det er knyttet til religion: - Kirken er Guds hus, noe som er viktig for troende. Man må kunne vise respekt for at folk tror på forskjellige ting, og lære av hverandre. Du blir ikke muslim av å gå en gang i moskeen, eller kristen av å gå i kirken, sier mor Elif Taylan.

Jeg ser ikke bort fra at hun med dette taler på vegne av flere muslimer i Norge enn det humanetikerne, særlig de organiserte, gjør. 

Morten Horn beskriver en situasjon i Norge der barna hans skal måtte "sendes på gangen eller få spesialundervisning" for å "slippe å utsettes for kristen propaganda". Sterke ord. Kanskje du skulle vurdere samme løsning som småbarnsmor Elif Taylan, Morten Horn, å rett og slett la barna dine få delta på skolegudstjenesten nå før jul?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det er jeg helt enig i. Det er vi som foreldre som må ta slike avgjørelser fram til barna er 18 år, og det vil være flere av dem

Hvorfor skal jeg ta det valget på vegne av mitt barn? Hvorfor skal staten sette meg i den posisjonen?

Skal jeg nekte mitt barn å være sammen med de andre, og heller sitte alene eller sammen med ett par andre? Skal jeg ignorere at jeg synes det er galt å ta med ikke kristne eller andre kristne en den gamle statskirken til gudstjenester i regi av staten slik at barnet mitt ikke blir satt utenfor?

Hvorfor skal statens overtramp bli mitt problem?

Jeg tar ansvar for mitt barn der det er naturlig, det burde ikke være mitt ansvar at staten begår overtramp. Men slik blir det.

Det burde ikke være slik. Jeg forstår det slik at du synes det er helt ok? At det er mitt problem at jeg synes det er galt av grunner nevnt over?

Kommentar #52

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Når det gjelder skoleplikt, så er det slik at staten ikke kan pålegge oss som foreldre å sende barna i skole. Det staten kan pålegge oss, er at barna får undervisning. I prinsippet kan vi stå for undervisningen selv, men jeg er klar over at det ikke er realistisk for så veldig mange.

Igjen lemper du ansvaret for et statlig overgrep over på meg. Staten velger å bruke over 50 % av KRL faget på kristendom, ha gudstjenester, skoleavsluttninger og 17 mai feiringer i kirken. Det er ugreit for de av oss som ikke er kristne og som mener at staten skal være nøytral.

I praksis fører det til at barn blir utilbørlig påvirket av kristendom spesielt, det er ikke en dialog, og det blir gjort at staten som skal representere meg og mine barn.

Det skal jeg ta ansvar for ved å trekke mitt barn ut av fellesskapet eller bedrive hjemmeundervisning.

Kunne ikke heller staten respektert trosfriheten? Så kan de som ønsker å oppleve gudstjenester gå til kirken av egen fri vilje. Det er så enkelt, men det er ikke ønskelig for mange fordi ..........?

Kommentar #53

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Kristendommen har preget landet i 1000 år. Jeg tenker at det er verdifullt for alle å se hva en gudstjeneste er og å oppleve kirkerommet.

Det tenker du, det tenker ikke jeg. Så hva gjør vi da? Mitt barn? Hennes tro eller ikke tro. Hvem ga deg makten over meg og mine barn og hvorfor skal jeg akseptere at du tar den retten? Hvordan skal det gi dialog, respekt og fredlig sameksistens?

Jeg lærer ikke at vi skal respektere ulikheter ved at noen tar seg til rette på bekostning av meg, jeg lærer at det er en kamp om hvem som skal dominere den andre. Til tross for det så holder jeg på mitt prinsipp om å respektere din tro og din rett til å styre eget trosliv. Jeg ønsker ikke å bekjempe kristendommen, eller at staten skal spre ateismen. Dette er å lære barn om respekt for ulikheter, toleranse, fredlig sameksistens.

Kommentar #54

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Høna er kristendommen

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
IDAG er ikke kristendommen en avgjørende kraft i samfunnet vårt. Ordskiftet foregår i hovesak langs rasjonelle, almenetiske linjer.

Spørsmålet mitt blir da hva som ligger til grunn for denne almennetikken i dagens samfunn, og hva det var Olav Tryggvason brakte med seg for 1000 år siden. Oppsto disse tankene i menneskene av intet? Jeg tror ikke det. Svaret mitt er at høna er kristendommen.

Og hvordan uttrykket kristendom i grunnloven skal avgrenses, ja, det var jo nettopp det som ble tatt ut ved siste endring.

Kommentar #55

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Arrogant

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes nok det er å ta litt hardt i å si at det å invitere til skolegudstjeneste er å "bruke barn for å spre religion". Jeg håper det går an å se det slik at kristendommen har preget landet i over 1000 år, og at det ikke er unaturlig at barna får se hvordan en gudstjeneste foregår og å oppleve kirkerommet.

For det du egentlig sier er at her har du rett og det er ikke rom for diskusjon. Det viser vel også at din evne til innsikt i saken er mer eller mindre ikkeeksisterende utenfor egent ståsted og religiøsitet.

Som foreslått tidligere er det enkle løsninger som kan iverksettes. Det er enkelt å gi rom for slik aktivitet du foreslår for de som måtte ønske det samtidig som man også åpner for annen aktivitet for de som måtte ønske dette. 

Derav får man en aktiv påmelding til ulike arrangementer fremfor at noen må søke om fritak fra noe.

Det er jo ikke skolen som har ansatt presten som avholder gudstjenesten, så det skal vanskelig la seg gjøre å putte dette inn i undervisningstid med faglig innhold. 

For de av oss som en gang i ny og ne har slitt en kirkebenk kan vi nok opplys om at dette ikke har noen opplysende eller annen effekt. Det er ikke farlig det skal sies, man blir ikke kastet på bålet eller opplever sjelelig pine eller annet, men det gir rett og slett ikke neon verdens ting. 

Er det virkelig så vanskelig å forstå at religiøsitet kun oppleves som noe for den som er religiøs mens den for oss som ikke er det rett og slett ikke spiller på noen som helst strenger i vårt følelsesliv. Samme hvor mange kirkebesøk eller hvor mye vi måtte lese religiøse tekster.

På den annen side er det jo mulig at dere religiøse alt vet dette og at dere har forstått at misjoneringen er langt lettere om man får tak i barna fremfor å forsøke og omvende de voksne. 

Så, sett fra din synsvinkel er det nok å ta hardt i å mene at dere bruker barna men prøv å se det fra den andre siden. Der finner du oss som er foresatte til de barna du bare ønsker at skal oppleve det du mener er et gode og noe alle egentlig burde trykke til sitt bryst. Det er i det minste noe du bør prøve på før du lirer av deg at det er vi andre som heller bør forstå deg og din religiøsitet. For det er ikke lækkert når noen ikke selv er villig til å prøve det de forventer at andre skal holde ut.

Kommentar #56

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Om å skyve foran seg

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
HEF er også svært klare, på lik linje med Horn.

Jeg tenker for eksempel på det Brun-Pedersen sier i denne lenken (mot slutten): "Vi trenger å beskytte" etc http://www.vl.no/samfunn/7-av-10-vil-ha-skolegudstjenester/ 

Kommentar #57

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Om å skyve 2

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
For realiteten er at ditt inntrykk ikke har noen verdi i seg selv.

Jeg er så absolutt villig til å jobbe med meg selv. Men sjekk denne, svært ferske, lenken, mot slutten: http://www.vl.no/samfunn/7-av-10-vil-ha-skolegudstjenester/ 

Kommentar #58

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tenker for eksempel på det Brun-Pedersen sier i denne lenken (mot slutten): "Vi trenger å beskytte" etc http://www.vl.no/samfunn/7-av-10-vil-ha-skolegudstjenester/

Han har helt rett. Jeg er en av disse minoritetene, og JBP skyver meg sannelig ikke foran seg. Du skyver meg vekk, og det opplever jeg som ett større problem.

Jeg synes jeg er krystallklar ovenfor deg hvordan jeg opplever RLE faget, og det er jeg med eller uten Horn og Pedersen. Så er jeg glad for at Horn og Pedersen forsvarer mine rettigheter, så skal du også vite at Horn og Pedersen også forsvarer dine rettigheter. De står opp for minoriteter og majoriteten. Vi har alle like rettigheter, og bare prinsippfast tenkning vil ivareta alles rettigheter.

Kommentar #59

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Minoriteten

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tenker for eksempel på det Brun-Pedersen sier i denne lenken (mot slutten): "Vi trenger å beskytte" etc http://www.vl.no/samfunn/7-av-10-vil-ha-skolegudstjenester/

Men Petter - har du ikke lest sitatet du her refererer til, i to innlegg? JBP snakker jo om å beskytte minoritetene - men skjønner du ikke at minoriteten han snakker om primært er hans egen gruppe, vi som er humanetikere/sekulære? JBP nevner jo ikke med et ord muslimer, jøder og andre minoritetsgrupper, selv om vi som sagt også bør ha omsorg for religionsfriheten deres, vi som er opptatt av gjensidighetsprinsippet.

Det er mulig du leste dette som "etniske minoriteter" eller noe slikt. Men JBP sier altså ikke noe om disse, og jeg opplever at han primært er opptatt av livssynsminoritetene. Den klart største av disse (dvs. den som hyppigst havner i konflikt med majoriteten) er det sekulære/humanetiske/humanistiske livssynet.

Kommentar #60

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er så absolutt villig til å jobbe med meg selv. Men sjekk denne, svært ferske, lenken, mot slutten: http://www.vl.no/samfunn/7-av-10-vil-ha-skolegudstjenester/

La oss leke litt med den tanke.

7 av 10 leken.

7 av 10 vil ha skolegudstjenester. 3 av 10 vil da ikke ha den. Skal majoriteten kunne trumfe igjennom sin vilje på bekostning av de 3? De kan heller gå i gudstjenester selv.

7 av 10 vil at muslimer skal nektes trygd før de har jobbet i 10 år. Har muslimer lik rett på trygd som kristne? Kan majoriteten ta fra minoriteter rettigheter?

7 av 10 vil ha jøder ut av landet. Nå begynner vi og treffe nermere deg. Her følte du kanskje et ubehag? Men majoriteten bestemmer ikke sant?

Det neste er helt hypotetisk siden du er en del av majoriteten og altid vil være det. Det krever litt empatisk evne til å kunne sette seg inn i en tenkt problemstilling.

7 av 10 mener at barn ikke skal få lov til å gå i gudstjeneste, da det er ett overgrep mot barns frihet.

Majoriteten bestemmer? Skal staten ha en preferanse om tro eller ikke tro, eller skal staten kun beskytte trosfriheten?

Jeg har ikke gitt 7 av 10 nordmenn rett til å bestemme over mitt trosliv. Jeg synes ikke de har noe med mitt trosliv å gjøre. Jeg har ingenting med deres trosliv å gjøre, vil heller ikke ha det. Dersom de 7 av 10 ønsker å gå i gudstjeneste så må de ta på seg skoene, kjøre til kirken og gå inn og sette seg. Det er deres valg.

Det gjør ikke så mange av de 7, de er ikke så interessert i kirken egentlig. Men at staten skal presse min barn til gudstjeneste, ja det synes de er greit.

Kommentar #61

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Staten påvirker mye

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
I praksis fører det til at barn blir utilbørlig påvirket av kristendom spesielt, det er ikke en dialog, og det blir gjort at staten som skal representere meg og mine barn.

Det kan godt ses på som et problem at staten påvirker, ja, men den påvirker på så mange kontroversielle områder, inkludert i skolen. Kristne foreldre kan oppleve måten det undervises om evolusjon på som et problem for eksempel, måten det undervises om seksualliv og samlivisformer på. For ikke å snakke om utviklingen i måten det undervises om religion på, der altså kristendommen er blitt en av mange religioner. Noen kristne foreldre tar den konsekvens at de trekker barna ut av den offentlige skolen og inn i friskoler. Det har ikke vi gjort. I stedet velger vi, akkurat som deg, å forsøke å gi barna en ballast hjemmefra som gjør dem i stand til å møte påvirkningen utenfra.

Kommentar #62

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
For det du egentlig sier er at her har du rett og det er ikke rom for diskusjon. Det viser vel også at din evne til innsikt i saken er mer eller mindre ikkeeksisterende utenfor egent ståsted og religiøsitet.

Trosopplæring gir sannelig ikke større forståelse for andre, det er en blindvei. Kun ved å akseptere ulikheter i kombinasjon med respekt for autonomi kan man bygge dialog og sameksistens.

Jeg er meg, du er deg. Jeg bestemmer over mitt trosliv, du over ditt. Jeg respekterer din rett til å utøve din religion, du respekterer min rett til ikke å utøve religion.

Staten skal sikre begge våre rettigheter.

Kunnskap om religion og samfunn gis i egnede fag, slik som historiefaget og samfunnsfaget. Det er ikke forkynnelse, men kunnskap som omhandler det samfunn vi lever i. I fag som filosofi, etikk og religion så er alle retninger likestilt. Dersom man skal i dialog med ulike samfunn så blir alle invitert, slik som i politiske skoledebatter. Man går ikke til AP sitt partikontor, man får besøk av alle partier over sperregrensen og noen under.

Kommentar #63

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Humanismens brudd med den unitare kirke.

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
For oss andre, de ikke-muslimske, kan det heller ikke være noe stort poeng å framelske muslimers opplevelse av at religiøs tilhørighet går foran deltagelsen i det nasjons-baserte fellesskapet.

Jeg er langt på vei enig med deg, men har noen (store) innvendinger. - Min innvending tar opp i seg mye av det jeg virkelig har forsøkt å formidle i denne tråden.

Når valget står om en skal velge en skole der Guds navn blir nevnt eller i, så vil en troende ofte ønske å  velge den skolen der Guds navn blir nevnt. - Du kan bekjempe religioner så mye du vil for meg, det skal jeg ikke hindre deg i sånn sett. Men det særnorske ideal, å fjerne selve Gudsbegrepet, mener jeg er et feilgrep den norske humanismen gjorde, da den rev seg løs fra den unitare kirke tidlig på 1900 tallet.

I 100 år har mennesket i stadig større grad blitt sin egen høyeste myndighet, om jeg kan utrykke meg slik? Og vi klarer oss ikke alltid like bra. Det er min absolutte forståelse, at når Guds navn blekner i et samfunn så inntrer det en "natt" i menneskehetens historie. -Vi mister forståelsen av det som er større enn oss selv.

Jeg "tror" jo på en "ny dag", der vi igjen finner fellesskapet, det fellesskapet våre sjeler engang utgikk fra (Adam) og finner tilbake til. Det fellesskapet vi har i den ene Gud.  - Og med dette fellesskapet tenker jeg da ikke på bare som et særnorsk nasjonalt fellesskap, men et verdensomspennende fellesskap - "En sjel og ett legeme i harmoni", - for å bruke store upolitiske (religiøse?) ord.

Alle troslærer oppfordrer sine tilhengere til deltakelse i det samfunnet de bor, så vidt jeg vet. Men når det kreves store inntak av alkohol (eksempel) eller annet som strider mot den troendes vilje for å være deltaker, så må det være lov å trekke seg stille tilbake. Det er ikke sikkert at "flertallet alltid har rett". -

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #64

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det kan godt ses på som et problem at staten påvirker, ja, men den påvirker på så mange kontroversielle områder, inkludert i skolen. Kristne foreldre kan oppleve måten det undervises om evolusjon på som et problem for eksempel, måten det undervises om seksualliv og samlivisformer på.

Kanskje vi da skal ta hensyn til dette? Hvorfor skal man undervise i evolusjon til en 6 åring? Kan ikke det vente til barnet er gammelt nok til å forstå hva som er involvert? Nå tror jeg ikke at skolen kjører hardt på evolusjonen fra 1 klasse og oppover, med årlige besøk til evolusjons "tjenester". Det er det heller ikke behov for.

Kommentar #65

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
For ikke å snakke om utviklingen i måten det undervises om religion på, der altså kristendommen er blitt en av mange religioner.

.... men kristendommen ER jo en av mange religioner/livssyn? Er det uenighet om dette også, nå?

Kommentar #66

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Bekjempe religioner?

Publisert over 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Du kan bekjempe religioner så mye du vil for meg, det skal jeg ikke hindre deg i sånn sett. Men det særnorske ideal, å fjerne selve Gudsbegrepet, mener jeg er et feilgrep den norske humanismen gjorde, da den rev seg løs fra den unitare kirke tidlig på 1900 tallet.

I 100 år har mennesket i stadig større grad blitt sin egen høyeste myndighet, om jeg kan utrykke meg slik? Og vi klarer oss ikke alltid like bra. Det er min absolutte forståelse, at når Guds navn blekner i et samfunn så inntrer det en "natt" i menneskehetens historie. -Vi mister forståelsen av det som er større enn oss selv.

Hei, jeg har ikke noe program om å bekjempe religioner. Jeg vet heller ikke om det lar seg gjøre. Jeg antar at de som er kristne, muslimske eller har andre religiøse livssyn, vil fortsette med det uavhengig av hva jeg måtte mene om saken.

Det jeg vil bekjempe er at Staten skal ha en religiøs forankring. Det er fordi Staten, det er meg. Og deg. Og alle andre her til lands - mange av oss enten a-religiøse, eller med en annen religion enn den (enn så lenge) dominerende kristendommen.

Det er vel ingen som har fjernet gudsbegrepet. Gud har bare blitt mer og mer borte, ettersom stadig flere erkjenner at de selv ikke har noe gudsbegrep.

Mennesket er ikke den høyeste myndighet fordi mennesket er så fantastisk, snare tvert imot. Men stadig flere erkjenner at 1) det later ikke til å eksistere noen høyere myndighet, og 2) der hvor religionene postulerer en myndighet over menneskene, så har vi i økende grad avslørt at det var egentlig mennesker som konstruerte denne myndigheten.

Det kan tenkes at et samfunn der gudstroen blekner blir et fattigere og dårligere samfunn. Det er synd, kanskje - men hva skal vi gjøre med det? Begynne å late som om vi tror? Prøve å lure ungene våre til å tro på noe vi ikke tror på selv?
Min løsning er heller å satse alt på at vi menneskene - små og feilbarlige - gjør det beste ut av situasjonen, prøver å opptre etisk, omsorgs- og hensynsfullt, og gjøre verden til et godt og inspirerende sted å være. Jeg tror ikke vi kan regne med guds hjelp i dette, vi må gjøre jobben sjøl.

Kommentar #67

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
men kristendommen ER jo en av mange religioner/livssyn? Er det uenighet om dette også, nå?

Problemet er jo at i faget KRLE så er ikke kristendommen bare en av mange religioner/livssyn. Det er kristendommen, så er det alt det andre. Så ja det er uenighet, og det er de som er uenig i at kristendommen er en av mange religioner/livssyn som utformer politikken.

Kommentar #68

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Er du

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er så absolutt villig til å jobbe med meg selv.

Så langt kan jeg ikke se at du er villig til å se noe som helst fra noe annet synspunkt enn ditt eget. Linken du viser til skriker jo egentlig bare ut nå må den lille majoriteten holde kjeft og underordne seg. Jeg har kommet med alternativer til dagens praksis men de er ikke interssante for deg å diskutere, du fortsetter bare i sporet med at vi som ikke deler din religion bør la være å rugge båten slik at det blir ro i rekkene og din tradisjon kan videreføres. 

Selv om jeg har jobbet for å få slutt på påtvungne kristne selvfølgeligheter i skolen har jeg også jobbet for å åpne for at de kristne kunne beholde dette uten at de som ikke var kristne måtte søke seg fri fra de kristnes tradisjoner og ønsker. Har du jobbet for tilsvarende alternativer Petter O.?

Jeg har vært i juleselskaper hvor man har brakt frem Jesus og kristendommen, da sitter jeg rolig og lar dette gå sin gang for det har vært tradisjonen der jeg var. Det jeg undres på er om du hadde sittet like stille om du hadde kommet til et juleselskap hvor det ikke var tradisjon å nevne Jesus eller kristendommen. For jeg har opplevet det også at kristne bare har måttet bringe sin tro og tradisjon inn der slik tro og tradisjon ikke har sin plass. 

Det skulle tatt seg ut om jeg hadde utbasunert at religion er bare oppdiktetede historier og at Jesus i kristen forstand bare er en myte mens man leser juleevangeliet i en kristen familie på julaften. 

Det burde jo være enkelt for deg å prøve en ateistisk jul i år, det er jo ikke så farlig, eller? For langt på vei er det jo det du mener vi ikke-religiøse skal gjøre, bare prøve ut din jul littegrann.

Kommentar #69

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

De store seere på verdensarenaen

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Det er vel ingen som har fjernet gudsbegrepet. Gud har bare blitt mer og mer borte, ettersom stadig flere erkjenner at de selv ikke har noe gudsbegrep.

En gang for lenge siden, så leste jeg om en uoverensstemmelse mellom Kristoffer Jansson og Hans Tambs Lycke. De hadde vel i fellesskap innførte den unitare kirke i Norge tidlig på 1900 tallet? Uoverensstemmelsen gikk, som jeg forsto det,  på Guds plass i læra. - Når det likevel bare var én Gud, så var det ikke lenger behov for begrepet mente de?

Jeg forsto dette slik, at K.J. tapte, og den unitare kirke forsvant fort. - Det er med dette i tankene jeg skrev det jeg gjorde. - Tidens strømninger var slik etter den store verdensomspennende konferansen i Chikago i 1893. - Noe også Johan Smith tok med seg til Norge og presenterte med, at det finnes bare en Guds meninghet! - (Her var min mormor og hennes tante med fra begynnelsen, tante gift med Johans bror - Aksel (bare så du skjønner at jeg tar opp mine forfedres arv jeg og ;-)  og jeg har ellers mange tanker om hva som gikk galt i denne forkynnelsen)

Det du IKKE aksepterer, er at det finnes noen mennesker i blant oss som har fått mer innsyn i den evige visdom enn andre. De har fått anerkjennelse i sin samtid, folket har flokket seg omkring de ordene som kom ut av deres munner, og de har blitt skrevet ned - "Guds ord" - Men makter og myndigheter har alltid forfulgt dem - de virker truende på deres egen makt!

Noen skapte store religioner, andre var mindre og bar de samme tankene videre inn i sin egen tid. Slik har disse store seere vært selve kilden til hele vår sivilisasjons utvikling, og vært den direkte årsak til utviklingen av alle våre kunsarter, slik jeg ser det. - Og de har alle pekt på det fellesskapet (i Gud) som ligger der, og som våre sjeler har utgått fra. Og de har gitt veiledning til sitt folk om hva de bør gjøre og hva de må unngå, om de skal vokse i visdom og forstand.

Denne veiledning er hva vi trenger inn i vår skole, for å oppdra våre egne barn i - for den tiden vi selv lever i. Derfor har jeg selv tatt til meg (seeren)  Baha'u'llahs ord som bygger bro mellom kulturer og viser meg en vei for vår egen tid.

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #70

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Det går sakte fremover

Publisert over 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
I 100 år har mennesket i stadig større grad blitt sin egen høyeste myndighet, om jeg kan utrykke meg slik? Og vi klarer oss ikke alltid like bra.

Er det mulig å se det på en annen måte Mette Solveig M. At det ikke er det åndelige, sjelelige eller vår bevissthet som har endret seg men at vi nå ser kimen til bevissthet om at vi ikke er alene på denne kloden.

Mennesket har underlagt seg organiserte religiøse samfunn i årtusner og det har ikke bragt menneskeheten noe nærmere en kollektiv bevissthet. Tvert om, selv om budskapet har ligget der åpent for alle å se, har den organiserte religiøsiteten kun fokusert på hva som har vært et gode for organisasjonen og individets ansvar ovenfor denne. 

Først nå har det vært rom for mennesket å søke i seg selv, undre over egen plass i det hele. Hva bringer jeg som aktiva inn i denne verden og hva er mine destruktive sider og handlinger. Som fellesskap løser vi ikke klimautfordringer ved å besøke et gudshus, vi løser dem ved å endre oss selv og vårt atferdsmønster og våre handlinger i samarbeid med andre slik at det dannes et fellesskap. 

På mange måter kan man nesten antyde at guder i så måte kan bli soveputer for menneskets evne til å jobbe med seg selv og utgjøre en forskjell. For tro på guder kan få mennesket til å tenke at her er alt forutbestemt så hva jeg gjør har liten innvirkning. I en gudløs tilværelse kan man nok også legge skyld på andre eller mene at det ikke nytter det lille man gjør, men man kan aldri løpe fra at det er en selv som står ansvarlig for de valgene man tar.

Så jeg ser det ikke som at vi som lever i dag har blitt vår egen høyeste myndighet, men vi har blitt gitt kimen til bevissthet om at vi er en del av både verdens problemer og ikke minst at vi kan være en del av løsningen. 

Kommentar #71

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Enig!

Publisert over 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Det du IKKE aksepterer, er at det finnes noen mennesker i blant oss som har fått mer innsyn i den evige visdom enn andre.

Enig - dette er noe jeg IKKE aksepterer!

For meg er alle mennesker like, og ingen besitter sannheten mer enn andre.

Kommentar #72

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 5 år siden

La oss overlate all religion til private aktører - særlig de aktører som presenterer et brennende engasjement alternativ til vestlig, moderne, demokratisk og menneskerettigheter`s tradisjon. De som lærer bort at sekularitet er en styggedom. Så der spørsmålene kommer opp i skolen så kan læreren si: ingen kommentar. Ingen kompetanse i hvordan fremheve de mer ikke-ekstremistiske sider ved tro. Oppskrift for parallelle samfunn?

Kommentar #73

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

I

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
På mange måter kan man nesten antyde at guder i så måte kan bli soveputer for menneskets evne til å jobbe med seg selv og utgjøre en forskjell. For tro på guder kan få mennesket til å tenke at her er alt forutbestemt så hva jeg gjør har liten innvirkning. I en gudløs tilværelse kan man nok også legge skyld på andre eller mene at det ikke nytter det lille man gjør, men man kan aldri løpe fra at det er en selv som står ansvarlig for de valgene man tar.

Du har noen absolutt gode resonnement, når det gjelder å tro på guder. - For hvis vi ikke samler oss om den forståelsen at vårt likeverd faktisk ligger i dette at vi alle har utgått fra den ene Gud, og at det er vårt eget ansvar å gjøre oss kjent med det "denne ene Gud" har nedlagt i meg - sitt eget skaperverk - ja, så kan nok retttroenheten fort bli en sovepute som heller bringer med seg ufred og strid inn i verden.

 Begrepet "å legge skyld på andre" blir for enkelt for meg, da vi også har en meget ulik arv med oss, noe jeg i det siste ble enda mer bevisst på da jeg leste denne artikkelen, "Erindringer nedarves fra tidligere generationer"

Tenker da på den jobb vi har å gjøre,  i svært ulik grad, med det som har traumatisert våre forfedre også, i denne vide verden? - Det var f.eks. en befrielse for meg selv, da jeg klart forsto hva min egen mor hadde erfart i sin barndom, og hvordan det faktisk var mitt eget traume? - Profetens veiledning fulgte jeg først ganske så entusiastisk etter en "omvendelse". Jeg visste jeg trengte det, før jeg gradvis kjente på den kraft og det nye liv som faktisk lå i dette? Det er en vandring.  Men slikt er jo bare erfaring? - Det er noe de gamle har som ikke har verdi i vårt unge samfunn.

Vi mennesker klarer ossi ulik grad med den arv vi har med oss. - Når vi er svake og bukker under, så finner vi styrke i at, denne min Gud, den éne Gud, også elsket min tilblivelse og har nedlagt i meg det jeg trenger for dette livet. "Elsk Meg (Gud)- så Jeg kan elske deg og fylle deg med livets ånd. Om du ikke elsker Meg, kan Min kjærlighet på ingen måte nå deg" -

Her finner du begrunnelsen for Gudstro. - Så får MortenHorn bare nekte at noen profeter har forstått enn andre, og bidratt til de store religioner? Det blir vel som å benekte religiøs påvirkning av sivilisasjonenes fremskritt, og kunstformidlingen?

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #74

Robin Tande

22 innlegg  3738 kommentarer

Godt spørsmål Mette

Publisert over 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Men hva skolen skal gi undervisning i, når de i vårt samfunn har overtatt mye av foreldrenes oppdragelse, se det er faktisk et meget vanskelig spørsmål om man ikke anerkjenner alle religioner som likeverdige?

Jeg publiserte nettopp en kommentar på en tråd det ikke er noe liv i.

Den passer godt på tråden her:

Det problematiske (og irrasjonelle) er at begrepet religionsundervisning er innprentet som opplæring i en gitt gudstro - hos oss kristendomsundervisning. Religionshistorie kom inn i gymnaset som et spesielt historiefag på linje med kunsthistorie m.m. 

Hvis vi tenker oss at det var enighet om å nullstille denne forestillingen om samfunnets behov for en (identitetsskapende?) gudstro, og begynne fra et rasjonelt utgangspunkt, kunne jeg tenke meg at man kunne finne gode forslag til pensum for faget religion i Bjørn Vassnes sin bok Sjelens sult:


MYSTERIET RELIGION: Alle kulturer har en religion. Hvorfor er religion så viktig for oss?
RELIGIONENS OPPHAV: Hvordan og hvorfor oppsto religion?
GÅTEN ALTAMIRA: Hva forteller hulemaleriene om menneskesjelen?
DET RELIGIØSE DYRET: ”Religiøse” instinkter. Hva er det med menneskehjernen som gjør oss religiøse?
FØDT TIL Å TRO? Hvordan medfødte tenkemåter drar oss i religiøs retning
FORESTILLINGEN OM EN SJEL. Hvorfor vi tror på en sjel, løsrevet fra kroppen.
DEN ULTIMATE OPPLEVELSEN. Hvor viktig visjoner, hallusinasjoner, ekstatiske opplevelser har vært for religionen. Og hvordan oppstår de?
HJERTETS SPRÅK. Emosjonenes sentrale (og undervurderte) rolle i religionene.
UTEN GUD – INGEN MORAL? Hvor kommer moralen fra? Er religion en forutsetning for moral?
BLOD FOR GUDENE. I de fleste religioner har offeret stått sentralt. Hvorfor?
MYSTIKER OG MULLAH. Religiøsitetens to poler: den innadvendte og den utadvendte.
DRØMMEN OM TUSENÅRSRIKET. Hvordan politikk kan ta religionens plass.
ALTERNATIVER TIL RELIGION. Mange av de viktigste ”religionene” regnes ikke som religioner. Men de spiller på de samme mekanismene.
MODERNE OVERTRO. Hvorfor søker folk til Snåsamannen, engleskoler, etc.?
RELIGIONENS DILEMMA. Religionen svarer på viktige menneskelige behov. Men svarene den gir er ikke alltid like gode. Religion kan være misbruk av vår medfødte ”religiøsitet”. Men hva er alternativet?

 

Faget vil nødvendigvis bety overlapping med både psykologi, filosofi og biologi.

Kommentar #75

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Fantastiske spørsmål Robin, men jeg antar at de passer best til litt større barn.

Kommentar #76

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Sjelens sult med mer

Publisert over 5 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Hvis vi tenker oss at det var enighet om å nullstille denne forestillingen om samfunnets behov for en (identitetsskapende?) gudstro, og begynne fra et rasjonelt utgangspunkt, kunne jeg tenke meg at man kunne finne gode forslag til pensum for faget religion i Bjørn Vassnes sin bok Sjelens sult:

Vi har også tidligere møt hverandre i tankene omkring denne boka. Jeg har ikke selv lest den (leser ikke så mye), men det jeg leste om det gjorde at den ble min julegave det året ;-) Med gode tilbakemeldinger!

At religion og filosof hører sammen er en tanke jeg absolutt deler, for nå er denne hjernen vår utrustet med to (likeverdige) halvparter. Den ene forstår lettere bilder, (også ordbildene i bibelen etc) og kunst, den andre er mer logisk i sin oppbygning. En sunn trosforståelse bør kunne stå på begge disse to beina, både alene og samtidig, mener jeg. Vi kan ikke pakke bort det vi er utstyrt med fra "skaperens" egen hånd.

Dine moment har mye bra i seg. - Jeg tror selv det er verdifullt å tenke religion som en morgenrøde, en middagshøyde og en kvelds himmel, - inntil natten senker seg igjen. - Natten er full av trusler, overtro og bokstavelig tro på dogmer, inntil det er tid for en "ny morgenrøde" (se på fikentrærne, sier de) etc. Det er ikke uten grunn til at så mange venter på Jesu gjenkomst, og "det nye Jerusalem" i dag?-

Ja, nå ser jeg at jeg bruker bilder igjen (ler). Jeg liker jo å tenke i bilder, om enn ganske logisk mener jeg jo selv da, siden matematikk var mitt yndlingsfag. -  Med bilder så slipper jeg å lese alle de tunge filosofibøkene som bare tretter min hjerne (ler)

Religiøs opplæring har handlet om  å kunne leve med det som bor i oss, tenker jeg, for så vidt det all oppdragelse burde gått på? - "Til gangs menneske", het det vel i vår første kristendomsskole? Men til denne etiske opplæringen treffer kanskje ikke alle punktene dine like godt eller fullstendig om du vil?

Til jul i fjor postet jeg et dikt om "Kropp og sjel" som jeg finner morsomt, for poenget er jo at kropp og sjel er uløselig knyttet sammen. - Den får stå som en liten julehilsen til deg her og nå. -

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #77

Ellen Hageman

77 innlegg  1075 kommentarer

Subgrupper

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Tilsvarende håper jeg inderlig at muslimer og kristne også i framtiden vil sende ungene sine til den offentlige skolen. De trenger, akkurat som mine unger, å lære seg at vi mennesker først og fremst er medmennesker, og at samfunnet vårt ikke kan overleve om vi skal splitte oss opp i subgrupper avhengig av vilkårlige inndelinger etter religion og livssyn.

Beklager sent svar.

Det jeg er enig med deg i, er at skolegudstjenester har lite i den offentlige skolen å gjøre. En gudstjenste er et feirende fellesskap. Ingen forestilling.

Men så er vi også grunnleggende uenige. Jeg mener Den norske kirke burde lære av frikirkene og bli skoleeier. For skolen handler ikke bare om elevene og forholdet mellom dem. Det handler også om at barn, mine barn og dine barn, forholder seg til andre voksne, lærerne. Og jeg mener at lærere gjør en bedre og viktigere jobb dersom de kan møte elevene uten å måtte legge igjen sin tro eller religiøse overbevisning hjemme. Nøytralitet er en illusjon. Det er bedre å spille med åpne kort og at læreren kan møte elevene som et helt menneske.

Og de fleste av oss tilhører jo uansett subgrupper. De fleste av oss velger jo både venner, omgangskrets og religiøs tilhørighet. Og de valgene preger også våre barn.

Kommentar #78

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Men så er vi også grunnleggende uenige. Jeg mener Den norske kirke burde lære av frikirkene og bli skoleeier.

Jeg tror ikke samfunnet vårt vil tjene på en slik oppsplitting. Jeg er også usikker på om kristne vil tjene på det. Jeg tror vi alle vil tjene på et samfunn der vi har et bredt utvalg av offentlige arenaer som alle eier like mye, har felles, uavhengig av livssynsmessige særtrekk.

Kommentar #79

Robin Tande

22 innlegg  3738 kommentarer

Tenk integrering

Publisert over 5 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener Den norske kirke burde lære av frikirkene og bli skoleeier.

og les min kommentar her

Kommentar #80

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror vi alle vil tjene på et samfunn der vi har et bredt utvalg av offentlige arenaer som alle eier like mye, har felles, uavhengig av livssynsmessige særtrekk

Dette er et godt argument om vi hadde hatt en enhetlig forståelse av den visdommen som har blitt gitt til de ulike sivilisasjoner opp gjennom tidene, da vi jo lever i en ny "smeltedigel" av ulike kulturer.

Slik det er i dag ser jeg tre muligheter:

1. Slik du mener at all religion må ut av skole og offentlig rom, slik at du og dine kan formidle "den høyeste visdom", slik unge mennesker i dag vil definere den. (humanetikk)

2. Man må gi anerkjennelse til alle de store religionene, og behandle dem likeverdig. Dette er det jeg ville gått inn for. (bahai)

3. Det tredje alternativet er å ha ulike skoler for de ulike trossamfunn, så får vi ta samtalene og kontakten senere i universitet og annet. Det handler tross alt om å gi våre egne barn det vi mener er den beste oppdragelse for et voksent liv. Her hører jeg EllenH. komme inn med sin sterke stemme. (kristen tro)

Det ble litt godt for meg å plassere oss inn i dette helhetlige bildet :-)

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #81

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Ja vel?

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
men skjønner du ikke at minoriteten han snakker om primært er hans egen gruppe, vi som er humanetikere/sekulære?

Hei igjen!

Nei, Morten, jeg klarer ikke å se at din måte å lese følgende setning på, er mer åpenbar enn min:

"Vi trenger å beskytte minoriteter og ha ordninger som skåner dem for stigmatisering og gruppepress".

Kommentar #82

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Opplevelsen av kristne

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Den atferd jeg opplever fra kristne gjør at jeg få motstand mot kristendommen. Koblingen blir "kristendom manglende respekt for meg som menneske. Det må ikke være slik. Dere kan gi kristendommen en annen kobling.

Hei igjen!

 

Jeg synes det er leit at du oppfatter oss slik. Men ville du ikke synes det var kritikkverdig dersom kristne ikke på noen måte forsøkte å fortelle andre om det de tror på? En av våre nasjonaldiktere skal en gang ha sagt noe nokså nær dette: "Dersom de kristne virkelig mener det de tror på, kan jeg ikkje skjønne deres ro".

Kommentar #83

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Har ikke brukt så mye tid

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Staten velger å bruke over 50 % av KRL faget på kristendom

En religionslærer uttalte nylig til Stavanger Aftenblad at hun brukte 20-25 prosent av undervisningen (I RLE) på kristendom. Det er bare halvparten av det som gjaldt for KRL-faget fram til 2008.  

Kommentar #84

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Bevisst misforståelse?

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
men kristendommen ER jo en av mange religioner/livssyn?

Her tror jeg nesten at du valgte å misforstå, for dette var altfor enkelt til å være deg. Mitt poeng var i alle fall at utviklingen har gått langt fra bibelhistorie der det var selvsagt at kristendommen var det eneste rette, til dagens religionsfag der kristendommen fremstilles som en av mange religioner.

Kommentar #85

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Ikke farlig, men litt trist

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Det burde jo være enkelt for deg å prøve en ateistisk jul i år, det er jo ikke så farlig, eller? For langt på vei er det jo det du mener vi ikke-religiøse skal gjøre, bare prøve ut din jul littegrann.

Hei igjen!

 

Det er vanskelig for meg å komme deg i møte på at kristendommen, som etter mitt syn forandret Norge fundamentalt for 1000 år siden og som flertallet av befolkningen har et forhold til, skal framstilles som det unormale, ja. Jeg opplever ikke det som spesielt respektfullt eller tolerant.

Når det gjelder det å feire jul på ateistisk vis, som du foreslår, ville jeg ikke ha opplevd det som farlig, nei, men jeg måtte i så fall ha feiret den uten kontakt med min familie. Både det, og det å feire noe som etter mitt syn meningsinnholdet ville ha vært fjernet fra, ville jeg ha opplevd som trist.

Men farlig, nei, det ville det ikke ha vært, for jeg tenker at jeg ville ha vært trygg nok på det jeg tror på. Jeg kunne derfor tenke meg å returnere spørsmålet. Hva er det som framstår som så farlig for dere med å bli minnet om den kristne bakgrunnen for julehøytiden? Er dere redd for å bli overbevist? 

Kommentar #86

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes det er leit at du oppfatter oss slik. Men ville du ikke synes det var kritikkverdig dersom kristne ikke på noen måte forsøkte å fortelle andre om det de tror på?

Du står fritt til å dele hvor lite eller mye av din tro du ønsker. Du er fri til å ringe på døren min for å spre budskapet, og jeg står fritt til å høre eller si nei takk. Det vi snakker om er at staten skal spre kristendommen gjennom sine institusjoner. Det er et overtramp i forhold til de som ikke ønsker det, og spesielt ovenfor barn som er langt mer forsvarsløse en voksne.

Kommentar #87

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Hva er det som framstår som så farlig for dere med å bli minnet om den kristne bakgrunnen for julehøytiden? Er dere redd for å bli overbevist?

Det vil selvsagt bli nevnt i noen fag. Det vi snakker om er f.eks å gjøre skoleavsluttningen, noe som skal være gøy for alle, til en kristen markering. Det ekskluderer. Det er ikke skolens oppgave, og det er helt unødvendig.

De som vil gjøre julen til en mer kristend markering må da møte opp på kirkens julemarkeringer.

Da blir alle behandlet med respekt, og alle får den julemarkering de ønsker. Hva er så galt med at du tar med barna dine i kirken? Hvorfor må det på død og liv være på skolen hvor det er mennesker som ikke tror, tror på noe annet, og som opplever det som ugreit?

Kommentar #88

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
En religionslærer uttalte nylig til Stavanger Aftenblad at hun brukte 20-25 prosent av undervisningen (I RLE) på kristendom. Det er bare halvparten av det som gjaldt for KRL-faget fram til 2008.

Noen velger mer, og Hareide har gjort RLE til KRLE hvor det er meningen at mer skal bli brukt til kristendom.

Faget er en bastard og en del av meningen er å etablere kristendommen som norges kultur, det er den ikke, den er en stor del av norges historie, men ikke den eneste påvirkningskilde. Det er lite hensiktsmessig i dagens pluralistiske bilde og sementere ett syn som mer dominant. Kristendommen får den plass den gjør seg gjeldende i ved at noen velger å være kristne og vise det.

Stoler du på at kristendommen er konkurransedyktig uten statlig drahjelp?

Kommentar #89

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Du verden !

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
FOR MEG - er komplett irrelevant om det er 1 eller 100000 muslimer, jøder eller katolikker i Norge. For meg er poenget at det finnes EN HUMANETIKER - nemlig meg selv - og dermed er staten nødt til å forholde seg livssynsnøytralt. For ingen i dette samfunnet eier staten mer - eller mindre - enn jeg gjør.

Snakk om mindretallstyrrani.!!!

Og ellers et godt eks på en krumbøyd navlebeskuer. 

Kommentar #90

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

"Sjelens sult" og dens føde

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
En religionslærer uttalte nylig til Stavanger Aftenblad at hun brukte 20-25 prosent av undervisningen (I RLE) på kristendom. Det er bare halvparten av det som gjaldt for KRL-faget fram til 2008

Så lenge det er mulig å kunne tidfeste hvor lang tid som er brukt på en ulike religionen, må undervisningen etter mitt skjønn være totalt misforstått?

Dette faget som mest av alt skulle lært barnet metodene for å tilfredsstille "sjelens sult", burde vel på like vilkår kunne forholde seg til tekster fra alle de ulike store verdensreligioner? Kanskje  i forhold til tema? "Hellige ord" fra alle verdens religioner har blitt gitt folket som "føde for dets sjel", ut fra den tid åpenbaringen skjedde. (Noe som og forklarer hvorfor det fort blir krøll i forståelsen av eldre skrifter)

For nå har det seg vel slik, at om du bringer all kunnskap og vitenskap i verden "på sølvfat" til barnet, så monner det ikke noe, om du ikke samtidig lærer det å hente fram det som bor i det selv?

Slik går mine tanker, og det er der norsk skole har sviktet sitt eget folk. - Overtatt ansvaret for oppdragelsen, nærmest uten å vite hva det handler om? - Vi driver bare med strømmen. - Målet er utvisket - det er bare prosessen som teller. -

Og den blir hard i livets skole når vi mangler fundamentet.

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #91

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Demokrati

Publisert over 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Snakk om mindretallstyrrani.!!!

Og ellers et godt eks på en krumbøyd navlebeskuer.

Men - er det ikke dette vi kaller demokratiet, da? "Mindretallets diktatur"?

Hm, nei, kanskje ikke. Men hva er ditt eget syn på dette? Mener du at noen i samfunnet vårt har større eierskap til staten, skal ha særegne rettigheter, skal forskjellsbehandles på grunnlag av sitt livssyn og dets historiske rolle i Norge? Eller mener du at alle bør likebehandles? Eller har du en tredje vei (om en slik finnes, da)?

Kommentar #92

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Målet og middelet i demokratiet vårt

Publisert over 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Slik går mine tanker, og det er der norsk skole har sviktet sitt eget folk. - Overtatt ansvaret for oppdragelsen, nærmest uten å vite hva det handler om? - Vi driver bare med strømmen. - Målet er utvisket - det er bare prosessen som teller.

Jeg siterer meg selv for å utfylle denne kommentaren med  et utsagn av han som blir sett på som sosialdemokratiets største ideolog:

"”Målet, hva enn det kan være, betyr ingenting for meg, bevegelse betyr alt." "Og med bevegelse mener jeg både den allmenne forandring av samfunnet, spesielt de sosiale fremskritt, den politiske og økonomiske agitasjon og den organisasjon som gjennom­fører fremskrittene.” " Sitatet finner du her

Det er en tid for å sove - og en tid for å våkne, tenker jeg.

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #93

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Må staten være livssynsnøytral?

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
For meg er poenget at det finnes EN HUMANETIKER - nemlig meg selv - og dermed er staten nødt til å forholde seg livssynsnøytralt.

Hei igjen! (Det går visst litt i rykk og napp fra min side.)

Det er veldig interessant det som du og flere andre i denne tråden hevder - at staten må være livssynsnøytral. Spørsmålet er hvor dere har dette fra. Advokat Knut Skjærgård hadde en meget interessant kronikk om dette i avisen Dagen 6. juni 2013 (ikke på nett, så vidt jeg kan se). Skjærgård stiller følgende spørsmål: Kan ikke en stat forskjellsbehandle livssynssamfunn ut fra tradisjon og historisk tilhørighet - uten at dette bryter med menneskerettighetenes rammer?

Kronikkforfatteren viser til domspraksis i EMD (Den europeiske menneskerettsdomstol). I saken Darby vs. Sverige, A 187 fastslo kommisjonen at en statskirkeordning ikke er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon hvis det foreligger tilstrekkelige garantier for den enkeltes religionsfrihet.

Dernest viser Skjærgård til den såkalte krusifikssaken. I den første dommen her (Lautsi EMD 2009), kom domstolen til at krusifikser på klasseromsveggene var i strid med det sekulære samfunns idealer og en krenkelse av friheten fra religiøs påvirkning og tvang.

Denne dommen ble imidlertid anket av blant andre Italia, og den italienske staten ble gitt medhold (Lautsi EMD 2011b) i mars 2011. Skjærgård bemerker at Stålsett-utvalget ikke viser til denne dommen, og han mener dette må være fordi konklusjonen ikke passet dem.

I denne rettsavgjørelsen vises det blant annet til andre setning i artikkel 2, protokoll nr. 1. Og dommerne skriver følgende (fritt oversatt): "Denne setningen hindrer ikke Stater i å kunne formidle, gjennom læring eller utdanning, informasjon eller kunnskap av direkte eller indirekte religiøs eller filosofisk natur. Setningen tillater ikke engang foreldre å protestere mot innlemming av slik utdannelse i skolens pensum" (note 62).

Skjærgård viser til at statsreligionens plass i samfunnet anerkjennes, og at staten innenfor en vid ramme kan synliggjøre denne religionen, bare minoritetene ikke utsettes for tvang.

Videre siterer kronikkforfatteren fra note 71. Her heter det (fritt oversatt): "Det er sant at ved å foreskrive nærvær av krusifikser i klasserom i statlige skoler - et symbol som (...) uten tvil refererer til kristendommen - tillater regelverket at landets flertallsreligon får dominerende synlighet i skolemiljøet. Imidlertid er dette i seg selv ikke nok til å indikere en prosess med indoktrinering fra statens side".

Kronikkforfatteren utlegger dette som at en stat har anledning til å holde seg med en statsreligion - og naturlig nok kan prioritere denne. Og det er naturlig at en slik religion gis privilegier som ikke andre nylig tilflyttede religioner kan kreve - uten at det av den grunn foreligger noen forskjellsbehandling eller livssynstvang.

Derfor er vuderingen som Justisdepartementets lovavdeling gjorde i mai 2008 i forbindelse med endringene i grunnlovsforslaget i kirkeforliket, fortsatt gyldig, konkluderer advokat Knut Skjærgård.

-Det var å håpe at man etter dette slipper å møte argumentet om at det er brudd på prinsippet om likebehandling eller menneskerettighetene hvis Staten prioriterer den tradisjonelle og historisk forankrede flertallsreligionen i folket. At dette ikke passer de sekulære er forståelig, de kjemper for sitt og opptrer ofte mer dogmatisk enn kristne, under dekke av opplysningen og nøytralitet, avslutter juristen sin kronikk i avisen Dagen.

Jeg synes jeg finner noe her som gir gjenklang hos meg.   

 

Kommentar #94

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Skolen kan ikke ha oppdrageransvaret

Publisert over 5 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
det er der norsk skole har sviktet sitt eget folk. - Overtatt ansvaret for oppdragelsen, nærmest uten å vite hva det handler om?

Hei, Mette!

Det er foreldrene som har ansvaret for å oppdra sine barn, ikke skolen. Foreldrene kan velge å bruke skolen til å oppfylle undervisningsplikten (det er ikke skoleplikt i Norge), men kan ikke overlate ansvaret for oppdragelsen til skolen.

 

Kommentar #95

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
-Det var å håpe at man etter dette slipper å møte argumentet om at det er brudd på prinsippet om likebehandling eller menneskerettighetene hvis Staten prioriterer den tradisjonelle og historisk forankrede flertallsreligionen i folket.

Det er svært skjeldent at jeg ser samsvar mellom bibelen og kristnes handlinger. Gjør mot andre... vend det andre kinn til.

Det du skriver er at vi må kjempe for egne interesser, så får den sterkeste vinne. Alternativet, å respektere hverandre og gi hverandre frihet og rettigheter er ikke et alternativ.

Spenstig siden dere gjør det mens kristendommen i Norge er på vei ned. Kanskje dere vil få en anledning til å kjenne på det å være minoritet med annenrangs status snart? Empatien strekker ikke til når det gjelder å tenke seg til hvordan det oppleves ser det ut til.

Kommentar #96

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ja godt er det

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Og det er naturlig at en slik religion gis privilegier som ikke andre nylig tilflyttede religioner kan kreve - uten at det av den grunn foreligger noen forskjellsbehandling eller livssynstvang.

Da står den der den kristne staten, ensom og alene men med trua i behold, når alle har vendt religionen ryggen. Det kan jo bli en artig tid når de ikke-troende pusler og steller med den statlige lovfestede religionen. kan hende de smiler litt skjevt til den når de støter på dens mange særfordeler som ingen lenger bryr seg om, for ikke å snakke om alle de tomme kirkene man ikke helt vet hva man skal med fordi de er statens eiendom og tilhører statens religion. 

Kommentar #97

Petter Olsen

50 innlegg  144 kommentarer

Tomme kirker?

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
for ikke å snakke om alle de tomme kirkene

Hei, Lars og Morten C.

Ifølge universitetslektor Hallvard Olavson Mosdøl på MF (Vårt Land 20.12.13) viser statistikken at det gikk 6,2 millioner til gudstjeneste i Den norske kirke i 2011. Det er et gjennomsnitt på 96 personer på hver gudstjeneste. I tillegg kommer de som samles i bedehus, frikirker etc.

 

Kommentar #98

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Er det mye

Publisert over 5 år siden

Med tanke på at det er relativt høy medlemsmasse i DNK er ikke seks milloner besøkende i året veldig mye å juble for. Det tilsvarer vel litt over ettogetthalvt kirkebesøk per medlem i året. Over fire millioner av disse besøkene var på søndager og kristne helligdager. Det tilsier at kirkene står ganske tomme det meste av uken selv om det er gudstjenester og annen aktivitet gjennom uken også.

Dog sier ikke kirkebesøkene veldig mye om menneskers religiøsitet, som kjent trenger man ikke noen lokaler for å være religiøs eller for å dyrke sin religion. 

Tallene for 2012 viser vel en nedgag fra 2011 på noe over 200 000 besøkende gjennomsnitt per gudstjeneste har gått ned fra 69 til 92. 

Kommentar #99

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Ifølge universitetslektor Hallvard Olavson Mosdøl på MF (Vårt Land 20.12.13) viser statistikken at det gikk 6,2 millioner til gudstjeneste i Den norske kirke i 2011. Det er et gjennomsnitt på 96 personer på hver gudstjeneste. I tillegg kommer de som samles i bedehus, frikirker etc.

Flott, det gjør meg ingenting om flere _ velger _ å gå i kirken på gudstjenester. Det får nå bli opp til hver enkelt og jeg er overbevist at de som ønsker er i stand til å ordne dette selv uten at skole og stat må gripe inn for å arrangere noe folk ikke er i stand til å ordne selv. Man må da ha litt tro til folk flest, og ikke bare tro på Gud.

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3620 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2554 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1869 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1716 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1644 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere