Petter Olsen

54

Offentlig kristendom

Humanetikeren Morten Horn synes å mene at kristendom er greit så lenge dens budskap ikke høres av andre enn de kristne selv. Det er et syn utlendingsmyndighetene støtter.

Publisert: 14. des 2013

I innlegget "Ugreit med skolegudstjenester" i papirutgaven av Vårt Land 14. desember skriver Horn blant annet følgende: "Kristne har også vist at de ikke bare er fornøyd med å høre Guds ord - de insisterer også på å spre det."

Horn framstår for meg som en opplyst mann, og da synes jeg det er underlig at han forskrekkes av dette trekket ved kristendommen. Han bruker selv uttrykket "misjonsiveren", og det er da nærliggende å spørre Horn om han ikke kjenner til at Jesu misjonsbefaling (Matteus 28,18-20) er en sentral del av kristendommen. Mener Horn at dette ikke dekkes av den religionsfriheten han ellers er opptatt av?

Det tror jeg egentlig ikke at han gjør, men de som måtte mene dette, er i selskap med Utlendingsnemnda (UNE). I saker som gjelder konvertitter, har UNE argumentert med at asylsøkere som har konvertert til kristendommen, ikke vil bli forfulgt i hjemlandet dersom de bare holder kristentroen for seg selv. Her bommer UNE grovt på den kunnskapen om kristendommen nemnda også har ment er utilstrekkelig hos konvertitter den vurderer.

I det nevnte innlegget synes Horn også å være uenig med seg selv i hvor sterkt de kristne står i det norske samfunnet. I første spalte beskrives vi som en "ekspansiv, sterk og støyende majoritet", mens vi i tredje spalte er blitt til et "skrumpende" flertall. I første spalte er de som bekjenner seg til en annen religion - dersom jeg ikke misforstår ham - beskrevet som "de svake, minoriteten, de som er fornøyd med å sitte rolig i sitt hjørne". I tredje spalte poengterer Horn derimot at "andre livssyn som katolisisme og islam (er blitt) stadig sterkere minoriteter". Det er fristende å anbefale Horn å finne fram igjen Bjørn Stærks essay fra 1. juledag i fjor, med tittelen "Den skjulte minoriteten - konservative kristne i Norge".

Så er det da også en populær øvelse blant humanetikere å skyve minoritetsreligioner foran seg i kampen mot kristendom i det offentlige rom. Jeg vil i så henseende anbefale lesning av reportasjen "Integrerer barna med religiøse feiringer" i papirutgaven 14. desember. I Ellingsrud private barnehage er det slik at alle deltar når religiøse høytider markeres. Elif Taylan har datteren Ela i barnehagen. Taylan er muslim, opprinnelig fra Tyrkia og oppvokst i Norge. Hun er klar på at datteren skal oppdras til muslimsk tro, slik hun selv ble. Men det er ingen hindring for å feire jul etter norsk tradisjon: - Vår egen kultur har selvfølgelig veldig stor betydning, men barna vokser opp i Norge og må få lov til å ta del i de tradisjonene som finnes i norsk kultur. Det handler om integrering, sier hun.

Muslimen er oppgitt over de som mener markeringer skal kuttes ut i barnehager og skoler fordi det er knyttet til religion: - Kirken er Guds hus, noe som er viktig for troende. Man må kunne vise respekt for at folk tror på forskjellige ting, og lære av hverandre. Du blir ikke muslim av å gå en gang i moskeen, eller kristen av å gå i kirken, sier mor Elif Taylan.

Jeg ser ikke bort fra at hun med dette taler på vegne av flere muslimer i Norge enn det humanetikerne, særlig de organiserte, gjør. 

Morten Horn beskriver en situasjon i Norge der barna hans skal måtte "sendes på gangen eller få spesialundervisning" for å "slippe å utsettes for kristen propaganda". Sterke ord. Kanskje du skulle vurdere samme løsning som småbarnsmor Elif Taylan, Morten Horn, å rett og slett la barna dine få delta på skolegudstjenesten nå før jul?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Robert Jensen

0 innlegg  350 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Morten Horn beskriver en situasjon i Norge der barna hans skal måtte "sendes på gangen eller få spesialundervisning" for å "slippe å utsettes for kristen propaganda". Sterke ord. Kanskje du skulle vurdere samme løsning som småbarnsmor Elif Taylan, Morten Horn, å rett og slett la barna dine få delta på skolegudstjenesten nå før jul?

Skolen skal være nøytral. Det skal hverken forkynnes kristendom eller noe annet i skolen. Religion er noe som hører til i folks fritid, ikke offentlig rom

Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Så er det da også en populær øvelse blant humanetikere å skyve minoritetsreligioner foran seg i kampen mot kristendom i det offentlige rom.

Jeg kjemper for mine rettigheter. Det er helt uavhengig av de som tilhører minoritetsreligioner. Faktisk så regner jeg med at mange muslimer i like stor grad eller større er villige til å tråkke på mine rettigheter så lenge de selv er fornøyde.

Ville anta at det gjelder de fleste humanetikere også. De eneste jeg hører som sier at HEF dytter minoriteter foran seg er de kristne. Hva motivet for det er kan man jo spørre seg.

Kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i det du beskriver som Morten Horns ord heller. Kanskje du skal høre litt med han om du har forstått det riktig eller om du beskriver hans meninger fullstendig?

Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Sterke ord. Kanskje du skulle vurdere samme løsning som småbarnsmor Elif Taylan, Morten Horn, å rett og slett la barna dine få delta på skolegudstjenesten nå før jul?

Du tenker sikkert på flere enn Morten Horn, så la meg svare for egen del.

Hva har du med mine valg for mine barn å gjøre? Jeg har svært gode grunner for å velge som jeg gjør, og jeg liker ikke at du som kristen skal si at det er uproblematisk for meg som ikke kristen å måtte forholde meg til statlige gudstjenester i ett offentlig og ikke frivillig valgt skoleverk.

Staten skal ivareta mine interesser like mye som kristnes, og det gjøres ikke i dag. At du synes jeg skal finne meg i det er frekt. Jeg har intet ønske om at min livsfilofi skal presses på dine barn på bekostning av dine interesser, dine verdier. Gjør mot andre ..

Kommentar #4

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Robert Jensen. Gå til den siterte teksten.
Religion er noe som hører til i folks fritid, ikke offentlig rom

Ett spørsmål bare: du tror ikke det blir mer ekstremisme innenfor religion da, hvis alt med religion overlates til folks fritid? Religion og tro kan så bli et spørsmål man ikke kan rette til stat eller offentlighet - en kan heller ikke stille offentligheten til noe ansvar. Dermed kan det oppstå store motsetninger mellom det `offisielle` og `tro`. En av fordelene med at vi har hatt en statskirke er vel at reformer og modernisering har skjedd raskere enn det ville skjedd ellers? Og det fordi så mange har vært med å forme - mange stemmer har blitt hørt.

Jeg er helt enig i at skolen ikke skal brukes til forkynning. Men når det kommer til julegudstjeneste så er det noe annet, eller?

Kommentar #5

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Muslimer på kristne skoler

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg ser ikke bort fra at hun med dette taler på vegne av flere muslimer i Norge enn det humanetikerne, særlig de organiserte, gjør.

Takk for flott innlegg!

Det er jo faktisk sånn at en del muslimske foreldre til og med velger å sende barna sine til kristne friskoler. Det er også en del av bildet som HEF bør reflektere over.

Kommentar #6

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Det er jo faktisk sånn at en del muslimske foreldre til og med velger å sende barna sine til kristne friskoler. Det er også en del av bildet som HEF bør reflektere over.

Ved valget mellom kristen eller humanetisk skole kan jeg bekrefte at valget ofte kan bli slik du nevner.

Litt opplysning fra en kabbalist om dette her. Det er en sikkerhet i dette å følge flokken, og jeg tenker på den rollen paven har hatt i vår del av verden?

Videre tenker jeg på vårt eget samfunn, når jeg i linken leser som følger: "Men i dag har man funnet ut at vandrende flokker ikke har ledere. Ofte er det unge fugler som ble klekket ut fra eggene om sommeren, som ikke har noen erfaring, som er de første i flokken."

Mange mister retningen i vårt samfunn ............

Kan man ikke få følge sin egen flokk, så blir det andre troende flokker som prioriteres. En troende vil uansett helst velge det klasserom der Guds navn blir nevnt.  "Virkelig kjærlighet er umulig med mindre man vender sitt ansikt mot Gud og blir tiltrukket av hans skjønnhet."

Det er i denne Guds ene sjel,  vi "Guds barn" igjen kan bli forenet.

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #7

Petter Olsen

54 innlegg  144 kommentarer

Nøytral skole?

Publisert nesten 6 år siden
Robert Jensen. Gå til den siterte teksten.
Skolen skal være nøytral. Det skal hverken forkynnes kristendom eller noe annet i skolen. Religion er noe som hører til i folks fritid, ikke offentlig rom

Hei, Robert Jensen, og takk for respons!

Skolen skal være nøytral, sier du. Ja vel? Går det i det hele tatt an? I Opplæringsloven står det blant annet slik: "Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon".

Og Utdanningsdirektoratet sier ja til gudstjenester i skoletiden så lenge det er full anledning til fritak, så lenge de andre elevene får et fullverdig alternativ, og så lenge gudstjenesten ikke fungerer som skoleavslutning. 68 prosent av befolkningen sa seg før helgen enig i dette.

Kommentar #8

Petter Olsen

54 innlegg  144 kommentarer

Meningsbrytning

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i det du beskriver som Morten Horns ord heller.

Hei, Morten Christiansen, og takk for respons!

Jeg regner vel nesten med at når jeg siterer direkte fra hans eget debattinnlegg (som jeg bare fant i papirutgaven), så står han inne for det. Og du er selvsagt i din fulle rett til å kjempe for ditt syn. Når vi gjør det, inviterer vi samtidig til meningsutveksling.

Kommentar #9

Petter Olsen

54 innlegg  144 kommentarer

Er det en tanke å unnlate å søke fritak?

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Staten skal ivareta mine interesser like mye som kristnes, og det gjøres ikke i dag. At du synes jeg skal finne meg i det er frekt. Jeg har intet ønske om at min livsfilofi skal presses på dine barn på bekostning av dine interesser, dine verdier. Gjør mot andre ..

Hei igjen, Morten Christiansen!

Morten Horn beskrev en situasjon der han opplevde det som problematisk for barna at han måtte søke fritak. Da viste jeg til den muslimske småbarnsmoren som ikke så noe behov for å søke fritak i det hele tatt, selv om hun ønsket at barna skulle få en muslimsk oppdragelse.  

Kommentar #10

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Utfordringen er fritak

Publisert nesten 6 år siden

Utfordringen er fritak. Fritak betyr at man ikke deltar i normen. Så lenge det normale er skolegudstjeneste blir fritaket det utenom det normale. Spørsmålet er da om skolene kan takle et mangfold? Hadde vært en løsning rett og slett å overlate de få timene det er snakk om til andre aktører. I dag er det jo utenomskolske krefter som tilbyr skolegudstjenestene. De er jo heller ikke definerte som undervisning. Hvis jeg for eksempel tilbød de barna som heller ville spiseiskrem og høre eventyr dette fremfor å dra på en skolegudstjeneste ville de sluppet å be om fritak, de ville bli møtt med et valg av tilbud.Det vil sikkert være noen som kunne tenke seg begge deler, disse ville i så fall lære at man ofte ikke kan få både pose og sekk. I seg selv nyttig lærdom.

Kommentar #11

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Han bruker selv uttrykket

Nå er det vel slik at evangeliet om Jesus er forkynt over hele den vide verden, slik at hver enkelt kan forholde seg til dette etter sitt hjerte.

Når du skriver om en muslimsk mor som ikke har noe imot at barnet får en kristen oppdragelse i norsk skole, så er vel ikke dette akkkurat synomymt med "å søke en omvendelse" fra den veien foreldrene har valgt? Men dette er ofte det eneste målet for den kristne underviseren!  Den manglende respekt og aktsomhet overfor annerledes troende er til tider påfallende. (Les her)

Hva legger man i en etisk kristen oppdragelse i 2013? Hva innebærer det i forhold til Jesu egen lære?  - Så lenge det er fare for "misjonering" viser humanetikerne en respekt for muslimer ved å holde døren åpen  for "Fritak" slik LarsR. peker på.

Hvis du evner å se, at dette ikke står i konflikt med min forrige kommentar, så snakker vi sammen.

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #12

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Morten Horn beskrev en situasjon der han opplevde det som problematisk for barna at han måtte søke fritak. Da viste jeg til den muslimske småbarnsmoren som ikke så noe behov for å søke fritak i det hele tatt, selv om hun ønsket at barna skulle få en muslimsk oppdragelse.

Nettopp. Jeg synes det er problematisk at mitt barn skal tas ut av felleskapet fordi staten har bestemt at felleskapet skal oppsøke forkynnelse. Det er en mild form for tvang, en manglende respekt jeg ikke aksepterer. Om muslimer skulle akseptere dette fordi en gud er bedre enn ingen gud er meg revnende likgyldig.

Kommentar #13

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg regner vel nesten med at når jeg siterer direkte fra hans eget debattinnlegg (som jeg bare fant i papirutgaven), så står han inne for det. Og du er selvsagt i din fulle rett til å kjempe for ditt syn. Når vi gjør det, inviterer vi samtidig til meningsutveksling.

Jeg er mer vant til at Horn blir feiltolket i debatter enn at han blir forstått. Dette til tross for at han er veldig tydelig i det han skriver. Jeg har antatt at det skyldes at man er så forutbestemt at en ikke virkelig forsøkre og forstå det som formidles, man tyr til det en tror blir sagt.

Horn har vær en forsvarer for trosfrihet og at man får ta egne valg.

Kommentar #14

Petter Olsen

54 innlegg  144 kommentarer

Undervisning, ikke forkynnelse

Publisert nesten 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Når du skriver om en muslimsk mor som ikke har noe imot at barnet får en kristen oppdragelse i norsk skole, så er vel ikke dette akkkurat synomymt med "å søke en omvendelse" fra den veien foreldrene har valgt? Men dette er ofte det eneste målet for den kristne underviseren!

Hei, Mette Solveig Müller, og takk for respons!

Moren i artikkelen opplever, slik jeg leser det, at det å delta i norsk høytidsfeiring gjlør det lettere for barna hennes å bli en del av det norske samfunnet. Samtidig som hun ser verdien av at barna lærer om kristendommen, er hun trygg på at den forkynnelsen hun vil at de skal få del i, tar hun seg av selv. Akkurat slik er det også for kristne foreldre i Norge i dag.

Kommentar #15

Petter Olsen

54 innlegg  144 kommentarer

Du bestemmer selv

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes det er problematisk at mitt barn skal tas ut av felleskapet fordi staten har bestemt at felleskapet skal oppsøke forkynnelse.

Hei igjen!

Det er ikke skoleplikt for barn i Norge, bare undervisningsplikt.

Kommentar #16

Petter Olsen

54 innlegg  144 kommentarer

Trosfrihet

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Horn har vær en forsvarer for trosfrihet og at man får ta egne valg.

Det er jeg enig i, derfor stusset jeg litt over dette innlegget hans.

Kommentar #17

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Respons!

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
I det nevnte innlegget synes Horn også å være uenig med seg selv i hvor sterkt de kristne står i det norske samfunnet.

Hei Petter!

Takk for kommentarer til innlegget mitt i VL idag.

Jeg er enig med deg - og reflekterte også selv over da jeg så innlegget på trykk - at det kan virke inkonsistent dette jeg skrev om kristendommens posisjon i det norske samfunnet. Er den sterk og ekspansiv, eller skrumpende? Jeg burde kanskje formulert dette tydeligere.

1) Det første som må sies her, er at jeg omtaler kristendommen ut fra min plass som humanetiker. Og da er det helt vesentlig: Humanetikken, slik jeg ser det, er jo et ytterst svakt og puslete livssyn. Humanetikken kan ikke brukes til noen ting, kan ikke rettferdiggjøre noe som helst. Dersom en humanetiker måtte mene noe (vi gjør ofte det!) kan hun ikke bruke livssynet sitt som argument - hun er pent nødt til å levere argumenter - forhåpentligvis rasjonelle og almengyldige.
Kristendommen, derimot, fortoner seg ofte motsatt: Mange kristne synes å mene at kristendommen som livssyn gir en holdbar begrunnelse for en rekke standpunkter og holdninger. For mange kristne - i hvert fall slik de opptrer i det offentlige ordskiftet - ser det ut til at det holder å henvise til kristendommen, så har man forklart hvorfor man mener det man mener.
Selvsagt benytter også kristne rasjonalistiske og almengyldige argumenter - ja de gjør det i stor grad. Og de argumenterer aller best når det gjør dette. Men du har sikkert fått med deg at mange av oss som ikke er kristne blir forvirret og tidvis provosert når vi opplever at personer med kristen tilknytning henviser til livssynet sitt som argument for hvorfor vi i samfunnet skal gjøre slik eller slik. Det er nesten som om de tror at deres livssyn har en slags gyldighet som strekker seg ut over dem selv som enkeltindivider.
Som sagt - dette er nok en form for vrengebilde av kristendommen. Intet ville være bedre dersom kristne og muslimer og alle andre religiøse personer stemte i med oss humanetikere, i å erkjenne at vårt eget livssyn er først og fremst gyldig for oss selv.

2) Kristendommen står sterkt i Norge - men det handler mye om Kirkens formelle og uformelle makt. F.eks. står kristendommen - absurd nok - innskrevet i Grunnloven vår, den som skal gjelde for alle nordmenn, enda det jo er åpenbart at kristendommen er irrelevant for mange av oss nordmenn. Vi har kristne sykehusprester, enda mange av de syke ikke har behov for prest, men heller kunne trenge en islam, en psykolog, eller et medmenneske. Når det skal arrangeres sørgehøytid etter 22.7, skjer det med kristne ritualer, enda disse ritualene oppleves som tomme eller provoserende for mange av de som sørger.
Kristendommen er også ekspansiv, slik bl.a. Even Gran har skrevet om her på vd.no. Kristendommen nøyer seg ikke med å tilfredsstille behovene til sine egne tilhengere, men bruker sin samfunnsmakt til å forsøke på presse også ikke-kristne til å ta del i kristendommens ritualer.
Og støyende - det handler ikke så mye om kirkeklokker på søndagsmorran, som de kristne institusjoners behov for å spre sitt budskap i mange ulike kanaler i samfunnet.

3) Samtidig er kristendommen skrumpende i Norge. Bare drøyt halvparten sier nå de tilhører kristendommen, mens 1/3 sier de har et sekulært livssyn slik som humanetikken. Dette gjør at selv om kristendommen kunne hatt en form for samlende kraft i gamle Norge (selv om det var like feil, den gang, at de få som ikke var kristne ble holdt utenfor), så har den definitivt ikke den funksjonen idag. Derfor blir misforholdet mellom kristendommens faktiske oppslutning, og dens makt over samfunnsinstitusjoner inkl. skolen, enda grellere.
Det at stadig flere mennesker nå opplever seg som sekulære - det betyr i prinsippet ikke at det er blitt viktigere å inkludere også sekulære mennesker i fellesskapet. Det var viktig også før, f.eks. da jeg var gutt på 70-tallet. Men det gjør at protestene blir trolig stadig sterkere, og det blir stadig flere situasjoner der sekulære vil støte mot kristne - situasjoner som ikke vil bidra til fellesskap, men heller vil betone ulikhetene og splittelsen. Som jeg oppfatter at Torkel Brekke også er inne på: Dette skaper en uløselig konflikt, dersom religionsundervisningen både skal favorisere ett bestemt livssyn, og samtidig forsøke å skape en felles identitet.

-----------------------

Så selv om det kanskje var klønete formulert, så er det likevel konsistens i dette: Alle livssyn bør være - er i realiteten! - som humanetikken: De er svake, puslete, har ingen makt annet enn den de utøver over den som besitter livssynet. Idealet er det svake livssynet. "Problemet" med kristendommen er at det er et livssyn som prøver å være sterkt, uten å ha noen grunnlag for det. Samtidig har kristendommen en maktposisjon som ikke står i samsvar verken med fundamentet dens, og heller ikke med oppslutningen. Løsningen er vel da at kristendommen og alle andre religiøse livssyn i Norge jekker seg ned til bakkeplan - der også humanetikken bør befinne seg. Det er greit, og helt uunngåelig, at vi har et livssynsåpent samfunn der folk holder seg med og lever ut livssyn av alle avskygninger. Men vår felles stat er nødt til å være livssynsnøytral.

Kommentar #18

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Dårlig gjort

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Så er det da også en populær øvelse blant humanetikere å skyve minoritetsreligioner foran seg i kampen mot kristendom i det offentlige rom.

Det er dårlig gjort å bruke dette argumentet mot meg, som gjennom utallige, endeløse innlegg her på vd.no har gjort det klart at det - FOR MEG - er komplett irrelevant om det er 1 eller 100000 muslimer, jøder eller katolikker i Norge. For meg er poenget at det finnes EN HUMANETIKER - nemlig meg selv - og dermed er staten nødt til å forholde seg livssynsnøytralt. For ingen i dette samfunnet eier staten mer - eller mindre - enn jeg gjør.

Dersom du ikke har sett at jeg har gjort dette "klinkende klart" før, så får du kanskje være tilgitt. Men samtidig er det jo også skrevet, utallige ganger, av andre humanetikere - at knapt noen humanetikere eller HEF som organisasjon skyver muslimer eller andre minoriteter foran seg. Vi humanetikere er mest opptatt av oss selv og våre egne rettigheter - selv om vi sant nok, i anstendighetens navn, er kledelig opptatt av at også andre minoriteter får sine rettigheter beskyttet. Men - det er vel også kristne mennesker? Jeg tar i hvert fall for gitt at kristne mennesker i Norge er sterkt opptatt av at folk med andre livssyn enn dem selv skal få leve i fred, og slippe overgrep fra den til enhver tid rådende majoritet. For også kristne mennesker gjelder jo regelen: Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg.

Dette er forøvrig også en av grunnene til at jeg er skeptisk til HEFs kampanje for å forby omskjæring av gutter. I en kommentar på fritanke.no påpeker jeg at når humanetikerne nå plutselig har blitt en del av den komfortable majoriteten i Norge som synes omskjæring er "høl i huet", så bør vi huske på at vi selv har utgjort minoriteten en gang.

Samtidig så ER dette ett viktig argument for en livssynsnøytral norsk stat: Ikke bare må man nå forsone og forene barn og voksne med kristen og sekulær tilhørighet, på mange skoler og andre samfunnsarenaer er det nå et enda større livssynsmangfold. På noen skoler i Oslo er f.eks. utfordringen snudd på hodet - etnisk norske og sekulære eller kristne unger kan bli en minoritet, og muslimer kan utgjøre majoriteten. Vi vil alle tjene på at samfunnet har arenaer hvor vi stiller likt - og særlig de som vi er tvunget til å oppholde oss på.

Kommentar #19

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Muslimenes talsmann

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg ser ikke bort fra at hun med dette taler på vegne av flere muslimer i Norge enn det humanetikerne, særlig de organiserte, gjør.

Helt enig! For det er jo helt klart: Humanetikerne, de organisert i HEF, snakker på vegne av humanetikerne! Og i beste fall det. Som regel snakker hver enkelt humanetiker på vegne av seg selv, selv om det er endel punkter hvor vi gjør felles sak gjennom HEF. Kampen mot skolegudstjenester er ett slikt eksempel, hvor HEF kanaliserer de fleste humanetikere sitt engasjement.

Muslimene har heldigvis sine egne talsmenn.

Kommentar #20

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

La de små barn...

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Morten Horn beskriver en situasjon i Norge der barna hans skal måtte "sendes på gangen eller få spesialundervisning" for å "slippe å utsettes for kristen propaganda". Sterke ord. Kanskje du skulle vurdere samme løsning som småbarnsmor Elif Taylan, Morten Horn, å rett og slett la barna dine få delta på skolegudstjenesten nå før jul?

Jamen hvorfor? Hvorfor skal de delta på skolegudstjeneste? De er jo ikke kristne?

Jeg må jo spørre da: Hva ER poenget med skolegudstjenesten? Er det bare et show, er det bare et "kom inn og se hva vi driver med her"? Eller er det faktisk det man skulle tro - en gudstjeneste? Står presten bare der og lirer av seg tomme fraser, eller foregår det faktisk noe litt større, høyere, en hyllest til Gud? 

Jeg synes det er rart, egentlig, at kristne (gitt at de faktisk har et sterkt og spesielt forhold til sin guddom) ønsker å ha med seg i slike gudstjenester mennesker som IKKE har noe forhold til gud, som er med av helt andre motiver. Er ikke det nesten å vanære guddommen, da?
Selv synes jeg i hvert fall dette er litt vanskelig på gudstjenester. Jeg liker å være med å synge, og tenker at det ikke kan skade at jeg synger ordene uten å mene noe religiøst med det (jeg har en slem mistanke om at også noen som er kristne i navnet faktisk liker sangen enda bedre enn de liker gud...). Men når det kommer til de rene kristelige ritualene, Fader Vår og trosbekjennelsen og slikt, da blir det litt beklemt. Jeg holder munn, uten at jeg egentlig ønsker å framstå som tverr og avvisende. Skal jeg reise meg, som alle de andre, eller bli sittende nærmest demonstrativt?

Jeg har i flere innlegg, også blant humanetikere og på Suzanne Kaluzas blogg, tatt til orde for at vi som utgjør en massiv majoritet - vi som synes abort er nokså OK - bør prøve å respektere samvittigheten til de som mener noe som mange finner absurd: de som ikke en gang kan henvise til abort.
Samvittigheten er en viktig ting, mener jeg - og en god del kristne mener visst også dette. Men hvorfor kan du da så lekende lett foreslå at jeg skal droppe mine samvittighetskvaler, tenke pragmatisk, og sende ungene mine av sted på julegudstjeneste?

Kommentar #21

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Fortolkningens kunst

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg regner vel nesten med at når jeg siterer direkte fra hans eget debattinnlegg (som jeg bare fant i papirutgaven), så står han inne for det.

Jeg kjente meg ikke helt igjen jeg heller! Enda det var jeg som skrev det!

Du har vært flink til å sitere (ærlig talt, det krever jo ikke så mye mer enn klippe-lime...), men du har slurvet litt med fortolkningen. Håper mine kommentarer ovenfor bidrar til å oppklare evt. misforståelser.

Kommentar #22

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Flott og flott

Publisert nesten 6 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Takk for flott innlegg!

Det er jo faktisk sånn at en del muslimske foreldre til og med velger å sende barna sine til kristne friskoler. Det er også en del av bildet som HEF bør reflektere over.

Litt vanskelig å forstå hva som var så flott med innlegget. Det var jo først og fremst spekket med nokså mange misforståelser. Men dersom det skyldes at mitt eget innlegg var uklart, så får jeg vel ta litt av skylda. Bare at sannelig om jeg vet. Hvor slutter mitt ansvar for å formulere meg presist, og hvor begynner leserens ansvar for å anstrenge seg bittelitt for å forstå det jeg skriver, fortrinnsvis i beste mening?

Jeg er enig i at det er verd å reflektere over at noen muslimske foreldre velger å sende barna sine til kristne friskoler. Det kan vel tenkes at det også finnes humanetiker-foreldre som velger det samme? JEG er derimot motsatt: Jeg ville aldri funnet på å sende mine egne barn til en humanist-skole. Jeg forstår at Humanistskolen, i likestillingens navn, kanskje er nødt til å godkjennes. Men jeg synes den er en skikkelig dårlig idé.
Jeg håper den vil oppleves som et gode for de barna som går der. Men mine unger ønsker jeg at skal slippe å stemples og få en identitet som humanister/humanetikere, som må gå på egne skoler fordi de er for fine/ikke fine nok til å klare seg med den offentlige fellesskolen.

Tilsvarende håper jeg inderlig at muslimer og kristne også i framtiden vil sende ungene sine til den offentlige skolen. De trenger, akkurat som mine unger, å lære seg at vi mennesker først og fremst er medmennesker, og at samfunnet vårt ikke kan overleve om vi skal splitte oss opp i subgrupper avhengig av vilkårlige inndelinger etter religion og livssyn. Det ville være et tap for mine unger dersom de skulle miste muligheten til å bli kjent med kristne og muslimske unger, bare pga. dette med livssynet som er forskjellig.

Kommentar #23

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Misjonering

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Han bruker selv uttrykket "misjonsiveren", og det er da nærliggende å spørre Horn om han ikke kjenner til at Jesu misjonsbefaling (Matteus 28,18-20) er en sentral del av kristendommen. Mener Horn at dette ikke dekkes av den religionsfriheten han ellers er opptatt av?

Det tror jeg egentlig ikke at han gjør, men de som måtte mene dette, er i selskap med Utlendingsnemnda (UNE). I saker som gjelder konvertitter, har UNE argumentert med at asylsøkere som har konvertert til kristendommen, ikke vil bli forfulgt i hjemlandet dersom de bare holder kristentroen for seg selv. Her bommer UNE grovt på den kunnskapen om kristendommen nemnda også har ment er utilstrekkelig hos konvertitter den vurderer.

Jøsses, her var det enda en ting jeg kunne kommentere!

Dette viser bare hvor vanskelig kristendommen er å leve i hus med, eller rettere sagt: Hvor uenget kristendommen er som livssyn i et moderne, likestilt samfunn. Det er åpenbart at deler av misjoneringen - det å prate om sine tanker og oppfatninger - er noe som beskyttes av menneskerettighetene, ytringsfriheten, religionsfriheten.

Men misjonering er jo noe litt annet. Sett fra de misjonerings-utsattes ståsted går misjonæren ett skritt lenger: Ikke bare snakke, for sin egen del, om sine religiøse tanker. Men også trenge inn på den andres arena - ringe på, henvende seg, presse seg på. Ikke bare for å fortelle om sine egne tanker, men med den spesifikke agenda at man vil påvirke den andres tanker.
Dette er vel delvis uunngåelig i et mangfoldig samfunn. Vi kan ikke beskytte oss mot andres religiøse bekjennelser. Men på ett eller annet sted må det inntre en slags personlig sirkel, innenfor hvilken jeg må kunne påberope meg retten til å bestemme selv. Bestemme at "her skal det ikke snakkes religion". Den sirkelen er nok ganske så trang, og handler mest om alminnelig høflighet.

Det vi snakker om her, er imidlertid IKKE om enkeltpersoners misjonering. Kristne må vel tillates å misjonere så mye de vil, selv om de helst bør opptre høflig og varsomt, og helst erkjenne at mange av oss ikke synes det er noe trivelig å bli forsøkt omvendt. Men i SKOLEN, og andre deler av det offentlige, kan ikke misjonering foregå. Skolen, staten - det er ikke enkeltindivider som beskyttes av menneskerettigheten. Skolen er en offentlig, felles institusjon - den HAR ingen rett, den skal bare ivareta våre rettigheter som mennesker.

"I just have to be me!" Greit nok. Men dersom du ikke klarer å være tro mot deg selv uten å bruke skoletimen til å misjonere for din private religion - da passer du kanskje ikke som lærer i den offentlige skolen. Det er ingen menneskerett å være offentlig ansatt lærer. (Håper alle tok referansen til abortreservasjonsdebatten her....!).

Kommentar #24

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Hei igjen!

Det er ikke skoleplikt for barn i Norge, bare undervisningsplikt.

Hva betyr det?

 

Mitt barn må på skolen. Skolen skal ha ett tilbud som behandler alle elever likt. Dersom skolen bestemmer at barna skal oppsøke en religion, ha avslutninger som omhandler en religion, så må mitt barn enten delta i dette sosiale fellesskapet, eller stille seg utenfor. Å be en 6 åring som ikke har noen dype tanker om religion i det hele tatt om å ta stilling til å prinsipielt stille seg utenfor fellesskapet fordi en kristen seremoni er imot rettferdighetstanken eller fordi barnet ikke tror (som kanskje mer er "har ikke noe forhold til det), er åpenbart urimelig.

Det er hva som skjer. Du lar ditt forhold til din tro gå på bekostning av barnet. Du ber meg som forelder og akseptere at du bruker mitt barn på den måten, eller å aktivt få barnet til å ta stilling til noe h*n ikke burde bli tvunget til å ta stilling til.

Det gjør meg sint at du setter meg i den posisjonen. Det gjør meg sint at jeg må holde tilbake det jeg mener er en respektfull tilnærming til mitt barn når det kommer til religion, at h*n får finne sin egen vei, og det gjør meg sint dersom jeg må ta mitt barn ut av fellesskapet.

Det er bare to varianter av det samme, og ikke respektere barnet.

Mitt barn kan fint lære om religion i historiefaget, og der er kristendom størst i Europa. I ett filosofifag kan mitt barn lære om religioner, men der er ikke kristendommen kvantitativt eller kvalitativt annerledes en andre religioner og livssyn.

Det jeg ber deg om er å la være og bruke mine barn i ditt mål om å spre din religion. Du har din religion og det er helt greit. Ditt valg. La andre ta sine valg. Vi respekterer deg, jeg aksepterer ikke å bli behandlet respektløst av deg. Jeg kan ikke nekte deg å behandle meg respektløst, men jeg kan velge å la være og akseptere det. Det er hva jeg gjør.

Nå kan du fint "invitere meg" til din kirke, så kan jeg ta stilling til om jeg vil gå eller ikke. Det er ikke umulig at jeg velger å gå, særlig hvis jeg opplever at du respekterer meg som menneske. Du kan være en jeg kan tenke meg å bruke tid sammen, men ikke hvis du bruker meg slik at du kan oppnå ett mål for deg, å spre din kristendom. Da er det en god reaksjon at jeg føler det ugreit, man skal ikke la andre behandle seg selv som et middel til eget mål.

Den atferd jeg opplever fra kristne gjør at jeg få motstand mot kristendommen. Koblingen blir "kristendom manglende respekt for meg som menneske. Det må ikke være slik. Dere kan gi kristendommen en annen kobling.

Jeg er gift inn i en familie med buddhister. Aldri, ikke en gang, har de forsøkt og gjøre meg til buddhist. De har invitert meg til religiøse seremonier de skal på, og jeg har blitt med. Ingen der har spurt om jeg er buddhist, ingen har forsøkt og gjøre meg til en buddhist. Jeg er der som meg, de er der som seg selv. Jeg trives godt blant dem, jeg trives godt under deres seremonier.

Du kan godt be mitt barn til kirken etter den obligatoriske skoletiden. Å gjøre det i skoletiden er manglende respekt og det får meg til å få ett anstrengt forhold til deg, det får meg til å få ett anstrengt forhold til kristendommen.

Tror ikke jeg kan forklare det tidligere, har gjort det før, men det jeg opplever fra 95% av de kristne er at de ikke bryr seg om meg, ikke om mitt barn, ikke om hvordan vi opplever deres misjonering og deres press på kristen tro i skolesammenheng. Så blir de dødelig fornærmet over at kristne ikke blir respektert i Norge. At det er en sammenheng mellom hvordan dere blir opplevd og hvordan dere handler ser ikke ut til å krysse deres tanker. Dere er jo kristne og kristendommen er godhet. Å presse folk til kristendommen er å gjøre de godt. Hensynet til den andre er om en når eget mål om å frelse dem, ikke om de selv opplever dine handlinger som gode.

 

Kommentar #25

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

For å koke suppe på spiker.

Det er deltagere her på VD som ikke tilhører den gamle statskirkeordningen som opplever RLE og KRLE faget som like problematisk som mange humanetikere. For ordens skyld, jeg er ikke medlem av HEF, jeg er ateist uten tilknytning til noen tros eller livssynsforbund.

Mange kristne denominasjoner har opplevd å bli undertrykt av statskirken på lik linje med ikke troende.

Kommentar #26

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes det er rart, egentlig, at kristne (gitt at de faktisk har et sterkt og spesielt forhold til sin guddom) ønsker å ha med seg i slike gudstjenester mennesker som IKKE har noe forhold til gud, som er med av helt andre motiver. Er ikke det nesten å vanære guddommen, da?

De må balansere sitt behov for å spre kristendommen med det faktum at det ikke er akseptert. Derfor må de rasjonalisere det med at det er "kultur", samtidig som de må beholde forkynnelsen. Det skal bare ikke kalles forkynnelse, det skal kalles kulturelt utrykk.

Man er villig til å "behandle andre slik en selv ikke ønsker å bli behandlet", samt å forholde seg svært løsaktig til konseptet ærlighet for å oppnå sitt mål.

Så når jeg leser i bibelen om hvordan en skal behandle sin neste, og at kjærlighet er en viktig verdi, så bir møtet med kristne en nedtur. Man skulle kunne forventet noe annet enn det man møter.

Kommentar #27

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Så når jeg leser i bibelen om hvordan en skal behandle sin neste, og at kjærlighet er en viktig verdi, så bir møtet med kristne en nedtur. Man skulle kunne forventet noe annet enn det man møter.

Hei Morten

På hvilket grunnlag basserer du dette synet på? I møte med de kristne i det dagelige, eller er det utifra debatter du har med kristne? Gjerne spesielt  om den kristnes syn på homofili, som er helt i tråd med Guds ord, men som atteister ikke kan godta som svar, og sier at den kristne er fordømmende fordi de har sin tro om dette, men jeg kjenner også andre ikke troende som møter kristne, som heve seg over andre mennesker, og det er ikke kjekt å høre om, men ingen er perfekte, men det å vandre i Jesu fotspor er en del av troslivet. Som en troende skal man elske sin neste som seg selv, og jeg kan elske  homofile, selv med hans legning, selv om jeg ikke er enig med den homofile, Bare et eksempel.

MVH

Rune

Kommentar #28

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
På hvilket grunnlag basserer du dette synet på? I møte med de kristne i det dagelige, eller er det utifra debatter du har med kristne?

Begge deler.

I praksis så er RLE faget i seg selv et konkret møte med kristen ikke anerkjennelse. KrF gikk inn i et møte med blant andre V og forhandlet en politisk aksept for å presse enda mer kristendom på barn, og V som er ett sosialt liberalt parti godtok det fordi de ønsket en blå blå regjering. Takk V, for deres prinsippfasthet (les prinsippløshet). Så et mindretall av kristne spilte ut resten, og resultatet er at mine barn møter "mild tvang" i retning kristendommen.

Kommentar #29

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Begge deler.

I praksis så er RLE faget i seg selv et konkret møte med kristen ikke anerkjennelse. KrF gikk inn i et møte med blant andre V og forhandlet en politisk aksept for å presse enda mer kristendom på barn, og V som er ett sosialt liberalt parti godtok det fordi de ønsket en blå blå regjering. Takk V, for deres prinsippfasthet (les prinsippløshet). Så et mindretall av kristne spilte ut resten, og resultatet er at mine barn møter "mild tvang" i retning kristendommen.

Hei Morten

Sier du det samme om de andre religion fagene som er innført i skolene? Heller er det Rle undervisningen du vil ha bort kontra andre religion timene.Religioner finnes på forskjellige måter. Barn kan velge selv, hva de vil tro på. I Norge så har vi det ganske bra når det gjelder vår frihet til å velge, kontra mange andre land der man må være i en religion om man vil heller ikke. Så jeg syns du sutre for mye i denne sammenhengen.

mvh

Rune

Kommentar #30

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
Sier du det samme om de andre religion fagene som er innført i skolene?

RLE faget i seg selv er problematisk. Det betyr ikke at jeg ikke ønsker at barn skal lære om religion eller samfunn, men da på en måte som tar hensyn til barnas evner og rett til å definere seg selv som etiske, religiøse og politiske individer. Det er ikke en fobi mot religon, men et ønske om å behandle barn med respekt. Det gjør ikke RLE faget.

Religion er en kilde som har påvirket den verden vi lever i, og kunnskap om religion er viktig. Man må kunne se på religionens plass i historien i historiefaget. Man må se på den sosiologiske påvirkning i samfunnsfaget. Man kan gi religion en plass i ett filosofi fag, men da må kristendommen få samme plass som andre retninger. Til sammen gir det en forståelse som er basert på mer enn hva KrF og mange kristne ønsker i dag. Det er ikke en reklamekanal for kristendommen, selv ikke hvis du kaller det kultur, noe som selvsagt bare er en rasjonalisering.

Kommentar #31

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
I Norge så har vi det ganske bra når det gjelder vår frihet til å velge, kontra mange andre land der man må være i en religion om man vil heller ikke.

Forskjellen må meg og deg er at jeg ønsker å behandle barna på best mulig måte, ikke relativt godt i forhold til f.eks Saudi Arabia. Det er jo bekvemt for deg Rune som er kristen og si at vi aksepterer en viss bruk av mild tvang mot kristendommen, og det er bedre enn å være muslim i Saudi Arabia.


Ikke forvent at jeg som ateist skal si at Jammen er det bra Rune, jeg skal sannelig ikke sutre over å bli behandlet bare litt uten respekt av deg, det kunne vært verre.

Kommentar #32

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Der Guds navn blir nevnt

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Moren i artikkelen opplever, slik jeg leser det, at det å delta i norsk høytidsfeiring gjlør det lettere for barna hennes å bli en del av det norske samfunnet. Samtidig som hun ser verdien av at barna lærer om kristendommen, er hun trygg på at den forkynnelsen hun vil at de skal få del i, tar hun seg av selv.

Hyggelig med svar. - Det er hyggelig at MortenHorn også ser verdien av å reflektere over hvorfor andre troende vil velge kristen undervisning istedenfor humanetisk?

Jeg deler absolutt mye av din argumentasjon, men vil uttdype min forståelse fra mitt ståsted. Vi opererer med begrepene mineralriket, planteriket, dyreriket i vår betimelige verden. Men løfter vi blikket og strekker oss etter den kunnskap om meg selv og den verden som faktisk ligger utenfor egen rekkevidde,  så er det en gammel praksis å kalle denne verden der alt en gang var bare skjønnhet og harmoni, for "Guds Verden". ---

I henhold til denne forståelsen har alle vi mennesker på jord utgått fra denne felles sjel, Adam og religionene har etterfulgt hverandre her på jorden med den tidens høyeste visdom, for å veilede  menneskene der og da om denne "Guds visdom" og hvilke leveregler de bør følge for å utvikle sitt iboende potensial for et felles beste . Disse lærere har blitt kallt seere eller profeter opp gjennom tidene.

Når "Guds lys" slokker i et samfunn, blir vi alle trukket inn i en "mørk natt", der mennesker konkurrerer om godene istedenfor å dele, da mennesket ikke har annet enn sin egen egoisme som mål. - Vi mennesker blir langt verre enn dyrene om vi ikke alltid strekker oss mot "Guds Rike",  for da bruker vi også vår intelligens  for egen vinning.(noe nyhetene stadig gir vitnesbyrd om)

Er det ikke et ord som sier noe slik som; hva hjelper det et menneske om h-n skaffer seg all kunnskap og vinner hele universet - om det mister sin egen sjel? -

Vi velger det sted der Guds navn blir nevnt, så enkelt.

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #33

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Religion er en kilde som har påvirket den verden vi lever i, og kunnskap om religion er viktig. Man må kunne se på religionens plass i historien i historiefaget. Man må se på den sosiologiske påvirkning i samfunnsfaget. Man kan gi religion en plass i ett filosofi fag, men da må kristendommen få samme plass som andre retninger. Til sammen gir det en forståelse som er basert på mer enn hva KrF og mange kristne ønsker i dag. Det er ikke en reklamekanal for kristendommen, selv ikke hvis du kaller det kultur, noe som selvsagt bare er en rasjonalisering.

Hei Morten

Er det ikke utifra ditt ståsted og med din erfaring, at du ikke vil at ditt barn skal få del i den kunnskapen som er om Kristendommen.? Barnet er et individ som bestemmer selv, er det ikke også vår plikt til å gi barna en frihet til å velge hva man vil tro på? Er det slik at vi skal påvirke våre barn mest mulig til å bli lik oss selv, eller er det greit at de selv finner ut om hva de selv liker. Jeg kan også styre barna til en viss grad, men så er det deres personelighet og deres valg som overtar etter hvert. Jeg har ei jente i nabolaget, som er kristen, men Hennes foreldere og andre søsken er ikke det, men de har latt henne ta sitt eget valg fra hun tok det valget selv. Er du redd for at dine barn blir troende:)?

mvh

Rune

Kommentar #34

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Forskjellen må meg og deg er at jeg ønsker å behandle barna på best mulig måte, ikke relativt godt i forhold til f.eks Saudi Arabia. Det er jo bekvemt for deg Rune som er kristen og si at vi aksepterer en viss bruk av mild tvang mot kristendommen, og det er bedre enn å være muslim i Saudi Arabia.


Ikke forvent at jeg som ateist skal si at Jammen er det bra Rune, jeg skal sannelig ikke sutre over å bli behandlet bare litt uten respekt av deg, det kunne vært verre.

Hei Morten

Jeg lar mine barn få bestemme selv om hvem de vil tro på, jeg påvirker de på lik linje som du påvirker de med din holdning ovenfor kristendommen. Jeg er for den frihet som ligger i ,mennesket. jeg er ikke for tvang, men jeg synes læren om Jesus har gode og sunne verdier i seg. derfor peker jeg på Jesus i min lærdom av kristendommen, jeg peker ikke på religionen:) Tror ikke di kjenner meg så godt Morten:)

mvh

Rune

Kommentar #35

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
Er det ikke utifra ditt ståsted og med din erfaring, at du ikke vil at ditt barn skal få del i den kunnskapen som er om Kristendommen.?

Nei. Som sagt mitt eldste barn har en barnebibel. Jeg har ingenting imot at mitt barn får kunnskap om kristendommen. Det jeg er imot er den måte hun blir formidlet kristendom av gjennom skolen.

Et problem er at når hun blir møtt med manglende respekt av skolen, så må det bli ett tema, og da blir det en unødvendig belastning for kristendommen. Når datteren min kommer hjem og sier at "slik og slik er det, jeg har lært det på skolen", så må jeg forklare henne om tro og beviser og at jeg ikke er så glad for at skolen har gjort ting slik de har gjort det. Samtidig sier skolen at jeg for barnets skyld må støtte oppunder skolen. Det kan jeg ikke gjøre når skolen ikke støtter oppunder barnet og foreldrene. Det er sammenblanding av hva som er skolens oppgave og hva som er individets rett.

Jeg ønsker at barnet mitt skal ha mest mulig kunnskap om flest mulige tema. Kunnskap er bra. Å fremme en tro fremfor andre er ikke bra.

Jeg gleder meg til å se hvem mine døttre blir. Kristen, muslim, ateist, høyre, venstre, FrP, eksistensialister, pliktetikere, eller om dette ikke betyr noe og de bare er. Uansett, deres liv, deres valg, og kan de bruke meg til noe så er jeg tilgjengelig. Jeg kan si noe om hva jeg tenker, hvem jeg er, hva jeg synes er viktig. Det er ikke en fasit for hvem de skal bli.

Kommentar #36

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
Jeg lar mine barn få bestemme selv om hvem de vil tro på, jeg påvirker de på lik linje som du påvirker de med din holdning ovenfor kristendommen.

Dersom du forstod hva det egentlig betyr så ville du ikke kunne støttet RLE og KRLE faget slik det er og blir.

Min holdning til kristendommen er at det er en måte og forstå verden på, dersom det tiltaler deg så vær så god.

Min motvilje mot kristendommen er jo nettopp der kristendommen opptrer utilbørlig, der en må si ifra at det er ikke en grei måte og behandle andre på. Det er for å støtte oppunder barnas evne til å sette grenser for hvordan de aksepterer å bli behandlet. At det er greit å ta sin plass.

Som beskrevet over så er det kristne som deler denne tanken og som også føler urett i forhold til RLE faget.

Kommentar #37

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Når "Guds lys" slokker i et samfunn, blir vi alle trukket inn i en "mørk natt", der mennesker konkurrerer om godene istedenfor å dele, da mennesket ikke har annet enn sin egen egoisme som mål. -

Kan vi da si at det å dele godene vil i et frihets perspektiv, ett autonomi perspektiv, bety at vi deler friheten til å finne og definere seg selv, heller en å konkurrere ved å presse andre inn i eget perspektiv (egoisme)?

Din tro skal ikke dekke mitt mål. Jeg skal ikke presse deg vekk fra tro, du skal ikke presse meg til tro. Staten skal heller ikke ta den rollen. Staten skal vise oss fordelen med reell trosfrihet ved å garantere at hver innbygger opplever det i møte med staten, dette er den sentrale verdi staten skal formidle.

Det finnes ulike former for tvang. Fysisk tvang er en alvorlig form. Trussler er en alvorlig form. Negative konsekvenser er en alvorlig form. Så finnes det mer subtile former for tvang, slik som å bruke fellesskapet. Vi i fellesskapet går i kirken. Der er det en liten tale, så får vi litt saft og boller. Alternativet er å være her og gjøre lekser. 29 av 30 elever vil gå og få saft og boller, hva vil du gjøre lille Per?

Jeg forventer ikke at Per vil si at det er en viktig prinsipiell side her, så jeg blir på skolen og gjør lekser. Per er 6, 7, 8 år gammel, og opptatt av å ha det morsomt med vennene sine. Han får ett ikke reelt valg basert på voksnes bestemmelser, Hareides ønske om å presentere kristendommen.

Ja Hareide, du har sannelig fått presentert din form for kristendom, og fri og bevare meg for et moralsk bilde du tegner av troen din. Nei takk. For mitt barns del, f.... ta at du setter meg i den posisjonen.

Kommentar #38

Petter Olsen

54 innlegg  144 kommentarer

Kristendommens rolle

Publisert nesten 6 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
F.eks. står kristendommen - absurd nok - innskrevet i Grunnloven vår, den som skal gjelde for alle nordmenn, enda det jo er åpenbart at kristendommen er irrelevant for mange av oss nordmenn.

Hei, Morten! Flott at du kom på banen! Jeg begynte å føle det litt beklemmende at jeg hadde satt i gang en debatt om innlegget ditt som du tydeligvis ikke var klar over.

Så er jeg glad for dine presiseringer. Jeg må nok innrømme at det ikke først og fremst var humanetikere jeg tenkte på i din beskrivelse av "de som er fornøyd med å sitte rolig i sitt hjørne";-)

Jeg kunne ha trukket fram mange sitater fra (hoved)svaret ditt (#kommentar17), men har valgt det med Grunnloven fordi jeg føler det uttrykker mange humanetikeres frustrasjon over kristendommens rolle. Jeg opplever også at alle de tre punktene dine har dette som bakteppe. 

Slik jeg forstår det, legger du vekt på å skille skarpt mellom kristendommen som livssyn og dens rolle som samfunnsbygger (dersom du da i det hele tatt mener at kristendommen har en slik rolle). Et slikt skille mener jeg det er vanskelig å trekke. Kristendommen forandret det norske samfunnet fundamentalt. Den gjennomtrengende tanken om blodhevn og ære mistet sin kraft da kristendommen ble innført. Derfor tror jeg ikke det blir riktig å si at den er "irrelevant for mange av oss nordmenn". Norge er jo heller ikke alene om å reflektere kristendommens betydning i lovverket. 

Er dette en helt fremmed tanke for deg? Jeg tenker i alle fall at det kanskje er derfor dere oppfatter argumentasjon fra oss kristne slik som du beskriver. Jeg kan ikke skjønne annet enn at man må akseptere at kristendommen har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen fra det tidspunktet den ble innført i ulike land.

Når det er sagt, er jeg enig i - og har også selv skrevet om i bladet jeg er redaktør for, Sambåndet - at man som kristen ofte gjør lurt i - rent kommunikasjonsmessig - å bruke almenne argumenter og ikke bare sitere bibelvers.

Kommentar #39

Petter Olsen

54 innlegg  144 kommentarer

Om å skyve foran seg

Publisert nesten 6 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
knapt noen humanetikere eller HEF som organisasjon skyver muslimer eller andre minoriteter foran seg. Vi humanetikere er mest opptatt av oss selv og våre egne rettigheter - selv om vi sant nok, i anstendighetens navn, er kledelig opptatt av at også andre minoriteter får sine rettigheter beskyttet.

Her er det min tur til å presisere: Det var ikke min mening å rette dette direkte mot deg, men jeg ser at det kan leses slik. Jeg fastholder imidlertid at det er dette inntrykket HEF skaper, i alle fall hos meg.

Kommentar #40

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg gleder meg til å se hvem mine døttre blir. Kristen, muslim, ateist, høyre, venstre, FrP, eksistensialister, pliktetikere, eller om dette ikke betyr noe og de bare er. Uansett, deres liv, deres valg, og kan de bruke meg til noe så er jeg tilgjengelig. Jeg kan si noe om hva jeg tenker, hvem jeg er, hva jeg synes er viktig. Det er ikke en fasit for hvem de skal bli.

Hei Morten

Du er ikke alene om dette:) Men likte svaret du ga meg:)

mvh

Rune

Kommentar #41

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Dersom du forstod hva det egentlig betyr så ville du ikke kunne støttet RLE og KRLE faget slik det er og blir. Min holdning til kristendommen er at det er en måte og forstå verden på, dersom det tiltaler deg så vær så god. Min motvilje mot kristendommen er jo nettopp der kristendommen opptrer utilbørlig, der en må si ifra at det er ikke en grei måte og behandle andre på. Det er for å støtte oppunder barnas evne til å sette grenser for hvordan de aksepterer å bli behandlet. At det er greit å ta sin plass. Som beskrevet over så er det kristne som deler denne tanken og som også føler urett i forhold til RLE faget.

Hei 

Dette må du se På lik linje med alle andre religions fag. og som jeg tidligere har sagt så er det Jesus, jeg har min lære, som jeg også kan lære mine barn om, så får de skille det som blir sagt på skolen i religion, kontra det som er Jesu sin lære:)

mvh

Rune

Kommentar #42

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Til Morten C. #37

Publisert nesten 6 år siden

Jeg prøvde i min kommentar å løfte forståelsen av begrepet Gud, slik jeg ser det ligger på et trinn langt høyere enn vår vanlige menneskelige forstand? -   Vi er alle skapt for å lære mer av denne Gud å kjenne.

I vår tid vil det nok ikke gagne noen å være "overgriper" overfor "andre sjeler" gjennom fysisk tvang eller trussler? - Dette er vel i seg selv en manglende respekt for at vi alle er født i "Guds bilde", som det heter? I tidligere tider kunne det sikkert fungere med skremsler, men det er jo samfunnets lover som til syvende og sist regulerer samlivet mellom oss.  - (Muhammed så jo nødvendigheten av å spesifisere disse lovene sterkt der på 600-tallet? Det må kanskje til om vi ikke velger lovene selv?)  -

Religiøse lover velger vi troende av kjærlighet til Guds egen skjønnhet, heter det i mine skrifter. Det er opp til hver enkelt å følge Guds lover for sin egen tidsalder eller vrake dem. - Vi har bare fått ansvaret for en sjel hver og må bistå i oppdragelsen av dem vi er tiltrodd å få ansvar for.

Men hva skolen skal gi undervisning i, når de i vårt samfunn har overtatt mye av foreldrenes oppdragelse, se det er faktisk et meget vanskelig spørsmål om man ikke anerkjenner alle religioner som likeverdige? - Slik går nå mine tanker på denne søndagsmorgen  ---  en dag som i seg selv innevarsler "sønnens" kommende dag :-)

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #43

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg fastholder imidlertid at det er dette inntrykket HEF skaper, i alle fall hos meg.

HEF er også svært klare, på lik linje med Horn. Hvorfor skaper de da dette inntrykket hos deg? Avsender er helt klar. Da er det bare kanal/støy og mottaker igjen.

Kommentar #44

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Jobb med deg selv Petter o.

Publisert nesten 6 år siden

For realiteten er at ditt inntrykk ikke har noen verdi i seg selv. Du må kunne vise til et visst antall mennesker om inntrykket skal ha gyldighet. Vi som ikke tror skiller som oftest ikke på religioner når religiøsitet diskuteres. Som Morten H. påpeker kan ikke vi som ikke er religiøse tale for annet enn oss selv. Så alt som kan sees som sammenfallende beror i så fall på tilfeldigheter. At jeg som ikke troende skal kjempe en religions sak fordi mitt syn kan være sammenfallende med de religiøses, blir da oppspinn i leseres hode. At mitt syn ka ha som konsekvens at det også deles av religiøse er en helt annen tig.

Kommentar #45

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Diplomatiets forbannelse...

Publisert nesten 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Hyggelig med svar. - Det er hyggelig at MortenHorn også ser verdien av å reflektere over hvorfor andre troende vil velge kristen undervisning istedenfor humanetisk?

Hei Mette!

Det er mulig at jeg, i iveren etter å framstå som diplomatisk, uttrykte meg litt uklart her. Jeg synes jo ikke det er noe spesielt positivt ved dette, at f.eks. noen muslimer sender barna sine til kristne skoler.
Jeg mener jo at livssynsspesifikke privatskoler er en uting, enten det nå dreier seg om humanistiske, kristne, muslimske eller jødiske skoler. For min del skulle det gjerne vært forbudt med slike skoler, om det da lot seg gjøre mht. menneskerettighetene og diskrimineringslovgivning. Men trolig vil det - uavhengig av hva jeg måtte mene om det - være demokratisk flertall for slike skoler i Norge i lang tid framover. Så da så.

Selv om det kan tenkes at muslimske foreldre kan se fordeler ved å sende barna sine til kristne privatskoler, så tror jeg ikke barna selv vil tjene på dette. Det muslimske unger mest av alt trenger, det er vel å lære seg å leve i et samfunn der religion har en relativt liten plass, og især deres egen spesifikke religion, og der man opplever at almengyldige argumenter, humanistiske holdninger og demokratiske vedtak som regel får forrang foran den enkeltes private ståsted. Jeg tror opplæring på en kristen skole svekker muslimske barns muligheter til å bli integrert i det samfunnet de faktisk skal leve i.

For oss andre, de ikke-muslimske, kan det heller ikke være noe stort poeng å framelske muslimers opplevelse av at religiøs tilhørighet går foran deltagelsen i det nasjons-baserte fellesskapet.

Kommentar #46

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Grunnloven

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg kunne ha trukket fram mange sitater fra (hoved)svaret ditt (#kommentar17), men har valgt det med Grunnloven fordi jeg føler det uttrykker mange humanetikeres frustrasjon over kristendommens rolle. Jeg opplever også at alle de tre punktene dine har dette som bakteppe.

Slik jeg forstår det, legger du vekt på å skille skarpt mellom kristendommen som livssyn og dens rolle som samfunnsbygger (dersom du da i det hele tatt mener at kristendommen har en slik rolle). Et slikt skille mener jeg det er vanskelig å trekke. Kristendommen forandret det norske samfunnet fundamentalt. Den gjennomtrengende tanken om blodhevn og ære mistet sin kraft da kristendommen ble innført. Derfor tror jeg ikke det blir riktig å si at den er "irrelevant for mange av oss nordmenn". Norge er jo heller ikke alene om å reflektere kristendommens betydning i lovverket.

Hei!

Jeg må også presisere, da. Jeg er vel ikke så mye frustrert, som oppgitt eller uforstående, til det at Grunnloven nevner kristendommen. For hvem er egentlig denne kristendommen, som alle prater om? Snakker vi om Bibelen fra A til Å? Snakker vi om protestantismen, katolisismen, gresk-ortodoks, haugiansk, stålsettsk, kvarmsk eller gelisk kristendom?

Jeg tror (men er ikke sikker på) at Torkel Brekke ville være enig med meg i at det gir liten mening i å snakke om "kristendommen" som om den var én entydig definert greie, i hvert fall ikke dersom vi skal snakke om det kristne livssynet som mennesker faktisk har (i motsetning til å snakke om kristendommen som et papirfenomen, eller en overskrift uten spesifiserte underpunkter).
Jeg i hvert fall at jeg er enig med meg i at alle mennesker har et personlig livssyn, og at selv de som på overflaten har sammenfallende livssyn (la oss si Kvarme og Gelius, eller Horn og Brun-Pedersen) trolig har ulikt syn på så mange konkrete punkter at å kalle det "felles livssyn" blir problematisk. Samtidig vil det, ofte, være mange, mange punkter der folk med ulikt livssyn har sammenfallende syn, noe som igjen gjør det problematisk å legge alt for stor vekt på denne inndelingen.

Det kan nok være at "kristendom" kan brukes til å utpeke endel verdier, holdninger, standpunkter som faktisk er felles for mange/de fleste kristne mennesker. Jeg vil dele disse felles-tingene i to grupper:
1) Synet på guds eksistens, hvordan verden ble til (roughly - og allerede her splittes vel de kristne), hva som skjer etter døden (roughly), ja, altså, disse metafysiske tingene. Tror du skjønner hva jeg mener.
2) Det grunnleggende synet på moral og hvordan mennesker skal forholde seg til hverandre. Men igjen - roughly - det er jo f.eks. åpenbart at "kristen" ikke sier et dugg om hva man måtte mene om homofili eller sex før ekteskapet. Nei, jeg tenker på et dypere plan, først og fremst sentrert rundt budskapet om kjærlighet (altså menneske som omsorgsfullt og snilt vesen) og gjensidighetsprinsippet.

Problemet her er: Punkt 2 - dette er omtrent det samme som Grunnloven nå omtaler som "...og humanistiske verdier". Altså, det er ingen vesensforskjell mellom kristendommen og humanetikken (og neppe, egentlig, de andre religioner og livssyn heller), i det grunnleggende synet på hvordan mennesker skal opptre. Det er nok forskjeller, og særlig religionene har mange spesielle livsstilsråd, men om disse er det typisk stor intern splittelse og uenighet, innad i religione. Jfr. synet på sex før ekteskapet, f.eks. Grunnloven kan, åpenbart, ikke ta stilling til om vi skal ha sex før eller etter ekteskapet, så de verdier Grunnloven må hvile på er de mer fundamentale, altså de humanistiske.

Punkt 1 - det metafysiske aspektet. Det er HER det spesifikt kristne måtte komme inn. Men hvordan kan, egentlig, Grunnloven påta seg å "mene" noe om hvorvidt det finnes en gud? Eller et liv etter døden? Eller om mennesket har en sjel? Eller hvordan verden ble til? Det er jo åpenbart at dette ikke er ting som bare kan drøftes i et overordentlig Storting og så går vi til avstemning. Dette er spørsmål som i regelen ikke har noe fasitsvar, og som ingen av oss kan hevde at vi vet mer om enn andre. Og hvor Staten, Grunnloven, altså må forholde seg til at innbyggerne, Grunnlovens eiere og subjekter, har vidt forskjellige, likeverdige, synspunkter.

Det er altså en feil ved Grunnloven, dette at den trekker inn kristendommen. En glipp. Det er udefinerbart hva som egentlig menes, og i den grad det menes noe så er det en misforståelse, og i aller verste fall er det komplett uforenlig med hva en Grunnlov er - nemlig en lov for alle innbyggerne i riket.

Når det gjelder blodhevn og "kristningen" av Norge, så har jeg mange ganger (andre steder) utdypet mitt syn: Nemlig at det er en misforståelse at kristendommen, som en slags magisk kraft, påvirket Norge. Ja, jeg vet at mange lirer av seg dette, og sikkert tror på det også. Men JEG mener ikke det er slik, og ingen av argumentene jeg så langt har hørt har overbevist meg heller. Jeg mener man fundamentalt blander sammen kristendommen med menneskene. Det er menneskene som forandret Norge, og det at de var kristne mennesker var underordnet det at de var menneskelige mennesker.
Grunnen til at blodhevnen forsvant var ikke - tror jeg - at åsatroen tapte for kristendommen, nei, men heller at tradisjonen med blodhevn var uklok og uhensiktsmessig, og ikke hadde livets rett. Mennesker som blir tallrike og skal bo sammen har behov for en rasjonell lovgivning som minimerer vold og voldelig konfliktløsning, og "systemer" (f.eks. et religiøst system) som fremmer slike løsninger vil ha bedre kår i et samfunn i vekst.
Menneskene forandret samfunnet fundamentalt - og den religiøse endringen var endel av dette.

Hvordan kan vi løse denne floken, er det høna eller egget? Jeg tror ikke vi klarer å overbevise hverandre. Mange i Norge velger å se samfunnsutviklingen gjennom slike briller, de ser spor av kristendommen og dens kraft overalt. Jeg ser det annerledes, med mine briller.
Det forandrer imidlertid ikke på dette: IDAG er ikke kristendommen en avgjørende kraft i samfunnet vårt. Ordskiftet foregår i hovesak langs rasjonelle, almenetiske linjer. Både kristne, humanetikere og muslimer må fokusere på å overbevise hverandre gjennom saklig argumentasjon, framfor å stole på at det holder å henvise til en religiøs tekst.
Det er dette framtidens unger trenger å trene på.

Kommentar #47

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Nestekjærlighet og livssynsfrihet

Publisert nesten 6 år siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg fastholder imidlertid at det er dette inntrykket HEF skaper, i alle fall hos meg.

Men - hvor mange ganger skal HEF, evt. enkeltstående humanetikere, avkrefte dette inntrykket før det etterhvert begynner å tas opp av kristne debattanter?

Det er sant at mange humanetikere, og ikke minst jeg selv, har tatt til orde for en generell beskyttelse av livssynsminoriteter i Norge. Det skyldes ikke minst at vi selv er en minoritet (enda), og da gjelder jo selvagt "det du vil at andre skal gjøre mot deg selv" - da må vi jo også ta til orde for at andre minoriteter beskyttes.
Ikke bare det - budet om nestekjærlighet, respekten for enkeltmennesket - dette er jo ting som gjør at hvert enkelt menneske bør være opptatt av at hvert enkelt med-menneske får vernet om sin livssynsfrihet, uavhengig av hvilket spesifikke livssyn mennesket ønsker frihet for.

Men dette er da vel noe også kristne mennesker er opptatt av? Jeg skulle i hvert fall tro det, at også kristne mener at mennesket må ha frihet for sitt livssyn, uansett hvilket livssyn det måtte være. Dette er jo en menneskerettighet, som kjent. Og ettersom gjensidighetsprinsippet er sentralt i kristendommen (som i alle andre livssyn), må jo kristne være like opptatt av muslimers kår i Norge som det muslimene er. Elsk din neste som det var deg selv, ikke sant?

Kommentar #48

Petter Olsen

54 innlegg  144 kommentarer

For å se hva det er

Publisert nesten 6 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Jamen hvorfor? Hvorfor skal de delta på skolegudstjeneste? De er jo ikke kristne?

Kristendommen har preget landet i 1000 år. Jeg tenker at det er verdifullt for alle å se hva en gudstjeneste er og å oppleve kirkerommet.  

Kommentar #49

Petter Olsen

54 innlegg  144 kommentarer

Misjoneres det i skolen?

Publisert nesten 6 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Men i SKOLEN, og andre deler av det offentlige, kan ikke misjonering foregå. Skolen, staten - det er ikke enkeltindivider som beskyttes av menneskerettigheten. Skolen er en offentlig, felles institusjon - den HAR ingen rett, den skal bare ivareta våre rettigheter som mennesker.

Jeg har oppfattet det slik at det er enighet om at det skolen driver med, er undervisning, ikke forkynnelse (misjonering). Din omtale av at kristne ønsker å spre budskapet gjaldt ikke skolen, men generelt.

Kommentar #50

Petter Olsen

54 innlegg  144 kommentarer

Vi må bestemme på vegne av

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Å be en 6 åring som ikke har noen dype tanker om religion i det hele tatt om å ta stilling til å prinsipielt stille seg utenfor fellesskapet fordi en kristen seremoni er imot rettferdighetstanken eller fordi barnet ikke tror (som kanskje mer er

Det er jeg helt enig i. Det er vi som foreldre som må ta slike avgjørelser fram til barna er 18 år, og det vil være flere av dem. Et eksempel, som i alle fall gjelder for jenter, er ulike vaksiner. I et komplisert samfunn som vårt tror jeg det er umulig å unngå at foreldre må ta valg på vegne av barna.

Jeg synes nok det er å ta litt hardt i å si at det å invitere til skolegudstjeneste er å "bruke barn for å spre religion". Jeg håper det går an å se det slik at kristendommen har preget landet i over 1000 år, og at det ikke er unaturlig at barna får se hvordan en gudstjeneste foregår og å oppleve kirkerommet.

Når det gjelder skoleplikt, så er det slik at staten ikke kan pålegge oss som foreldre å sende barna i skole. Det staten kan pålegge oss, er at barna får undervisning. I prinsippet kan vi stå for undervisningen selv, men jeg er klar over at det ikke er realistisk for så veldig mange.

   

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere