Verdidebatt

Offentlig kristendom

Humanetikeren Morten Horn synes å mene at kristendom er greit så lenge dens budskap ikke høres av andre enn de kristne selv. Det er et syn utlendingsmyndighetene støtter.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I innlegget "Ugreit med skolegudstjenester" i papirutgaven av Vårt Land 14. desember skriver Horn blant annet følgende: "Kristne har også vist at de ikke bare er fornøyd med å høre Guds ord - de insisterer også på å spre det."

Horn framstår for meg som en opplyst mann, og da synes jeg det er underlig at han forskrekkes av dette trekket ved kristendommen. Han bruker selv uttrykket "misjonsiveren", og det er da nærliggende å spørre Horn om han ikke kjenner til at Jesu misjonsbefaling (Matteus 28,18-20) er en sentral del av kristendommen. Mener Horn at dette ikke dekkes av den religionsfriheten han ellers er opptatt av?

Det tror jeg egentlig ikke at han gjør, men de som måtte mene dette, er i selskap med Utlendingsnemnda (UNE). I saker som gjelder konvertitter, har UNE argumentert med at asylsøkere som har konvertert til kristendommen, ikke vil bli forfulgt i hjemlandet dersom de bare holder kristentroen for seg selv. Her bommer UNE grovt på den kunnskapen om kristendommen nemnda også har ment er utilstrekkelig hos konvertitter den vurderer.

I det nevnte innlegget synes Horn også å være uenig med seg selv i hvor sterkt de kristne står i det norske samfunnet. I første spalte beskrives vi som en "ekspansiv, sterk og støyende majoritet", mens vi i tredje spalte er blitt til et "skrumpende" flertall. I første spalte er de som bekjenner seg til en annen religion - dersom jeg ikke misforstår ham - beskrevet som "de svake, minoriteten, de som er fornøyd med å sitte rolig i sitt hjørne". I tredje spalte poengterer Horn derimot at "andre livssyn som katolisisme og islam (er blitt) stadig sterkere minoriteter". Det er fristende å anbefale Horn å finne fram igjen Bjørn Stærks essay fra 1. juledag i fjor, med tittelen "Den skjulte minoriteten - konservative kristne i Norge".

Så er det da også en populær øvelse blant humanetikere å skyve minoritetsreligioner foran seg i kampen mot kristendom i det offentlige rom. Jeg vil i så henseende anbefale lesning av reportasjen "Integrerer barna med religiøse feiringer" i papirutgaven 14. desember. I Ellingsrud private barnehage er det slik at alle deltar når religiøse høytider markeres. Elif Taylan har datteren Ela i barnehagen. Taylan er muslim, opprinnelig fra Tyrkia og oppvokst i Norge. Hun er klar på at datteren skal oppdras til muslimsk tro, slik hun selv ble. Men det er ingen hindring for å feire jul etter norsk tradisjon: - Vår egen kultur har selvfølgelig veldig stor betydning, men barna vokser opp i Norge og må få lov til å ta del i de tradisjonene som finnes i norsk kultur. Det handler om integrering, sier hun.

Muslimen er oppgitt over de som mener markeringer skal kuttes ut i barnehager og skoler fordi det er knyttet til religion: - Kirken er Guds hus, noe som er viktig for troende. Man må kunne vise respekt for at folk tror på forskjellige ting, og lære av hverandre. Du blir ikke muslim av å gå en gang i moskeen, eller kristen av å gå i kirken, sier mor Elif Taylan.

Jeg ser ikke bort fra at hun med dette taler på vegne av flere muslimer i Norge enn det humanetikerne, særlig de organiserte, gjør.

Morten Horn beskriver en situasjon i Norge der barna hans skal måtte "sendes på gangen eller få spesialundervisning" for å "slippe å utsettes for kristen propaganda". Sterke ord. Kanskje du skulle vurdere samme løsning som småbarnsmor Elif Taylan, Morten Horn, å rett og slett la barna dine få delta på skolegudstjenesten nå før jul?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt