Verdidebatt

Virkeligheten er ikke som Vårt Land tror

"7 av 10 nordmenn vil ha skolegudstjenester" skriver Vårt Land i dag. Men det er ikke sikkert at 7 av 10 vil ha de skolegudstjenestene som faktisk arrangeres i Norge i dag.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vårt Lands spørsmål i undersøkelsen som ble presentert i dag morges var ikke bare "Vil du ha skolegudstjenester, ja eller nei?". Avisa ville vite hvem som som sier ja til skolegudstjenester under noen klare premisser, nemlig: "så lenge det er full anledning til fritak, så lenge de andre elevene får et fullverdig alternativ og så lenge gudstjenesten ikke fungerer som skoleavslutning".

En artikkel vi la ut på Fritanke.no i dag tyder på at den reelle kontakten mellom skole/barnehage og kirken i forbindelse med julen slett ikke tilfredsstiller kriteriene Vårt Land trekker opp. Og dermed er det jo heller ikke de skolegudstjenestene som faktisk arrangeres rundt om i Norge folk har blitt spurt om, men et idealisert opplegg som i høyden bare delvis har noe med virkeligheten å gjøre.

Du kan lese om en mor i Nord-Trøndelag som opplevde at barnet hennes måtte rydde etter den felles julefesten da de andre dro på skolegudstjeneste. Du kan lese flere historier fra foreldre som har blitt presset til å sende barna til kirken fordi personalet på forhånd har snakket med barna om "hvor viktig det er at alle er med". En mor ble belært om hvor viktig det er med den "norske kulturarven", mens datteren fikk tilbud om å stå og vente ved inngangen til kirken fordi barnehagen ikke hadde ressurser til å arrangere noe likeverdig, ikke-diskriminerende opplegg. En annen mor skriver: "min sønns lave status i klassen ble ikke bedre av at han ikke deltok i fellesskapsaktivitetene. Klager ble blåst vekk og nærmest ledd av".

Kontakten mellom skole/barnehage og kirken handler om mer enn bare skolegudstjenester. Det handler også om ting som staten ennå ikke har tatt skikkelig prinsipielt stilling til, nemlig øving til skolegudstjeneste i skoletiden. Og ikke minst handler det om et forholdsvis nytt fenomen, nemlig "vandringer" til kirken i forbindelse med jul (krybbevandring), påske (påskevandring) og pinse (pinsevandring).

Hadde du spurt en gjennomsnitts prest på 50-tallet hva en "krybbevandring" er for noe, hadde han ikke ant hva du snakket om. Dette er altså ikke "en gammel norsk tradisjon". Dette er noe kirken har funnet på forholdsvis nylig for å få flere kontaktflater inn til barna i våre skoler og barnehager. En "krybbevandring" høres tilforlatelig ut. En far skriver til oss i dag at det ikke er så mange som ber seg fritatt fra disse "vandringene" på deres skole. Det er flere som ber seg fritatt fra skolegudstjenester. Høres logisk ut. Det er noe ærbødig og høytidsstemt over ordet "vandring" som kirken ser ut til å like godt, samtidig som man unngår det spesifikt forkynnende som ligger i ordet gudstjeneste. Dermed ber færre om fritak. Likevel kan det være mye av det samme budskapet som formidles.

Det er opplagt at de samme reglene må gjelde for øving til skolegudstjenester i skoletida, samt skoletid brukt til disse"kirkevandringene". Skal skole og barnehage gjennomføre dette etter boka, slik at 68% av de som er spurt i Vårt Lands undersøkelse kan si seg fornøyd, så vil det bli en tilnærmet umulig oppgave. Hva er et "likeverdig og ikke-diskriminerende" alternativ til to timer korøving til en gudstjeneste gjennom en periode?

I praksis fikser ikke skolen dette. Virkeligheten forteller oss at det blir for mye for dem. Den eneste reelle muligheten de har hvis de virkelig vil følge reglene til Utdanningsdirektoratet, er å slutte med disse gudstjenestene, øvingene og vandringene, og la foreldre, barn og elever oppsøke kirken i fritiden.

Til undersøkelsen Vårt Land presenterte i dag morges, kan det kommenteres at det ikke er spesielt overraskende at flertallet har flertall, og at dette flertallet vil ha skolegudstjenester. Det visste vi allerede. Spørsmålet er om det er riktig av dette flertallet å træ sine egne tradisjoner og sitt eget livssyn ned over hodet på det forholdsvis store mindretallet som står utenfor.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt