Beklager jeg juler ikke

Det skulle henges opp noen pyntestjerner på jobben og jeg fikk forespørsel om det var noe jeg kunne være behjelplig med. Første tanke var at dette var noe ordentlig tøv, henge opp noe som bare skulle være der noen uker og så bruke tid på å ta det ned igjen. Bortkastet tid og pegner etter mitt skjønn.

Men jeg mått grunne litt over hvordan jeg kunne vri meg unna oppgaven. Da kom det i tanke debatten om reservasjonsretten for legene. Der var løsningen. Jeg forklarte da at jeg ikke julet og at det stred mot mitt livssyn å bedrive slik juling eller aktivt bidra til det.

Men jeg kunne være behjelpelig med noen spiker, gardintrapp og litt skjøteledning så de fikk opp disse pyntestjernene.

I morgen skal jeg kappe noen nusselige trær som disse julemenneskene mener de må ha på plass på kontoret. Nå er det nok trær så det er i og for seg ikke uetisk å kappe noen av dem ned. De går jo også tilbake i kretsløpet når de kastes så de er jo heller ikke noe miljøproblem.

Men en ting er sikkert, når de har blitt avlevert innenfor døren trår mitt livssyn til og noe videre beskaffenhet med disse døde trærne kommer jeg ikke til å ha. Der går grensen for delaktighet i noe som ikke er forankret i mitt livssyn.

Men ingen regel uten unntak, juletrefest i januar er helt greit. Tross alt handler den om nissen og skikkelige wienerpølser. Det er jo ikke tvil om hvem alle ungene venter på når magen er mett, tryllekunstneren ferdig og musikantene stemmer i med de siste tonene. Det er nissen det.