Menighet V – de utenfor de etablerte menigheten

En annen ting jeg ønsker å ta opp når det gjelder menighet, er kristne som er utenfor de etablerte menighetene.

Dessverre er det sånn at det finnes mange oppriktige og mennesker som elsker Herren høyt som ikke er med i kristne fellesskap. De har kanskje en liten bønnegruppe, kanskje de er isolert fordi menigheten ikke ønsker de, eller fordi de føler at de må kompromisse på sin tro å være med i en menighet som tar bort de tingene Herren har lagt i deres hjerte. Mange er også såret av falske brødre, egoistiske hyrder og usunt fellesskap. De velger heller å stå utenfor og heller nær Jesus i ensomhet. Det er ikke så farlig å være ensom til visse tider, fordi også tjenester som Johannes Døperen kom ut av ørkenen, dvs fra ensomme områder og talte ett ord til hele nasjonen. Og alle kom for å høre, fordi han hadde ett ekte budskap fra himmelen. Har du noe fra Gud, så vill mennesker kjenne det igjen.

Vi kan se fra bibelens historie at Gud kaller der det finnes åpne hjerter, ikke nødvendigvis i den etablerte menigheten. Gud kan kalle en muslim mens han ber i sin moske. Gud kan komme inn på en bordell, om det finnes noen som roper på Ham. Gud kan komme inn i en førers kranbil, mens han jobber. Gud kan komme inn i hjerter som roper på Ham mens det er krig. I situsjoner i farer, kan Gud frelse mennesker i siste øyeblikk for evigheten eller redde de ut a situasjonen. Guds utallige mirakler har ingen grenser. Gud søker hjerter fremst, ikke etablerte systemer.

I en avkrok i Asia, i ett fjell-landsskap så var det noen som fikk tak i en bibel. De fikk tak i frelsen, uten menneskelig veiledning. De gjorde vann til vin, ettersom de leste at Jesus gjorde det. De ba om at regnet skulle slutte, og det sluttet. De ba om at det skulle begynne å regne, og det regnet. De gjorde utallige mirkaler i Jesu navn. Helt til noen misjonærer kom opp og sa at de kunne ikke gjøre det. Da sluttet også miraklene. Gud er ikke avhengig av en etablert menighet for å kunne gjøre mirakler, men det enkelte menneskets tro.

I Johannes 9 leser vi om den blindfødte som fikk igjen synet av Jesus. Dette skjedde da utenfor den etablerte ”menigheten” (synagogen) og på en Sabbat (helligdag). Dette skapte problem for Fariseerne som slavisk fulgte Guds Ord yttre sett, men glemte de viktigere tingene ved Loven:rettferdighet, barmhjertighet og troskap, Matt 23:23.. Derfor ble han også forhørt, og mannen vittnet sterkt mot deres egen vantro: De måtte da forstå at denne mannen (Jesus) ikke kunne ha gjort noe om Han ikke var utsendt av Gud. Og mannens bekjennelse ble en betennelse for Fariseerne, så de kastet han ut (det står ”Jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen”).

Da Han til slutt møtte Jesus igjen, og fikk vite at Han var Guds utvalgte, kastet han seg ned i tilbedelse. Kort sagt, han gikk (kastet ut) av ett døds samfunn, og gikk til Han som ga Evig Liv. Jesus kom da med en sterk refs til Fariseerne for deres åndelige blindhet. Selv om konteksten er tatt litt ut av sin sammenheng, så synes jeg at dette vittner veldig om når ett samfunn blir dødt (de har Jesus Kristus på tungen, men i praktisk så gjør de mot Faderens vilje) så skjer det ofte at man gjør livet det vanskelig for de som virkelig er levende, de som opplever ekte ting med Herren.

Vi ser noe lignende her. I mark 9:38 står det sånn ” «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss.»  Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, kan straks etter si noe vondt om meg.  Den som ikke er mot oss, er med oss.”  Jesus var mer opptatt med den enkeltes levende tro, enn samfunn/fellesskap du er i.

Samtidig er fellesskap med andre kristne absolutt Guds vilje, men aldri på bekostning av Sannheten. Det er alltid viktig for alle som følger Herren å følge sitt eget hjerte og alltid ha en oppriktig attityd. Det finnes mange Guds barn som er utenfor ett felleskap/menighet. Og vi bør ikke være redd de eller være redd for at de er utenfor Guds vilje.

Om menigheten din kan servere Guds kraft og åndelig mat til hungrende hjerter, så kommer folk. Og de vill være med, om du serverer ekte saker (akkurat som Johannes døperen når han kom ut fra ørkenen, så kom folk). Men ikke skyld på de som ikke velger fellesskap (de klarer ikke å slå seg til ro, de er opprørsk mot pastoren etc), fordi det kan hende at feilen ligger i fellesskapet/menigheten. Les bare Hva Jesus sier når Han går igjennom menighetene i Åpenbaringsboken. Menigheten i Sardes var helt på bærtur med troen sin, og Jesus sier "Men du har noen få i Sardes som ikke har skitnet til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. " Åp 3:1-6. Så vær forsiktig med å dømme det du ikke forstår! Man må idømme ting på det indre når man er i ett med Herren, ikke på yttre faktorer.

Menighet Ihttp://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread455045/

Menighet IIhttp://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread455233/

Menighet IIIhttp://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread455762/

Menighet IIIIhttp://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread456049/