Leif Lysvik

43

Den nye regjeringen viderefører MØ politikken

I valgkampen var det tidlig synlig at det ville bli en ny regjering. Usikkerheten var knyttet til hvor blå den ville bli – den ble blå-blå. Da kunne en tro at dette ville resultere i en ny retning på norsk Israelpolitikk.

Publisert: 26. nov 2013

Sist uke møtteden nye utenriksministeren i H/FrP regjeringenstatsminister Benjamin Netanyahuog opposisjonslederen Tzipi Livni ogi tillegg møtte han palestinernes president Mahmoud. En kunne tenkt at det ville bli nye politiske føringer som ble presentert ved at Frp nå var inne i varmen og kunne legge premisser for Midtøsten politikken – men nei, (heldigvis) det var ikke nye norske politiske signaler.

Brende aviser alle bestrebelser på å flytte den norske ambassaden til Jerusalem, ingen land anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad sier Brende, og sette punktum for det som ville endre Jerusalems status.

Utenriksminister slår fast at det ikke må herske noen tvil om at Israels okkupasjon av Vestbredden er ulovlig og at bosetningene Israel har bygd i de okkuperte områdene er brudd på folkeretten – ikke en tøddel av det som var FrPs politikk før valget får innflytelse på den nye regjeringen. Brende legger til «Jeg mener at det er viktig at det ikke blir nye bosettinger, at man har full prioritet knyttet til forhandlingsprosessen for å komme frem til en tostatsløsning mellom Israel og Palestina». Det er der fokus må være, sier utenriksminister Brende til NRK. Videre sier Brende til NRK: «Det er ekstra viktig, for forhåpentlig blir man i løpet av de kommende månedene enige om en helhetlig pakke med tostatsløsning basert på 1967-grensene, men med mulighet til å se på landbytte» Det er betryggende med en ny utenriksminister som vil en tostatslsøning, og som legger 1967-grensene til grunne for nasjonalgrensene mellom Israel og Palestina. 

Og den norske utenriksministeren loverpalestinernes president Mahmoud å videreføre de økonomiske overføringene til Palestina – Frp har tidligere tatt til orde for dramatiske kutt i bistanden til palestinerne, og partiet ville frata flesteparten av dagens palestinske flyktninger statusen som flyktninger, slik blir det ikke.

Avtalen om Irans atomprogram er historisk sier Brende, og går mot statsminister Netanyahu som mente at avtalen var historisk dårlig.

Poenget er at norsk utenrikspolitikk ligger fast. FrPs flørt med norske sionistiske kristne har vist seg som en bløff. Også med FrP-politikere i den politiske ledelsen i UD må en forholde seg til de politiske og internasjonale avtaler og forpliktelser Norge har. Det er ikke mulig å konstruere en ny MØ politikk basert på politisk ekstremisme eller religiøse villfarelser. Heldigvis.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn Weld

14 innlegg  1290 kommentarer

Om det nytter å informere Lysvik er vel heller tvilsomt.

Publisert over 6 år siden

Men det finnes altså ingen anerkjente grenser fra 1967. Dette var våpenhvilelinjer etter arabernes aggresjon mot staten Israel i fødselen, og gjelder selvfølgelig uavhengig om Lysvik eller Brende klarer å oppfatte så helt elemtære forhold. 

Børge Brende vil tydeligvis belønne den arabiske aggresjonen i 1948 og helt frem til vår egen tid. Et ufattelig svik og en dyp skam for Norge og Høyre.

Igjen: Deklarasjon til Israel viser ikke til FN`s delingsplan av 1947, men til Folkeforbundets mandat-vedtak om et jødisk hjemland, hvor legaliteten forlengst er avgjort. Dessverre ser vi likevel at Brende vil spille videre med et OIC drevet FN, som vil belønne angrepet mot den fullt lovlig proklamerte staten, som ledet til den grønne linjen mens forsetttet var som uttalt;

«On May 15, 1948, the day that armies from the surrounding countries invaded, Azzam Pasha, the Secretary General of the Arab League, said «This will be a war of extermination and a momentous massacre which will be spoken of like the Mongolian massacres and the Crusades.»

Men Börge Brende har vel som norsk utenriksminister anno 2013 ikke noe annet valg enn å føre videre den etablerte norske utenrikspolitikken, dessverre, da han vil ha små muligheter til å kunne manøvrere i et internasjonalt farvann, som er "minelagt" med politisk "sprengstoff" fra mektige muslimarabiske stater.

Fantasien burde steile for tenkende mennesker med tanke på hvilken håpløs diplomatisk situasjon lille Norge ville havne i dersom man skulle prøve å reversere Oslo-avtalene. Det var nok av advarende røster som i forkant av dette håpøse politiske taskenspilleriet, som Oslo-avtalene utgorde, prøvde å advare mot at Norge innlot seg på "fredsmeklerrollen" her. Så hvis Börge Brende og Solberg-regjeringen skulle forsøke å reversere gangen i dette, ville det få uante konsekvenser for Norges internasjonale diplomatiske status.

Det eneste man kan håpe i denne sammenhengen, er at man vinner tid på i verste fall å utsette, i beste fall unngå en storkonflikt i Midtøsten regionen. Et stigende antall " palestinere" gir tross alt i våre dager uttrykk for at de heller vil leve under israelsk enn under islamsk, for ikke å si islamistisk, styre.

Selv om ikke alt på langt nær er bare "sukkertöy og lade" i Israel, så er likevel den vesle jødiske nasjonen - isolert sett - en ubetinget suksess midt inne i områder som er preget av dundrende politiske og økonomiske fiaskoer.

Israel har kun en mulighet i det håpløse internasjonale narrespillet, som er å betone og understreke at nasjonen Israel er kommet for å bli.

Forøvrig er det svært bekymringsfullt at Norge fremdeles ikke vil kikke PA i kortene hverken mht. ideologiske linker til nazismen ved hyllest til pioneren Hussayni osv. eller korrupsjonen i PA.

Problemet for Lysvik og Brende forblir at linjen de forsvarer nettopp støtter ekstremismen i M.Ø. Det er pussig at de ikke vil se det etter alle årene som er gått.

Her har noen heist naziflagget igjen;  

http://www.algemeiner.com/2013/05/20/nazi-flag-adorned-with-swastika-spotted-flying-over-palestinian-town-photos/

Kommentar #2

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Bjørn Weld. Gå til den siterte teksten.
Problemet for Lysvik og Brende forblir at linjen de forsvarer nettopp støtter ekstremismen i M.Ø. Det er pussig at de ikke vil se det etter alle årene som er gått.

Det grenser til det komiske når det er Brende og Lysvik som skal assisteres med ekstremisme i Midtøstendebatten.

Ser du ingen andre ekstremister Weld?

Kommentar #3

Bjørn Weld

14 innlegg  1290 kommentarer

Eksempler på ekstremismen i M.Ø.

Publisert over 6 år siden

kan Lysvik finne i palestiaarabernes chartre, - også i PLO`s uavhengighetserklæring av 1988 hvor "much blessed intifada" lovprises. Under feiringen av Fatah ble en lang rekke terrorister nylig hyllet av Abbas inkludert nazimuftien.

De palestinske selvstyremyndighetene skal ha sløst bort nesten 2,7 milliarder dollar i europeisk støtte gjennom korrupsjon og vanstyre, hevdet den britiske avisen Sunday Times. Avisen lekker innholdet i et enda ikke publisert europeisk dokument. Ifølge artikkelen i den britiske avisen er det den europeiske Revisjonsretten, the European Court of Auditors, som har avslørt at EU har hatt liten kontroll med pengene som er brukt på Vestbredden og Gazastripen mellom 2008 og 2012.

Transparency International i Berlin, som overvåker korrupsjon, sier at en tilstand av lammelse har rammet den palestinske nasjonalforsamlingen siden 2007 som har gitt utøverne ubegrenset styring over offentlige midler. «Nepotisme er også vanlig i den palestinske offentlige og private sektor,» hevder organisasjonen.

Azmi Shuaibi, lederen av Transparency Palestina, en lokal avdeling av Transparency International, sa i april at hans organisasjon etterforsket 29 palestinske tjenestemenn for påstander om bedrageri og hvitvasking av penger.

Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Poenget er at norsk utenrikspolitikk ligger fast. FrPs flørt med norske sionistiske kristne har vist seg som en bløff. Også med FrP-politikere i den politiske ledelsen i UD må en forholde seg til de politiske og internasjonale avtaler og forpliktelser Norge har. Det er ikke mulig å konstruere en ny MØ politikk basert på politisk ekstremisme eller religiøse villfarelser. Heldigvis.

Jeg tror ikke du skal se på det som en bløff. Utenrikspolitikken er vanligvis den minst forandrelige del av politikken. Den skifter praktisk talt aldri nevneverdig uansett regjeringsfarge. Slik er det fordi den opererer nettopp i det utenrikspolitiske rom hvor det gjelder litt andre modus operandi enn innenriks. Man forholder seg til andre typer konstellasjoner og maktforhold, og noen andre problemstillinger enn i dalføyrå innafor. 

Men når det skal fattes en beslutning kan det tenkes at den er 1mm mer i retning Frp/H enn tidligere. Det er det beste vi kan håpe på. Mot slutten av forrige stortingsperiode var det en diskusjon om Norge skulle slutte som tilrettelegger av fredsforhandlinger eller deltager i andre initiativ bak kulissene for å skyve prosesser fremover. Helt utenkelig i praksis. Norge ønsker å være med der det skjer men siden vi er en ørliten aktør må vi være med som lagspiller. Alene er vi en spurv i tranedans.  

Kommentar #5

Kjetil Nilsen

56 innlegg  757 kommentarer

Hva Weld glemte ....

Publisert over 6 år siden
Bjørn Weld. Gå til den siterte teksten.
Her har noen heist naziflagget igjen;

Ettersom Weld "glemte" å ta med felleserklæringen som ble sendt ut fra Popular Committee og Palestine Solidarity Project i Beit Ommar, samme dag som noen/en hadde heist opp et naziflagg i den okkuperte landsbyen, gjengis et utdrag her:

Beit Ommar Popular Committee og PSP vil uttrykke sin fullstendige avsky for opphengingen av nazi-flagget i vår landsby. Det er på ingen måte representativt for innbyggerne i Beit Ommar - eller i Palestina.  
Vi tar avstand fra den israelske regjeringens politikk, kolonialisme og apartheid, men ikke det jødiske folket - og vi fordømmer at man tar i bruk fascistiske, rasistiske og antisemittiske uttryksmåter og symboler i den palestinske kampen for frihet og frigjøring. (20.05.13)

LES HELE ERKLÆRINGEN

Det hører med til historien at den hardt prøvede befolkningen i Beit Ommar - midtveis mellom Hebron og Betlehem - til stadighet plages av soldater og bosettere fra de fem bosettingene i nærheten. Innbyggerne er bl.a. flere ganger blitt utsatt for kollektiv straff med blokkering av alle utførselsveier.

Heldigvis slutter jødiske/israelske menneskerettighetsaktivister seg regelmesig til de ikke-voldelige protestene mot okkupasjonen som arrangeres i Beit Ommar hver helg. Slik bidrar de til å demme opp for stereotype oppfatninger om jøder som ellers lett ville kunne utvikle seg ut fra volden, ydmykelsene og overgrepene de nesten daglig utsettes for fra okkupasjonssoldater og bosettere.    

Kommentar #6

Bjørn Weld

14 innlegg  1290 kommentarer

Nilsen

Publisert over 6 år siden

Jeg glemte ikke, men takk for opplysningen. Likefullt hyller Abbas pioneren og nazisten  Haj Amin al-Husseini

http://no.wikipedia.org/wiki/Haj_Amin_al-Husseini

Jeg fatter ellers ikke at dere ser så lett på arabernes angrepskriger mot Israel, som ledet til situasjonen slik den er idag, - dere om det.  Jeg noterer at det må bety at Jordans krigføring og anneksjon av Vestbredden i 19 år skal belønnes.

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
20 dager siden / 2872 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
26 dager siden / 2022 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
8 dager siden / 1088 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
22 dager siden / 605 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
7 dager siden / 555 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 444 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere