De hjemløse kristne - et liv utenfor fellesskapet

Hvor mange det dreier seg om vet jeg ikke. Konfesjonelt sett representerer de kristne med bakgrunn som lutheranere, katolikker, baptister, metodister, pinsevenner, fra senterbevegelsen eller blant noen av lekmannsorganisasjonene.

De hjemløse er en uensartet gruppe, de representerer forskjellige teologiske tradisjoner og grunnsyn, men har det tilfelles at de ikke lenger opplever seg selv som en del av et kristent fellesskap. De er hverken vantro eller ikke-troende. Det er som om troen deres har falt ut av en institusjonell ramme. De ser seg ikke lenger som del av det store bildet. For noen var det et bevisst valg, for andre skjedde det bare ganske stille og rolig.

Sett utenfra er det nærmest som om de har satt seg selv på siden av all organisert kristendom. Noen av dem vil kanskje innvende at det ikke er de som har satt seg på siden. Det skyldtes omstendighetene. Eller kanskje var det omgivelsene som forårsaket det. Ikke sjelden er det en sammensatt blanding av teologi og mellommenneskelige relasjoner som ligger i bunnen. Et felt det kreves ekstra mye klokskap og visdom for å nærme seg.

Kirkelige reformer koster, deres første «ofre» er ikke sjelden dem som kommer ut av prosessene som hjemløse. Mange har vært blant de mest dedikerte og helhjertede medlemmene i fellesskapet. De hadde investert så mye i fellesskapet, satset. Men hengivenheten deres ble ikke gjengjeldt. Innvendingene deres, uroen, sorgen over ikke å bli regnet med ble sett på som truende. Også om opplevelsen deres av hjemløshet ble det tiet. Ikke så merkelig, hjemløsheten er vanskelig å plassere – for manges vedkommende er den heller ikke en ren kognitiv størrelse. Snarere arter den seg som en form for fornemmelse av at noe endres eller til og med dør. Den meldte kanskje sin ankomst som en plutselig og vedvarende intens opplevelse av fremmedgjøring eller som en sakte avskallingsprosess.

Mennesker de før elsket ble som fremmede, hengivenhet ble oppslukt av likegyldighet, ord ble redusert til tomme beholdere, tømt for klang og liv. En total og overveldende fellesskapsmessig utladning som nullstilte en hel livsverden. En opplevelse av å gjennomskue alt og alle og ikke lenger øyne noe av betydning i et fellesskap er en rystende opplevelse.

Fellesskapet de hadde vært del av endret seg, for noen nesten til det ugjenkjennelige. Det var ikke lenger noe å komme hjem til. Hjemløsheten var det eneste de satt igjen med etter år med fellesskap.