Loven for å motta gaver til Herrens ære

Det er på tide å rope et kraftig varsko! Hvorfor roper jeg et slikt? Jo, for når man ser på hva de bruker de innsamlede milliardene til, så ser man at det er det stilfulle, smellvakre, store og storslåtte som blir bygd og satt pris på, altså det som er en vederstyggelighet for Gud. Lukas 16:15

Når man samtidig ser på hvilke midler og metoder som blir tatt i bruk for å få penger til alt dette, så ser man at dette passer som hånd i hanske. For det må like mye urettferdighet til for å samle det inn, som de er til å bygge det. Ellers får de ikke tak i nok penger til de storlåtte planene sine. 

Åndelige krigsfolk som har hatt som oppgave å nedkjempe festningsverker og alle høyder som reiser seg mot kunnskapen om Gud, ser med en gang at det er urettferdigheten som nå har tatt over. 

Nå vil sikkert noen spørre hvem jeg mener helt bestemt, for liksom å få plassert noen og noe.

Jeg vil heller snu spørsmålet og spørre: Hvem er det som oppfyller rettferdighetens lov på dette området?

Her kommer et sitat av Elias Aslaksen, fra boken Livets Ånds lover, som klart beskriver det jeg ønsker å formidle:

Sitat:
LOVEN FOR MOTTAGELSE AV GAVER

For om dere enn ofrer meg brennoffer og matoffer, finner jeg dog ikke behag i dem, og takkofferne av deres gjøkalver ser jeg ikke på. Amos 5, 22. Når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noe imot deg, så la ditt offer ligge, og gå først bort og forlik deg med din bror, og kom så og bær ditt offer frem. Matt. 5, 23 og 24.

Gud har ikke behag i offer eller gaver, når ikke vårt hjerte er rett for Gud. Å bære frem gaver i en sådan tilstand, det blir som ville bestikke Gud. Er vi rettferdige, så vil vi ikke motta gaver hvis vi vet om, eller merker, at det er noe som helst urettferdig eller usømmelig ved det.

Man vil ikke motta til evangeliets fremme, eller til eget bruk, det som vedkommendes foreldre skulle ha, eller det som vedkommende skulle ha betalt sine regninger med; ei heller vil man oppete enkers hus, Mark. 12, 40, eller motta gjestfrihet uten å betale for seg, der hvor man forstår at verten ikke har råd til sådan gjestfrihet. Om verten, i sin svakhet, begår den urett å ville ofre på gjesten det som han heller skulle betalt kjøpmannen, så vil gjesten om han er rettferdi, ikke motta dette uten vederlag.

Ikke med sorg eller tvang; for Gud elsker en glad giver. 2. Kor. 9, 7. Hvis man merker noe som helst tegn til at gaven ikke ydes villig og med glede, da vil rettferdigheten om den finnes i ens indre, nekte en å motta gaven.

Ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren. Ord. 15, 8. Og av hedningene tar de ikke imot noe. 3. Joh. 7. På dette punkt vandrer mange i mørke. Ikke nok med at man begår den overtredelse å motta ugudelige personers offer, men man til og med går omkring for å få mest mulig av den sorten! Naturligvis mener man å gjøre godt med disse penger, men det er grovt lovbrudd, og lovbrudd er synd.

Det bringer vanære over Guds store og hellige navn! Gud er ikke fattig, slik at vi skulle trenge til å be om noe til hans sak. Å ta opp kollekt blankt ugudelige er derfor aldeles forkastelig, likeså i en blandet forsamling.
Sitat slutt 

Bedre kan det neppe sies.