Verdidebatt

Intellektuell latskap og antirasisme

Jeg har mer sans for norsk media når de eneste nyhetene de formidler fra Sverige er: Svenskekongens utskeielser, Blondinebellas blogg og Northug-hatet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har mer sans for norsk media når de eneste nyhetene de formidler fra Sverige er: Svenskekongens utskeielser, Blondinebellas blogg og Northug-hatet.

Men nå skal vi nordmenn også få servert kronikker fra svenske journalister som lider av det som er åpenbart - intellektuell latskap. Journalister som ikke evner å være kreativ eller original og som bare farer rundt med rasismekortet.

Det er nesten som om man skulle tro at intellektuell latskap er en folkesykdom i vårt naboland. Men dette ville vært en uheldig generalisering og dette er jo noe som er (bare) forbeholdt svenske journalister eller hva?

Det er positivt at naboer fremmer konstruktiv kritikk. Det å bli eksponert for utenforståendes (kritiske) syn på vårt samfunn er i mange tilfeller en gode. Andres innsikt kan være kilden til konstruktiv forandring på viktige områder. Men da bør det være god og berettiga kritikk. Det kan ikke sies om den kronikken jeg skal kommentere - veldig kort.

Aftonbladets Ehsan Fadakars nyeste kronikk er et soleklart eksempel på at noen svensker burde heller fokusere mer energi og tid på å finne den påståtte rasismen i Tintin eller "nazistiske" iskrem-merker enn å prøve seg på politiske og sosiale analyser av andre nasjoner. I kronikken Norge är ett själviskt land som behandlar de fattigaste som djur prøver Fadakar på en slags analyse - men det hele (med unntak av et godt poeng) ender opp som en retorisk mageplask - flaut.

Det meste - særlig anklagene rettet mot Frp har tidligere blitt imøtegått av alt fra (venstrevridde) norske akademikere til Jens Stoltenberg. Det er lite som er nytt i Fadakars kronikk - noe som gjør enkelte nordmenns hysterisk motreaksjon ekstra interessant. Men kanskje reaksjonen fra enkelte norske journalister handler om deres egen skyldfølelse? Det er jo ikke slik at norsk media har alltid fremstilt Frp på en nøktern og saklig måte.

Men hvor kommer Fadakar fra? Vel for å forstå kronikken til Fadakar må man også forstå hva slags antirasistisk tradisjon (og en del av hans landsmenn og kolleger) han sverger til. Det er en gjennomgående politisk-ideologisk antirasisme som ulikt den universialistiske antirasismen fokuserer på grupperettigheter og påstått gruppekrenkelse - istedenfor individets autonomi og menneskeverd.

I tråd med en slik antirasistisk tradisjon er det også mer eller mindre greit med generaliseringer - men bare så lenge det er generalisering av hvite mennesker (majoritetsbefolkningen) og helst høyrevridde hvitinger. "Men hen får gärna vara blond, blåögd och tala svenska.", som Fadakar skriver. I akkurat den setningen beviser Fadakars hans besettelse med rase og manglende kunnskap om norsk arbeidsinnvandring. Ifølge Fadakars kronikk kan man konkludere med at det er helt greit å generalisere norske Frp-velgere. Eller når han skriver at unge etniske nordmenn er late og bortskjemte. I alle andre sammenhenger (kanskje med unntak av de onde og pengegriske jødene eller hva sier du Fadakar?) er generaliseringer uakseptabelt.

Nå er ikke alt det Fadakar skriver helt feil eller lite gjennomtenkt. I alle fall på et punkt kan og bør vi nordmenn ta til oss. Som når Fadakar avslutningsvis nevner at den borgerlige regjeringen har halvert antall FNs overføringsflyktninger fra Syria (til 500) som Norge skal ta i mot - kommer Fadakar med berettiga kritikk som til og med jeg som stemte borgerlig kan si meg enig med. Den slags politikk viser Høyres manglende solidaritet i en tid hvor det er viktig å hjelpe et folkeslag som blir bombet med kjemisk våpen og napalm. Men denne kritikken kan fremmes mye bedre og uten hjelp fra en svensk journalist som vet lite om det norske samfunnet og dets historie.*

Avslutningsvis anbefales Johan Lundbergs nyeste bok Ljuset fiender. En bok som forklarer det problematiske med den svenske ide-debatten (som Fadakar er en del av). Lundbergs hovedtese i boka er å vise hvordan en del (venstrevridde) svenske journalister går langt i å akseptere jødehat, anti-amerikanisme, vestlig selvpisking og islamismen. Ja, man trenger ikke å være (moralsk sett) plettfri når man fremmer kritikk, men man bør vel ta absolutt avstand fra alle former av rasisme - i alle fall hvis man ønsker å bli tatt seriøst.

--------

* "Et demokrati, hvori den fattig negtes indflydelse, er visselig den meest beklagelsesværdige og meest demoraliserende regjeringsform. " Om demokrati, Marcus Thrane, 1848, skrevet lenge før svenske journalisters intellektulle latskap.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt