Verdidebatt

Ordet som forsvant - og tre andre som ikke var der

Vårt Land skriver 12. november at den kjente betegnelsen "Bergprekenen" er erstattet av ukjente "Sletteprekenen" som mellomtittel i bibeloversettelsen av 2011. Minst like interessant er ord vi tror står i bibelteksten, men som ikke gjør det.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er i Lukas' gjengivelse av den kjente prekenen at dette skjer. I Lukas 6,17 står det da også at Jesus og disiplene hans "stanset på en 'slette'". Det greske ordet som er oversatt med slette, "pedinos", betyr "flat". I Matteus 5,1, der den mer kjente gjengivelsen av prekenen starter, står det at Jesus "gikk opp i fjellet". Og det greske ordet som er oversatt med "fjellet", "oros", betyr "et fjell". (Bibeloversetter Gunnar Johnstad sier at prekenen ble holdt i et fjellandskap, og at det derfor ikke er noen motsetning i disse to tekstene.)

Mellomtitlene er satt inn av bibeloversetterne og er dermed ikke en del av selve bibelteksten. Derfor er det ikke nødvendig å ta dem veldig høytidelig. Da er det mer interessant å se på eksempler på ord vi tror står i Bibelen, men som ikke gjør det.

Eple?

Ganske kort nevner jeg eplet som det standhaftig hevdes at Adam og Eva spiste av da de falt i synd i 1. Mosebok 3. Faktum er at ordet eple ikke finnes i teksten. I 1. Mos.3,6 står det på hebraisk "peri", som rett og slett betyr "frukt", og det er da også slik det er oversatt på norsk. Eple er en viktig frukt i Bibelen, men om det var et eple som ble spist i akkurat denne teksten, vet vi ingenting om.

Tre vise menn?

Et annet slikt eksempel finner vi i Matteus 2, der mange av oss tror at det fortelles om tre vise menn. Men tallordet "tre" finnes verken i den greske grunnteksten eller i norsk oversettelse. Det står bare "noen vismenn fra Østen" (2011). Her er det kanskje de tre gavene de bar fram, som har fått oss til å tenke at de var tre, men vi vet bare at det var flere enn en.

Dødsengel?

Et tredje eksempel er dødsengelen som vi er vant til å høre at gikk gjennom Egypt og slo i hjel alle førstefødte i hjem der man ikke hadde smurt blod på inngangspartiet. Heller ikke dette finner vi tydelig igjen i teksten i 2. Mosebok 12. Det nærmeste er vers 23, der det står slik: "For Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene, skal han gå forbi den døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i deres hus og slå dere" (1988).

Grunnen til at forestillingen om en dødsengel er kommet inn i tanken vår, er kanskje henvisningen til det som på norsk er oversatt med "ødeleggeren" i vers 23. Det hebraiske ordet, "shachath", er imidlertid et verb og betyr "å ødelegge". Og de andre stedene der denne siste plagen over Egypt er nevnt, 2.Mos.11,4 ("Moses sa: Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå midt igjennom Egypt") og 12,12-13 ("For samme natt vil jeg gå igjennom hele landet Egypt (...) Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi"), er det helt klart at det er Gud selv som er den handlende. En engelsk oversettelse, Young's Literal Translation, har erstattet "the destroyer" - ødeleggeren - med "the destruction" - ødeleggelsen - og tar dermed opp i seg at Gud handler alene. Gud er også den handlende hos Jesaja, når han, sett fra jødenes synspunkt, skriver at "som fuglene brer ut sine vinger, slik skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem - verne og frelse, gå forbi (min understrekning) og redde" (Jes.31,5).

Et tilfelle der det derimot tydelig står at Gud gjorde bruk av en engel, er i 2.Kongebok 19,35, i jødenes kamp mot assyrerne, men det er altså en helt annen historie.

Moralen? Det kan gi en aha-opplevelse å lese kjente tekster en gang til!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt