Skåret­ over samme lest

«Vi ønsker en tilsettingspolitikk som reflekterer et mangfold», sa organisasjonen Åpen folkekirke i sitt valgprogram.

1. mars i år fikk de mulighet til å vise hva de la i denne uttalelsen. For første gang la et bispedømmeråd der Åpen folkekirke har flertall – Nidaros – fram sine kandidater til den snart ledige bispestillingen: Ragnhild Jepsen, Kristine Sandmæl, Nils Åge Aune og Herborg Finnset.

Ut fra svarene de ga i Vårt Lands profilintervjuer den siste uken, er det vanskelig å se noen betydelige forskjeller på dem. Alle utdannet ved Det teologiske menighetsfakultet og alle er positive til å vie likekjønnede, for å nevne noe. Hvor de står kulturelt? Alle foretrekker Johan Falkberget fremfor Anne B. Ragde og Trondheimsymfonikerne framfor DDE.

«For snevert»

– Mangfoldet i bispenominasjonen i Nidaros er for snevert. Det er kritikkverdig, erklærte tre engasjerte trøndere, representert av KrF-politikeren Siv Mari Forsmark, ifølge Adresse­avisen.

Når Forsmark denne uken snakker med Vårt Land uttrykker hun seg fortsatt sterkt kritisk til listen bispedømmerådet la fram.

– Hadde jeg sittet i bispedømmerådet, ville jeg valgt en helt annen prosess for å få et bredere utvalg, sier hun.

Forsmark var en av pådriverne­ for å etternominere Orkdal-prosten Dagfinn Thomassen. Han er også utdannet ved Det teologiske­ menighetsfakultet og positiv til å vie likekjønnede. For øvrig foretrekker han Johan Falkberget fremfor Anne B. Ragde og Trondheimsymfonikerne framfor DDE.

– Hva skiller Thomassen fra de øvrige kandidatene?

– Dagfinn representerer folke­dypet og grasrota med sin folke­kirkelige væremåte, svarer KrF-politikeren, og legger til at han også har viktig erfaring som verne­ombud og hovedtillitsvalgt.

Ut over det kommer hun ikke på noe som skiller ham ut, og innrømmer at «alle de fem kandidatene er slående like på veldig mange områder».

– Men Thomassen er godt likt av konservative, samtidig som han ivaretar egne liberale standpunkt.

Iøynefallende likheter

Aud Tønnessen, dekan ved Det teologiske fakultet, er blant de som mener kandidatene fremstår ­bemerkelsesverdig like.

– De er mer eller mindre fra samme generasjon og har studert på samme lærested som alle de andre biskopene forøvrig. De deler også synspunkt i den kontroversielle saken om likekjønnet vigsel og er opptatt av folkekirka, sier hun og legger til at hun ikke betviler kandidatenes egnethet som biskoper.

– Men det er likhetene som er mest iøynefallende.

«Ulik uttrykksform»

Hvorfor har bispedømmerådet nominert så like bispekandidater i en kirke som skal være demokratisk og mangfoldig?

Lederen for Nidaros bispedømmeråd, Agnes Sofie Gjeset, vil bare uttale seg om nominasjonene på generelt grunnlag.

– De er alle gode kandidater, og det viktigste er at alle vil fungere godt som biskop i Nidaros, sier hun og legger til:

– Det finnes visse ulikheter blant dem, spesielt i uttrykksform og hvordan de vil utføre ­bispegjerningen. De har ulike erfaringer fra presteyrket, og det grunner i hvor de har tjenestegjort, og hvilke erfaringer de har tatt med seg derfra.

«Utenfor bredden» 

Det er flere som er bekymret for ­bispenominasjonene i Nidaros. En av dem er Rolf Kjøde. Han har lang fartstid i kirkesektoren, blant annet som generalsekretær i Normisjon. I dag jobber han på NLA Høgskolen i Bergen. På mandag sto han i Storsalen i Oslo som en av initiativtakerne til Frimodig kirke, et nettverk som dannet som en reaksjon på Kirkemøtets vedtak om vigsel av likekjønnede.

– Kirkemøtet vedtok bredde­ og meningsmangfold, men ­nominasjonen i Nidaros kan være et signal om at man ikke søker det mangfoldet Kirke­møtet vedtok. Vi er ganske mange som faller utenfor den påståtte bredden, sier Kjøde.

– Hva er det som ekskluderer folk fra bredden i kirken?

– Det er selvsagt vedtaket om likekjønnet vigsel. Utover det er det forståelsen av folkekirka og dens tankegods, sier han:

– Folkekirkeideologien tar ikke innover seg at den kristne kirke i all hovedsak er et fellesskap av mennesker som tror på Jesus Kristus, forklarer han.

---

NY BISKOP

• Nidaros bispedømme ­omfatter fylkene Sør-­Trøndelag og Nord-Trønde­lag som består av 48 ­kommuner med til sammen 131 menigheter (sokn).
• Nidaros bispedømmeråd har nominert fire bispekandidater. I tillegg er én person etternominert.
• Alle prester og andre vigslede i vigslede stillinger i bispedømmet, samt alle Den norske kirkes proster og teologiske professorer, skal innen 20. april gi stemme til tre personer.
• Nidaros bispedømmeråd og de tolv biskopene skal innen 12. mai uttale seg om hvem av de tre gjenværende kandidatene de anser mest skikket til å bli utnevnt. ­Biskopene skal grunngi sin uttalelse.
• Kirkerådet skal på sitt møte i Trondheim 12. – 14. juni tilsette én av tre kandidater

---

Alltid hatt ulikheter

Bernt Oftestad er en av Norges fremste kirkehistorikere og er i dag professor emeritus ved Menighetsfakultetet.

– Det norske bispekollegiet har alltid hatt interne ulikheter og ikke alltid vært enige. På begynnelsen av 1700-tallet var flere innen presteskapet menn av opplysningstiden. Samtidig var det biskoper som var mer konservative enn andre, for eksempel Johan Nordahl Brun i Bergen, sier Oftestad.

Den liberale og folkelige venstrestaten som vokste frem ved begynnelsen av det forrige ­århundret, var åpen for bredde i bispekollegiet. Det førte til konflikter, ikke minst på 1920-tallet da kirkestriden var på sitt skarpeste. Men ifølge Oftestad forble bispekollegiet likevel nokså ensartet, helt til biskop Kristian Schjelderup avviste helvetet på 1950-tallet. Da ble det for første gang spørsmål om en biskop hadde en avvikende lære i forhold til kirkens bekjennelse.

– På 70-tallet skapte abortsaken røre, sier han og legger til:

– Historisk sett har biskopen kommet fra de fleste leirer i kirken. De har avspeilet den åndelige og teologiske situasjon i kirkelivet.

Pragmatiske biskoper 

­Etter grunnlovsendringen i 2012 ble retten til å utnevne biskoper overført fra regjeringen til Kirkerådet. Fem av dagens ­biskoper er ansatt av Kirkerådet, de resterende sju er utnevnt av Kongen i statsråd.

Aud Tønnessen mener grunnlovsendringen gjorde noe med bredden i kirken.

– Regjeringen var muligens mer opptatt av å sikre et mangfold av biskoper enn hva Kirke­rådet så langt har vært. Utnevnelsen i Stavanger i 2015 er illustrerende: Ivar Braut er en utmerket kandidat, men han utvider ikke mangfoldet i bispekollegiet. Han er en konservativ pragmatiker, noe flere av hans nye kolleger også er, og det er ingen dårlig egenskap.

Vil ha åpenhet

Det er Nidaros­ bispedømmeråd som fastsetter kriteriene for nominasjon av ­biskop i Nidaros. Tønnessen ­etterspør mer åpenhet rundt ­bispeansettelsesprosessen.

– Bispedømmerådet har nok vært i kontakt med flere kandidater, men prosessen er ganske lukket, så vi vet ikke om kandidatene var førstevalg eller om de ønsker en bestemt profil og derfor kun har nominert de som svarer til den, sier hun.

Bispedømmerådsleder Gjeset sier hun ikke kan uttale seg om hvem de har spurt og hva de har svart.

– Hvilke kriterier ligger til grunn for nominasjonene?

– For det første må man være fagteolog og ordinert prest. Det er en selvfølge om man skal vurderes til en stilling som biskop. En kandidat må også ha ledelseserfaring og personlig egnethet. Vår jobb er å vurdere og vekte disse kriteriene, sier Gjeset og legger til at det viktigste kriteriet er at de har sagt seg villige til å være kandidat.

Hadde jeg sittet i bispedømmerådet, ville jeg valgt en helt annen prosess for å få et bredere utvalg

—   Siv Mari Forsmark,

Mindre bredde

Vidar L. Haanes, rektor ved MF, tror det 
er blitt vanskeligere å ha avvikende syn innenfor Den norske kirke.

– Det er blitt vanskeligere å få toppverv innenfor kirken om man er mer konservativ eller ­betydelig mer liberal enn det som er gjengs i Kirkemøtet, sier rektoren ved Menighetsfakultetet.

Han mener dette ikke er den eneste forklaringen på den manglende bredden i kirken.

– Mange menighetsmedlemmer og teologer har de siste årene meldt seg ut av Den norske kirke. Da blir nødvendigvis bredden mindre, sier Haanes og hevder at rommet for teologiske standpunkter på tvers av folkemengden blir stadig mindre mens enhetstanken blir stadig viktigere.

– Det har tidligere vist seg i spørsmålet om kvinnelige prester, og nå også i spørsmålet om likekjønnet vigsel, sier han.

Ikke et kamporgan

At Åpen folkekirke, som etter kirkevalget i 2015 ble meget godt representert i alle nivåer av kirkedemokratiet, ønsker å ansette «sine egne prester» er ingen hemmelighet. I organisasjonens årsmelding for 2016 står det: «Hovedregelen må være at ÅF bidrar til at kandidater med vår teologiske profil blir valgt».

– Jeg vil absolutt ikke si at Kirkerådet er et kamporgan for Åpen folkekirke. Det er et ­demokratisk valgt organ som skal ta et helhetlig ansvar for Den norske kirke, sier leder i Åpen folkekirke­, Gard Realf Sandaker-Nilsen og legger til:

– Medlemmene i Kirkerådet som er tilknyttet Åpen folkekirke gjør selvstendige vurderinger og er opptatt av å sikre takhøyde og mangfold i kirken.

– Rett etter utnevnelsen i Stavanger fikk Kirkerådet refs både fra folk i Åpen folkekirke og ­andre, sier han.

Liberale krefter skulle helst sett at Torstein Lalim fikk jobben i Stavanger, mens den noe mer konservative Helge Gaard fikk klart flest stemmer i den ­lokale avstemningen. Kirke­rådet landet på en annen konservativ, Ivar Braut. Han ble vigslet forrige søndag.

Plass til alle

14. juni avgjør Kirkerådet hvem som skal bli ­Nidaros’ nye biskop. Det skal også velges ny biskop i Oslo ­senere i år, men Oslo bispedømmeråds nominasjoner er enda ikke offentliggjort. Rolf Kjøde mener ikke fremtiden til kirken står og faller på disse ansett­elsene, men at man nå aner konturene av en mer ensrettet kirke.

– Nominasjonen i Nidaros 
peker ikke i retning av den bredden man sier man ønsker, sier han.

Gard Realf Sandaker-Nielsen er på sin side helt sikker på at Den norske kirke også i fremtiden vil være for alle, uavhengig av teologisk profil.

– Både såkalte liberale og konservative prester og teologer har sin rettmessige plass i kirken på samme måte som alle andre.

Bispedømmerådet har nok vært i kontakt med flere kandidater, men prosessen er ganske lukket

—   Aud Tønnesen, TF-rektor.