Humanistisk tankespinn?

- Bedriver Torleiv Haus en triumferende arrogant og selvfornøyd hovering, hvor han mener seg på logisk og rasjonelt grunnlag  å ha tilintetgjort humanismen som et verdig livssyn?

For noen dager siden hadde Haus en utfordring til humanister gjennom det omfattende innlegget "Sekulærhumanistisk tankespinn".  Han fortjener et ordentlig svar. Det er kommet og er å lese i sin helhet  her  - skrevet av en som ikke er registrert i Verdidebatt.no (Kjartan Selnes). Svaret er langt - som det opprinnelige innlegget. Velbekomme!

----

Her et utdrag:

HAUSIANIA

En del uholdbarheter i Torleiv Haus´ artikkel ” Sekulærhumanistisk tankespinn” :

...Livssyn – inklusive religion – er pragmatisk sett noe som skal hjelpe mennesker til å finne sammenheng og retning i tilværelse og vil alltid være mer eller mindre fylt av kontradiksjoner, paradokser og inkonsistenser. Livssyn kan fullgyldig formuleres på nivåer fra det helt enkle til det filosofisk raffinerte, og det ene er i prinsippet ikke mer fullverdig enn det andre. Et godt livssyn skal tilfredsstille enkeltmenneskets eksistensielle behov for mening og livslyst på et personlig innforlivet nivå, og det bør man vise respekt og følsomhet for selv om ikke den deduktive logikk alltid er på topp.

De aller første setninger i Haus´ artikkel angir hans grunnholdning: ” Humanetisk Forbund har sørget for at sekulærhumanismen i Norge har fått en konsolidert posisjon (…) Resultatet er en stadig mer dominerende sekularisme som representerer en reell trussel mot andre religioner og livssyn.” Bortsett fra det uklare i hva denne trusselen og faren består i, så er dette å snu saken helt på hodet. Forholdet er mer at det er den generelle pluraliseringen og sekulariseringen i samfunnet som har gjort at flere og flere mennesker har valgt å tilslutte seg for eksempel HEF som sitt ståsted i det organiserte livssynslandskapet.

Etter denne sin advarende innledning begir Haus seg umiddelbart ut i sine antatte knusende analyser, hvor påvisning av logiske brister er hovedstrategien..

Første post i løypa er: " …. Det ligger i selve begrepet sekulærhumanisme at vi har med en naturalistisk virkelighetsforståelse å gjøre. Universet er kausalt lukket….."  I det dokumentet Haus tar utgangspunkt i står det da vitterlig at " Humanismen er uforenlig med alle former for universell determinisme …. Vulgære former for naturalisme…." etc …. Realiteten er at: Humanismen har ett av sine intellektuelle hovedutspring i hermeneutisk, fenomenologisk og eksistensialistisk filosofi som klart markerer seg mot naturalistiske, scientistiske og reduksjonistiske oppfatnings- og forklarings-måter av menneske, kultur og samfunn. I vitenskapsteorien defineres naturalisme i denne sammenheng på omlag samme vis som scientisme defineres: dvs. å totalisere den naturvitenskapelige forklaringsmodell til å gjelde tilværelsen som helhet. Humanismen legger derimot vekt på at mennesket som selvbevisst, selvreflekterende og kulturskapende vesen ikke fullstendig kan forståes og forklares ved naturvitenskapelige lovmessighetsmodeller og kausaltenkning. Menneskelige handlinger og hensikter er mangetydige og må tolkes, mens naturens hendelser mer entydig lar seg forklare ved årsaker og lovmessighetsmekanismer.

---

...Videre trekker Haus fram to formuleringer fra den teksten han kritiserer: 1. ” Det er menneskets lodd å leve med usikkerhet når det gjelder mange av de store spørsmålene om vår menneskelige eksistens”. 2. ”Når vi skal finne ut hvordan virkeligheten ser ut, når vi ønsker å nærme oss sikker kunnskap, må vi stole på kritisk fornuft og vitenskapelige metoder.”

Til disse to setningene knytter han så følgende kommentar: ”På den ene siden må vi altså leve med usikkerhet, men på den annen side kan vi nærme oss sikker kunnskap om virkeligheten. Om dette henger i hop, henger det dårlig i hop. Her vil man være agnostiker og vitneskapsfundamentalist samtidig uten å angi når det ene eller det andre gjelder.”

Her er Haus´ tendensiøse og forutinntatte lesning av teksten så åpenbar at det bør føles pinlig. Alle skolerte vet at empirisk vitenskapelig kunnskap i prinsippet alltid er hypotetisk, historisk bestemt og aldri helt sikker, bare mer eller mindre veldokumentert og velbegrunnet til ulike tider. Noen vitenskapelige teorier kan rimeligvis kalles mer sikre enn andre ved at de har et bedre empirisk og logisk koherent datagrunnlag. Å bringe inn uttrykk som vitenskapsfundamentalisme her, og å prøve å påvise at det er en kontradiksjon og logisk inkoherens mellom "å leve med usikkerhet"og " å nærme seg sikker kunnskap"  er jo veldig søkt. Et fundamentalt underliggende problem her er at det å snakke om vitenskapen som noe entydig og enhetlig er villedende. Vitenskapen er mangfoldig og består av ulike metoder og tilnærmingsmåter på ulike kunnskapsområder og på de forskjellige undersøkelsesnivåene.

---

Hele artikkelen kan du altså lese her