Verdidebatt

Et glemt perspektiv i skolens religions- og livssynsfag?

Ut fra et multikulturalistisk perspektiv var RLE08 et klart tilbakeskritt i forhold til KRL05.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nyheten om den nye regjeringens varslede endring av skolens religions- og livssynsfag fra RLE til KRLE, fikk Human-Etisk Forbunds pressesjef Jens Brun Pedersen til å lukte kristenmannsblod. Dette til tross for at det foreløpig fremstår som uklart hva avtalen mellom de fire borgerlige partiene vil medføre i praksis, utover navneskiftet og en presisering av at 55 % av lærestoffet skal være kristendomsfaglig. Brun Pedersen uttalte til Aftenposten at: «igjen viser Norge seg som en novise når det gjelder livssynsmangfold. Dette er nesten respektløst overfor livssynsmangfoldet i Norge». En gruppe religionspedagoger anført av professorene Geir Afdal, Peder Gravem og Sidsel Lied følger opp i en kronikk i Klassekampen 8. oktober, ved å hevde at «endringsforslaget for religionsfaget er en ren oppvisning i mislykket symbolpolitikk», og «dette vil kunne føre til en ødeleggende skyttergravskrig, i stedet for en fortsatt konsentrasjon om utviklingen av et fag som gir elever en nødvendig kompetanse om religion, livssyn og etikk i en stadig mer mangfoldig verden».

Men er det opplagt at det en eventuell endring fra religion, livssyn og etikk (RLE) til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) viser manglende respekt overfor livssynsmangfoldet i Norge? Eller står vi her ovenfor nok et eksempel på at Human-Etisk Forbund skyver livssynsminoritetene foran seg i sitt utrettelige arbeid for å begrense det kristendomsfaglige lærestoffet i skolen, nå også sekundert av landets antatt ledende religionspedagoger?

Min påstand er at KRL-faget, slik det fremstod i 2005-utgaven (KRL05), var vel så godt egnet til å ivareta livssynsmangfoldet i Norge som det vingeklippede RLE-faget som ble innført av den rødgrønne regjeringen i 2008 (RLE08). Slik sett inneholdt KRL05 perspektiver som det kan være verdt å hente inn igjen, når den nye kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, nå skal gå i gang med å revidere læreplanen.

KRL-fagets dobbelte anliggende: Identitet og dialog

Tittelen på det viktigste utredningsdokumentet som la grunnlaget for KRL-faget på midten av 1990-tallet, var Identitet og dialog (NOU 1995:9). Denne tittelen fanger på mange måter opp det som var kongstanken bak KRL-faget. Faget skulle "gi kunnskap om, ikke opplæring til, en bestemt tro. Det skulle videre ivareta den enkelte elevs identitet ut fra egen tilhørighet, samtidig som det skal fremme dialog i en felles kultur". I læreplanverket het det videre eksplisitt at faget skulle "ivareta den enkelte elevs identitet ut fra egen tilhørighet" (L97, s. 89-90). KRL-fagets religionspedagogiske profil innebar dermed at det i tillegg til å være det som kan betegnes som et rent kunnskapsfag, som for eksempel naturfag eller matematikk, at faget også inneholder en identitetskomponent, noe som ble sett som en forutsetning for å ivareta dialogperspektivet. KRL-faget skulle ivareta elevenes religiøse- og livssynsmessige identitet, i tråd med foreldreretten og foreldrenes ønsker for oppdragelsen av barna sine.

KRL-faget og ivaretagelsen av livssynsmessig mangfold

Det at KRL-faget hadde en slik identitetskomponent er interessant, siden den tydelig trekker i multikulturalistisk retning. Begrepet multikulturalisme brukes på flere ulike måter, men enkel definisjon kan være at multikulturalisme er en tankeretning som stiller seg positiv til et storsamfunns multikulturelle mangfold. Forstått slik utgjør multikulturalismen en bestemt, men samtidig omdiskutert normativ politisk respons på fenomenet kulturelt mangfold. I klartekst vil dette innebære nettopp den respekten overfor livssynsmangfoldet som HEFs pressesjef etterlyste, kombinert med den kompetansen om religion, livssyn og etikk i en stadig mer mangfoldig verden, som professorene etterspurte.

Livssynsmangfoldet bedre ivaretatt ved KRL05 enn i RLE08

Fagets identitetskomponent ble tatt bort av de rødgrønne i overgangen fra KRL til RLE. I pedagogiske termer innebærer dette at det skjer en innsnevring av kunnskapsbegrepet i faget, fra et vidtfavnende kunnskapsbegrep som også inneholdt det dannelsesperspektivet som lå implisitt i KRL-fagets identitetskomponent, til at faget er blitt omdannet til et i snevrere forstand instrumentelt kunnskapsformidlende fag. En slik endring vil kunne oppleves som en trussel mot elevenes identitetsutvikling, noe som igjen i større grad enn tidligere vil kunne åpne for et større behov for fritak, siden det implisitt innebærer en svekkelse av foreldreretten. Foreldrene vil naturlig nok være opptatt av at deres barns religions- og livssynsmessige identitet styrkes, ikke svekkes gjennom religions- og livssynsundervisningen. Dette gjelder like mye for humanetikere og hinduer som kristne og muslimer. Riktignok står det i læreplanen for RLE at ”både individuelle og lokale hensyn bør ivaretas”, men dette kan ikke sies å være en fullgod erstatning for KRL-fagets identitetskomponent.

Slik sett var KRL-faget fra 2005 langt bedre i stand til å ivareta religions- og livssynsmangfoldet i Norge enn det reduserte RLE, stikk i strid med det som synes å være Brun Pedersens og kanskje også de nevnte religionspedagogikkprofessorenes fagforståelse.

Forhåpentligvis vil denne svakheten ved RLE rettes opp ved innføringen av KRLE.

(Kronikk i Dagen, 6. november 2013)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt