Mangfold i regjeringen?

I en hver regjering er det nå en selvfølge at det skal være kjønnsmessig balanse. Det skal dessuten være god geografisk spredning. Ennå er det dessverre ikke blitt en selvfølge at det bør være flere religioner og livssyn representert i regjeringen. Det er en åpenbar svakhet, ikke minst når denne regjeringen skal meisle ut en helhetlig tros- og livssynspolitikk i kjølvannet av utredningen Det livssynsåpne samfunn. "Folkekirkens regjering" er tittelen på forsiden av VL om denne saken. Men det er jo slet ikke gitt at det fremmer folkekirken at 17 av 18 regjeringsmedlemmer er medlemmer av Den norske kirke. Det er heller ikke slik at det nødvendigvis er en motsetning mellom en bred folkekirke og religiøst og livssynsmessig mangfold i samfunnet. Statens forhold til Den norske kirke har endret seg, men folkekirken skal bestå. Side om side med andre tros- og livssynssamfunn. Kulturarven trues ikke av mangfold - og omvendt. Folkekirken trues ikke av andre tros- og livssynssamfunn - og omvendt. Som samfunn er vi i ferd med å forstå hvordan vi må finne ordninger, språk og holdninger som ivaretar hele denne bredden. Hvordan vi skal leve sammen med majoritet og minoritet, med kulturarv og kulturelle endringer, med bred folkekirke og livssynsmessig mangfold på samme tid. Vi er på langt nær i havn. Noe regjeringssammensetningen er et åpenbart tegn på.